Stortinget har hatt mål for økologisk landbruk sidan
1999. Det gjeldande målet er at 15 prosent av produksjonen og forbruket
skal vere økologisk i 2020, jf. Innst. 364 S (2009–2010).
Hovudgrunngivinga for satsing på økologisk produksjon
er at han tar ekstra miljøomsyn og gir betre dyrevelferd. Den økologiske
produksjonsforma er meint å vere ein spydspiss i arbeidet for å
gjere norsk landbruk meir miljøvennleg og berekraftig. I tillegg
bidreg økologisk landbruk til at forbrukarane får eit større mangfald
av produkt.
Målet med undersøkinga har vore å vurdere om Landbruks-
og matdepartementet gjennom styring og verkemiddelbruk har lagt
til rette for å nå måla om økologisk produksjon og forbruk. Landbruks-
og matdepartementet har det overordna ansvaret for landbruksforvaltninga
i Noreg. Det omfattar også utvikling av politikk og oppfølging av
resultat innanfor jordbruket.
Det er henta inn statistikk for perioden 2005–2014,
og for enkelte verkemiddel er det henta inn data fram til november
2015.
Undersøkinga har mellom anna tatt utgangspunkt
i desse vedtaka og føresetnadene frå Stortinget:
Innst. 234 S (2011–2012),
jf. Meld. St. 9 (2011–2012) Velkommen til bords
innstillingar til proposisjonar om jordbruksoppgjeret
for åra 2000–2014
budsjettinnstillingar til budsjettproposisjonane frå
Landbruks- og matdepartementet (Prop. 1 S) for åra 2005–2014
Rapporten blei lagd fram for Landbruks- og matdepartementet
ved brev 8. oktober 2015. Departementet har i brev 5. november 2015
gitt kommentarar til rapporten. Kommentarane er i hovudsak innarbeidde
i rapporten og i Riksrevisjonens dokument.
Rapporten, oversendingsbrevet frå riksrevisorkollegiet
til departementet 15. desember 2015 og svaret frå statsråden 13. januar
2016 følgjer som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.
Utviklinga for økologisk
produksjon og forbruk er ikkje i samsvar med måla frå Stortinget
på området.
Det økologiske regelverket er komplekst
og uoversiktleg.
Stimuleringstiltaka er ikkje nok for å
auke den økologiske produksjonen.
Styresmaktene har ikkje lagt godt nok til
rette for å auke det offentlege forbruket av økologisk mat.
Den generiske marknadsføringa av økologisk mat
(som er marknadsføring av ein produktkategori i staden for ei bestemt
merkevare) er ikkje omfattande nok for å nå ut til forbrukarar,
distributørar, storhushald og daglegvarehandelen.
Målet om at 15 prosent av matproduksjonen skal vere
økologisk, vil seie at det skal drivast økologisk produksjon på
15 prosent av det samla norske jordbruksarealet, og at 15 prosent
av det samla husdyrhaldet skal vere økologisk.
Prosentdelen av det totale jordbruksarealet
som er dyrka økologisk, låg i 2014 på 4,7. Dersom ein reknar med
areal under omlegging til økologisk drift (karensareal), ligg prosentdelen
på 5,1, det vil seie same nivå som i 2008. Den økologiske prosentdelen
steig høvesvis jamt i perioden 2005–2012, men har deretter hatt
ein nedgang. Omfanget av areal som er under omlegging frå konvensjonell
til økologisk drift, har gått ned sidan 2009. Prosentdelen økologiske
husdyr av totaltalet på husdyr låg i 2014 på 2,9 prosent. Dette
var ein svak nedgang frå året før.
Det er store regionale skilnader når det gjeld økologisk
landbruk i Noreg. Det er Trøndelags-fylka som har det største økologiske
arealet blant fylka i Noreg, følgde av Østfold og Hedmark. I 2014
utgjorde det økologiske jordbruksarealet i Trøndelags-fylka om lag
ein fjerdedel av det økologiske jordbruksarealet i Noreg. Troms, Rogaland,
Agder-fylka og Finnmark har det lågaste økologiske arealet.
Riksrevisjonen har merkt seg at det også er
andre utviklingstrekk som på sikt vil vere uheldige for den økologiske
produksjonen. For eksempel har talet på økologiske jordbruksbedrifter
minka i perioden 2009 til 2014, og prosentdelen økologiske jordbruksbedrifter
låg i 2014 på omtrent 5 prosent. I tillegg har talet på førstegongsråd
for produsentar som vurderer å leggje om til økologisk, gått ned
med 39 prosent frå 2013 til 2014. Slike råd blir gitte til bønder
som vurderer å leggje om til økologisk drift.
Prosentdelen økologiske matvarer i daglegvarehandelen
utgjorde i 2014 1,45 prosent. Utviklinga går likevel i ei positiv
retning, både gjennom daglegvarehandelen og andre salskanalar. Frå 2013
til 2014 var veksten i daglegvarehandelen på nesten 30 prosent.
Målet om 15 prosent økologisk forbruk i 2020 blir målt i prosentdel
av den totale omsetninga av mat- og drikkevarer, i kroneverdi. Forbruksauken
skal først og fremst bli dekt gjennom norsk produksjon av produkt
som det er grunnlag for å produsere her i landet, slik at det gir
norske produsentar inntektsmoglegheiter.
Riksrevisjonen meiner det er uheldig at den økologiske
produksjonen og forbruket framleis er så langt frå måla. Dessutan
går også utviklinga for den økologiske produksjonen i negativ retning.
Det er risiko for at den økologiske produksjonen vil halde fram
med å minke sjølv om forbruket aukar. Dette kan føre til auka import
av jordbruksprodukt, også av produkt som kan bli produserte i Noreg.
Slik Riksrevisjonen vurderer det, er dette ikkje i tråd med intensjonen
frå Stortinget om at det auka forbruket først og fremst skal bli
dekt av norsk produksjon.
