Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Regjeringen legger i Prop. 77 S (2015–2016) fram Reindriftsavtalen 2016/2017, og forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2016 m.m. Stortinget godkjente den 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–1993), og ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2016/2017 ble innledet 7. januar 2016. Partene kom i forhandlingsmøte den 16. februar 2016 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2016–30. juni 2017. Rammen for Reindriftsavtalen 2016/2017 er på 114,5 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2016.

Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet, følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2017. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2016–2017) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2017.

I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger forhandlingene. Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på statens side, og Sametinget gis i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2016/2017 2. desember 2015, og møte mellom Sametinget og LMD ble avholdt 10. desember 2015.

Sametinget påpeker at staten har et ansvar for å opprettholde og styrke reindriften som en familiebasert næring og som en hjørnestein i samisk kultur. Reindriftsavtalen er hovedverktøyet for realisering av reindriftspolitikken, og det må derfor finnes rom for dette aspektet i reindriftsavtalen. Videre viser Sametinget til at reindriftsavtalen de senere årene har hatt et forsterket næringsrettet fokus. Sametinget er i utgangspunktet positive til en reindriftsavtale som støtter opp om næringsaspektet, men mener at denne satsingen ikke må gå ut over det kulturelle aspektet ved næringen. Sametinget ber om en økning av reindriftsavtalens budsjettramme til virkemidler som vil styrke reindriften som en familiebasert næring.

Avtalepartene i Reindriftsavtalen 2015/2016 har avsatt midler til tiltak for økt internkontroll og selvstyre i reindriftsnæringen. Sametinget anser dette som et svært viktig tiltak for å få til gode prosesser i næringen. Det er av avgjørende betydning at arbeidet er godt forankret innad i næringen. Sametinget mener at dette arbeidet må følges opp med økte midler til reinbeitedistriktene slik at de ressursmessig er rustet til å gjøre en best mulig jobb.

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2016/2017 startet den 7. januar 2016 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 141,65 mill. kroner, en økning på 28,65 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 113 mill. kroner.

I sitt krav viste NRL til en rekke tiltak som de mener er viktige å få gjennomført for å kunne oppnå målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. I den forbindelse understreket NRL betydningen av at reindriftsavtalen skal være et verktøy for å videreutvikle den tradisjonelle reindriften, der målet er å legge til rette for en positiv og framtidsrettet næring i alle deler av landet. NRL fremmet følgende prioriteringsliste i sitt krav:

  • Bedre sikring av reindriftens arealer.

  • Økning av inntekter til reindriftsnæringen.

  • Sikre stabile og forutsigbare markedsordninger.

  • Bedre rammevilkårene for reinbeitedistriktene.

  • Sikre finansieringen av «Protect Sápmi».

I henhold til hovedavtalen har NRL anledning til å ta opp saker som ikke er en del av avtaleforhandlingene. Til årets forhandlinger var dette krav knyttet til endring av reindriftsloven, SRU II, tap av rein til rovvilt, fastsetting av rettighetsgrenser innenfor vinterbeiteområdene i Finnmark, absolutte kriterier for fastsetting av reintall for distrikt og siidaer, reinpåkjørsler på jernbane, tollfritak på reinfôr, håndtering av slakteavfall, kunnskapsgrunnlag ved inngrep i reinbeiteområder, reintallstilpasning, eiendomsskatt for infrastruktur og eiendom i reindriften, samt skatter og avgifter i reindriften.

Som tidligere drøftes ikke saker under forhandlingene som ikke ligger under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Disse kanaliseres til ansvarlig fagdepartement.

Staten la fram sitt tilbud den 27. januar 2016. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2016/2017 på 111,5 mill. kroner, en reduksjon på 1,5 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2016.

Staten påpekte i sitt tilbud at reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger og ut fra den situasjon man står overfor i næringen. Videre ble det påpekt at det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse la tilbudet opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

I tilbudet ble det orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige fordi norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil som tidligere år bli løst på utsiden av reindriftsavtalen. Det fremmes forslag for Stortinget om en omdisponering på 2,3 mill. kroner fra kap. 1142 post 71 til kap. 1151 post 51 i 2016.

Reindriftsfradraget gir mulighet til fradrag i alminnelig inntekt for skattytere med positiv næringsinntekt fra reindriften. Hensikten er å legge til rette for økt produksjon og verdiskaping i næringen. Siden 2009 har reindriftsfradraget fulgt økningen av jordbruksfradraget. Staten påpekte i tilbudet at den økonomiske rammen som ble lagt fram, må sees i sammenheng med reindriftsfradraget.

