2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Benjamin Grønvold, Gunnar Gundersen og Charlotte Spurkeland, fra Fremskrittspartiet, Sivert Haugen Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, viser til Meld. St. 31 (2014–2015).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringens melding Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål, setter et viktig søkelys på hva slags potensial som ligger i norsk landbruk. Det ligger store muligheter for å videreutvikle landbruksbaserte næringer i Norge, som ved en aktiv næringspolitikk vil kunne skape flere gründere og nødvendig vekst. Det er en stor fordel bl.a. for bosetting, kulturlandskapet, reiselivet og matproduksjonen at landbruket utvikler gode næringer i tilknytning til primærproduksjonen. I det grønne skiftet vil bioøkonomien spille en avgjørende rolle, noe som forsterker behovet for tiltak som vil kunne skape vekst i landbruksbasert næring.
Flertallet er av den oppfatning at nye næringsaktiviteter ikke kommer i stedet for den primære produksjonen av mat. De kommer med forankring i basislandbruket. De er avhengige av basis. En landbrukspolitikk som gjør det enda mer viktig å skaffe seg tilleggsinntekter og som gjør matproduksjon mindre lønnsomt, vil på sikt ikke bidra inn i et bærekraftig grønt skifte. Det er viktig på sikt å tette inntektsgapet mellom utøvere i landbruket og sammenlignbare grupper. Økt norsk matproduksjon er en forutsetning for å kunne skape nye næringer knyttet til landbruket med markedet som mål.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, danner en viktig ramme for arbeidet med meldingen «Garden som ressurs – markedet som mål». Her blir det blant annet vist til at det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. I tillegg til å dekke etterspørsel i markedet bidrar disse næringene positivt til å synliggjøre landbrukets samfunnsmessige verdi, og til å skape interesse for hva landbruket kan tilby. Det er samtidig viktig å understreke at det er en gjensidig binding mellom det tradisjonelle landbruket og andre næringer basert på landbrukets ressurser. Det som kjennetegner mange landbruksbaserte bedrifter som vil utvikle noe nytt, er at de har tradisjonell landbruksdrift i bunn.
Disse medlemmer viser til at en langsiktig landbrukspolitikk som bidrar til å opprettholde et landbruk over hele landet, er avgjørende for utvikling av nye næringer i landbruket, samtidig som nyskaping og gründervirksomhet innen landbruket er viktig for utviklingen av landbruket som helhet. Det er nødvendig med en tydeligere politikk rettet mot de som produserer varer og tjenester med utgangspunkt i landbrukets ressurser utenom tradisjonelt jord- og skogbruk. For det første fordi det er viktig å synliggjøre potensialet og legge til rette for ytterligere vekst på områder der markedet vokser og betalingsevnen er høy. For det andre fordi utfordringer knyttet til bedriftsetableringer og vekst innenfor dette området på mange måter skiller seg fra utfordringer i sektoren ellers. Utfordringene og mulighetene for verdiskaping og næringsutvikling er ulike i ulike deler av landet. Meldingen synliggjør hvordan landbrukets ressurser i hele landet kan bidra til sysselsetting og størst mulig verdiskaping på både små og store bruk.
Tiltak for å styrke ytterligere næringsutvikling i landbruket må, etter komiteens mening, ikke komme som alternativ for å styrke lønnsomheten i matproduksjonen. Vi trenger begge typer tiltak.
Komiteen er svært enig når regjeringen i meldingen skriver på side 5, 1.spalte:
«Menneskelege ressursar og skaperlyst er avgjerande. Ein liten eigedom kan vere utgangspunktet for ein like god forretningside som ein større eigedom. Politikken skal difor leggje til rette for vekst og utvikling uavhengig av storleiken på gardsbruket.»
Ved utviklingen av næringsaktiviteter utover den rene matproduksjon er det etter komiteens oppfatning særdeles viktig å ha gårder av mange størrelser i god drift, og ofte er det de små som utvikler gode tilleggsnæringer. Ved utvikling av f.eks. lokale matprodukter vil en senere være avhengig av å få opp volum i markedet. Det er viktig, ikke minst for de mindre utøverne som betyr svært mye i utviklingen av nye næringer knyttet til landbruket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har satt i gang flere prosesser for å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, jf. regjeringens satsingsområder «konkurransekraft for norske arbeidsplasser» og «kunnskap gir muligheter for alle». Dette er prosesser som også er relevante for landbruksområdet. Gjennomgangen av Innovasjon Norge og etableringen av et uavhengig regelråd er andre eksempler på prosesser som skal føre til forenklinger og mer målrettet innsats mot næringslivet. I løpet av 2016 vil regjeringen også legge frem en ny melding om reiselivsnæringen.
Det skal også legges frem stortingsmeldinger for jordbruket, skog- og trenæringen og for reindriftsnæringen.