Stortinget meiner ein bør arbeide for balanse mellom
produksjon og forbruk, og at ein må ta omsyn til kva som er den
mest dominerande utfordringa på det aktuelle tidspunktet. Undersøkinga
viser til at det er ubalanse mellom produksjon og etterspurnad for
enkelte økologiske varer som Noreg har føresetnad for å produsere,
som kjøt og korn. Riksrevisjonen meiner at ein slik ubalanse vil
føre til meir import av desse varene, og tala stadfestar også det.
Omsetninga av økologisk kjøt gjennom daglegvarehandelen blei sjudobla
i perioden 2006–2014, frå 8,3 til 60,1 mill. kroner, medan produksjonen
av økologisk kjøt som del av den totale kjøtproduksjonen berre auka
frå 0,6 til 1 prosent i same perioden. Omsetninga av økologiske
kornprodukt og bakarvarer er i denne perioden dobla, frå 79,3 mill.
kroner til 138,9 mill. kroner, medan produksjonen av økologisk korn
som del av den totale kornproduksjonen har lege stabilt på rundt 0,8
prosent.
Ifølgje Stortinget bør ein vesentleg større
del av dei økologisk produserte varene også bli tilbydde som økologisk
merkte varer. For enkelte økologiske matvarer er det framleis slik
at ein stor del av varene ikkje blir omsette som økologiske varer.
Berre 27 prosent av norskprodusert økologisk kjøt blir merkt og
omsett som økologisk, medan omtrent halvparten av den økologiske
mjølka blir omsett som økologisk. Riksrevisjonen meiner låg utnyttingsgrad
kan redusere motivasjonen blant bønder for å drive med økologisk
produksjon og gjere det vanskelegare å rekruttere nye produsentar.
Regelverket for økologisk produksjon, vidareforedling
og merking er ein del av EØS-avtalen, og forskrift om økologisk
produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler
av 2005 (økologiforskrifta) er basert på ei EU-forordning frå 1991
og ei rekkje endrings- og gjennomføringsforordningar. Alle som produserer
og marknadsfører økologiske landbruksprodukt og næringsmiddel, må
halde seg til det offentlege regelverket på området.
Korleis regelverket er utforma, og kor føreseieleg
det er, har mykje å seie for om primærprodusentane legg om til økologisk
drift eller ikkje. For å gjere regelverket meir tilgjengeleg har
Mattilsynet i samarbeid med Debio utarbeidd fleire nyttige rettleiarar.
Konvensjonelle bønder framhevar forenkling av regelverket som ein
av dei viktigaste faktorane for at dei skal leggje om til økologisk
landbruk. Det kjem også fram at endringar i det økologiske regelverket,
i form av innstrammingar i regelverket eller i praktiseringa av
dette, skaper utfordringar for dei økologiske verksemdene. Fleire
informantar viser i tillegg til at spesielle forhold i Noreg kan gjere
det vanskeleg å oppfylle krava i regelverket, for eksempel krav
om økologisk kraftfôr.
Slik Riksrevisjonen vurderer det, er det uheldig at
det nyaste EU-regelverket, som blei sett i verk i 2009, enno ikkje
er tatt inn i EØS-avtalen. Dette gir ein uoversiktleg situasjon
med ulike konkurransevilkår. EFTA arbeider i forhandlingsprosessen
for at det økologiske regelverket skal bli best mogleg tilpassa
EFTA-landa, men når dette tar såpass mange år, skaper det ei vedvarande
uvisse om kva for krav som vil bli stilte framover for dei økologiske
verksemdene.
Storleiken og innretninga på dei økonomiske verkemidla
blir fastsett i det årlege jordbruksoppgjeret. I tillegg til ordinære
produksjonstilskot blir det gitt ekstra tilskot til økologisk produksjon
for å stimulere til at ein fører vidare og legg om til økologiske
driftsformer. Kvart år blir det løyvd i overkant av 100 mill. kroner
i direkte tilskot og 30–45 mill. kroner i utviklingsmidlar til økologisk
landbruk.
Dei økologiske produksjonstilskota er ein føresetnad
for å halde oppe og stimulere til økologisk produksjon i Noreg,
men dei er ikkje eit tilstrekkeleg verkemiddel for å stimulere fleire
til å leggje om til økologisk drift eller hindre fråfall. Den samla
potten til dei økonomiske verkemidla har vore høvesvis stabil dei
seinare åra, men innretninga av verkemidla er blitt endra. Tilskotssatsane
i 2005–2014 har auka for dei fleste produksjonstypane, men grovfôrsatsen
har gått vesentleg ned frå 2010. Grovfôr er ein viktig innsatsfaktor
for husdyrproduksjonen i Noreg. Omleggingstilskotet blei ifølgje
Landbruks- og matdepartementet fjerna i 2014 for å bidra til betre
kontroll og forenkling for føretaka og forvaltninga. Det blir ikkje
lenger gitt kompensasjon for første karensår, men ein gir arealtilskot
for andre og tredje karensår. I tillegg auka det årlege kontrollgebyret
for å vere knytt til kontrollordninga med 39 prosent i 2014.
Stortinget legg til grunn at tilskotsordninga
for økologisk drift skal bidra til at produsentar som har økologisk
drift, er sikra ein økonomi minst på høgd med konvensjonell drift.
Lønnsemda i den økologiske produksjonen er avhengig av ei rekkje
faktorar. Ifølgje utrekningar som er gjorde av Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forsking (NILF), gir mjølkeproduksjonen for økologisk
og konvensjonell drift omtrent likt driftsresultat frå år til år.
Det er da lagt til grunn at den økologiske produsenten får høgre
produksjonstilskot og meirpris for mjølk. Utrekningane frå NILF
viser også at økologisk sauehald dei seinare åra har hatt eit betre
driftsresultat enn konvensjonelt sauehald.
