2.3.5 Venstre
Komiteens medlem fra Venstre mener Norge
står overfor to hovedutfordringer: 1) en relativt sett høy arbeidsledighet
som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert
med et svært høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer
som krever en grønn og bærekraftig omstilling.
Dette medlem mener derfor
at statsbudsjettet for 2017 både må bli et budsjett for langsiktig
omstilling og et budsjett som samtidig får ned ledigheten. Vi har
i mange år snakket om at vi må få de kloke hodene i oljebransjen
over i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter
ny jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at
verdifull kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet, og at
kompetansen brukes til det grønne skiftet. Dette medlem viser til at
Norge over år har tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over
land det er naturlig å sammenligne seg med. Skal vi fortsatt kunne konkurrere
om oppdrag i en global økonomi, må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen
for å få til dette er kompetanse og teknologi. En kompetent arbeidsstyrke
har vært og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra
viktig at vi bevarer og videreutvikler den kompetansen vi allerede
har, i en tid med økende ledighet og behov for omstilling, og at
vi satser storstilt på teknologiutvikling.
Omstilling er utfordrende,
og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller lengre perioder
blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår oppgave som politikere
er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de mulighetene
omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må vi derfor utvikle et
næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt
og miljøvennlig.
Dette medlem viser til at
ingen med sikkerhet kan peke på hvem som blir vinnerne eller driverne
i det grønne skiftet. Men det er ingen tvil om at vinnerne er de
som klarer å gjøre mer med mindre: mer miljøriktige og bærekraftige
løsninger, mindre fossil ressursbruk. Vi vet at digitalisering åpner
helt nye muligheter for både tankegang, forretningsideer og produksjon,
og at det vi dag kaller delingsøkonomi, vil komme med en kraft og
i et omfang som de færreste av oss aner.
Norge bør derfor
sette seg noen overordnede ambisjoner og lage en plan for å møte
en ny tid og en grønnere framtid.
Etter dette medlems mening
bør det dreie seg om følgende overskrifter:
-
Norge skal være
ledende globalt på infrastruktur for lavutslippskjøretøy og -fartøy.
-
Norge skal være
verdens ledende sjømatnasjon.
-
Norge skal være
en helseteknologisk spiss.
-
Norge skal bli
en storeksportør av ny fornybar energi.
-
Norge skal i langt
større grad bidra til framvekst av kreative næringer og næringsveier.
-
Norge skal legge
til rette for delings- og plattformsøkonomiens framvekst.
Samtidig
må det iverksettes en rekke tiltak som virker på kort sikt, og som
gjennom en styrt omstilling kan bidra til økt sysselsetting, nye
arbeidsplasser og nye bedrifter.
Dette medlem mener at en
riktig og viktig strategi i omstilling er å satse mer på det som
virker, som bidrar til omstilling og gir nye miljøvennlige arbeidsplasser.
Både SIVAs inkubasjonsprogram, miljøteknologiordningen under Innovasjon
Norge og forsknings- og utviklingskontrakter er eksempler på gode
målrettede ordninger som dette medlem vil styrke.
Samtidig er det nødvendig med nye og målrettede tiltak.
Derfor foreslår dette medlem både
nye målrettede såkornfond, et eget teknologioverføringsprogram fra
olje og gass til nye næringer, satsing på innovasjon i helse og
omsorg og en gjennomgående satsing på IKT både i offentlig forvaltning
og i skolesektoren.
Det er spesielt
viktig for dette
medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig
fase gjennom det offentlige virkemiddelapparat. Dette medlem foreslo derfor
i Venstres alternative budsjett å opprette to nye såkornfond øremerket
til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi for å stimulere
til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
Det nye såkornfondet for miljøteknologi skulle lokaliseres til Rogaland,
mens nytt såkornfond for bioøkonomi lokaliseres til Ringerike. Som
et ledd i en omfattende IKT-satsing i Venstres budsjettforslag for
2017 foreslo dette
medlem også å opprette et eget såkornfond på 250 mill. kroner
øremerket investering i IKT-bedrifter.