Flertallet viser til at landbruksbedrifter i all hovedsak er små bedrifter spredd over hele landet. De har stor regional betydning for verdiskaping, sysselsetting og ikke minst stolthet av sine lokale produkter. Disse bedriftene må i størst mulig grad kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget til eiendommen sin uten unødvendige hindringer. Meldingen viser at det er markedspotensial og gode muligheter både for videre utvikling av eksisterende landbruksbaserte næringer og utvikling av nye produkter og tilbud. Det er viktig at landbruksnæringen tar tak i disse mulighetene som grunnlag for å øke verdiskapingen og skape stabile arbeidsplasser på både små og store bruk.
Flertallet viser til at regjeringen ønsker å stimulere gründerskap, vekst og innovative næringsmiljøer i landbruket ved å
støtte opp under gründer- og vekstbedrifter på landbruksområdet gjennom virkemiddel som investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-ordningen), Utviklingsprogrammet og inkubatorsatsing
styrke satsingen på rekruttering ved å løfte frem de gode eksemplene og prøve ut en mentorordning
legge til rette for kompetanseutvikling i hele verdikjeden gjennom relevante studie-, etter- og videreutdanningstilbud
medvirke til forskningsbasert innovasjon i landbruksbaserte næringer gjennom ulike nasjonale virkemiddel
medvirke til at de landbruks- og matfaglige forskningsmiljøene bidrar til å utvikle og spre kunnskap som støtter opp under landbruksbasert næringsutvikling
Flertallet mener at næringspolitikken rundt landbruksgründeren bør være tilpasset de markedsmulighetene som finnes og de ambisjoner næringsutøverne har. Markedskompetanse, tilgang på risikovillig kapital, god rådgiving og tilgang til relevante nettverk er viktig for alle som arbeider med bedriftsutvikling, uavhengig av sektor. Felles for svært mange av de landbruksbaserte bedriftene som har lyktes best i markedet, er at de har klart å etablere gode og forpliktende arbeidsnettverk.
Flertallet mener at landbrukets omdømme som en viktig og attraktiv næring og yrkesvei er avgjørende for rekrutteringen til landbruket. Det er derfor viktig at hele spekteret av landbrukets ressurser og muligheter blir synliggjort både av forvaltningen og av næringen selv. Ved etablering av nye landbruksbaserte bedrifter vil mange former for kompetanse og utdanning kunne benyttes i utvikling av ny næringsvirksomhet. Dette kan gjøre landbruket til en mer attraktiv og mangfoldig arbeidsplass. Utvikling og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene kobler kjent kunnskap, innhenter ny kunnskap, eller bruker kunnskap på nye måter er kjennetegn på innovative næringsmiljøer. Gode koblinger mellom næringsliv, forskning, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor er nødvendig for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping og konkurransekraft også innenfor landbruket.
Flertallet merker seg at Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA har utviklet et sett av virkemidler som på ulike måter skal stimulere til mer velfungerende regionale innovasjonssystemer og bygge oppunder innovative næringsmiljø. Flertallet mener det er viktig at Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA også videreutvikler sine virkemidler i møte med nye utfordringer. Kunnskap og kompetanseutvikling er viktige virkemiddel for økt innovasjon og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Fylkesmannen og det regionale partnerskapet med Innovasjon Norge og fylkeskommunen har også en viktig rolle i å etablere møteplasser og felles læringsarenaer for å forsterke dialogen mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer og for å bringe nye ideer og impulser inn i de ulike miljøene.
Flertallet merker seg at det er et stort vekstpotensial for lokalmat og drikke, og at det er en ambisjon om at samlet omsetning på slike produkt skal vokse fra dagens 3,5 mrd. kroner gjennom dagligvarehandelen til ca. 10 mrd. kroner til sammen fra alle omsetningskanaler innen 2025. Hele verdikjeden fra jord til bord må samarbeide for å nå denne ambisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen vil
øke tilgangen på lokalmatprodukt for forbrukerne, medregnet vilt- og fiskeprodukt
lette markedsadgangen for produsenter gjennom å medvirke til etablering av en database for lokalmatproduksjon
legge til rette for en årlig møteplass der produsenter av lokal mat og drikke kan møte innkjøpere fra dagligvarehandelen og hotell-, restaurant- og cateringmarkedet
legge til rette for en styrket og bærekraftig produksjon av innlandsfiskeoppdrett
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen vil
åpne for salg av alkoholholdige varer over 4,7 volumprosent som ikke er omfattet av EØS-avtalen, direkte fra mindre produsenter
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i januar 2015 la frem en eksportstrategi for norske landbruksprodukt. I strategien er det listet opp tiltak som skal treffe både store og små produsenter som ønsker å eksportere produktene sine til utlandet. Innovasjon Norge skal gjøre en mer grundig vurdering av noen utvalgte markeder og anbefale hvor en bør satse.