Det er likevel ikkje slik at alle økologiske
bønder får leveringsavtalar med meirpris. Om lag 35 prosent av alle
økologiske produsentar i landet får ikkje noka form for meirpris
for dei økologiske produkta sine. Ifølgje Landbruksdirektoratet
ser det i hovudsak ut til at dei økologiske produsentane har god
lønnsemd, men direktoratet viser til at det likevel er mange forhold
som gjer at dette ikkje gjeld for alle produsentane. Situasjonen
har for eksempel endra seg etter at Tine ikkje lenger inngår nye
leveringsavtalar (med unntak av i Region Nord) og dessutan har redusert
meirprisen for produsentar med avtalar. Landbruksdirektoratet meiner
at økologisk mjølkeproduksjon utan meirpris frå Tine truleg ikkje
vil vere lønnsam.
Utviklingsmidlane, som utgjer ca. 30–45 mill. kroner
årleg, skal stimulere og bidra til å setje i gang aktivitet som
kan redusere flaskehalsar i verdikjeda. Dei skal ikkje brukast som
driftsmidlar. Undersøkinga viser at dei fleste prosjekta som har
fått tildelt utviklingsmidlar sidan 2005, har vart i eitt eller
to år. Få prosjekt har ei lengd på tre år eller meir. Den kortsiktige
bruken av utviklingsmidlane kan, slik Riksrevisjonen vurderer det,
føre til at dei ikkje bidreg godt nok til å løyse flaskehalsar i
verdikjeda.
Samla sett meiner Riksrevisjonen at utviklinga dei
seinare åra har gjort det vanskelegare å hindre fråfallet og å rekruttere
nye økologiske bønder. Ei rekkje faktorar kan til saman ha bidrege
til dette, som for eksempel bortfall av omleggingstilskotet, reduksjon
av grovfôrsatsane, auke av kontrollgebyra og det at Tine ikkje inngår
nye leveringsavtalar med meirpris for mjølk unntatt i Region Nord.
Når fleire bønder melder seg ut enn inn i kontrollordninga for økologisk
produksjon, kan det over tid føre til at dei økologiske jordbruksareala
og produksjonen blir redusert.
Stortinget har fleire gonger framheva at offentleg
forbruk er viktig som ledd i å auke etterspurnaden etter økologiske
matvarer. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006–2007) går det fram at
det offentlege må bli pålagt ei forplikting om at ein viss del av
forbruket skal vere økologisk.
Ifølgje handlingsplanen for økologisk landbruk frå
2009 skal Landbruks- og matdepartementet arbeide for at økologisk
mat blir eit meir forpliktande kriterium ved offentlege innkjøp,
og at måla om økologisk landbruk blir forankra i fleire sektorar
enn landbrukssektoren. Riksrevisjonen meiner det er positivt at
landbruksstyresmaktene har greidd ut og avklart at det offentlege
gjennom lov om offentlige anskaffelser kan stille krav om økologiske
matvarer ved konkurransekunngjeringar. Riksrevisjonen meiner derfor
at det ikkje finst juridiske hindringar for at offentlege etatar
kan stille krav om økologisk mat som del av konkurransegrunnlaget.
Undersøkinga viser likevel at styresmaktene
i liten grad har gått fram som eit godt eksempel for å auke det
økologiske forbruket gjennom matinnkjøp i eigne verksemder. Det
er få insentiv for at offentlege verksemder skal følgje opp forbruksmålet.
Overordna styresmakter har verken sett konkrete mål for offentleg
forbruk av økologisk mat eller gitt retningslinjer for korleis ein
kan styrkje dette forbruket i det offentlege. Det er opp til den
enkelte verksemda å ta initiativ til å følgje opp forbruksmålet.
Slik Riksrevisjonen vurderer det, stiller det
offentlege i for liten grad krav om økologisk mat ved innkjøp. Ein
gjennomgang av alle kunngjeringar av konkurranse om leveransar til
offentlege kantiner og matinnkjøp viser at det i 2014 blei stilt
krav om økologisk mat i underkant av ein fjerdedel av konkurransekunngjeringane. Ein
går ut frå at berre ca. 10 prosent av serveringsstadene med Debio-godkjende
serveringsmerke er offentlege verksemder.
Riksrevisjonen har registrert at fleire av dei
nordiske landa har hatt mål for det offentlege forbruket som forvaltninga
i desse landa i stor grad har følgt opp. For eksempel har Danmark
hatt som mål å oppnå eit økologisk forbruk på 60 prosent i det offentlege.
Sverige har hatt 25 prosent som mål og ligg i dag på 27 prosent
offentleg forbruk av økologiske matvarer.
Ettersom det offentlege matinnkjøpet er omfattande
og stabilt, meiner Riksrevisjonen dette kan bidra til å gi produsent-
og foredlingsleddet større tryggleik for omsetning av økologiske matvarer.
Slik Riksrevisjonen ser det, bør ein leggje betre til rette for
å auke forbruket ved å utarbeide retningslinjer for matinnkjøp og
ved å bruke innkjøpsregelverket, avtalar og kontraktar meir aktivt.
Stortinget har peika på at ein må ta initiativ
til betre marknadsføring av økologiske produkt overfor distributørar,
matvarekjeder og forbrukarar. Generisk marknadsføring vil seie at
ein marknadsfører ein produktkategori, for eksempel økologisk mat,
i staden for ei bestemt merkevare.
Det er lite generisk marknadsføring av økologisk mat.
Ein satsar lite på å informere forbrukarane om kva økologisk landbruk
og økologiske matvarer er, og denne typen informasjon er så godt som
fråverande i daglegvarebutikkane. Det er uklart for mange forbrukarar
kva økologisk mat er, og kva for fordelar økologisk produksjon måtte
ha.
Fleire aktørar har ansvar for å informere om økologisk
landbruk, og ein brukar også utviklingsmidlar til å finansiere informasjonstiltak.
Landbruks- og matdepartementet har gitt Matmerk eit ansvar for den
generiske marknadsføringa med eit årleg budsjett på ca. 2 mill.
kroner, og den generiske marknadsføringa blir i dag hovudsakleg
driven gjennom ein nettstad. Ved to tidlegare informasjonskampanjar
om økologisk landbruk i regi av Matmerk har det vore vanskeleg for
samarbeidspartane frå foredlings- og omsetningsledda å bli einige
om ein felles bodskap for kampanjane, og kampanjane har vore kortvarige.