Dette medlem er svært fornøyd
med at Venstre i avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 fikk gjennomslag
for å bevilge 40 mill. kroner til et nytt såkornfond for oppstartsbedrifter
i 2015. Pre-såkornfondordningen fyller et tomrom i virkemiddelapparatet.
Dette er helt nødvendig for å øke tilgangen på risikokapital i den
tidlige gründerfasen. Det betyr forhåpentligvis også at flere private
investorer ønsker å investere langt tidligere i gründerfasen, og
det betyr at sjansen øker for at flere gründere lykkes. Resultatene
så langt har vist at dette har fungert etter intensjonen.
Dette medlem viser videre
til at Riksrevisjonen tidligere i år la fram en rapport (Dokument
3:8 (2015–2016)) om såkornfondenes resultater. Blant tiltakene som
Riksrevisjonen foreslår for å styrke og sikre avkastningen av såkornfond,
er at Innovasjon Norge bør etablere mer systematikk i oppfølgingen av
såkornordningene, herunder etablere en plan for tilrettelegging
av deling av beste praksis tilpasset fondenes fase og behov. Dette medlem foreslo derfor
i Venstres alternative budsjett en ekstra bevilgning til Innovasjon
Norge på 10 mill. kroner for nettopp å følge opp og forbedre resultatene
av såkornfondene.
Dette medlem mener at mange
offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav
og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra
hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som
en oppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene ved å avskaffe
unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
ved økt bruk av internettbaserte løsninger.
I Sverige opprettet
man som en prøveordning et regelråd i 2008. Det har bidratt til
å redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet
med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv
en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner.
Venstre var initiativtager
til å innføre et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med
Regelrådet er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet
av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik
at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad
for næringslivet. Det norske Regelrådet er i oppstartsfasen.
Dette medlem viser til at
Estland som første land har opprettet mulighet til å registrere
et firma i landet uten fysisk tilstedeværelse i Estland. Dette medlem synes
det er en interessant modell som også kan ha et stort potensial
i Norge, bl.a. økte skatteinntekter. Det vil imidlertid være behov
for en grundig utredning av både positive og negative konsekvenser
før en slik løsning eventuelt også kan gjelde for Norge.
Dette medlem vil spesielt
satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler
om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk
vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill
med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og
fjerne utslippene. Skal dette lykkes, er det viktig å styrke de ordningene
som bidrar til grønn teknologiutvikling og stimulerer til grønn
innovasjon.
Offentlige anbud
bør stimulere til nye og fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener
at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli
et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mrd. kroner årlig. Dette medlem viser til Menon-rapporten
«Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative
offentlige anskaffelser», som ble utarbeidet på vegne av Nærings-
og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet i februar
i år. Rapporten viser bl.a. at offentlig sektor blir stadig viktigere
for innovasjon i årene som kommer, men den viser også at det største hinder
for innovasjon gjennom anskaffelser er innkjøpers opplevde risiko. Dette medlem viser
videre til Stortingets behandling av anskaffelsesloven (Innst. 358
L (2015–2016)) hvor flertallet – alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet
– gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser
kan utformes og komme tilbake til Stortinget med en sak på egnet
måte.»
Dette medlem viser til at
regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, men
nøyer seg med en to linjers kommentar i Nærings- og fiskeridepartementets
budsjettproposisjon hvor det står at «Regjeringen vil gjøre nødvendige
vurderinger og melde tilbake til Stortinget på egnet måte».
Dette medlem mener det er
behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er i stand
til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig
måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor foreslo
Venstre i sitt alternative budsjett en økning på 50 mill. kroner
til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter
er tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller
flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet
og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk
virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et
internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale
kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.