Flertallet viser til at regjeringen vil
styrke koblingen mellom det landbruksbaserte reiselivet og annet reiseliv
arbeide med forenklingstiltak for små reiselivsaktører og serveringsbedrifter, eks. krav til løyve, tilsyn og rapportering
arbeide for en ensartet tolkning og praktisering av skiltregelverket over hele landet og at det blir lettere å skilte til reiselivsbedrifter
legge til rette for økt verdiskaping basert på høsting av villaks i elver
medvirke til skjøtsel og pleie av kulturlandskap og grunnlag for natur- og kulturbaserte reiselivsopplevelser, medregnet etablering av en egen satsing på utsiktsrydding i kulturlandskapet
legge til rette for verdiskaping i og i tilknytning til verneområde innenfor rammen av vernet for det enkelte området
vurdere forlenget jakttid for elg og utvidet jakttid for andre arter, medregnet bedre muligheter for konfliktdempende tiltak
Flertallet merker seg at veksten og verdiskapingen innen reiselivsnæringen er størst innenfor det opplevelsesbaserte reiselivet. Landbrukets reiselivsbedrifter er en del av dette. De landbruksbaserte reiselivsbedriftene kan i enda større grad enn i dag bli innholdsprodusenter og innholdsleverandører til reiselivsnæringen. Næringen må etablere tettere samarbeid mellom de tradisjonelle store reiselivsaktørene og de mindre aktørene slik at en får produktpakker tilpasset markedet.
Flertallet viser til at regjeringen våren 2016 vil legge frem en egen melding om reiselivsnæringen. Koblingen mellom politikken knyttet til det landbruksbaserte reiselivet og reiselivspolitikken generelt vil bli synliggjort i denne meldingen.
Flertallet merker seg at regjeringen vil styrke gården som arena for velferdstjenester ved å
følge opp tiltaksmålene i handlingsplanen for Inn på tunet (2013–2017)
bruke erfaringene fra Inn på tunet-løftet til å forbedre tjenestene slik at de blir mer attraktive og konkurransedyktige
medvirke til å synliggjøre Inn på tunet for aktuelle tjenestesektorer
medvirke til god koordinering og samarbeid mellom de ansvarlige styresmakter på de ulike tjenesteområdene
medvirke til dokumentasjon av effekter og samfunnsnytte av Inn på tunet-tilbudene
Flertallet viser til at velferdssektoren i Norge står overfor store utfordringer. Det er mange trekk ved samfunnsutviklingen som krever nytenking og innovasjon innen helse og omsorg, utdanning, arbeidstrening og ikke minst forebygging. Gjennom Inn på tunet har landbruket potensial til å tilby gode og konkurransedyktige tjenester med høy kvalitet og slik medvirke til å løse både dagens og morgendagens behov.
Flertallet viser til at økt bruk av bioenergi er et viktig tiltak for omstilling til lavutslippssamfunnet. Samtidig kan jord- og skogbrukere oppnå økt verdiskaping ved produksjon og salg av bioenergi basert på egne skogressurser. Bruk av bioenergi internt i landbruket vil også kunne gjøre gårdsbrukene mer økonomisk robuste.
Regjeringen vil videreføre satsingen på bioenergi gjennom bioenergiprogrammet, for å stimulere interessen for biovarmeanlegg og øke bruken av biomasse som energiråstoff.
Flertallet merker seg at den norske produksjonen av juletre er voksende. Det er viktig å legge til rette for vilkår som kan øke både innlands- og eksportmarkedet for norskproduserte juletre. Regjeringen vil øke fleksibiliteten i bruk av landbruksarealene til juletreproduksjon og sørge for mer forutsigbare vilkår for produsentene.
Flertallet viser til at det offentlige virkemiddelapparatet er fragmentert og uoversiktlig med til dels konkurrerende og overlappende tilbud. I denne meldingen blir ansvarsdelingen og rollene til de ulike aktørene i virkemiddelapparatene for landbruksbasert næringsutvikling synliggjort. Det er viktig at det er god samhandling mellom de ulike offentlige aktørene for å sikre en effektiv og brukervennlig forvaltning. Regjeringen vil:
gå gjennom og relansere veilederen «Plan og bygningsloven og landbruk pluss» for bedre tilrettelegging for landbruksbasert næringsutvikling
legge til rette for bedre integrering av landbruket i regional og lokal samfunnsplanlegging
vurdere om det er behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal-, nærings- og samfunnsutvikling basert på utredninger bestilt i forbindelse med kommunereformen
medvirke til bedre synliggjøring av kompetanse og rådgivningstilbud innenfor virkemiddelapparatet
videreføre og videreutvikle arbeidet med et enhetlig tilsyn og rettledning fra Mattilsynet overfor lokalmatprodusenter og serveringssteder
legge større vekt på brukerhensyn gjennom forenkling og samarbeid på tvers av politikkområde og virkemiddelaktører
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at bønder driver lønnsomt for å sikre sin egen fremtid gjennom å utnytte gårdens samlede ressurser til blant annet å drive med produksjon av juletre. Juletreproduksjon gir normalt god lønnsomhet, og juletrefelt fører ikke til at arealet blir ført ut av kategorien dyrkbar jord. I en krisesituasjon kan disse arealene dyrkes opp igjen. