Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at mangelen på spesialsykepleiere er dokumentert gjennom flere år. I forslaget vises det til at Norge om 20 år vil mangle nesten 30 000 sykepleiere, og at for få vil videreutdanne seg til jordmødre, helsesøstre, intensiv- og operasjonssykepleiere (NOVA 2016). Det påpekes videre at behovene for flere sykepleiere i stadig sterkere grad også vil gjøre seg gjeldende i primærhelsetjenesten, også som en konsekvens av samhandlingsreformen. Det vises til et særskilt behov for såkalte ABIO-sykepleiere (anestesi, barn, intensiv og operasjon).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremhever at det er stort behov for spesialsykepleiere innenfor en rekke områder, og at dette blir spesielt tydelig i kommunehelsetjenesten. Behovet for kreftsykepleiere vil blant annet øke som følge av overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig med god dialog med partene i kommunehelsetjenesten for å drøfte behov for spesialisering. Som eksempel kan nevnes at det i Danmark pågår et arbeid for etablering av en rolle som klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten, der kompetansen rettes inn mot pasienter med kroniske lidelser som kols, astma, diabetes, epilepsi og hjertelidelser. I England arbeider kliniske ekspertsykepleiere hos fastleger, ved lavterskeltilbud, eldresentre og i oppsøkende virksomhet. Fra 2017 vil kommunene her i Norge få et utvidet ansvar for å ta imot pasienter med psykiske og rusrelaterte lidelser, samt ansvar for å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud for samme pasientgruppe.

Disse medlemmer merker seg skriftlige høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) datert 28. april 2016, der de blant annet viser til at det i 2014 kun var 288 jordmorårsverk totalt i landets kommuner, og at bare halvparten av landets kommuner har kommunejordmor. Mangel på jordmødre gjør det utfordrende å tilby befolkningen den oppfølging av svangerskap og barselomsorg som samsvarer med de nasjonale retningslinjene. Disse medlemmer mener dette understreker at det er spesielt viktig å videreutvikle kompetansen i kommunene for å møte oppgavenes kompleksitet og å realisere intensjonene i samhandlingsreformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen som ledd i oppfølging av Meld. St. 26 (2015–2016) vil utrede etablering av nye kliniske videreutdanninger for sykepleiere på mastergradsnivå rettet mot oppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mastergradsutdanningene må gi fordypning og kompetanse på bredere fagområder enn det som er tilfellet med mange av dagens videreutdanninger. Flertallet viser til at en klinisk videreutdanning på mastergradsnivå vil gi sykepleiere mulighet til å utføre nye oppgaver. Flertallet vil i tillegg vise til at regjeringen har etablert et lønnstilskudd til avansert klinisk mastergradsutdanning for sykepleiere som er ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, styrket tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdanning der en betydelig andel går til grunn- og videreutdanning av sykepleiere.

Flertallet vil vise til at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom statsbudsjettene for årene 2014–2016 har styrket de forebyggende tjenestene i kommunene med til sammen 767,7 mill. kroner, begrunnet med behovet for et styrket tilbud til barn, unge og deres foreldre, inkludert både svangerskaps- og barseloppfølging. Flertallet viser til at å styrke jordmorkompetansen er ett av regjeringens mange tiltak for å forbedre den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I behandlingen av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste vedtok et flertall på Stortinget å lovfeste kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. I lovfestingen inngår jordmor- og helsesøsterkompetanse. Flertallet mener at gjennom de samlede midler som regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har stilt til rådighet i budsjettene, gis det et godt grunnlag for å styrke jordmor- og helsesøsterkompetansen, og derigjennom svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene.

Komiteen viser til at regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 la frem Kompetanseløftet 2020, jf. Prop. 1 S (2015–2016) hvor følgende overordnede strategier skisseres:

• 1. Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell

• 2. Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov

• 3. Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis

• 4. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon

• 5. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning

• 6. Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse

Komiteen viser til at en rekke tiltak omtales, og at tiltak som følger av strategi 1 og 2 er ekstra relevante i møte med utfordringene som forslagsstillerne viser til. Komiteen viser også til komiteens behandling av Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015), jf. Innst. 40 S (2015–2016)), og Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 (2015–2016), jf. Innst. 206 S (2015–2016)).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at kvinner i fødsel skal oppleve trygghet og kvalitet ved norske sykehus. Disse medlemmer viser til at alle de regionale helseforetakene har vedtatt planer for fødselsomsorgen med bakgrunn i Helsedirektoratets krav, og at dette har ført til at mange av helseforetakene har økt bemanningen på kvinneklinikkene og fødeavdelingene. Disse medlemmer er opptatt av at helseforetakene løpende utvikler sine systemer for bemanningsplanlegging, og følger Helsedirektoratets tydelige veiledning om at kvinner skal ha en jordmor hos seg i aktiv fase av fødsel og til fødselen er over. Disse medlemmer mener det er viktig å minne om at vi har gode resultater i fødselsomsorgen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i primærhelsemeldingen ble vist til statistikk som viser at sykepleiere er den personellkategorien som har økt mest i årene 2007–2010, mens andelen helsefagarbeidere/hjelpepleiere har gått ned. I innstilling til statsbudsjettet 2016 skrev helse- og omsorgskomiteen:

«Det er positivt at andelen med høyere utdanning går opp, men komiteen ser med uro på at det forventes en nedgang i antall ungdommer som utdanner seg til helsefagarbeidere.»