Forhandlingene ble sluttført den 16. februar 2016. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 114,5 mill. kroner.

Reindriftsavtalen 2016/2017 sitt hovedmål er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I tråd med regjeringsplattformen er det lagt opp til en prioritering av tiltak som støtter opp om økologisk bærekraft. Avtalen prioriterer særlig tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Det legges til rette i alle ledd for å nå de reindriftspolitiske målene. Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom en betydelig økning av kalveslaktetilskuddet, og en videreføring av produksjonspremien.

Over reindriftsavtalen 2016/2017 stimuleres det også til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindrifts-samisk kultur og levesett. Prosjektet med å få utviklet en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften videreføres.

Samlet sett gir den fremforhandlede avtalen grunnlag for økt inntjening gjennom økt slakteuttak og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig underbygger den fremforhandlede avtalen vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Avtalen gir grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening hos den enkelte reineier, noe som også er av stor betydning for ivaretakelse og utvikling av den reindriftsamiske kulturen.

I tillegg til selve avtalen vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kap. 1142 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2016. Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2016/2017 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.

Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2016/2017, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.

Mål og retningslinjer for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–92) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991–1992). I innstillingen konkretiseres «En bærekraftig reindrift» gjennom målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Målene står i innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft.

Våren 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011–2012). Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens reindriftspolitikk. I innstillingen viste næringskomiteen til at regjeringen vil sikre en bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. Komiteen understreket betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.

Det er en politisk målsetting om å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse ønsker regjeringen å legge til rette for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Reindriftsnæringen er en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv.

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen, ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Fra og med reindriftsavtalen 2003/2004 er tilskuddsordningene lagt vesentlig om. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag er endret fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping.

Ved inngåelsen av de to siste reindriftsavtalene er det gjennomført en rekke forenklingstiltak. Flere ordninger er avviklet og ingen nye ordninger er etablert. I tillegg er det gjennomført tiltak for å styrke siidaandellederens stilling, og derigjennom lagt til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Gjennom reintallsprosessen har det blitt mulig å knytte sammen virkemidlene over reindriftsavtalen og reindriftsloven. De to siste avtalene har støttet opp om dem som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak, mens de som ikke har fulgt reduksjonskravene heller ikke har vært tilskuddsberettiget.

Utgangspunktet for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2016/2017 har vært at det skal forhandles med sikte på en forhandlingsløsning, og at forhandlingene gjennomføres i tråd med regjeringens politiske plattform og samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti. Videre er utgangspunktet at forhandlingene baseres på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.

De to siste reindriftsavtalene har særlig prioritert ordninger som direkte stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Stimuleringseffekten har hatt en positiv effekt på slakteuttaket ved at man i 2015 hadde et uttak på om lag 77 000 rein ved listeførte slakterier. Dette er om lag 14 000 flere rein enn i 2014. Det er viktig at også Reindriftsavtalen 2016/2017 opprettholder denne stimuleringseffekten.

Høsten 2015 ble det innført et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Nytt klassifiseringssystem premierer levering av slakterein med god kjøttfylde. Derigjennom stimuleres reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein. Det er sentralt at Reindriftsavtalen 2016/2017 støtter opp om og forsterker denne stimuleringen.

Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt har gjennom sitt arbeid bidratt til en positiv utvikling av markedet for reinsdyrkjøtt. Det er vesentlig at det fortsatt legges til rette for at arbeidet i utvalget videreføres.

Per i dag er situasjonen at det er flere som ønsker å starte med reindrift enn det er plass til. Selv under perioden med reduksjon av reintallet har antall personer i reindriften i Finnmark økt. I denne situasjonen legges det ikke opp til å prioritere tiltak som stimulerer til økt rekruttering til næringen.

En sikring av reindriftens arealer for å opprettholde reindriftens tradisjonelle driftsmønster er en utfordring i mange områder. Et sentralt tiltak for å møte denne utfordringen er utvikling av reindriftens arealbrukskart.

I henhold til regjeringens politiske plattform er det en målsetting å gjennomføre forenklinger i virkemiddelbruken. Dette er fulgt opp gjennom Reindriftsavtalen 2016/2017.