Det er i disse
programmene vi skreddersyr den norske romsatsingen på de feltene
der Norge har best forutsetninger for å lykkes. Jo mer vi legger
inn i ESAs frivillige programmer, jo høyere avkastning sitter Norge
igjen med.
Etter den innledende
budsjettbehandlingen våren 2016 ble det på oppdrag av NFD gjennomført
en ekstern evaluering av de samfunnsøkonomiske forholdene ved deltakelse
i ESAs frivillige programmer. Konsulentselskapet Menon gjennomførte
evalueringen etter retningslinjer definert av Finansdepartementet.
For nær 90 pst. av midlene som er satset i ESAs frivillige programmer
etter 2004, fant de en svært høy samfunnsøkonomisk gevinst.
Menon konkluderte
med at nesten all innsatsen er svært positiv med en årlig gjennomsnittlig
avkastning på nær 40 pst. Rapporten sier eksplisitt at resultatene
av evalueringen er svært robuste.
Dette medlem er overbevist
om at mye av potensialet for vekst og verdiskaping – ikke minst
i distrikts-Norge – ligger i å utnytte fornybare råvarer som Norge
har stor tilgang på. Dette
medlem ønsker å styrke satsingen på bioøkonomien og næringer knyttet
til skog og biomasse.
Venstre ønsket
derfor i sitt alternative budsjett både å styrke tilgangen på kapital
gjennom å opprette et eget såkornfond for bioøkonomi på 200 mill.
kroner og tidoble innsatsen i Innovasjon Norges bioøkonomistrategi,
fra regjeringens forslag om 5 mill. kroner til 50 mill. kroner.
I tillegg foreslår dette
medlem å videreføre innovasjons- og verdiskapingsprogrammet
for tre, nærmere omtalt under rammeområde 11. Dette medlem ønsker en storstilt
satsing på utvikling av biodiesel basert på råvarer fra norske bioprodukter
som skog gjennom å øke innblandingspåbudet og øke prisen på fossil
diesel slik at biodiesel blir konkurransedyktig og et reelt alternativ
for tungtransporten.
Dette medlem viser til at
reiselivsnæringen er en raskt voksende næring på verdensbasis. Reiselivsnæringen
har et potensial til å bli en av de viktigste næringer for Norge.
Norge er flere ganger blitt kåret som et av verdens beste reisemål,
og allerede nå omsetter reiselivet i Norge for nesten 70 mrd. kroner og
sysselsetter rundt 140 000 mennesker. Dette er et signal om at det
er mye i reiselivet som fungerer bra. På grunn av økt kjøpekraft
har antall reiser økt betraktelig de siste årene sammenlignet med
tidligere, men konkurransen med utenlandske attraktive reisemål
er stor, og reiselivet er utsatt for en stadig hardere internasjonal
konkurranse. Turisters preferanser for valg av reisemål forandrer
seg. Det stiller store krav til næringens arbeid ute i markedene,
slik det stiller store krav til Innovasjon Norge og andre norske
instanser som skal fremme norsk reiseliv internasjonalt. Det betyr
at Norge og norske reiselivsprodukt må markere seg enda sterkere
i de land og markeder der potensialet er størst til å få turister
fra. En sterkere reiselivsnæring vil også styrke arbeidsmarkedet
og lokal utvikling for både by- og distriktsområder.
Dette medlem viser til avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2015, hvor det ble bevilget 20 mill. kroner
i tilskudd til Mechatronics Innovation Lab. Denne bevilgningen ble
også videreført som følge av avtalen om statsbudsjettet for 2016.
Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt mellom
klyngene Global Centres of Expertise (GCE) NODE og Universitetet
i Agder (UiA). MIL skal være et nasjonalt senter for innovasjon,
pilotering og teknologikvalifisering. Formålet med laboratoriet
er å bedre innovasjonsevnen i selskaper og øke regionens attraktivitet
for investeringer i teknologiutvikling og arbeidsplasser. Et dynamisk
teknologimiljø og testfasiliteter kan bidra til at internasjonale
konsern fortsetter å investere og videreutvikle sine virksomheter
i Norge.
