7. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
Det er et overordnet mål å utvikle kvalitetsindikatorsystemet til å bli et bærekraftig og helsepolitisk relevant system for realistiske sammenligninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Helsedirektoratet fikk fra januar 2012 et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer for hele helse- og omsorgstjenesten.
Antall nasjonale kvalitetsindikatorer økte fra 54 indikatorer i 2013 til 66 i 2014. De nasjonale kvalitetsindikatorene fordeler seg på områdene somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern, rus og kommunale helse- og omsorgstjenester. 49 av de 66 indikatorene er for spesialisthelsetjenesten. Kvalitetsindikatorene dekker svært få fagområder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og noen flere, men langt fra alle i spesialisthelsetjenesten.
Utfordringene ved å utvikle og publisere kvalitetsindikatorer er først og fremst knyttet til mangel på data innenfor en rekke områder og varierende datakvalitet i de kildene som finnes. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal så langt det er mulig, benytte seg av eksisterende registre og datakilder. I dag foreligger det ikke et entydig kodeverk på alle fagområder, og det er utfordringer med enhetlig forståelse og bruk av kodeverk, noe som påvirker registreringspraksis i tjenesten. Det kan mangle rapportering fra enkelte behandlingssteder og det kan være mangelfull rapportering.
I tillegg er innsamling og kvalitetssikring av data tidkrevende. Mange av registrene og datakildene er ikke er i stand til å levere data før en god stund etter at dataene er samlet inn. Noen kilder samler dessuten inn data kun årlig. Resultatene av indikatorene kan derfor ofte oppleves å ha relativt liten aktualitet.
Nasjonale kvalitetsindikatorer er et sett av indikatorer som sier noe om strukturer, prosesser og resultater, og til sammen skal de si noe om kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Ved å etablere en «pakke» av kvalitetsindikatorer kan det gis et mer samlet bilde av kvaliteten på helsetjenesten innenfor et fagområde.
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av hvem pasienten er og hvor i landet man befinner seg. Forskjeller i praksis og utførelse av helsetjenester over tid kan derfor gi en indikasjon på at pasientene ikke mottar et likeverdig tilbud, og at behandlingstilbudet varierer i urimelig grad mellom behandlingssteder. Nasjonale kvalitetsindikatorer kan bidra til å vise forskjeller i praksis over tid.
Meldingen presenterer flere eksempler på fagområder der man ved hjelp av kvalitetsindikatorer ser betydelige forskjeller over tid, generelt dårlig resultat fra måltall, liten forbedring over tid og ikke minst god utvikling over tid.
Komiteen viser til at nasjonal kvalitetsindikatorsystem skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester, uavhengig av hvem man er eller hvor man bor. Komiteen mener at uønsket forskjell i praksis må reduseres, og at bruk av kvalitetsindikatorer kan bidra til dette. Komiteen mener at reinnleggelser er spesielt viktige å følge med på, og merker seg at store kommuner gjennomgående har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelser av eldre. Komiteen merker seg også at pasienter med KOLS/astma er den pasientgruppen som hyppigest blir innlagt på nytt innen 30 dager. Komiteen ber regjeringen følge nøye med på reinnleggelsesgraden på sykehus.
Komiteen viser også til arbeidet med å få ned antall sykehusinfeksjoner, og merker seg at nivået de siste årene holdes stabilt på om lag 5 prosent. Komiteen merker seg at forekomsten i perioden 2009–2012 lå på rundt 6 prosent. Komiteen ser at dette er en forbedring, men mener det bør være mulig å redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner ytterligere. Komiteen ber regjeringen ha fokus på dette, og også vurdere høy beleggsprosent og korridorpasienter som risikofaktorer her. Færre sykehusinfeksjoner er generelt viktig for å få ned bruken av antibiotika generelt og spesielt bruk av bredspektret antibiotika på sykehus. Dette er viktig for å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier i helsevesenet.
Komiteen viser til at i oppdragsdokumentet til sykehusene for 2016 er det et mål om at andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7 prosent. For 2016 er de regionale helseforetakene gitt i oppdrag å sette i gang etablering av et antibiotikastyringsprogram i sykehus, i tråd med Helse- og omsorgsdepartements handlingsplan mot antibiotikaresistens. Komiteen er kjent med at som ledd i etableringen av et antibiotikastyringsprogram i sykehus, skal de regionale kompetansesentrene for smittevern styrkes.