I henhold til siste Melding om reindrift for driftsåret 2014/2015 er det i dag ca. 215 000 tamrein i vårflokk. Av disse er det om lag 150 000 rein i Finnmark, noe som utgjør 70 pst. Reintallet kan variere fra år til år. Årsaken til dette kan være varierende kalvetilgang, tap og slakteuttak. Reindriften sør for Finnmark har små årsvariasjoner, mens reintallet i Finnmark har variert betydelig. Om lag 3 000 personer er tilknyttet den samiske reindriften, hvorav 2 200 i Finnmark.

For å utnytte produksjonspotensialet i reindriften må reinflokkens størrelse tilpasses tilgjengelig beiteareal. Det er store variasjoner mellom ulike områder for hvordan reinflokkens størrelse er tilpasset beitegrunnlaget. Videre er det store variasjoner i klimaets påvirkning på driftsforholdene mellom områder. I Nord-Trøndelag, Nordland og Troms er de klimatiske utfordringene langt større enn i Finnmark, Sør-Trøndelag og i tamreinlagene.

I deler av Finnmark er det fortsatt utfordringer med beitetrykk og beitegrunnlag. I samtlige områder er det en utfordring å få til økt verdiskaping i reindriften, øke inntjeningen og redusere kostnadene.

Reindriften er en familiebasert næring. Utover at en familiebasert næring bidrar til ivaretakelse av reindriftsamisk kultur og levesett, innebærer dette at reindriften også har tilgang på arbeidskraft i arbeidsintensive perioder.

Etter departementets vurdering vil den familiebaserte driften best ivaretas og utvikles ved at reindriften har et godt økonomisk utkomme av driften. Det er sentralt at man legger til rette for denne friheten gjennom de reindriftspolitiske virkemidlene.

I denne sammenheng vises det til utviklingen i de sørsamiske områdene. Produksjonsmessig utøves reindriften i disse områdene i samsvar med reindriftslovens målsettinger og den næringspolitikk som det er lagt opp til gjennom reindriftsavtalen. Reintallet har vært stabilt gjennom en intern regulering gjennom flere tiår, samt at reindriften har en optimal flokkstruktur for en størst mulig produksjon. Gjennomsnittlig antall personer under den enkelte siidaandel ligger i sør på 4,9 personer, mens i Vest-Finnmark reinbeiteområde er det 7,1 personer per andel. Det forhold at reindriften i sør i større grad har begrenset antall personer under den enkelte enhet, har bidratt til at flere av siidaandelslederne kan ha reindrift som hovedvirksomhet. En slik utvikling og valg av retning har vært helt avgjørende for en ivaretakelse og en videreutvikling av den sørsamiske kulturen, samt den vitaliseringen av det sørsamiske språket som man har sett de siste årene.

Det er ikke slik at de valg som man har gjort i sør nødvendigvis er direkte overførbare på de problemstillingene man har i nord. Den store variasjonen i lønnsomheten mellom områder og innad i det enkelte området skyldes forskjeller både i reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein, men også økt reintall per siidaandel. Økt inntjening per rein er særlig knyttet til kvalitet. Rein med god kjøttfylde gir god pris. Innenfor en begrenset ressurs vil et økt reintall per siidaandel måtte innebære færre siidaandeler og færre reineiere under den enkelte siidaandel.

Det er fastsatt et reintall for Vest-Finnmark på 78 150 rein, mens reintall fastsatt for Øst-Finnmark er 70 650 rein. Innrapporterte tall per 1. april 2012 var for Finnmarks vedkommende ca. 42 000 dyr over det som var fastsatt som bærekraftig. Reindriftsstyret påla derfor alle distrikt som hadde for høyt reintall, å redusere til fastsatt nivå. Reduksjonsperioden varierte fra ett til tre år avhengig av hvor mye distriktene skulle redusere.

Innrapporterte reintall per 1. april 2015 viste at siidaandelene i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.

Det er flere forhold som har bidratt til at reintallet nå tilnærmet er i samsvar med det som er fastsatt gjennom bruksreglene. Reindriften har tatt ansvar for egen framtid og økt slakteuttaket.

Kalveandelen i 2015 ligger på om lag 78 pst. Dette er en økning på 7–8 prosentpoeng i forhold til de siste årene. Økt slakteuttak og økningen av kalveandelen viser at stimuleringen ved økning av de produksjonsrettede tilskuddene har hatt positiv effekt. Tilbakeholdelse av tilskudd over reindriftsavtalen og udokumenterte rovvilterstatninger i forhold til dem som ikke har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak, har også virket positivt på slakteuttaket.

