Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at hensikten med rettsaktene er å bidra til effektivisering av lufttrafikkstyringen i Europa ved å sikre at oppdatert og nøyaktig informasjon og data, herunder kartdata, til sivil luftfart blir formidlet til brukerne av slike data.

I og med at gjennomføring av EØS-komiteens beslutning vil kreve bevilgningsvedtak, er Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteen viser videre til at ADQ-forordningen får økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet, Avinor AS og frittstående flyplasser som Moss lufthavn Rygge og Sandefjord lufthavn Torp m.fl. Likeså medfører den økonomiske og administrative konsekvenser for Statens kartverk, samt Norges Luftfartshinderregister (NRL), Forsvarets Militærgeografiske Tjeneste i den grad de leverer data til sivil luftfart, samt private oppmålingsfirmaer der disse blir engasjert. Militære instanser blir primært berørt som eier av lufthavner med sivil flytrafikk.

Eventuelle økte utgifter for Luftfartstilsynet vil dekkes innenfor Samferdselsdepartementets gjeldende budsjettrammer. Komiteen oppfordrer Samferdselsdepartementet til å holde tett dialog med de ikke-statlige flyplassene som i dag får tilskudd, med sikte på inndekking av eventuelt økte kostnader.

Komiteen viser til at konsernet Avinor AS vil som ansvarlig for 46 lufthavner i Norge, samt flysikrings- og kunngjøringstjenesten, få om lag 180–200 mill. kroner i samlede investerings- og gjennomføringskostnader, samt 20 mill. kroner i økte årlige driftskostnader. Lufthavnene utenom Avinor-systemet (p.t. Moss lufthavn Rygge, Notodden lufthavn, Stord Lufthavn, Sandefjord lufthavn Torp, og Ørland lufthavn) vil også få økte kostnader knyttet til investeringer i kartdata, forvaltning mv. Kostnadene samlet for disse er anslått til inntil 12 mill. kroner i prosjektkostnader og inntil 6 mill. kroner i årlige kostnader, men dette er svært usikre anslag.

Komiteen viser også til at regjeringen legger til grunn at det nødvendige kartgrunnlaget fremskaffes ved at programmet for etablering av «ny nasjonal digital høydemodell» gjennomføres som planlagt. Tilsvarende satsing gjennomføres bl.a. i Danmark, Sverige og Finland. Kostnaden er anslått til om lag 300 mill. kroner, som må dekkes over budsjettene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens kartverk og andre berørte departementer og etater over en periode på fire–fem år.

Komiteen viser til at data fra ny nasjonal høydemodell i tillegg til å oppfylle kravene i ICAO vedlegg 15 og ADQ-forordningen vil kunne gi en verdifull nøyaktighet for andre fremtidige anvendelsesmåter innenfor luftfarten, f.eks. innenfor navigasjon, som har betydning for flysikkerhet og effektiv avvikling av flytrafikken. Overordnet vil data fra ny digital høyde- og terrengmodell legge til rette for en reduksjon av risiko forbundet med krevende bakkenære flyoperasjoner som utføres av Redningstjenesten, politi, luftambulanse, Luftforsvaret og sivile helikopteroperatører.

Komiteen viser til at gjennomføringen av rettsaktene i norsk rett ikke krever lovendring, men vil medføre behov for visse forskriftsendringer. Det ligger an til en forsinkelse på om lag ett år i Norge i forhold til tidsfristen 30. juni 2017 for å konvertere alle data til nytt system. Mange av EU-statene har informert EU-kommisjonen om at de ikke er i stand til å holde fristen.