Alle fylkesmannsembeta meiner den generiske marknadsføringa
ikkje er tilstrekkeleg, og 30 prosent av primærprodusentane meiner
generisk marknadsføring er det viktigaste tiltaket for å auke omsetninga
av økologiske produkt. I undersøkinga av forbrukartrendar frå Statens
institutt for forbruksforsking (2015) heiter det at dersom forbruket
av økologisk mat skal auke, krevst det betre kommunikasjon ut til
forbrukaren, både for å auke forståinga av kva økologisk produksjon er,
og for å styrkje medvitet om merkeordninga Debio.
Slik Riksrevisjonen vurderer det, er den generiske
marknadsføringa for lita i omfang til å kunne auke kunnskapen om
økologiske matvarer blant forbrukarane, slik at dei sjølve i større
grad kan ta meir faktabaserte val når dei handlar matvarer. Riksrevisjonen
meiner at det er mogleg å bruke generisk marknadsføring og faktabasert informasjon
meir aktivt som verkemiddel for å auke kunnskapen om økologisk landbruk
og kvaliteten ved økologiske matvarer.
Riksrevisjonen rår til at Landbruks- og matdepartementet
utarbeider ein oppdatert
heilskapleg strategi for å nå måla om økologisk produksjon og forbruk
som part i jordbruksoppgjeret set i verk
stimuleringstiltak som i større grad bidreg til å auke økologisk
produksjon, sikre rekruttering og forhindre fråfall av økologiske
primærprodusentar
tar ulike initiativ overfor andre departement
og verksemder til auka innkjøp av økologisk mat i det offentlege;
dette vil kunne bidra til betre måloppnåing og til å gjere den økologiske marknaden
meir føreseieleg og stabil
legg meir vekt på å bruke generisk marknadsføring
og kunnskapsbasert informasjon om økologisk landbruk som verkemiddel
for å auke forbruket av økologiske matvarer
Statsråden seier innleiingsvis at Riksrevisjonen si
undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk
landbruk er nyttig for det vidare arbeidet på området.
Statsråden er samd i at utviklinga for økologisk produksjon
og forbruk per i dag ikkje er i samsvar med måla. Utviklinga er
likevel avhengig av ei rekkje forhold som ligg utanfor verkeområdet til
departementet, og marknaden for økologisk mat er dessutan liten,
umoden og svært sårbar for svingingar.
I den perioden Riksrevisjonen har undersøkt, viser
statsråden til at det fram til 2009 var vekst i marknaden og auka
etterspurnad etter økologiske varer, med tilsvarande utfordring
med for liten norsk produksjon. I 2009 kom det ein markant nedgang
i etterspurnaden, og mange av dei økologiske produkta blei derfor
omsette som konvensjonelle varer. Dei seinare åra har forbruket
igjen auka. Statsråden understrekar at det er betre med ei etterspurnadsdriven
utvikling enn ei utvikling som er driven frå det offentlege, og
det er nødvendig å arbeide for ein best mogleg balanse mellom produksjon
og forbruk.
Regelverket på økologiområdet er ein del av EØS-avtalen,
gitt i form av forordningar. Forskrifta fastset at dei aktuelle
forordningane gjeld som forskrift, med unntak av eventuelle tilpassingar
som følgjer av EØS-avtalen. Ein kan såleis ikkje lese rettar og
plikter direkte ut av forskrifta, men derimot er dei å finne i forordningsteksten. Mattilsynet
har utarbeidd rettleiingar for regelverket, slik at det blir lettare
tilgjengeleg.
I regelverksutviklinga har ein til ein viss
grad tatt omsyn til «utviklingsstadia» til ulike produksjonar. Dette
fører mellom anna til unntaksmoglegheiter og overgangsordningar
i regelverket, og det er ei naturleg utvikling av regelverket at det
blir innskjerpingar over tid. Statsråden ønskjer ei forenkling der
det er mogleg, men meiner det også er viktig med ein viss fleksibilitet,
for eksempel gjennom enkelte unntaksmoglegheiter, og at dette gir
høve til å utvikle den økologiske produksjonen.
Statsråden er samd med Riksrevisjonen i at det
er ein uønskt situasjon at EU-regelverket frå 2007 og seinare forordningar
ennå ikkje er tatt inn i EØS-avtalen, men det kan gi ulemper for
den økologiske produksjonen i Noreg å innføre det nye EU-regelverket
utan aksept for enkelte tilpassingar som mellom andre Noreg har
ønskt.
I brevet legg statsråden vekt på at det var
nødvendig å fjerne omleggingstilskotet både av omsyn til ei kostnadseffektiv
forvaltning og moglegheit for tilskotskontroll. Reduksjon i grovfôrtilskotet
blei i hovudsak gjort fordi fleire produsentar la om planteproduksjonen
til økologisk grovfôr utan at husdyrhaldet blei lagt om. For å bidra
til betre balanse mellom økologisk grovfôrareal og faktisk produksjon
av økologisk mjølk og kjøt blei tilskotet til økologisk grovfôrareal
redusert og midlane omdisponerte til auka dyretilskot.
Innretninga av utviklingsmidlane har dei seinare åra
blitt dreia mot større og/eller fleirårige prosjekt. Dette har bidrege
til å endre bruken av midlane i tråd med påpeikinga frå Riksrevisjonen,
og statsråden meiner at dette i større grad vil bidra til å løyse
flaskehalsar i verdikjeda.
Gjeldande handlingsplan for økologisk produksjon
og forbruk er frå 2009, og statsråden ser derfor verdien av å starte
arbeidet med ein oppdatert strategi. Strategien vil bli utarbeidd
i samarbeid med relevante aktørar.