Dette medlem foreslår videre
å utvide programmet for klyngeutvikling og kompetanse- og teknologioverføring
til også å gjelde for helseklynger som Oslo Cancer Cluster.
Norsk industri
er basert på bærekraftig fornybar energi, og norske metallurgiske
og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Venstre
vil legge til rette for å videreutvikle disse verdensledende kunnskapsmiljøene
for bærekraftig industriproduksjon. En offensiv klimapolitikk kan
gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. I tett samspill med
industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og fjerne
utslippene. Skal dette lykkes, er det viktig å styrke de ordningene
som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks. miljøteknologiordningen under
Innovasjon Norge. Ordningen bidrar til å sikre tilgang på kapital
til store innovative prosjekter innen fornybar energi og forskning
innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås en samlet satsing
på innovasjon og teknologioverføring på om lag 2,5 mrd. kroner som
følger av tabellen under.
Tiltak
|
Mill.
kr.
|
Miljøvennlige
innkjøp DiFi
|
15,0
|
Medfinansieringsordningen
for lønnsomme IKT-prosjekter
|
50,0
|
Bedriftsrettede
låne- og tilskuddsordninger i distriktene
|
300,0
|
Videreføring
av Interreg-programmene
|
100,0
|
SIVAs
inkubasjonsprogram
|
50,0
|
Tilskudd
til Mechatronics Innovation Lab
|
20,0
|
Tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats, SkatteFUNN
|
40,0
|
Bioøkonomistrategi
|
50,0
|
Etablering
av to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar
energi à 200 mill.
|
89,6
|
Eget
såkornfond for IKT-næringer på 250 mill.
|
56,0
|
Risikoavlastning
for innovative grønne anskaffelser
|
75,0
|
Basisbevilgninger
Innovasjon Norge
|
10,0
|
Utvide
programmet for klyngeutvikling (Norwegian Innovation Cluster)
|
20,0
|
Forskings-
og utviklingskontrakter
|
50,0
|
Innovasjon
Norge, marint verdiskapingsprogram
|
30,0
|
Innovasjon
Norge, reiseliv
|
13,0
|
Innovasjon
Norge, miljøteknologiordningen
|
220,0
|
Økt
tilskudd til pre-såkornfond
|
50,0
|
Verdiskapingsprogrammet
for tre
|
25,0
|
Teknologioverføringsprogram
fra olje- og gass til nye næringer
|
60,0
|
Tilskudd
til MET-senteret (havvind)
|
3,0
|
Støtteordning
til null- lavutslippsferger i fylkessambandene utvides til å inkludere midler
til gjennomføring
|
45,0
|
Folkehelseteknologi
|
5,0
|
Innovasjon
i omsorg, økt bruk av velferdsteknologi og styrking av hverdagsrehabilitering
|
40,0
|
Regionalt
senter for helseinnovasjon og samhandling, Kristiansund
|
1,0
|
mHelse-pilot
i bedriftshelsetjenesten
|
8,0
|
Innovasjonstilskudd,
aviser
|
2,0
|
Tilskudd
til IKT-tiltak i grunnopplæringen
|
100,0
|
2000
nye studieplasser (hvorav 1000 til IKT og 100 til lærerutdanning)
|
99,0
|
BiA
Forny
2020
Næringsrettet
forskning
50
nye næringsPhD
|
18,0
2,0
50,0
10,0
|
Biosmia
– Senter for markedsdrevet bioinnovasjon, Hamar
|
3,0
|
Tilskudd
til vare- og lastebiler med nullutslipp
|
200,0
|
Tilskudd
til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift
|
250,0
|
Tilskudd
til bredbåndsutbygging
|
56,3
|
Etablere
en felles nordisk teknologibørs etter modell fra NASDAQ
|
0,0
|
Dele
og endre Argentums investeringsportefølje slik at selskapet splittes
og halvparten av selskapets kapital investeres i selskapers tidligfase
der hvor kapitaltørken er størst
|
0,0
|
Styrke
SkatteFUNN-ordningen (påløpt beløp)
|
358,0
|
Redusert
alkoholavgift for småskalabryggerier
|
11,0
|
Sum teknologioverføring
og innovasjon
|
2584,9
|
Som et ledd i en
økt satsing på teknologi- og teknologibedrifter ønsker dette medlem å
få utredet mulighetene for å få etablert en felles nordisk teknologibørs
etter modell av den amerikanske NASDAQ-børsen. Dette medlem henviser til
nærmere omtale av forslaget under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2016–2017).