Ved inngåelsen av de siste reindriftsavtalene har avtalepartene hatt oppmerksomhet på hele verdikjeden fra vidde til bord. Dette har bl.a. resultert i økte bevilgninger til infrastrukturtiltak. Satsingen har både lagt til rette for økt slakteuttak og at uttaket har funnet sted før innflytting på høst- og vinterbeitene. I tillegg er det lagt til rette for merkenøytrale markedsføringskampanjer fra Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt. Markedsutvalgets arbeid har hatt en vesentlig innvirkning på økt oppmerksomhet og omsetning av reinkjøtt, samt økningen av produsentprisen som har funnet sted de siste årene.

Reintallet i Finnmark er nå tilnærmet på det nivået som er fastsatt i bruksreglene. Framover er det svært viktig at grunnlaget for en økologisk bærekraftig reindrift opprettholdes, ikke minst for næringen selv. For å forhindre en ny økning av reintallet vil Landbruks- og matdepartementet sende Stortinget et forslag om endring i reindriftsloven § 60. Det er avgjørende at denne endringen blir gjort raskt og før en eventuell ny uheldig reintallsutvikling.

Lovforslaget innebærer en ny bestemmelse i reindriftsloven, som gir Fylkesmannen hjemmel til å fastsette høyeste reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger. Samtidig legges det til rette for at det interne selvstyret fortsatt kan fungere ved at det åpnes for at to eller flere siidaandeler kan bli enige om en annen reintallsfordeling innenfor den rammen som følger av Fylkesmannens vedtak.

Tilgjengelige arealer for alle årstidsbeitene og bruksregler som respekteres, er grunnleggende forutsetninger for en bærekraftig reindrift. En beitefordeling basert på disse prinsippene er nødvendig overalt hvor det foregår reindrift. Etter reindriftsloven av 2007 er det distriktenes bruksregler som regulerer når og hvordan de ulike årstidsbeitene skal brukes.

I flere av områdene i Finnmark med såkalte «fellesbeitedistrikter» har uenighet mellom siidaene om rettighetsmessige forhold vanskeliggjort prosessen med å få utarbeidet bruksregler. I utgangspunktet behøver imidlertid ikke uavklarte rettighetsforhold å være til hinder for at slike distrikter utarbeider bruksregler. Men det må da komme til uttrykk at det underliggende rettighetsforholdet er uavklart, og at bruksreglene slik de foreligger ikke innebærer noe standpunkt til disse spørsmålene eller at de får rettighetsmessige konsekvenser.

Det er arbeidet aktivt i Landbruksdirektoratet og hos Fylkesmannen i Finnmark for å få utarbeidet og fastsatt bruksregler for fellesbeitedistriktene. Å etablere bruksregler som i tilstrekkelig grad avklarer og koordinerer beitebruk mellom grupper, er en stor utfordring.

Samtidig med disse prosessene foregår det nå en utredning ledet av departementet, og som tar sikte på å foreslå endringer i jordskifteloven og reindriftsloven vedrørende jordskifterettens kompetanse til å behandle interne forhold i reindriften. Gjennom dette arbeidet er målsettingen å få etablert et regelverk som gjør det mulig å benytte jordskifteretten til bl.a. å få rettslig fastsatt grensene mellom siidaer på vinterbeitene og utarbeide bruksordninger internt i reindriften.

Arbeidet med en stortingsmelding om bærekraft i reindriften startet opp våren 2015. Høsten 2015 ble det gjennomført møter i samtlige reinbeiteområder og med de fem nordligste fylkesmennene, samt med Reindriftstyret for å få innspill til meldingen.

Det legges opp til stortingsbehandling av meldingen våren 2017.

Et velfungerende reinkjøttmarked er avgjørende for å nå reindriftspolitiske mål. Markedstiltak er i utgangspunktet et ansvar for næringen og aktørene i verdikjeden. Gjennom de erfaringer som er høstet, har det imidlertid vist seg at det i nåværende situasjon har vært behov for et mer direkte engasjement fra statens side. Hovedgrunnen er at oppfølgingen av reintallstilpasningen i Finnmark krever en mer aktiv offentlig innsats.

Vårflokken har de siste årene bestått av om lag 250 000 rein. Det gjennomsnittlige slakteuttaket på landsbasis er 33 pst. av vårflokken. Hvert år går nesten 1 600 tonn av slaktekvantumet gjennom om lag 20 registrerte slakterier i Norge. I et normalår sendes det rundt 1 100 tonn reinkjøtt ut i markedet i form av produkter med ulik bearbeidingsgrad.