Statsråden viser til at Norsk Landbruksrådgiving i
jordbruksoppgjeret 2015 fekk i oppdrag å intensivere innsatsen for
å rekruttere nye økologiske produsentar. Vidare fekk Landbruksdirektoratet
i oppdrag å levere ei utgreiing til jordbruksoppgjeret 2016 om utfordringar
innanfor produksjon og marknad for økologisk frukt, bær og grønsaker.
Dette er eit område der auken i etterspurnaden er særleg stor, og
der det også bør vere potensial for auka norsk produksjon.
Statsråden er samd med Riksrevisjonen i at det offentlege
matinnkjøpet er omfattande og stabilt, og at det derfor kan bidra
til å gi produsent- og foredlingsleddet større tryggleik for omsetnad
av økologiske matvarer. Kva for tiltak ein skal setje inn utover
dei som alt er sette i gang av Landbruks- og matdepartementet, og
korleis, vil måtte inngå i arbeidet med ein ny og oppdatert strategi.
Generiske marknadsføringskampanjar for å påverke
forbrukarane krev store ressursar. Statsråden meiner at det truleg
er vesentleg meir effektivt når marknadsaktørane gjennomfører sine
reklamekampanjar enn når staten driv generisk marknadsføring. Ein
vil likevel leggje vekt på informasjon til forbrukarane om økologisk
mat også i det vidare arbeidet på området.
Landbruks- og matministeren har i brev 4. mai 2016
til komiteen gjeve følgjande kommentarar:
«I Dokument 3:7 (2015–2016) Riksrevisjonen si undersøking
av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk,
inngår svar frå meg til Riksrevisjonen om oppfølging av tilrådingane
frå Riksrevisjonen som vedlegg 2. I dette svarbrevet skriv eg mellom
anna:
'Endringane i omleggingstilskot og grovfôrtilskot
gjaldt frå høvesvis 2014 og 2015. Eg vil òg understreke at det ikkje
er mogeleg å seie om desse endringane har hatt konsekvensar for produksjon
og forbruk framover, så lenge vi enno ikkje har tal for produksjon
og omsetnad etter 2014.'
Ved ein inkurie er det her
skreve «grovfôrtilskot» og ikkje «tilskot til grovfôretande husdyr». Eg
ønskjer derfor å opplyse Stortinget om at tilskot til økologisk
grovfôr ikkje vart endra i 2015, men sist i 2012. Tilskotet til
økologiske grovfôretande husdyr vart derimot auka med 8,2 mill.
kroner i Jordbruksoppgjeret 2014, og gjaldt frå 2015.
Dette
har likevel ikkje konsekvensar for min argumentasjon om at det er
for tidleg å seie om desse endringane har påverka produksjon og
forbruk basert på tal for produksjon og omsetnad frå 2014.»
Riksrevisjonen har ingen fleire merknader i
saka.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Martin Kolberg og Anne Odenmarck, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:7 (2015–2016)
Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å
nå måla om økologisk landbruk.
Komiteen viser til at Stortinget
har hatt mål for økologisk landbruk siden 1999, hvor det ble satt som
mål at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skulle være lagt
om til økologisk drift innen 2010. I 2005 ble målet endret til at
15 prosent av produksjonen og forbruket skulle være økologisk innen
2015. I 2010 ble tidsperioden forlenget til 2020.
Komiteen viser til at dagens
mål – om at det skal drives økologisk matproduksjon på 15 prosent
av samlet jordbruksareal og at 15 prosent av husdyrholdet skal være
økologisk – er ambisiøst. Det var Stortinget klar over da målene ble
satt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at prosentandelen
av jordbruksarealet som benyttes til økologisk produksjon i 2014,
lå på 4,7 prosent. Andelen har vist en svak nedadgående trend siden
2010 og ligger i dag omtrent på samme nivå som i 2008. Flertallet viser
til at andelen økologiske husdyr lå på 2,9 prosent i 2014. Andelen
har gått noe opp i perioden 2000–2014 og vil med den samme veksten
være på 3,9 prosent i 2020.
Som det fremgår av tallgrunnlaget, er den økologiske
produksjonen i Norge langt under målet, og vil vanskelig bli nådd
innen tidsfristen i 2020.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at markedssituasjonen har endret
seg betydelig fra 2009, da etterspørselen etter økologisk mat gikk
vesentlig ned slik at den norske produksjonen økte mer enn det som
var mulig å avsette i markedet. Dette førte til at en stor del av
den økologiske produksjonen ble solgt som ordinære produkter.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at dette har
bedret seg de siste 4–5 årene slik at utnyttelsesgraden (andelen som
blir produsert og solgt videre som økologiske produkter til forbrukerne)
har økt. I dag er utnyttingsgraden for egg på over 80 prosent, fjørfe
over 90 prosent og melk rundt 50 prosent. Andelen økologisk kjøtt
som blir solgt som økologisk kjøtt, har imidlertid vært betydelig
lavere og var under 30 prosent. De siste tallene for 2015 viser
en gledelig økning til 49 prosent.
Komiteen viser til
at økningen i etterspørselen etter økologiske varer er særlig stor
innenfor grupper matvarer som i liten grad produseres i Norge, for
eksempel barnemat og grønnsaker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne,
viser videre til at andelen økologisk matvarer som selges til forbrukere,
utgjør kun 1,45 prosent av totalomsetningen til dagligvarebransjen
i 2014. Dette selv om omsetningen av økologiske varer har tredoblet
seg fra i underkant av 500 mill. kroner i 2006 til 1,7 mrd. kroner
i 2014. Forklaringen på dette er det lave nivået som økologisk mat
hadde i utgangspunktet. Flertallet viser til at dersom
15 prosent av matvarene som selges i Norge er økologiske, tilsvarer
dette en omsetning på rundt 125 mrd. kroner.
