2. Behandlinga i komiteen
Som ledd i behandlingen av saken sendte komiteen 10. februar 2016 brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Komiteen stilte blant annet spørsmål om forslaget til endringer i plan- og bygningsloven § 34-2 fjerde ledd var sendt på høring for å klargjøre rettsoppfatningen til departementet, og om departementet ikke i så fall burde vente med denne rettsoppfatningen til eventuelle endringer var vedtatt og gjort gjeldende.
Komiteen ba videre om en oversikt over hvor mange av de gjeldende reguleringsplaner som omfatter 100-metersbeltet for strandsonen, som er utarbeidet før 2008-versjonen av plan- og bygningsloven trådte i kraft. Kommunal- og moderniseringsministeren svarte i brev av 22. februar 2016.
Når det gjelder spørsmålet om den foreslåtte lovendringen, uttalte statsråden blant annet:
«Departementet fant det ikke riktig å endre rettsoppfatning i perioden fram til lovendring blir vedtatt. Departementet mener det er mest ryddig og gir mest forutsigbarhet å opprettholde tidligere standpunkt i denne mellomperioden. Endring av tolkingen kan føre til at det kan være gitt byggetillatelser som etter omstendighetene kan bli ugyldige og må tas opp til ny behandling.»
Det fremgikk videre:
«Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke oversikt over antall reguleringsplaner som omfatter 100-metersbeltet langs sjøen, og heller ikke hvor mange av disse planene som ikke har en særskilt angitt byggegrense. Det kan i praksis også være vanskelig å avgjøre om en plan faktisk har angitt en byggegrense, slik at dette krever nærmere vurdering av den enkelte planen.»
Komiteen sendte 15. februar 2016 brev til sivilombudsmann Aage Thor Falkanger med følgende spørsmål i tilknytning til meldingen:
«– Komiteen ønsker svar på hvor mange saker Sivilombudsmannen har behandlet totalt i samme periode, og hvor stor del av sakene i denne perioden som har vært plan- og arealsaker.
– Hvor mange ganger tidligere i denne perioden har Sivilombudsmannen valgt å varsle Stortinget gjennom særskilt melding om at forvaltningen velger ikke å følge Sivilombudsmannens uttalelse?/Hva er bakgrunnen for at Sivilombudsmannen sjelden har valgt å varsle om denne typen saker?
– I hvilken grad er disse sakene av betydelig prinsipiell betydning, og i hvilken grad byr sakene på en slik tvil at forvaltningen kan ha grunn til å fastholde sitt standpunkt?
– Finnes det noe juridisk litteratur som støtter Kommunal- og moderniseringsdepartementets lovtolkning?»
Sivilombudsmannen svarte i brev av 17. mars 2016.
Det fremgikk av svarbrevet blant annet at ombudsmannen avsluttet 962 «Plansaker» og 3 234 «Byggesaker» i perioden 1. mars 2004 til 15. januar 2016. Ombudsmannen realitetsbehandlet 502 av plansakene, og uttalte kritikk i 55 av disse. 2 100 av byggesakene er realitetsbehandlet, og 502 av sakene førte til kritikk.
Når det gjelder spørsmålet om omfanget av særskilte meldinger som følge av at forvaltningen ikke følger ombudsmannens uttalelser, svarte ombudsmannen blant annet:
«Først vil jeg understreke at forvaltningen følger ombudsmannen i de aller fleste tilfeller. Slik den ovennevnte statistikken viser, er andelen saker der forvaltningen uttrykkelig ikke har rettet seg etter ombudsmannens uttalelser, begrenset. Spørsmålet om ombudsmannen skal sende særskilt melding til Stortinget på dette grunnlaget, kommer derfor ikke så ofte på spissen.»
Korrespondansen følger som vedlegg 1–4 til innstillingen.
Som ledd i behandlingen av saken avholdt komiteen en åpen høring 4. mai 2016.
Formålet med høringen var å belyse departementenes oppfølging av uttalelser fra Sivilombudsmannen, med de to sakene omtalt i Dokument 4:2 (2015–2016) som utgangspunkt. Videre var formålet å gi komiteen kunnskap om Sivilombudsmannens rolle, departementenes forståelse av denne og gjennom dette se til at det mandatet ombudsmannen er gitt av Stortinget også gjenspeiles i samspillet mellom ombudsmannen og departementene.
Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle følgende problemstillinger:
Hvorfor valgte regjeringen å ikke følge uttalelsene fra Sivilombudsmannen i disse to sakene, til tross for at uttalelsene var svært tydelige i sin tolkning av loven?
Hvilke konsekvenser har det for Sivilombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag og for den parlamentariske kontrollen av forvaltningen dersom forvaltningen ikke følger Sivilombudsmannens uttalelser?
Komiteen inviterte følgende personer til høringen:
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger
Førsteamanuensis Nikolai K. Winge
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til innstillingen.