Nytt klassifiseringssystem premierer levering av slakterein med god kjøttfylde. Dette stimulerer reineieren til å øke inntjeningen av den enkelte rein. Allerede høsten 2015 har man sett positive effekter av nytt klassifiseringssystem ved økt slakting av kalv og økt bevisstgjøring omkring levering av rein med god kjøttfylde.

Markedsutvalgets arbeid, kombinert med økt forbrukerinteresse for lokalmat og mat med historie, har bidratt til den positive utviklingen reinkjøttet har hatt i markedet de siste årene. Det er viktig at reinkjøttbransjen bruker dagens gode markedssituasjon til utvikling av levedyktige virksomheter bygd på egen solid kunnskap og erfaring, og som leverer kvalitetsprodukter som markedet etterspør.

I reindriften har det tidligere vært mulig å selge reinkjøtt direkte til forbruker fra primærproduksjonssted eller slakteplass i et reinbeitedistrikt, og uten at dette er blitt kontrollert av veterinærmyndigheter. Ved innføring av EUs hygienepakke ble det ikke lenger gitt mulighet for å slakte rein for privat salg.

Sommeren 2015 ble det iverksatt en ny forskrift som igjen åpner for privat slakting av 10 rein per siidaandel for omsetning lokalt. Forskriften gir reindriften mulighet til å bruke tradisjonelle slaktemetoder og selge egen rein direkte til forbruker. Tiltaket vil bidra til å skape positive relasjoner mellom forbrukerne og reindriften. Samtidig får reindriften gjennom den tradisjonelle slaktingen mulighet til økt verdiskaping gjennom bruk av skinn og biprodukter.

Reindriften i hele landet har hatt økende tap frem til det siste driftsåret. For reindriftsåret 2014/2015 meldte reindriften i alt 91 419 dyr tapt, av disse ble det søkt om erstatning for 77 535 dyr. Det er et betydelig avvik mellom antall rein som reindriften søker erstatning for og antall rein som blir erstattet av staten. Dokumentasjonsgraden varierer noe fra år til år, men er generelt sett svært lav i reindriften ved at om lag 5 pst. av erstattet tap er dokumentert. Klima- og miljødepartementet arbeider nå med å ferdigstille en ny erstatningsordning basert på risiko for tap av rein til rovvilt. Det gjennomføres høring og konsultasjoner med Sametinget og NRL i løpet av 2016. Av rovdyr er jerv, gaupe og kongeørn de artene som gjør mest skade på tamrein.

Reindriften er en arealavhengig næring. Tilgang til arealer er en avgjørende forutsetning for at næringen skal kunne fortsette med den nomadiske driftsformen. Denne driftsformen danner basisen for en økologisk bærekraftig beiteutnyttelse.

Plan- og bygningsloven er den sentrale loven når det gjelder arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene. Det er viktig at loven blir brukt for å sikre en tilfredsstillende arealforvaltning innenfor hele distriktets areal.

De fem nordligste fylkesmannsembetene har ansvaret for den regionale reindriftsforvaltningen. I styringsdialogen med de berørte fylkesmennene er det tydelig kommunisert forventninger om at fylkesmennene bidrar til å dokumentere reindriftens arealbruk og rettigheter, samt arbeider for økt forståelse for reindriftens bruk av arealer. Det er også forventninger om at fylkesmennene legger til rette for samordning på tvers av kommune- og fylkesgrensene for å sikre reindriften sammenhengende bruksarealer. Fylkesmennene skal også legge til rette for at reindriften kommer tidlig inn i planprosessene, og at plan- og bygningslovens særlige krav knyttet til deltagelse og medvirkning fra reindriften blir ivaretatt.

Ved inngåelsen av Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å få gjennomført et pilotprosjekt knyttet til utvikling av reindriftens arealbrukskart. Avtalepartene er enige om å gå videre med dette prosjektet og utvikle arealbrukskartene til å bli helhetlige og dynamiske kart til bruk for reindriftsnæringen, offentlig forvaltning, planmyndigheter og utbyggere.

Etter at Finland kom under russisk herredømme på begynnelsen av 1800-tallet, ble grensen mot Norge stengt i 1852. Strekningen langs den norsk-finske grensen danner få naturlige hindringer for rein. Uten effektive sperringer vil rein fra de to landene krysse grensen med de ulemper dette vil medføre. Den første konvensjonen som regulerer dette forholdet er fra 1922. 1922-konvensjonen ble avløst av en konvensjon av 1952, som igjen ble avløst av gjeldende overenskomst mellom Norge og Finland om skjøtselen av riksgrensen mellom de to land undertegnet i Helsingfors 8. januar 1981.

