4. Statens helsetilsyn og fylkesmennene
Tilsynsmeldingen er en årlig publikasjon der Statens helsetilsyn trekker frem ulike sider ved sosiale tjenester i Nav, barneverns- og helse- og omsorgstjenester. I tillegg er årsrapporten fra Statens helsetilsyn, tilsynsrapporter fra fylkesmennene og vedtakene i tilsynssakene sentrale dokumenter om tilsynsaktiviteter og funn.
Som ledd i det landsomfattende tilsynet som undersøkte om kommunene var kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet som er lovfestet i folkehelseloven, ble det gjennomført tilsyn med 50 kommuner i 2014. Tilsynet viste at 35 av 50 kommuner har kommet i gang med å holde løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorene som kan påvirke denne. Det ble påvist lovbrudd i 15 av de undersøkte kommunene.
Videre gjennomførte fylkesmennene 50 planlagte tilsyn i spesialisthelsetjenesten i 2014. Det ble påvist brudd på lov- og forskriftskrav i 5 av de 7 systemrevisjonene som inngikk i det landsomfattende tilsynet med psykisk helsevern for barn og unge.
Det landsomfattende tilsynet med psykisk helsevern for barn og unge gikk over to år og ble avsluttet sommeren 2014, og avdekket lovbrudd i alle helseforetak. Flesteparten av lovbruddene gjaldt mangler knyttet til utredning og diagnostisering.
I 2014 mottok Statens helsetilsyn i alt 414 varsler etter § 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven. 48 prosent av varslene var fra psykisk helsevern og 52 prosent var fra somatisk helsetjeneste. Statens helsetilsyn utgir hvert år en rapport med eksempler, erfaringer og oppsummeringer fra Undersøkelsesenhetens arbeid med varslene.
Mange varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a omhandler svikt i håndteringen av akutte tilstander der tidsfaktoren er kritisk.
Statens helsetilsyn ser av varslene om alvorlige hendelser at dårlig samhandling ofte er årsak til svikt i behandlingen. Samhandlingsutfordringene kan være innenfor samme avdeling, mellom avdelinger innen samme helseforetak, mellom foretak og pårørende, og også mellom ulike tjenestenivåer. Statens helsetilsyn har i 2014 hatt flere saker som handler om uklare ansvarsforhold som følge av forskjellige funksjonsfordelinger for ulike typer tilstander.
Statens helsetilsyn har behandlet flere tilsynssaker som dreier seg om behandling av ADHD med for høye doseringer av sentralstimulerende legemidler. Dette er et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, og Statens helsetilsyn har gitt advarsler og i enkelte saker også tilbakekalt legers rett til å forskrive sentralstimulerende legemidler for å ivareta pasientsikkerheten.
Det skjer mange uønskede hendelser rundt bruk av legemidler. Det gjelder både legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering. Uønskede hendelser knyttet til legemidler kan også skje i spesialisthelsetjenesten. Risikoen for alvorlige legemiddelfeil er særlig stor i overgangene mellom hjemmetjenesten og institusjoner og mellom ulike institusjoner.
Statens helsetilsyn behandler årlig et antall saker som gjelder legers forskrivning av vanedannende legemidler. I 2014 mistet seks leger og én tannlege retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. I tillegg var det seks leger som ga frivillig avkall på retten til å rekvirere disse legemidlene.
Helsetilsynet har behandlet flere tilsynssaker der tjenestemottakere har forlatt bostedet sitt og utsatt seg for fare. Tjenestene må erkjenne og forholde seg til risikoen for at dette kan skje og iverksette nødvendige tiltak for å legge best mulig til rette for å trygge tjenestemottakerne og redusere faren for alvorlige konsekvenser.
Tilsynssakene vedrørende legevakt kan dreie seg om faglig svikt hos helsepersonellet, svikt i kommunikasjon og samhandling internt, lang ventetid/reisetid mv. Årsakene er mange, som at pasientene er ukjente for helsepersonellet, at det må tas raske beslutninger eller at samtidighetskonflikter gjør at det må foretas raske prioriteringer.
Økt involvering av pasienter og pårørende i alt tilsyn er et satsingsområde for tilsynsmyndigheten de neste årene, og det er opprettet et eget prosjekt i forbindelse med dette arbeidet.
Det er viktig å jobbe videre med varslingskulturen i helsetjenesten. Alvorlige hendelser, hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal varsles. Det er stor variasjon i hva som blir varslet, og helseforetakene gir uttrykk for at det er krevende å vite hva som regnes som påregnelig risiko. Det er satt i gang et arbeid for å klargjøre kriteriene for varsling.
