1. Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet
Departementet har lagt frem den andre årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen oppsummerer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Kunnskapssenterets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer og sammenlikninger. Målsettingen er økt politisk bevissthet og oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken. En årlig melding skal bidra til kontinuitet i dette arbeidet og gjøre det mulig å følge utviklingen over tid.
Regjeringen og nasjonale helsemyndigheter retter kvalitetsarbeidet særlig mot tre områder: mer kvalitetsorientert ledelse, systemer som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet og en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Alle disse tre grepene skal støtte arbeidet med å skape en mer pasient- og brukerrettet helse- og omsorgstjeneste.
Det er gode resultater på en rekke områder i helse- og omsorgstjenesten, og de fleste gir uttrykk for at de er fornøyde med de helse- og omsorgstjenestene de får. Det fremgår både av nasjonale undersøkelser og internasjonale sammenlikninger. Å lære av de gode resultatene og erfaringene er grunnleggende viktig. Systematisk deling og bruk av gode resultater må i større grad inngå i utviklings- og forbedringsarbeidet. Meldingen retter oppmerksomheten mot områder der det er utfordringer og et forbedringspotensial. Kildene gir et bilde av hvor i systemet det er risiko og tydeliggjør hvor det er behov for å sette inn tiltak. Materialet som presenteres i meldingen er ikke representativt, og kan derfor gi et for negativt bilde av helse- og omsorgstjenesten.
Materialet for 2014 og tidligere år viser at det er utfordringer på mange av de samme områdene som i 2013. Mangelfull kommunikasjon og informasjon er ifølge flere kilder en gjenganger.
Det legges i meldingen ikke frem ny politikk fra regjeringens side. Formålet er å gi Stortinget en anledning til å behandle temaet kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten på en bred måte.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at helse- og omsorgstjenestene i Norge er godt utviklet og holder en høy standard. Ikke minst skyldes dette at vi har mange helse- og omsorgsarbeidere med høy faglig kompetanse. Komiteen vil understreke at gode og trygge helse- og omsorgstjenester skal være tilgjengelige for alle, uansett bakgrunn. Komiteen er klar over at denne meldingen ikke er representativ for alt det positive som skjer på helse- og omsorgsfeltet, men har et nødvendig fokus på feil og mangler, og på hva som kan bli bedre. Selv om norske helse- og omsorgstjenester på mange områder er blant de beste i verden og sentrale rammebetingelser for å sikre mer systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er på plass, er det fortsatt et betydelig rom for forbedringer.
Komiteen mener at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten må skje kontinuerlig og systematisk, og at dette er et ledelsesansvar. Det har de siste årene vært et tydelig tverrpolitisk og faglig fokus i helsetjenesten på pasientsikkerhetsarbeidet. Dette er positivt, men fortsatt skjer det alvorlige feil og uheldige hendelser i norsk helsetjeneste. Svikt i behandlingskjeden kan gi alvorlige konsekvenser for pasienter og pårørende. Dødsfall skjer også. Komiteen erkjenner at all risiko i helsetjenesten ikke kan elimineres og at noen uheldige hendelser alltid vil kunne skje. Men komiteen vil understreke at mye kan forebygges gjennom et systematisk arbeid med pasientsikkerhetskultur. Da er det avgjørende å skape åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Komiteen mener at måling av kvalitet og åpenhet om resultatene av målingen er nødvendig for videreutvikling av helsetjenestene. Videre er komiteen opptatt av at systemene for å avdekke og lære av uønskede hendelser og feil må bli bedre, både på sykehus og i kommunene. Dette er samtidig avhengig av en generell åpenhetskultur i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil presisere at ansatte i helse- og omsorgssektoren selvsagt har ytringsfrihet, og ser det som ønskelig med offentlig debatt om helse- og omsorgstilbudet, der også helsearbeidere deltar. Komiteen er glad for at regjeringen vil fremme årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Målet må være at dette kan bidra til det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet og sikre mindre variasjon, færre uheldige hendelser og bedre kvalitet i tjenestetilbudet.
Komiteen mener det må være et mål å få til liknende årlige meldinger og debatter om kvaliteten i helse- og omsorgstilbudene i kommunestyrene, og ber regjeringen bidra til at dette kan skje.
