I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et tidsavgrenset politisk prosjektansvar i perioden 2017–2021 for å utvikle mer samlokalisering av lokale helsetilbud, styrke akuttmedisin og akuttpsykiatri lokalt, bistå i utvikling av legevaktene, implementere velferdsteknologi, innovere mer i primærhelsetjenesten, drive fram flere kliniske studier lokalt og være samhandlingsaktør særlig for ideelle/private helsetilbydere regionalt.

• 2. Stortinget ber regjeringen om årlig å stille til disposisjon en samlet investeringsramme på 1 mrd. kroner for perioden 2017–2021 som fylkene/regionene får ansvar for å fordele til interkommunale legevaktprosjekter, helsehus, alarmsentraler m.m. basert på lokale søknader. De beste prosjektene vinner, uansett fylke/region.

• 3. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et større ansvar for innovasjon i helse knyttet til ideelle aktører og frivillige organisasjoner for å imøtekomme endringer i anskaffelsesregelverket fra 2016.

• 4. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et særlig ansvar for å utvikle modeller for regionalt offentlig-privat og offentlig-frivillig samarbeid (OPS/OFS) innen rehabilitering og habilitering – og delegere et avgrenset økonomisk ansvar for å inngå behandlingsavtaler.

• 5. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene ansvar for forsøk knyttet til formidling og forvaltning av hjelpemidler, hvor hjelpemidler i offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner implementeres og hvor formidlingsmodeller prøves ut. Målet må være færre hjelpemidler på lager og i garasjer – og flere i bruk.

• 6. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene ansvar for forsøk med å prøve ut utlånsordninger for velferdsteknologi og medisinskteknisk utstyr til kommuner.

• 7. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et særlig ansvar for å utvikle nye fagskoletilbud i velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering i praksisnære løp med kommunene og særlig rettet mot å virke i hjemmebaserte tjenester. Utdanning og praksis fra helsefaglig yrkesutdanning som helsefagarbeider, helsesekretær, fotpleier, tannpleier og aktivitør er særlig relevant bakgrunn.

• 8. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et særlig ansvar for å etablere kompetanse som gjør at kommunene, interkommunale selskaper (IKS), lokale helseklynger og lokale/ideelle aktører knyttet til helse og velferd bedre settes i stand til å nyttiggjøre seg virkemiddelapparatet (virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), InnoMed, klyngene, regionale forskningsfond (RFF) og offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)).

• 9. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et særlig ansvar for å sørge for anskaffelser av pilotmodeller for tjenesteutvikling fra sosiale entreprenører, hvor målet er at det offentlige skal få tilgang til og dernest kjøpe og implementere de beste modellene.

• 10. Stortinget ber regjeringen gi fylkene/regionene et særlig ansvar for å utvikle mobile helsetilbud rettet mot ungdom, slik som blant annet Nordland fylkeskommune har utviklet den nasjonale og autoriserte tjenesten Klara Klok.»

Forslagsstillerne viser til at norske helsetjenester er blant de beste i verden, målt både i overlevelse, levealder, ressursinnsats og geografisk fordeling. Men Norge står foran store utfordringer knyttet til en økende spesialisering, ny og persontilpasset medisinering, ny medisinsk teknologi, ny bioteknologi, ny sensorteknologi, digitalisering og ikke minst en aldrende befolkning som i mindre grad enn unge er mobile – de må i hovedsak få tjenester nært der de bor. Dette vil være utfordrende både når det gjelder prioriteringer, investeringer og organisering fram mot 2040.

Forslagsstillerne mener at for framtidens utfordringer er det viktig å styrke primærhelsetjenesten lokalt og tenke helhet i de tjenestene som utvikles. Dette er selve fundamentet for å bygge robusthet med hensyn til å håndtere de akutte situasjonene.

Videre påpeker forslagsstillerne at det mest akutte i norsk helsesektor ikke er hvilke 4–5 lokalsykehus som står i fare for å miste akuttkirurgi, men hvordan samfunnet skal organisere akuttmedisin og psykiatri i en kommunestruktur som stammer fra en tid det knapt fantes sykebiler.

De neste fem årene i norsk helsesektor er de viktigste de neste femti årene, og forslagsstillerne viser til at det er nå landet har tid og penger til å organisere seg for å møte framtida. Helsesektoren blir mer spesialisert, ja, men også mer allmenn. Norge trenger allmennmedisin og akuttmedisin i kombinasjon med ny teknologi, bedre organisering og at noen får et ansvar. Særlig for det viktige «venterommet» – det som i dag hverken kommuner eller sykehusene helt tar ansvar for og som de neste årene skal håndtere en stadig større andel eldre i distriktene.

For å få fart på strukturering av og investeringer i primærhelsetjenesten samt i akuttmedisin og psykiatri regionalt, styrke rekrutteringen til ulike helsefag lokalt og ta et politisk ansvar for standardisering og implementering av ny teknologi, vil forslagsstillerne gi fylkene/de nye regionene et politisk prosjektansvar i perioden 2017 til 2021.