Flertallet viser til at for å
dekke etterspørselen etter økologisk frukt og grønt må store deler
av varene importeres. For økologiske meieriprodukter og kjøtt er
det motsatt. Her er mesteparten norskprodusert. Det er rimelig å
anta at en medvirkende årsak til dette er at forbrukerne har stor tillit
til norsk jordbruksproduksjon og til tradisjonelle produkter fra
Norge og tilsvarende skepsis til konvensjonelt dyrkede varer fra
utlandet, hvor bruken av sprøytemidler er vesentlig mer utbredt
enn i Norge.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det i etterkant
av Riksrevisjonens undersøkelse har blitt offentliggjort tall for
økologisk produksjon og forbruk for 2015 som fortsatt viser noe
nedgang i økologiske arealer og arealer under omlegging. Samtidig øker
omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer vesentlig, med om
lag 15 prosent gjennom dagligvarehandelen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen
mener bortfallet av omleggingstilskuddet og reduksjon i grovfôrtilskuddet
er faktorer som har bidratt til frafall og nyrekruttering av økologiske
bønder. Disse medlemmer viser til at ordningen med omleggingstilskudd
var forvaltningsmessig komplisert og krevende å kontrollere. Disse medlemmer viser
videre til at reduksjon i grovfôrtilskuddet ble kompensert med økning
i husdyrtilskudd for å stimulere til faktisk produksjon av melk
og kjøtt. Disse medlemmer viser også til at endringer
i omleggingstilskuddet og husdyrtilskudd gjelder fra 2014 og 2015,
og at det derfor er for tidlig å si hvilke konsekvenser denne endringen
har hatt for produksjonen av økologisk mat.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at det
økologiske regelverket er et annet forhold som Riksrevisjonen påpeker
som en mulig årsak til at økologisk matproduksjon ikke har en større
andel. Riksrevisjonen fremhever at regelverket er komplekst og uoversiktlig.
Regelverket for økologisk produksjon, videreforedling og merking
er gjort til en del av EØS-avtalen. Dagens forskrift om økologisk
produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler
av 2005 (økologiforskrifta) er basert på en EU-forordning fra 1991
med en rekke endrings- og gjennomføringsforordninger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
antar at den viktigste årsaken til at målet for økologisk matproduksjon
ikke nås, er at etterspørselen etter økologiske matvarer er for
lav i Norge. I dag må deler av den økologiske produksjonen selges som
ordinære varer.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at norskprodusert
mat generelt har et godt rykte på seg for å være trygt å spise,
antagelig mye fordi det norske landbruket er i verdenstoppen hva
gjelder renhet i produksjonsprosessen. Blant annet benyttes det lite
antibiotika i norsk husdyrproduksjon, noe som medvirker til at norsk
landbruk er lite utsatt for antibiotikaresistens. Dette kan også
være med på å forklare hvorfor konvensjonelt dyrket mat holder så
god stand i forhold til økologisk mat. I denne sammenheng spiller
også pris en avgjørende rolle. Økologisk mat er generelt dyrere
enn konvensjonelle varer.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet
utarbeider en oppdatert
helhetlig strategi for å nå målene om økologisk produksjon og forbruk
som part i jordbruksoppgjøret kommer med stimuleringstiltak
som i større grad bidrar til økt økologisk produksjon
tar initiativ til økt innkjøp av økologisk
mat i det offentlige
bruk av generisk markedsføring og kunnskapsbasert
informasjon om økologisk landbruk for å øke forbruket av økologiske
matvarer
Komiteens flertall,
alle unntatt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det er behov for en
ny helhetlig strategi, og at en da vil vurdere hvordan og hvilke
initiativ som skal bli tatt overfor andre departementer og virksomheter
for å fremme økologisk mat i private og økologiske storhusholdninger.
Flertalletmener
strategien er et viktig tiltak som bør ligge til grunn for det videre
arbeidet på området. Det vil være naturlig at de andre anbefalingene
blir nærmere vurdert i utarbeidelsen av strategien. Strategien bør
utarbeides i samarbeid med relevante aktører for også å omfatte
tiltak som ligger utenfor landbruks- og matministerens ansvarsområde.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at statsråden mener det
er ressurskrevende å påvirke forbrukerne til å velge økologisk mat
gjennom generiske markedsføringskampanjer og at en i stedet bør
legge vekt på informasjon til forbrukerne i det videre arbeidet
på området. Dette flertallet er enig i dette.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det har vært betydelig vekst i etterspørselen
etter økologisk mat de senere årene, og at etterspørselen etter
økologiske produkter som korn, grønnsaker, frukt og bær langt overstiger
det som produseres i Norge. Denne situasjonen har medført økt import
av økologiske varer, mens norske bønder i liten grad får være med
på markedsveksten. Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel
øker vesentlig, med nesten 15 prosent i 2015. Dette flertallet viser
også til at anvendelsesgraden er i rask vekst for både melk og kjøtt.
Samtidig ser vi en svak, nedadgående trend på andel jordbruksareal
som benyttes til økologisk matproduksjon. Dersom utviklingen fortsetter
på denne måten, vil vi om få år oppleve at den norske produksjonen
av økologisk melk og kjøtt ikke kan møte etterspørselen. Det vil
derfor være viktig å sikre tilstrekkelig tilskudd til omlegging
til økologisk produksjon av både melk og kjøtt, da det tar tid å
legge om til sertifisert økologisk produksjon for et framtidig marked.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter
Riksrevisjonens konklusjon om at den viktigste årsaken til at målet
for økologisk matproduksjon ikke nås, er at regjeringen ikke har
satt inn tilstrekkelige virkemidler.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen påpeker at departementet som part i jordbruksoppgjøret
har ansvar for å sikre at Stortingets vedtak blir fulgt opp. Dette
innebærer å sikre at det settes i verk betydelige stimuleringstiltak. Disse
medlemmer forventer et vesentlig løft både for arealtilskudd
og produksjonstilskudd, med særlig vekt på kompensasjon i omleggingsfasen
og grovfôrtilskudd, samt for utviklingsmidler til økologisk produksjon.
Departementet må oppfylle sine forpliktelser på økologiområdet også
som part i jordbruksoppgjøret.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen påpeker at økningen av kontrollgebyret på 39 prosent
i 2014 bidro til redusert produksjon. Debio viser til 220 utmeldinger
av kontrollordningen det året som delvis begrunnes i denne økningen.