Dette medlem viser til at
mer enn 99 pst. av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre.
Over 90 pst. av bedriftene i privat sektor har under 10 ansatte.
Når nye bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg,
skapes og opprettholdes arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter
er derfor viktige bidragsytere til verdiskapingen i Norge og til
å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Dette medlem mener
derfor at det er av avgjørende betydning å sørge for gode rammebetingelser
for de minste bedriftene, og at arbeidsledighet møtes med en strategi
for entreprenørskap, gründervirksomhet, innovasjon og ved å legge
til rette for at flere starter eller investerer i ny virksomhet
og nye foretak.
Dette medlem ønsker spesielt
å belønne dem som legger inn store egne ressurser i å utvikle nye produkter,
og vil derfor foreslå å gjeninnføre ordningen med tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats, lik den som finnes for «betalt» innsats under
SkatteFUNN-ordningen. Venstre foreslo i første omgang, i sitt alternative
budsjett, å bevilge 40 mill. kroner til ordningen.
Norge må rette
den offentlige innsatsen inn mot de bedriftene som har framtiden
foran seg, og de arbeidsplassene som ennå ikke er skapt. Dette medlem vil
gjøre det enklere å starte og drive egen bedrift. Dette medlem vil ha gode
vilkår for alle bedrifter, og Venstre er spesielt opptatt av de
minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås en samlet satsing
på gründere og selvstendig næringsdrivende på om lag 1,4 mrd. kroner
som følger av tabellen under.
Tiltak
|
Mill.
kr.
|
Minstefradrag
for selvstendig næringsdrivende tilsvarende minstefradraget for
lønnsmottakere
|
610,0
|
Heve
maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak til 6 pst.
|
150,0
|
Endre
regler for forskuddsskattinnbetaling for selvstendig næringsdrivende
|
0,0
|
Innføre
en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon
av det respektive selskap
|
0,0
|
Redusert
alkoholavgift for småskalabryggerier
|
11,0
|
SIVAs
inkubasjonsprogram
|
50,0
|
Utvide
ordningen med tilskudd til bedriftshelsetjeneste til å gjelde alle
bedrifter
|
300,0
|
La
selvstendig næringsdrivende beholde opptjente rettigheter til dagpenger
i inntil tre år ved overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet
|
0,0
|
Styrking
av sykelønnsordning for selvstendig næringsdrivende
|
171,0
|
Tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats, SkatteFUNN
|
40,0
|
Økt
tilskudd til pre-såkornfond
|
50,0
|
Sum tiltak for
gründere og selvstendig næringsdrivende
|
1382,0
|
Dette medlem mener at den
sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks,
må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være
konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig
del av norsk næringsliv.
Dette medlem viser til «Evaluering
av sysselsettingsordningene for sjøfolk» fra 2010 utarbeidet av
Econ Pöyry for Nærings- og handelsdepartementet, som konkluderte
med at ordningen, hvis den ses som en sysselsettingsordning er «samfunnsøkonomisk
ulønnsom».
