Riksrevisjonens undersøkelse viste at det daværende
Nærings- og handelsdepartementet i all hovedsak utøvde sin eierrolle
overfor de børsnoterte selskapene i tråd med aksjelovgivningen,
anbefalinger fra NUES og statens eierskapsprinsipper. Riksrevisjonen
var enig med departementet i at styrevalgarbeid kan være komplekst,
og at ordningen med forankring mellom valgkomiteene og departementet
ikke bryter med prinsippet om likebehandling mellom aksjonærene.
Samtidig understreket Riksrevisjonen at denne forankringen må skje
innenfor de rammer som valgkomiteen etter NUES-anbefalingene har
myndighet til å fastsette, noe som innebærer at departementet ikke
på eget initiativ kan fremme nye kandidater etter de frister som valgkomiteen
har satt. Riksrevisjonens undersøkelse viste videre at de fleste
selskapene hadde oppnådd lav avkastning på statens investerte kapital
de siste årene før undersøkelsen.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2013–2014)
viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i sine merknader til Riksrevisjonens
vurderinger. Komiteen viste blant annet til Riksrevisjonens vurdering
om at departementet ikke på eget initiativ kan fremme nye kandidater
etter de frister som valgkomiteens har satt. Komiteen merket seg
også at det var enighet mellom departementet og Riksrevisjonen om
behovet for å styrke oppfølgingen av selskapenes forretningsmessige drift.
Riksrevisjonen ba i brev av 6. mai 2015 Nærings-
og fiskeridepartementet om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak
som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Departementet ga sin redegjørelse i brev av 5. juni 2015.
Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og fiskeridepartementet
ytterligere vil styrke strategisk, finansiell og øvrig oppfølging
av selskapene. Riksrevisjonen forutsetter at departementet i tiden
framover har tilstrekkelig oppmerksomhet mot selskapenes forretningsmessige drift,
og at det oppnås en tilfredsstillende avkastning på investert kapital.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.