Komiteen viser til at Statens helsetilsyn i en rapport fra 2001 anbefalte et gjennomsnittlig belegg på 85 prosent for planlegging av drift ved avdelinger med høy andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser. I tillegg anbefalte Helsetilsynet et belegg opp mot 90–95 prosent ved avdelinger med hovedsakelig planlagt virksomhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at i etterkant av denne rapporten har det blant annet skjedd endringer i behandlingsmetoder (mer bruk av dagkirurg mv.), utbygging av kommunale tjenester og kortere liggetider. Flertallet mener at beleggsprosenten i seg selv derfor ikke er et godt nok mål på kvalitet og kapasitet.
Flertallet viser også til at det er helseforetakenes ansvar å sørge for ansvarlig drift med hensyn til utnyttelse av kapasitet og kvalitet på tjenestene, og at all aktivitet må planlegges ut fra pasientens behov. Flertallet mener derfor at det er avgjørende at alle helseforetakene ser på sammenhengen mellom beleggsprosent og kvalitet – dvs. om det er forsinkelser i pasientforløp, opphopning av pasienter i akuttmottak, sykefravær hos ansatte og om det er økt forekomst av sykehusinfeksjoner og korridorpasienter.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil allikevel beklage at korridorpasienter dessverre har vært et uheldig trekk i norske sykehus, og er oppmerksom på at dette er en kvalitetsindikator som helsemyndigheter, sykehuseiere og helsepersonell har vært opptatt av. Dette flertallet viser til at det de siste årene har vært en reduksjon i andelen korridorpasienter, og at det i oppdragsdokumentet for 2016 er et mål om at det ikke skal være korridorpasienter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at når pasientbelegget blir over 92,5 prosent, øker dødeligheten signifikant (undersøkelse Tyskland). Gjennomsnittlig beleggsprosent ved norske sykehus er over 90 prosent, og dette utgjør en potensiell fare for pasientsikkerheten. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å gjøre som Storbritannia har gjort, å innføre en forsvarlighetsgrense for sykehusbelegg på 85 prosent.
Dette medlem viser til at reduksjonen i antall korridorpasienter har skjedd samtidig som 95 prosent av kommunene opplever at pasientene er sykere når de overføres til den kommunale helse- og omsorgstjenesten sammenlignet med før samhandlingsreformen, og at over 80 prosent av fastlegene mener at pasienter ofte blir skrevet ut for tidlig til kommunen (Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen, Dokument 3:5 (2015–2016)). Dette medlem viser til at gjennomsnittlig liggetid på sykehus er lav i Norge sammenlignet med andre OECD-land. Bare Israel og Tyrkia har kortere liggetid for pasienter på sykehus. Dette medlem mener god kvalitet og pasientsikkerhet i framtiden forutsetter at Norge bygger opp sengetallene i sykehus og innfører en forsvarlighetsgrense for belegg.
Komiteen ser positivt på at alle helseregioner har klart å øke andelen epikriser sendt ut innen én og syv dager i 2014 i forhold til 2013. Unntaket er på området tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen ber regjeringen følge opp dette.
Komiteen viser til at mange høringsinstanser har forslag til hvilke kvalitetsindikatorer systemet bør suppleres med og at det er viktig at fagmiljøene er involvert i dette arbeidet. Kreftforeningen peker blant annet på at det er viktig å innlemme brukeropplevd kvalitet som en del av et arbeid med i større grad å involvere pasienter og pårørende. Unge Funksjonshemmede mente i høringen at ungdoms- og brukermedvirkningen bare får overflatisk behandling i meldingen. Komiteen mener pasientenes opplevelse av kvalitet er en indikator på om helsetjenesten lykkes i sitt arbeid, og om politiske beslutninger understøtter helse- og omsorgsarbeidernes mulighet til å lykkes. Komiteen vil blant annet vise til Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttets årlige PasOpp-rapporter, som ved hjelp av spørreundersøkelser blant pasienter måler den pasientopplevde kvaliteten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at epikrisetid følges opp (på alle områder) i årlig melding fra de regionale helseforetakene, og at den neste kommer i mars 2016.