Under 1981-overenskomstens funksjonstid har det vært problemer med rein som har trukket over grensen, noe som viser at dagens grensegjerdeoverenskomst ikke fungerer tilfredsstillende.

Landbruks- og matdepartementet sendte vinteren 2015 på høring fremforhandlet ny konvensjon mellom Norge og Finland. Den 22. januar ble Prop. 49 S (2015–2016) Samtykke til inngåelse av konvensjon mellom Norge og Finland om oppføring og vedlikehold av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer inn på det andre rikets område av 9. desember 2014 samt Prop. 50 L (2015–2016) Endringer i reindriftsloven mv. (reingjerde mot Finland m.m.) oversendt Stortinget for behandling.

Konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite gjaldt i utgangspunktet fram til 30. april 2002. For å utrede spørsmålet om ny konvensjon ble det i 1997 nedsatt en norsk-svensk reinbeitekommisjon som avga sin innstilling i mai 2001.

På bakgrunn av kommisjonens innstilling og høringsuttalelser til denne, fremsto det som klart at det ville gjenstå et betydelig arbeid før Norge og Sverige kunne bli enige om en ny konvensjon. Konvensjonen av 9. februar 1972 ble derfor, ved avtale mellom de to land, forlenget med tre år fram til 30. april 2005.

Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble tatt opp igjen i desember 2005, og sluttført i februar 2009. Delegasjonene kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter for de felles forvaltningsorganer som foreslås opprettet, og områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen, herunder nærmere bestemmelser om gjerder.

En framforhandlet ny reinbeitekonvensjon ble parafert av de to lands forhandlingsledere 24. februar 2009. Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot ratifikasjon og ikrafttredelse. Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land, og høringen ble avsluttet rundt årsskiftet 2010/2011. Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL i april 2009.

Det ble 21. september 2012 avholdt møte og bestemt at sametingene i Norge og Sverige og reindriftens organisasjoner i begge land skulle arbeide videre for å komme til enighet om en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, slik at den kunne bli ratifisert og iverksatt. Det norske Sametinget skulle ha ansvaret for å lede prosessen.

Den samiske arbeidsgruppen som i henhold til ovennevnte oppdrag har fulgt dette opp, presenterte sine forslag for landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og landsbygdsminister Eskil Erlandsson 21. mars 2014.

Norske myndigheter har gjentatte ganger påpekt overfor Sverige viktigheten av å få en avklaring av forslagene fra den samiske arbeidsgruppen, og at det er et stort behov for å få en ny konvensjon på plass.

Det framstår fortsatt som høyst usikkert når en ny konvensjon kan bli ratifisert. Så langt har man søkt å bøte på dette med økonomiske midler til fôring og andre tiltak. I lys av den seneste utviklingen vil det imidlertid kunne være aktuelt å vurdere andre løsninger slik at grunnlaget for norsk reindrift sikres på en bedre måte.

Mangel på avtale forhindrer norske reinbeitedistrikt i å bruke vinterbeiter i Sverige. For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene innebærer Reindriftsavtalen 2015/2016 forslag om å omdisponere 2,3 mill. kroner til fôring og andre tiltak fra kap. 1142 post 71 til kap. 1151 post 51 i 2015.

I og med at ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon ennå ikke er operativ, er situasjonen fortsatt slik at mangel på avtale forhindrer norske reinbeitedistrikt fra å bruke vinterbeiter i Sverige. For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene innebærer Reindriftsavtalen 2016/2017 forslag om å omdisponere 2,3 mill. kroner fra kap. 1142 post 71 til kap. 1151 post 51 i 2016.

Reindriftsavtalens økonomiske ramme er ikke gitt som en overslagsbevilgning. Dette innebærer at dersom avsatt ramme på enkeltposter blir overskredet, må overskridelsen finne sin inndekning innenfor gitt ramme.

Foreløpige beregninger tilsier et overforbruk i størrelsen 9–10 mill. kroner over de kostnadssenkende og direkte tilskuddene i 2016. Dette overforbruket skyldes en betydelig økning av slakteuttaket sammenlignet med de siste årene.

