Vedlegg
- Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 11. april 2016
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen datert 29. mars 2016. I brevet ber komiteen om en vurdering av dokument 8:64 S (2015-2016) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Anette Trettebergstuen, Sonja Mandt og Hege Haukeland Liadal.
I forslaget bes det om at ordningens minstesatser økes, slik at avisene som i dag mottar under én million kroner får økt sine tilskudd. Forslagsstillerne viser bl.a. til at disse avisene har en særlig svak økonomi. Det vises også til at det generelt er et kraftig prispress i annonsemarkedet og at lokalavisene er spesielt sårbare i den digitale omstillingen. I følge forslagsstillerne vil økt støtte til de minste avisene bidra til at disse sikres videre drift og midler til en nødvendig digital omstilling.
Formålet med produksjonstilskuddet er å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til ledende medier i større markeder. Fra og med 2014 har ordningen vært plattformnøytral, dvs. at tilskudd gis både for publisering på papir og digitale plattformer. I løpet av 2016 vil også produksjonstilskuddet til ukeaviser innarbeides i ordningen
En utvidelse av ordningen til å omfatte ukeaviser har blitt notifisert til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Departementet tar sikte på at ESA vil komme en beslutning om dette før sommeren 2016..
Fordelingen av produksjonstilskuddet er regulert i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Produksjonstilskuddet til det enkelte medium beregnes på bakgrunn av medienes opplag, utgivelseshyppighet, utgiversted, spredning og lokal konkurranseposisjon, jf. forskriften § 9:
Nummerén- og alenemedier (dvs. medier som er størst eller alene på sitt utgiversted) med mellom 1 000 og 6 000 i opplag får et fast beløp med utgangspunkt i antall ukentlige utgivelser. Nummerén- og alenemedier som har mindre enn 4 000 i opplag mottar et ekstra tilskudd.
Nummertomedier (dvs. medier som har en større konkurrent på utgiverstedet) som utkommer med minst én utgave per uke og har et gjennomsnittlig nettoopplag på minst 1 000 beregnes på bakgrunn av samlet årsopplag multiplisert med en tilskuddssats. Fordelingen til nummertoavisene beregnes iht. tre ulike tilskuddssatser som skal gjenspeile de ulike avisenes konkurranseposisjon: 1) riksspredte dagsaviser, 2) medier i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim og 3) medier som utkommer i øvrige deler av landet.
Jeg vurderer i det følgende om det er behov for å endre produksjonstilskuddets innretning, slik at mediene som mottar under én million kroner får økt sine tilskudd, og hvorvidt dette er en treffsikker måte å innrette ordningen på.
Jeg har bedt Medietilsynet utrede om medier som i dag mottar mindre enn en million kroner har behov for økt produksjonstilskudd, og om disse mediene har større behov for tilskudd enn andre medier som mottar produksjonstilskudd. Tilsynet har vurdert behovet for tilskudd ut fra driftsøkonomien i de enkelte medium og i henhold hvilke ressurser mediene har for å møte den forventede framtidige utviklingen. Medietilsynet har lagt til grunn siste tilgjengelige regnskapstall for mediene (2014). Medietilsynet konkluderer med at mediene som mottar mindre enn én mill. kroner i tilskudd ikke har et større driftsøkonomisk behov for økning av tilskuddet enn de øvrige mediene som mottar produksjonstilskudd. I følge tilsynet er den negative utviklingen i medieøkonomien ikke isolert til bestemte grupper av medier. Tilsynet viser videre til at flertallet av de tilskuddsberettigede mediene har en beskjeden digital tilstedeværelse, og at utviklingen på annonsemarkedet vil øke presset for å få på plass digitale løsninger. Tilsynet mener at det er vanskelig å anslå hvor mye en slik satsning i de enkelte mediehus vil koste. Det pekes imidlertid på at medier som tilhører mediekonsern stiller sterkere enn medier som står utenfor konsern. Konsernene har ofte allerede utviklet digitale fellesløsninger som det enkelte medium kan delta i. Konsernene har også finansielle ressurser til å videreutvikle disse løsningene når behovene oppstår.
Etter mitt syn tilsier Medietilsynets utredning at det ikke er behov for å særskilt øke tilskuddet til medier som mottar mindre enn én million i tilskudd. Jeg viser for øvrig til at særlig en gruppe blant de minste mediene, nr. 1 og alenemediene med mellom 4 000 og 6 000 i opplag, har en langt bedre økonomisk stilling enn de andre mediene i ordningen. Flere av disse mediene mottar mindre enn én million kroner i tilskudd i året. For disse avisene spiller produksjonstilskuddet også en begrenset rolle i driftsøkonomien. I 2014 utgjorde produksjonstilskuddet 2,8 prosent av driftsinntektene i nr. 1 og aleneaviser med mellom 4 000 og 6 000 i opplag.
Beregning av tilskudd skjer på grunnlag av opplysninger om antall utgivelsesdager, årsopplag og konkurranseposisjon i året før tilskuddsåret. Tilskuddsbeløp og -satser til de ulike mediene fastsettes av departementet på bakgrunn av bevilgningen for det enkelte år og den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av nyhets- og aktualitetsmedier. Et forslag til fordeling av midlene forelegges hvert år mediebedriftenes hovedorganisasjoner for uttalelse.
Etter min vurdering vil en generell justering av tilskuddet ut i fra hvor mye tilskudd det enkelte medium har mottatt i tilskudd foregående år være en lang mindre treffsikker løsning enn hva som følger av dagens ordning. Dagens ordning er treffsikker og fleksibel, fordi tilskuddssatsene for hvert enkelt år fastsettes på bakgrunn av den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av tilskuddsmottakere. Dette åpner bl.a. for at tilskuddsbeløpene og satsene kan endres dersom den økonomiske situasjonen i en gruppe av medier forverres i forhold til andre grupper. Jeg understreker at beregning av støtte slik forslagsstillerne foreslår vil kreve en omfattende omlegging av produksjonstilskuddet, siden dette fundamentalt vil endre ordningens system for beregning av tilskudd. Jeg vil på dette grunnlag fraråde en beregning av tilskudd basert på hvor mye tilskudd mottakerne tidligere har mottatt. Etter mitt syn gir dagens ordning, hvor tilskuddssatser og beløp fastsettes årlig av departementet, en tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta særskilte behov mellom de ulike gruppene av tilskuddsmottakere.
Forslagsstillerne viser til at dersom endringene skal gjøres innfor dagens ramme, vil de største avisene måtte ta store kutt. Forslagsstillerne tar derfor til orde for å øke ordningens totale ramme, samtidig som omleggingen bør skje over noe tid. Det følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen ønsker at pressestøtten over tid skal omlegges og nivået reduseres.
I september 2015 oppnevnte regjeringen Mediemangfoldsutvalget. Utvalget skal bl.a. utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler, herunder kringkastingsavgiften og produksjonstilskuddet best kan innrettes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU til Kulturdepartementet innen 1. mars 2017. Etter min mening bør vi avvente utvalgets innstilling før det gjøres vesentlige endringer i dagens tilskuddsordninger.
Jeg mener at det ikke kan påvises et behov for en generell økning av tilskuddet til medier som i dag mottar mindre enn én million kroner. I alle tilfeller vil jeg fraråde at beregning av tilskudd knyttes til tidligere mottatt tilskudd. Dette vil kreve en fullstendig omlegging av tilskuddsordningen. Vesentlige endringer i tilskuddsordningene bør avvente Mediestøtteutvalgets innstilling.