Komiteen viser til Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, som beskrev både status, utfordringer og nasjonale målsettinger og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten. Komiteen forutsetter at de nasjonale målsettingene og tiltakene som ble beskrevet i denne stortingsmeldingen, følges opp i regjeringens videre arbeid. Komiteen viser til at det i Innst. 250 S (2012–2013) ble tilslutning til å gjennomføre en bred utredning om hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og ved mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen viser til at utredningen nå er gjennomført (Arianson-utvalget, NOU 2015:11 Med åpne kort – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene). Komiteen merker seg at Arianson-utvalget har foreslått flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen for å forebygge og sikre bedre oppfølging ved alvorlige hendelser. Det foreslås blant annet en omorganisering av tilsyn og opprettelse av regionale tilsyn som får vedtakskompetanse, lovfesting av at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser, at meldeordningen for alvorlige hendelser også skal gjelde for kommunene, at pasienter/brukere/pårørende får rett til å melde fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser og at politiet skal underrette pårørende rutinemessig om at sak forelegges tilsynsmyndighetene. Komiteen merker seg at et flertall (10 av 14 medlemmer) ikke tilrår at det opprettes en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, mens et mindretall (4 medlemmer) støtter opprettelse av en slik kommisjon. Komiteen viser til at NOU-en er sendt på høring, og ser fram til at regjeringens oppfølging av denne legges fram for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser gjerne at dette kan skje gjennom en ny stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, for å sette nye nasjonale mål og tiltak for dette viktige området.
Komiteen viser til at det er for store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten, og merker seg at regjeringen vil gi en nærmere omtale av variasjon i den neste årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. I Innst. 195 S (2014–2015) ble det fra en samlet komité vektlagt at kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye og at ventetiden for utredning, diagnose og behandling har vært altfor lang for mange. Informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike deler av tjenesten ble pekt på som områder som må forbedres. Det ble presisert at pasientskader fører til unødig lidelse, og at infeksjoner og feil bruk av legemidler er de to vanligste årsakene til dette. Videre påpekte en samlet komité at helse- og omsorgstjenestene har behov for å videreutvikle systemer og kulturer for å lære av feil og behov for systematisert kunnskap om kvalitet i tjenesten.
Komiteen mener at dette er utfordringer tjenestene fortsatt har og som det fortsatt må arbeides med å forbedre. Komiteen er spesielt bekymret for pasientsikkerhetsarbeidet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener det er mye å hente på å bedre koordineringen, ressursfordelingen og samhandlingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten og viser til Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (Dokument 3:5 (2015–2016)), der særlig tilbudet til de sykeste eldre og til rus- og psykiatripasienter utmerker seg som områder med betydelig forbedringspotensial.
Komiteen viser til at KS i sin høringsuttalelse ber Stortinget sikre mer og bredere informasjon og analyse som grunnlag for å følge utviklingen rundt kvalitet og pasientsikkerhet i kommunene. Komiteen mener det må sørges for god kartlegging av utsatte gruppers helsetilbud, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Komiteen ser positivt på regjeringens forslag om etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister, og merker seg at et slikt forslag har vært på høring.
Komiteen viser til at det i meldingen ikke legges fram ny politikk fra regjeringens side. Komiteen mener at det trengs et systematisk arbeid for å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten i alle deler av helsetjenesten, og at dette må implementeres i helsetjenesten på alle områder og nivå. Det er behov for tydelige nasjonale målsettinger og tiltak for dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste, og at kvalitet og pasientsikkerhet er et av innsatsområdene for å oppnå dette. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at det årlig legges frem en melding til Stortinget som oppsummerer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet, og disse medlemmer mener det er svært positivt at Stortinget gis anledning til en bred og åpen debatt om status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser til at regjeringens mål er å styre etter kvalitet og kompetanse. Kommunene er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet, noe som innebærer planlegging, iverksetting, evaluering og systematisk forbedringsarbeid.
Disse medlemmer viser til Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013, der det fremgår at regjeringen vil arbeide for å begrense ubegrunnet variasjon, styrke ledelsen i sektoren og i større grad styre ut fra kvalitetshensyn. Også i denne andre årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, Meld. St. 12 (2015–2016), retter regjeringen og nasjonale helsemyndigheter kvalitetsarbeidet mot områder som mer kvalitetsorientert ledelse, systemer som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet og en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Det legges ikke frem ny politikk i denne meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer viser likevel til at regjeringen har igangsatt flere tiltak som sammen bidrar til å heve kvaliteten og pasientsikkerheten på tvers av hele helse- og omsorgstjenesten. Formålet med stortingsmeldingen er i tillegg å gi Stortinget en regelmessig anledning til en bred og åpen debatt om status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet.
