Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Mani Hussaini og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, vil innledningsvis understreke den særlig viktige funksjonen som Sivilombudsmannen har for den enkelte borger og for samfunnet som helhet. Gjennom Sivilombudsmannen får den enkelte innbygger en mulighet til å få gyldigheten av et forvaltningsvedtak undersøkt av en nøytral og uavhengig instans. Sivilombudsmannen gjør også et viktig arbeid for å overvåke og kontrollere at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Komiteen viser til Sivilombudsmannens undersøkelser knyttet til forvaltningens veiledningsplikt i en tid med økende digitalisering av tjenestene. Ombudsmannen peker, slik komiteen ser det, på helt vesentlige forhold. Plikten til å veilede svekkes ikke av at mer informasjon er tilgjengelig digitalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser det som alvorlig at Sivilombudsmannen har funnet det nødvendig å gå til Stortinget med en særskilt melding, jf. Dokument 4:2 (2015–2016). Flertallet viser til at Sivilombudsmannen har vært tilbakeholden med slike meldinger og noterer at ombudsmannen understreker alvoret ved at en slik melding kommer. Flertallet viser for øvrig til behandlingen av den særskilte meldingen.

Komiteenviser til at Sivilombudsmannen er gitt et klart oppdrag av Stortinget.

I den forbindelse viser komiteen til forarbeidene til sivilombudsmannsloven der det fremgår:

«Ombudsmannens eneste reaksjonsmiddel vil være at han gir uttrykk for sin mening om saksforholdet. Og det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning. Ombudsmannen skal først og fremst virke gjennom sin sterke autoritet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker at det er en helt grunnleggende forutsetning at dette oppdraget respekteres av myndighetene.

Komiteenviser videre til Sivilombudsmannens årsmelding, side 12, der det fremgår:

«Til forskjell fra domstolene kan ikke ombudsmannen treffe bindende avgjørelser, men kun uttale sin mening om de forhold han tar opp til nærmere undersøkelser. Det medfører at ordningen i stor grad baserer seg på at ombudsmannen har tilstrekkelig tillit og autoritet i forvaltningen til at de følger hans anmodninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til at Sivilombudsmannen årlig får omlag 3 000 saker til behandling, og har inntrykk av at forvaltningen i alminnelighet godtar og bøyer seg for Sivilombudsmannens oppfatning i sakene. Når forvaltningen i relativt få saker ikke deler Sivilombudsmannens oppfatning og heller ikke bøyer seg for hans oppfatning, ser ikke disse medlemmerpå dette som en svekkelse av Sivilombudsmannens autoritet.

Komiteen ser med stort alvor på ombudsmannens melding om at kommuner ikke ser ut til å respektere ombudsmannens uttalelser i tilstrekkelig grad. Også hva kommuner angår, understreker komiteen vesentligheten i respekt for Sivilombudsmannens uttalelser, da dette grunnleggende sett handler om innbyggernes rettssikkerhet.

Komiteen viser til Sivilombudsmannens redegjørelse for ivaretakelse av forebyggingsmandatet ombudsmannen har fått, og er tilfreds med at ombudsmannen mener de to mandatene i virksomheter styrker hverandre.

Komiteen er tilfreds med at Sivilombudsmannen har valgt å rette søkelyset mot offentlig ansattes ytringsfrihet. Ombudsmannens påpekning av ansattes klare rett til ytring er betimelig og vesentlig. I en tid der det synes som om kontroll med offentlig ansattes ytringer er økende, er det viktig for både den enkeltes grunnlovfestede rettigheter, samfunnets informasjonsbehov og sikkerhet, at ytringsfriheten holdes i hevd. Komiteen støtter Sivilombudsmannens vurdering av at det bør være mulig å lage gode retningslinjer for å sikre ansattes ytringsfrihet, og vil også peke på ombudsmannens bekymring for de etiske retningslinjene for statsansatte.

Komiteen er tilfreds med at saksbehandlingstiden går ned. Komiteen viser for øvrig til behandlingen av Dokument 4:1 (2015–2016)