Det vises til brev datert 9. desember d.å. fra helse-
og omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte
representantforslag. Forslagene er som følger:
1. Stortinget
ber regjeringen innføre en nettverksmodell for kvalitet i sykehusene
hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap innen kirurgi,
indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler med mer
spesialiserte sykehus.
2. Stortinget ber
regjeringen fremme sak om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov
der eierrepresentantene i styrene velges av og blant fylkestingenes
medlemmer.
Det norske samfunnet vil gjennomgå store endringer
i årene som kommer. Folketallet vil øke, spesielt i de store byene,
og vi vil bli flere eldre. I spredt befolkede områder vil andelen
eldre øke mer enn i sentrale strøk. Økningen i antall eldre vil
ha stor betydning for helsetjenestene, siden personer over 70 år
bruker dobbelt så mye helsetjenester som 40-åringer. De demografiske endringene
stiller helsetjenesten overfor store utfordringer. Statistisk sentralbyrås
fremskriving av behovet for årsverk i spesialisthelsetjenesten viser
en økning på 27 prosent fram mot 2030 og på 40 prosent fram mot
2040. En slik økning i antall årsverk er verken mulig eller ønskelig.
Vi må derfor handle nå for å legge til rette for en bærekraftig
spesialisthelsetjeneste i fremtiden.
I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) foreslår
regjeringen flere viktige grep for å sikre at alle pasienter får
trygge og gode helsetjenester i årene som kommer uavhengig av hvor
i landet de bor. Planen slår fast at vi fortsatt skal ha en desentralisert
sykehusstruktur i Norge, i motsetning til i flere andre land som
søker å løse utfordringene ved en betydelig sentralisering av sykehusene.
Dagens små akuttsykehus er etter regjeringens vurdering ikke problemet,
men en del av løsningen. På områder der pasientgrunnlaget er stort
nok, kan de små sykehusene levere tjenester av like god, og i noen
tilfelle bedre kvalitet enn store sykehus.
Et viktig grep for å møte fremtidens utfordringer er
å legge til rette for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus.
I en situasjon hvor personell og kompetanse er begrenset, kan oppgavedeling
bidra til at den samlede kapasiteten blir bedre utnyttet. Hensiktsmessig
oppgavedeling forutsetter godt samarbeid mellom sykehus. Jeg støtter
derfor forslaget om at hver enkelt sykehusenhet må være del av et
samarbeidende team. I slike team vil sykehusene ha ulike oppgaver
og utfylle hverandre, slik at de sammen kan gi et helhetlig tilbud
med god kvalitet. Pasientene vil kunne få den samme trygge og gode
behandlingen, uansett hvilket sykehus de blir behandlet på. Pasienter
som blir akutt syke, skal føle seg trygge på å få rask, god og kompetent
hjelp, selv om dette ikke alltid skjer ved nærmeste sykehus.
Den faglige utviklingen utfordrer dagens akuttilbud
ved sykehusene. Utviklingen innen kirurgifaget med økt spesialisering
gjør det nødvendig med flere vaktlag for å kunne gi et helhetlig akuttkirurgisk
tilbud. Dette er krevende for mindre sykehus med liten akuttkirurgisk
aktivitet. I små sykehus er det i gjennomsnitt én pasient i døgnet
som legges inn akutt og trenger kirurgisk inngrep.
Flere norske sykehus, blant annet Nordfjord
og Lærdal sykehus i Sogn og Fjordane, har i dag indremedisinsk akuttberedskap
støttet av anestesi, men ikke kirurgisk akuttberedskap. Denne ordningen
fungerer godt og gir et akuttilbud til store deler av befolkningen,
blant annet for tilstander som akutt pustebesvær, infeksjoner og
hjerneslag. Dette er tilstander som er svært vanlige, ikke minst
i en befolkning med stor andel eldre. Forutsetningen for at en slik
modell skal fungere, er et tett samarbeid mellom sykehusene i helseforetaket
om vurdering av akuttpasienter, bemanning og oppgavedeling.
I Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår regjeringen
to kategorier akuttsykehus med følgende betegnelser:
Betegnelsen stort akuttsykehus brukes om sykehus med
opptaksområde på mer enn 60‑80 000 innbyggere, og som har et bredt
akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.
Betegnelsen akuttsykehus brukes
om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege
i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha
akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom
sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester
og værforhold gjør det nødvendig.
De endelige beslutningene om akuttfunksjonene i
de enkelte sykehusene skal tas etter at det er gjennomført lokale
utredninger der kommunene også skal høres. Geografi, klima og transportmuligheter
vil være blant de forholdene som skal vurderes i en slik utredning.
Når det gjelder forslaget om å erstatte helseforetaksloven
med en helseforvaltningslov, vil jeg vise til min uttalelse om og
Stortingets behandling av Dokument 8:96 S (2014–2015) - Om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring
av sykehusene. Jeg viser også til at det ble oppnevnt et utvalg
2. oktober 2015 som skal utrede alternative modeller for hvordan
staten kan organisere eierskapet til sykehusene. De skal vurdere
styringen av hele spesialisthelsetjenesten, fra Helse- og omsorgsdepartementet
og ut til tjenestene. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner
og hvor mange helseforetak det bør være. NOU leveres innen 1. desember 2016.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget våren 2017 om hvordan
saken skal følges opp videre.