Under forutsetning av at Stortinget godkjenner en omdisponering av 450 000 kroner fra kap. 1142 post 71 Velferdsordninger til kap. 1142 post 75 Direkte tilskudd, er avtalepartene enige om å dekke inn beregnet overforbruk i 2016 med mindreforbruket på post 75 i 2015 og omdisponeringen fra post 79. Dette utgjør totalt 4,5 mill. kroner. Resterende dekkes inn ved at det fremmes forslag om å overføre 5,5 mill. kroner fra kap. 1151 post 51 Reindriftens utviklingsfond til kap. 1151 post 75 Direkte tilskudd.

Dersom det viser seg at foreslått inndekning ikke er tilstrekkelig, skal avtalepartene møtes for å finne inndekning innenfor Reindriftsavtalen 2015/2016 sin økonomiske ramme.

Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2016/2017. Det vises til nærmere omtale av importordninger under punkt 7.7 i proposisjonen.

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes særskilte midler til kvinnerettede tiltak i Reindriftsavtalen 2016/2017, men understreker at dette ikke utelukker reindriftskvinnene fra å søke RUF om prosjektmidler, eller at NRL som organisasjon søker om midler til kvinnerelaterte utviklingsprosjekter.

NRL har utarbeidet en strategi for likestilling i reindriften med konkrete oppfølgingspunkter. Framover vil det være av sentral betydning at NRL foretar en prioritering av de ulike tiltakene. Særlig trekkes frem viktigheten av at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon.

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og utvikling i 2016.

Det avsettes 1,45 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak i forhold mellom reindrift og annen berørt part. Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. Administrasjon og avgjørelsesmyndighet etter forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak er lagt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans.

Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører til Fylkesmannen minst tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner fra jordbruksavtalen til samme formål.

Det avsettes 5,5 mill. kroner til Utviklingsprogrammet.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat. Ved en sammenslåing satte avtalepartene som en forutsetning at reindriften gis representasjon i styringsgruppen for Utviklingsprogrammet, og videre at Innovasjon Norge fortsatt utøver en aktiv innsats og tilrettelegging overfor programmets reinkjøttkunder.

Styringsgruppen for Reinprogrammet behandlet sin sluttrapport under sitt siste møte 27. november 2014. Avtalepartene sluttet seg til styringsgruppens anbefalinger om at reindriftsavtalens økonomiske andel blir øremerket i det nye programmet. Dette gjaldt også gjenstående bevilgning på Reinprogrammet.

Det settes av 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen.

Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven. For å koordinere og effektivisere de tilsluttede lærebedriftenes opplæringer av lærekandidater i reindrift, ble Opplæringskontoret opprettet i februar 2002. Avtalepartene er enige om at fagbrevordningen er en viktig ordning. Avtalepartene understreker at det er Opplæringskontoret som har ansvaret for å finne andre finansieringskilder. Dersom annen finansering ikke er avklart i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2017/2018, legges det opp til en styrt avvikling av dagens ordning finansiert over reindriftsavtalen.

Det settes av 4,0 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.

Avtalepartene er enige om at hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. Avtalepartene påpeker at fremover kan ikke aktørene basere seg kun på midler over reindriftsavtalen til generisk markedsføring. Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring. Utover den merkenøytrale markedsføringen påpeker avtalepartene viktigheten av at den enkelte bedrift tar større ansvar for å øke sin markedskompetanse og markedsføring av egne produkter. Markedsutvalgets mindreforbruk fra 2015 overføres til 2016.

Det settes av 5,3 mill. kroner til pramming av rein.

Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved daværende Reindriftsforvaltningen, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen. I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gå igjennom ordningen med pramming av rein. Avtalepartene legger til grunn at ved fremtidig pramming reduseres antall prammedøgn fra 50 til 24.

Det settes av 600 000 kroner over Reindriftsavtalen 2016/2017 til drift av nytt klassifiseringssystem. Nytt klassifiseringssystem ble innført fra høsten 2015. Det er utarbeidet et regelverk for systemet.

Avtalepartene ser det som viktig at det støttes opp om ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen. Med dette som utgangspunkt er avtalepartene enige om at det avsettes midler over RUF som gir reindriften mulighet til å søke økonomisk støtte til deltakelse i den regionale forvaltningen.

Avtalepartene er enige om at det settes av prosjektmidler til organisasjonsutvikling i NRL. Formålet med prosjektet er å utvikle NRL til å bli en mer kunnskapsbasert og profesjonell organisasjon, og derigjennom en viktig bidragsyter for å nå gitte reindriftspolitiske mål.

NRL må søke prosjektmidler over RUF på ordinær måte.