Disse medlemmer viser til at flere undersøkelser viser at det er store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er mange årsaker til variasjon, og disse medlemmer mener det er viktig å kartlegge og identifisere årsaker til variasjon og iverksette tiltak for å redusere uberettiget variasjon. Disse medlemmer ser frem til at variasjon gis en nærmere omtale i den neste årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) som viser til at variasjon i forbruk av helsetjenester som ikke skyldes tilsvarende forskjeller i befolkningens sykelighet, kan være tegn på ulik fordeling av et offentlig gode. SKDE viser videre til at det kan være et tegn på at befolkningen i noen områder ikke får de helsetjenestene de har behov for, eller et tegn på at befolkningen i andre områder får behandling de ikke har nytte av. SKDE har gjort en undersøkelse av forbruket av de 12 vanligste dagkirurgiske inngrepene i Norge (2011–2013). For 9 av 12 inngrep har områdene med høyest forbruk over dobbelt så høy rate som områdene med lavest forbruk. Dette medlem mener dette viser at variasjon svekker pasientsikkerheten i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at regjeringen tilrettelegger for kommunenes deltakelse i pasientsikkerhetsprogrammet og at det etableres flere kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Videre kan disse medlemmer vise til at det er igangsatt et arbeid med å utvikle nye indikatorer, blant annet for ernæring, legemidler og hvordan brukere kan leve et aktivt og meningsfylt liv. Disse medlemmer viser videre til at Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, gir klare signaler om høyere kompetanse hos helsepersonell, økt fokus på teamarbeid, i tillegg til god og tydelig ledelse. Regjeringen har sendt på høring en forskrift som stiller krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. Ett av kravene som stilles i forskriften er at alle virksomheter, minst én gang årlig, systematisk gjennomgår og vurderer hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten. Ledelsen må med andre ord forholde seg systematisk til informasjon om kvaliteten i den tjenesten de leder, noe som betyr at ledelsen i tillegg til den kontinuerlige evalueringen av virksomheten, hvert år vil måtte foreta en kritisk og helhetlig vurdering av egen tjeneste, og gjøre endringer der det er nødvendig.
Komiteen viser til at Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen, ble lagt frem i mai 2015, og at Stortinget behandlet denne i februar 2016. I meldingen foreslår regjeringen fire legemiddelpolitiske målsettinger: sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, samt å legge til rette for forskning og innovasjon. En samlet komité stilte seg bak disse målene, noe som gir et godt grunnlag for arbeidet med å sikre at målene oppnås.
Komiteen vil peke på at riktig bruk av legemidler kan forebygge og behandle sykdom og øke livskvaliteten for den enkelte. Pasientsikkerhetskampanjen viste imidlertid at 12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk. Feilbruk av legemidler kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpasienter, som bivirkninger eller dødsfall. Dette er alvorlig, først og fremst for den enkelte og deres familie og venner, men også for samfunnet, da feilbruk av legemidler fører til dårlig ressursutnyttelse og betydelige ekstrakostnader, knyttet til for eksempel sykefravær og sykehusinnleggelser.
For at behandlingen skal virke, må legen stille riktig diagnose og velge riktig behandling. Komiteen mener en grundig medisinsk utredning, legemiddelgjennomganger, oppdaterte legemiddellister og god oppfølging av pasienter med flere sykdommer vil redusere omfanget av bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Legemiddelmeldingen bærer preg av dette, og at riktig bruk er en gjennomgangstone i meldingen.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil videre vise til at regjeringen i løpet av 2015 har innført 28 pakkeforløp for kreft, og at det er innført tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner for pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Målet er gode og forutsigbare pasientforløp, og dette flertallet er fornøyd med at det så langt er lovende resultater for pakkeforløp for kreft. Pasientene kommer raskere i gang med utredning og behandling, og ordningen gir bedre forutsigbarhet for pasienter og pårørende. Det er et stort faglig engasjement, og mange nye pasienter er inkludert i pakkeforløpene. Tallene for andre tertial 2015 gir dermed noe svakere resultater. Det er viktig at helseforetakene følger opp og analyserer tallene og at forbedringsarbeidet videreføres. Dette flertallet er tilfreds med at pakkeforløp er prioritert og at arbeidet følges tett opp av departementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen er i ferd med å utvikle en trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem. Trygghetsstandarden skal bidra til at beboere på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud, og bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS og yrkesorganisasjonene er invitert til å delta i prosjektet.