Komiteen merker seg Statens helsetilsyns og fylkesmennenes påpekninger. Komiteen mener det er bekymringsfullt at så mange kommuner ikke er kommet i gang med folkehelselovens lovfestede krav om å ha oversikt over befolkningens helsetilstand. Komiteen mener det også er alvorlig at tilsynet med psykisk helsevern for barn og unge avdekket lovbrudd i alle helseforetak, spesielt knyttet til utredning og diagnostisering. Komiteen merker seg også at om lag halvparten av de 414 varslene etter § 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven, var knyttet til varsler fra psykisk helsevern. Dette viser spesielle pasientsikkerhetsutfordringer på området psykisk helsevern, som må tas på største alvor. Komiteen merker seg også at mange § 3-3a-meldinger omhandlet akutte tilstander. At Statens helsetilsyn ser av varslene at dårlig samhandling ofte er en årsak, viser at alvorlige hendelser faktisk er mulig å forebygge, og at det er avgjørende å forbedre samhandlingsutfordringen både i og mellom virksomhetsstedene. Komiteen mener det viktige er at de påpekte utfordringene og feilene som avdekkes fører til endringer og læring. Komiteen vil understreke at legevakt fremdeles er et område som det er risiko ved, og ber regjeringen følge nøye med på kvaliteten i tilbudet, både når det gjelder faglighet, kommunikasjon, samhandling, men også ventetid/reisevei. Komiteen slutter seg til søkelyset som Helsetilsynet har på varslingskulturen i helsetjenesten, og vil understreke at dette ikke kan realiseres uten at det etableres en generell åpenhetskultur. Komiteen mener det er behov for god involvering av pasienter og pårørende i alt tilsyn, og er glad for at dette skal være et satsingsområde for tilsynsmyndighetene de neste årene. Komiteen merker seg Arianson-utvalgets forslag på dette området. Komiteen viser til tilsynet med forskrivning av vanedannende legemidler, og mener det er alvorlig at unge mennesker og andre med ADHD-diagnoser feilmedisineres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil spesielt fremheve Helseatlas’ arbeid for å bidra til kvalitetsforbedring og økt pasientsikkerhet. Atlastjenesten ble etablert i 2015 og skal belyse og analysere variasjon i befolkningens forbruk av helsetjenester. Den første rapporten sammenliknet de 12 mest vanlige dagkirurgiske inngrepene og viste at for ni av inngrepene var det betydelig geografiske forskjeller. Barneatlas gir en oversikt og analyse av forbruk av somatiske helsetjenester for barn. Det er også betydelige geografiske forskjeller. Disse medlemmer er opptatt av at Helseatlas-rapportene blir brukt aktivt i kvalitetsarbeidet og dermed også sikrer at helsetjenester blir mer likeverdig fordelt.
Komiteen mener det er behov for et kvalitetsløft ved de kommunale legevaktene, og viser til at det nylig ble fastsatt en ny akuttmedisinforskrift som et første skritt på veien for å styrke legevakttjenesten. I forskriften stilles det blant annet krav om kompetanse og svartider. Komiteen viser til at det i 2013 ble oppnevnt et offentlig utvalg, Akuttutvalget, som i desember 2015 la frem NOU 2015:17 Først og fremst. Utvalget hadde som mandat å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade. Komiteen viser til at utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen, og at den nåværende regjering valgte å videreføre utvalget, fordi det var behov for en ny gjennomgang av de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Det var da 15 år siden forrige utredning om de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, og det har skjedd betydelige endringer i helsetjenesten siden den gang.
Komiteen viser til at helse- og omsorgsministeren gjorde noen endringer i mandatet, blant annet ble det utvidet slik at det også omfattet forslag til nasjonale krav til legevakt. Utvalget konkluderte blant annet med at Norge har en god akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus, men at det er forskjeller i tjenestetilbudet. Utviklingen de senere år har vist at de ulike tjenestene har en tendens til å sentralisere samtidig; legevakter blir interkommunale og ambulansestasjoner sentraliseres og blir færre. I tillegg fremhevet utvalget at det er god samfunnsøkonomi å møte akutt sykdom og skade tidligst mulig med fagkompetanse og effektiv transport, samt at befolkningen og frivillige organisasjoner er en viktig aktør i akuttkjeden.
Komiteen mener Akuttutvalgets påpekning av behovet for god samhandling mellom kommuner og helseforetak i planleggingen av de akuttmedisinske tjenestene, er viktig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette også er et sentralt budskap i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen har lagt fram nasjonal helse- og sykehusplan, og mener Akuttutvalgets anbefalinger vil være viktige i arbeidet med å utvikle sykehusstruktur og gi en bedre akuttmedisinsk behandling før pasientene kommer på sykehus. Dette flertallet viser til at et viktig budskap i sykehusplanen er at endret oppgavedeling i sykehusene forutsetter en styrking av kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er urovekkende når Akuttutvalget påpeker at det mange steder har skjedd en samtidig sentralisering av legevakt, ambulanse og akuttmottak. Dette medlem mener denne utviklingen truer befolkningens rett til god beredskap for liv og helse i hele landet. Dette medlem vil forskriftsfeste krav til responstid, samt pålegge kommuner og helseforetak å legge samordnede planer for dimensjonering av akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus. Dette medlem understreker at lang reisevei utgjør en trussel mot pasientsikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Kunnskapssenteret i sin kvalitetsmåling for 2014 på nasjonalt nivå målte en signifikant økning i overlevelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og totaloverlevelse i perioden 2010–2014. Helse Sør-Øst har, som i fjor, lavere overlevelse enn referanseverdien for hjerneslag og hoftebrudd, men ikke lenger for totaloverlevelse. Helse Nord har lavere overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd, noe som ikke var tilfellet i fjorårets kvalitetsmåling. Helse Vest har høyere overlevelse for både hoftebrudd og totaloverlevelse, for fjoråret gjaldt dette bare hoftebrudd.
Kunnskapssenteret påpeker at ingen slik indikator alene kan beskrive behandlingskvaliteten ved et behandlingssted, og at flere indikatorer kan gi et inntrykk av den generelle kvaliteten ved virksomheten.