Det er unødvendig byråkratisk at staten krever penger for kontroll
og betaler tilbake i form av tilskudd. Disse medlemmer mener kontrollgebyret
bør avskaffes som et forenklings- og stimuleringstiltak.
Disse medlemmer mener det må
stilles klare krav til andelen økologisk mat i offentlige innkjøp. Disse
medlemmer mener det må kunne forventes at departementet
som et minimum sikrer at 15 prosent av det offentlige forbruket
er økologisk i løpet av 2017, med en økning til 60 prosent innen
2020, slik målet er i Danmark.
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen bekrefter at det fortsatt knapt er gjort noe for
å informere befolkningen om fordelene med økologisk mat. Under framleggingen
av rapporten, påpekte Riksrevisoren at «det har vært som dråper
i havet». Disse medlemmer mener regjeringen må gå
foran med et tydelig budskap, og at det må utarbeides en strategi
for en informasjonsvirksomhet som involverer flere aktører enn tilfellet
er i dag og sikre at sentrale kunnskapsmiljøer innen økologisk produksjon og
forbruk bidrar i informasjonsarbeidet. I tråd med Riksrevisjonens
konklusjoner mener disse medlemmer også at det må
avsettes ressurser til dette arbeidet i en helt annen størrelsesorden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Riksrevisjonen påpeker at det ikke har vært noen klar tidsplan
og oppfølging for å sikre måloppnåelse. Den har også påpekt at det
ikke er realistisk å nå målet innen 2020. Disse medlemmer mener
at dette er en riktig konklusjon i lys av manglende virkemidler
siden målet ble satt. 15‑prosentmålet gir et viktig politisk signal om
at Stortinget vil ha mer økologisk matproduksjon og forbruk i Norge. Disse
medlemmer mener det er på tide å utvikle en samlet strategi
og øremerke midler til forskning på økologisk produksjon og forbruk
i Norge. Dette forutsetter at det utarbeides en tydelig handlingsplan
som fastsetter hvem som skal gjøre hva og når – og at det avsettes
tilstrekkelige ressurser. Det må også være en tidfestet plan for
oppfølging underveis, for å sikre at målene nås. Uten en slik konkret
handlingsplan vil en utsettelse av målene etter disse medlemmers mening
bli ren ansvarsfraskrivelse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en tydelig handlingsplan
for å øke den økologiske matproduksjonen i Norge for Stortinget
innen 2017.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne konstaterer
at økologisk landbruk er definert i regelverket for økologisk produksjon,
jf. forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter
og næringsmidler av 4. oktober 2005 (økologiforskriften). Alle som
produserer økologiske landbruksprodukter, og næringsmidler, må holde
seg til det offentlige regelverket på området.
Den økologiske driftsformen bygger på en del forutsetninger.
Naturressursene skal forvaltes slik at skadelige virkninger på miljøet
unngås, og derved sikres jordas fruktbarhet på lang sikt. Det genetiske
mangfold og artsrikdom skal sikres. Ved økologisk jordbruk skal
det skapes et miljø som tilgodeser husdyras naturlige atferd og
behov. Vekstskiftet skal være mest mulig variert, og plantedyrkingen
skal være lagt opp slik at den forebygger ugras, sykdommer og skadedyr,
og med mest mulig resirkulering av organisk materiale. Ved økologisk
drift blir det lagt opp til en balanse mellom areal og husdyrhold
med hensyn til fôrproduksjon og bruk av husdyrgjødsel. Økologisk
jordbruk har som mål at produkter også etter bearbeiding skal ha
basis i det helhetlige utgangspunktet. Genmodifiserte organismer (GMO)
og produkter avledet av slike er ikke forenlig med grunnprinsippene
for økologiske produksjonsmetoder. Landbruks- og matdepartementet
har det overordnede ansvaret for landbruksforvaltningen og skal
legge til rette for at målene for økologisk landbruk blir nådd.
Disse medlemmer viser til Landbruksdirektoratets
rapport nr. 12/2016, «Produksjon og omsetting av økologiske landbruksvarer.
Rapport for 2015». Det framgår her at nedgangen i det økologiske
arealet i Norge fortsatte i 2015. Nedgangen var på 3,6 prosent fra
2014, mens karensarealet gikk ned med 13,8 prosent. Totalt utgjorde
det økologiske arealet og karensarealet 4,8 prosent av det totale
norske jordbruksarealet. Samlet utgjør dette 476 396 dekar i 2015.
Andelen økologisk kornproduksjon er om lag 1 prosent,
mens andelen solgt økologisk kraftfôr lå på 1,8 prosent i 2015.
Økologisk husdyrproduksjon utgjorde i 2015 følgende i volum: melk
3,4 prosent; kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) 1 prosent; fjørfe
(kylling og kalkun) 0,2 prosent; egg 5,2 prosent.
Disse medlemmer viser også til
Landbruksdirektoratets rapport nr. 10/2016, «Muligheter og flaskehalser
i produksjonen og markedet for økologisk frukt, bær og grønnsaker».
Her framgår det at arealet for disse økologiske produksjonene går
tilbake, noe som i hovedsak skyldes nedgang i potetarealet. I 2014
utgjorde arealet med økologisk frukt, bær og grønnsaker 2,3 prosent
av totalarealet som brukes til disse produksjonene i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til Riksrevisjonens rapport hvor det fremgår at prosentdelen av
økologiske matvarer i dagligvarehandelen utgjorde 1,45 prosent i
2014. Fra 2013 til 2014 var veksten av økologiske matvarer i dagligvarehandelen
på nesten 30 prosent. Ifølge Landbruksdirektoratets rapport nr.