Dette medlem deler analysen
fra Econ Pöyry om at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er
samfunnsøkonomisk ulønnsom og dermed bør avvikles. Som et midlertidig
tiltak, på grunn av situasjonen knyttet til petroleumsvirksomheten
langs kysten, foreslo imidlertid Venstre i sitt alternative budsjett
at ordningen videreføres i 2017 for sikkerhetsbemanning på skip
(unntatt Hurtigruta) i NOR, men med en maksimal utbetaling på 100 000
kroner per mottaker og som prosentvis tilskudd til skip i NIS. Samlet
vil en slik avgrensning av ordningen medføre en innsparing på 1 572
mill. kroner i 2017.
Dette medlem ønsker å bruke
det statlige virkemiddelapparat til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter.
Til denne oppgaven må det derfor etter dette medlems synspunkt skje
endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Investinor, Innovasjon
Norge og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skiftet.
I dag investerer disse selskaper på vegne av den norske stat store
summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er en for
liten andel som brukes til å stimulere grønn vekst. For hver krone
Argentum investerer i fond med miljøprofil, investeres 10 kroner
i fond relatert til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter
på Vestlandet som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen
på å omstille seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter.
Slike innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye
arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevnen. Det er dette medlems synspunkt
at en større del av de statsfinansierte midler som investeres gjennom
Argentum, må rettes mot tidlige fase, hvor kapitaltørken er størst.
Verdien av Argentums investeringer er beregnet til 6,5 mrd. kroner
ved utgangen av 2015.
Dette medlem støtter regjeringens
forslag om å endre mandat for Investinor slik at selskapet i langt
større grad kan investere i en tidligere fase og i mindre skala
enn i dag. Dette
medlem mener imidlertid at det endrede mandatet må komme i
tillegg til, og ikke som en erstatning for, dagens mandat. Dette medlem mener
også at debatten rundt regjeringens forslag om endringer knyttet
til Investinor viser at det er behov for en helhetlig gjennomgang
av tilgang på kapital for hele venture-segmentet i Norge, både når
det gjelder offentlige og private kilder.
Samlet foreslo
derfor Venstre i sitt alternative budsjett følgende konkrete endringer
under rammeområde 9, Næring:
Post.kap
|
Tekst
|
Bokført
(mill. kr)
|
900.79
|
Tilskudd
til Mechatronics Innovation Lab
|
20,0
|
915.01
|
Regelrådet
|
1,5
|
921.70
|
Tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats, SkatteFUNN
|
40,0
|
2421.50
|
Bioøkonomistrategi
|
50,0
|
2421.51
2421.53
|
Etablering
av to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar
energi à 200 mill.
|
59,6
30,0
|
2421.51
2421.53
|
Eget
såkornfond for IKT-næringer på 250 mill.
|
37,2
18,8
|
2421.54
(ny
post)
|
Risikoavlastning
for innovative grønne anskaffelser
|
75,0
|
2421.70
|
Basisbevilgninger
Innovasjon Norge
|
10,0
|
2421.71
|
Utvide
programmet for klyngeutvikling (Norwegian Innovation Cluster)
|
20,0
|
2421.72
|
Forskings-
og utviklingskontrakter
|
50,0
|
2421.73
(ny
post)
|
Innovasjon
Norge, marint verdiskapingsprogram
|
30,0
|
2421.74
|
Innovasjon
Norge, reiseliv
|
13,0
|
2421.76
|
Innovasjon
Norge, miljøteknologiordningen
|
220,0
|
2421.77
|
Økt
tilskudd til pre-såkornfond
|
50,0
|
909.73
|
Nettolønnsordningen
for sjøfolk
|
-1
310,0
|
Sum ramme 9: Næring
|
-584,9
|
|
«Under
streken»
|
2421.95
|
Etablering
av to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar
energi à 200 mill.
|
170,0
|
2421.95
|
Eget
såkornfond for IKT-næringer på 250 mill.
|
106,3
|
2421.95
|
Pre-såkornfondordningen
|
100,0
|
3950.95
|
Videreføre
Investinors mulighet til å investere i venture-bedrifter
|
-1250,0
|