Avtalepartene er enige om at det kan søkes om støtte til feltbarnehager i forbindelse med større aktiviteter i reindriften, herunder slakting og merking av rein. Formålet er å legge til rette for at flere i familien kan delta i reindriftsaktiviteter og bidra til kunnskapsoppbygging hos barn.

Avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Med bakgrunn i behovet for økt slakting og omsetning kommende slaktesesong har avtalepartene valgt å videreføre prioriteringen av de produksjonsrettede tilskuddene. Det foreslås en bevilgning på 74,2 mill. kroner for avtaleåret 2016/2017 til ulike direkte tilskudd. Dette er en økning på 5,5 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.

For å sikre tilstrekkelig kontroll av slaktet rein som danner grunnlag for tilskudd over reindriftsavtalen, og for å legge til rette for at norsk reinsdyrkjøtt kommer forbrukere i Norge til gode, har avtalepartene valgt å innføre et generelt vilkår om at tilskudd over avtalen utbetales kun for norsk produksjon levert norske mottaksanlegg. For øvrig videreføres de generelle vilkårene i gjeldende avtale.

Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. Gjeldende satser videreføres. Det foreslås en bevilgning på 10,4 mill. kroner til distriktstilskudd for Reindriftsavtalen 2016/2017. Dette er tilsvarende ramme som i gjeldende avtale.

  • a) Produksjonspremie

    Det avsettes 29,5 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie for Reindriftsavtalen 2016/2017. Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.

    Gjeldende satser og regelverk videreføres. Det er reineierens oppgjørspris for reinskrotten som skal danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.

  • b) Kalveslaktetilskudd

    Det avsettes 26,6 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd for Reindriftsavtalen 2016/2017. Formålet med kalveslaktetilskuddet er å stimulere til at en større del av kjøttproduksjonen foregår på kalv, noe som er ressursøkonomisk gunstig.

    For ytterligere å stimulere til økt kalveslakt økes satsen for kalveslaktetilskuddet fra 400 kroner til 475 kroner per kalv. Dette innebærer at kalveslaktetilskuddet har økt med 125 kroner i løpet av de siste tre reindriftsavtalene, noe som utgjør en økning på 26 pst.

  • c) Særskilt driftstilskudd til ungdom

    Det avsettes 1,4 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til ungdom for Reindriftsavtalen 2016/2017.

  • d) Ektefelle- og samboertillegg

    Formålet med ektefelle- og samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften. Gjeldende satser og regelverk videreføres. Det avsettes 1,6 mill. kroner til ordningen med ektefelle- og samboertillegg for Reindriftsavtalen 2016/2017.

  • e) Etableringstilskudd

    Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere under 35 år, og som er under etablering av egen enhet. Samtidig skal tilskuddet stimulere til strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til personer under 35 år. Gjeldende satser og regelverk videreføres. Det avsettes 1,9 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd over Reindriftsavtalen 2016/2017.

Tilskudd til frakt av reinslakt skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og tamreinlag, samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene er enige om å utvide formålet slik at tilskuddet også bidrar til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeitene, samt økt konkurranse om råstoffet. Satsene og regelverket for frakttilskuddsordningen justeres innenfor en ramme på 2,5 mill. kroner.

Organisasjonstilskuddet videreføres med 6,1 mill. kroner, herunder 200 000 kroner til HMS-tiltak i reindriften for Reindriftsavtalen 2016/2017.

I samsvar med Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 med i alt 113,0 mill. kroner. Det foreslås nå omdisponeringer i statsbudsjettet for 2016, dvs. at kap. 1151, post 51 økes med 2,3 mill. kroner, mot reduksjon av kap. 1142 post 71. Videre foreslås en økning av kap. 1151 post 75 med 5,95 mill. kroner, mot reduksjon av hhv. kap. 1151 post 79 med 450 000 kroner og kap. 1151 post 51 med 5,5 mill. kroner.

Omdisponeringen på 2,3 mill. kroner fra kap. 1142 post 71 gjelder tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige. Omdisponeringen på 5,5 mill. kroner og 450 000 kroner skal finansiere et beregnet merforbruk i 2016 over kap. 1151 post 75. Det vises til kapittel 5 i proposisjonen for nærmere omtale.

Øvrige budsjettforslag det er redegjort for i denne proposisjonen for 2017, med fordeling av Reindriftsavtalens ramme på de ulike postene, legges på vanlig måte frem for Stortinget i forbindelse med ordinær budsjettbehandling gjennom Prop. 1 S (2016–2017) for Landbruks- og matdepartementet.

Neste kapittel