12/2016 økte omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer med nesten
15 prosent i 2015, til nesten 2 mrd. kroner. Dette er mer enn en
fordobling siden 2010. De mest omsatte økologiske varene i verdi er
søtmelk og gulrøtter. Omsetningen av økologiske varer igjennom andre
kanaler enn dagligvarehandelen økte med ca. 18 prosent i 2015. Veksten
var sterkest i storhusholdninger og bakerier. Disse medlemmer merker
seg den sterke økningen i etterspørselen, noe som tyder på en positiv
holdningsendring hos norske forbrukere til økologiske mat- og drikkevarer.
Disse medlemmer viser til at
den norske økologiske produksjonen i mange år har vært større enn
det som har blitt omsatt i markedet. Dette fører til at en stor
del av den økologiske produksjonen blir solgt som ordinære produkter i
markedet. Fra 2010 er andelen økologiske råvarer som er videresolgt
fra mottaks‑/foredlingsledd som økologisk merket vare, økt for alle husdyrprodukter.
Ifølge Landbruksdirektoratets rapport nr. 12/2016 var tallene slik
for 2015: melk 54 prosent; kjøtt (storfe/sau/lam/svin) 39 prosent;
fjørfe (kylling og kalkun) 100 prosent; egg 81 prosent. Disse
medlemmer merker seg at utviklingen går i riktig retning,
men fortsatt blir omtrent halvparten av økologisk produsert melk
og kjøtt solgt som ordinær vare.
Disse medlemmer viser til at
for økologisk frukt, bær og grønnsaker er det en stor vekst i omsetningen,
og denne gruppa har nå passert meieriprodukter som største kategori
innen omsetning av økologiske produkter i dagligvarehandelen (Landbruksdirektoratets
rapport nr. 10/2016). Imidlertid var situasjonen at av omsetningen
i 2015 utgjorde norsk økologisk potet og kepaløk under 1 prosent,
agurk om lag 2 prosent, kålrot om lag 3 prosent, gulrot i overkant
av 4 prosent, epler/plommer 1,3 prosent av total norsk omsetning
av disse varene i konsummarkedet. Disse medlemmer har
merket seg denne store utfordringen knyttet til frukt, bær og grønnsaker
som har naturlige, gode vekstvilkår i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
Riksrevisjonens 5 hovedfunn:
Utviklinga for økologisk
produksjon og forbruk er ikkje i samsvar med måla frå Stortinget
på området.
Det økologiske regelverket er komplekst
og uoversiktleg.
Stimuleringstiltaka er ikkje nok for å
auke den økologiske produksjonen.
Styresmaktene har ikkje lagt godt nok til
rette for å auke det offentlege forbruket av økologisk mat.
Den generiske marknadsføringa av økologisk mat
(som er marknadsføring av ein produktkategori i staden for ei bestemt
merkevare) er ikkje omfattande nok for å nå ut til forbrukarar,
distributørar, storhushald og daglegvarehandelen.
Disse medlemmer slutter seg til
disse hovedfunnene. Disse medlemmer vil understreke
at det er to hovedgrunner til at Stortinget har satt seg krevende
mål for økologisk jordbruk. For det første skal de forbrukere som
ønsker å spise/drikke økologiske jordbruksprodukter, få dekket sitt
behov gjennom nasjonal produksjon for de produkter det er naturlig
å produsere i Norge. For det andre skal økologisk jordbruk være
en læringsarena for hele det norske jordbruket for å gjøre driftsmetodene
mer fremtidsrettet ved å fremme fruktbarheten i jorda og bedre dyrevelferden.
Disse medlemmer vil påpeke at
Stortinget har hatt mål for økologisk jordbruk helt siden 1999.
Målene er forsterket fra 10 prosent til 15 prosent av produksjonen
og forbruket. Samtidig som realiseringen i 2010 er utsatt til 2020. Disse
medlemmer understreker at jordbruket i Norge er en gjennomregulert
næring hvor Landbruks- og matdepartementet rår over et mangfold
av økonomiske, juridiske, forskningsmessige og rådgivende virkemidler samt
har et nært samspill med næringsmiddelindustri, markedsregulatorer
og handelsnæringen.
Disse medlemmer må derfor legge
til grunn at det grunnleggende misforholdet mellom Stortingets målsettinger
og det som kommer frem i denne riksrevisjonsrapporten, umulig kan
være en tilfeldighet, men resultat av en mangeårig dobbeltkommunikasjon
fra departementets side overfor Stortinget. Det som er sagt, er
noe annet enn det som er gjort. Etter disse medlemmers mening
kan ikke dette fortsette.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at Stortingets mål om at 15 prosent av produksjon og forbruk av
jordbruksvarer skal være økologisk i 2020, står fast og må gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte høsten 2016 med en konkret handlingsplan som omfatter
generisk markedsføring, kunnskapsbasert informasjon og rådgivning
om økologisk jordbruk til gårdbrukere og forbrukere, økt offentlig
innkjøp, nødvendig økte økonomiske stimuleringstiltak samt forenkling
av regelverk for økologisk produksjon og foredling, slik at Stortingets
mål nås i 2020.»
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg at statsrådens parti har en forkjærlighet for «gulrøtter»
i miljø- og klimapolitikken. Dette bør også kunne gjøre seg gjeldende
for å nå målene knyttet til økologisk landbruk. Aktuelle virkemidler
som statsråden og regjeringen bør vurdere, er for eksempel ekstra
jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk
produksjon og null moms for økologiske matvarer, slik Venstre har
foreslått i våre alternative statsbudsjetter en rekke ganger de
siste årene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge fram en tydelig handlingsplan
for å øke den økologiske matproduksjonen i Norge for Stortinget
innen 2017.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte høsten 2016 med en konkret handlingsplan som omfatter
generisk markedsføring, kunnskapsbasert informasjon og rådgivning
om økologisk jordbruk til gårdbrukere og forbrukere, økt offentlig
innkjøp, nødvendig økte økonomiske stimuleringstiltak samt forenkling
av regelverk for økologisk produksjon og foredling, slik at Stortingets
mål nås i 2020.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 3:7 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøking
av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
19. mai 2016
Martin Kolberg | Tom E.B. Holthe |
leder | ordfører |