I innstilling til Nasjonal helse- og sykehusplan, Innst. 206 S (2015–2016), uttrykte Senterpartiet og Arbeiderpartiet bekymring for nedgangen i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten for personellgruppen omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan, Meld. St. 11 (2015–2016) er nedgangen for denne gruppen på om lag 2 000 årsverk i perioden 2008–2014, det vil si at nedgangen har vært på hele 24 prosent. Det betyr at om lag 1 av 4 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er forsvunnet ut av norske sykehus i løpet av en 6-årsperiode. Til sammenligning var det i samme tidsrom en økning på 25 prosent i legeårsverk, 12 prosent økning i årsverk for spesialsykepleiere og jordmødre og 9 prosent økning for sykepleierårsverk. I innstillingen til Nasjonal helse- og sykehusplan fremmet Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som kan styrke utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere i norske sykehus.»

Disse medlemmer mener det er viktig å se rekrutteringsutfordringene for helse- og omsorgstjenestene i en helhet, og at helsefagarbeidere ved siden av sykepleiere utgjør to store personellgrupper som står for en betydelig andel av personellressursene i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer mener derfor at helsefagarbeidere også må inkluderes i en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdanning i statsbudsjettet for 2017.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å bruke personellressursene i helsetjenesten bedre. Arbeidet med å etablere en heltidskultur må få økt oppmerksomhet, og disse medlemmer viser til målrettede tiltak i foretakenes oppdragsdokumenter under regjeringen Stoltenberg II. Videre må det arbeides mer systematisk med bedre organisering, oppgavefordeling og implementering av elektroniske verktøy og ny teknologi, for på den måten å få mest mulig ut av de ulike ressursene i tjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at sykepleiere er den største personellgruppen vi har, og er representert i de fleste deler av helse- og omsorgstjenestene. Kompetansen deres er svært viktig for kvaliteten på tjenestene og tilbudet til pasientene. Flertallet viser til at Norge er blant OECD-landene med høyest sykepleierdekning. Det betyr ikke at vi er fritatt fra utfordringer med å sørge for at hele landet har tilgang på tilstrekkelig sykepleiefaglig kompetanse. Analyser viser et økende behov for sykepleiere med spesialisert sykepleiekompetanse. Flertallet mener at i møte med forventede personellutfordringer, vil det være grenser for hvor mye arbeidskraft som kan være tilgjengelig for helse- og omsorgstjenestene i fremtiden. En kan derfor ikke bemanne eller utdanne seg ut av det økte behovet for helsetjenester i fremtiden. Både i Meld. St. 11 (2015–2016) og i Meld. St. 26 (2014–2015) tas det til orde for å vurdere oppgavedelingen mellom grupper av helsepersonell i lys av nye behov, samtidig som gode elektroniske verktøy og ny teknologi må innføres raskere og brukes i større skala enn i dag for å effektivisere arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen er tydelig på at regjeringen vil arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid i offentlig sektor, og at regjeringen vil arbeide aktivt for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at det i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene spesielt pekes på arbeidet knyttet til denne problemstillingen. Regjeringens tydelige ambisjoner er uttrykt slik:

«Arbeidet med å øke andelen faste stillinger og redusere bruken av deltid videreføres. De regionale helseforetakene skal delta i utvikling av kunnskapsgrunnlaget og samarbeide om tiltak for å øke andelen faste stillinger og redusere bruken av deltid i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner».

Disse medlemmer merker seg at de regionale helseforetakene skal rapportere på dette til departementet. Disse medlemmer viser til at arbeidsgiverforeningen Spekter på en tidligere høring i komiteen den 18. mars 2014 presenterte en kartlegging fra 2012 som viser at bare 6,4 prosent av de deltidsansatte i sykehusene ønsker hel stilling, og videre at kun 13,6 prosent ønsket å øke stillingsandelen, men ikke til hel stilling. Disse medlemmer noterer seg at flertallet av dem som arbeider i sykehusene, ikke ønsker en endring i stillingsprosent, og at dette viser at arbeidet med å øke heltidskulturen i sykehusene må handle om flere og mer aktive tiltak enn kun å pålegge helseforetakene krav om å redusere deltidsbruken.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Jenny Klinge om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner, Dokument 8:112 S (2014–2015). Her ble det foreslått økt prioritering for de kommunale jordmortjenestene i statsbudsjettene, endring av finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for jordmødre og økt utdanningskapasitet. Det ble også foreslått en strategi for økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten, for å hindre frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av jordmødrenes 5-årige utdanningskompetanse. Dette medlem mener fortsatt at disse tiltakene er nødvendige for å sikre samfunnet den jordmorkompetansen som er nødvendig for å oppfylle de faglige retningslinjene for en god fødsels- og barselomsorg. Dette medlem viser også til Representantforslag frå stortingsrepresentantane Anne Tingelstad Wøien, Geir Pollestad og Kjersti Toppe om å sikre kvaliteten i fødselsomsorga og rammefinansiere fødeavdelingar og kvinneklinikkar, Dokument 8:2 S (2015–2016). Her ble det foreslått rammefinansiering av fødselsomsorgen slik at kvalitet premieres, forsvarlig bemanning som akuttilbud, implementering av kvalitetskravene til fødeinstitusjoner og et pålegg om at alle fødende skal ha en jordmor hos seg under aktiv fase av fødselen. Dette medlem mener situasjonen i fødsels- og barselomsorgen med mye bruk av deltid i kommunene og høyt arbeidspress særlig ved kvinneklinikkene, er eksempel på at arbeidsforhold og bemanning ikke bare påvirker innholdet og kvaliteten i tjenestene, men også om vi lykkes med nødvendig økt rekruttering.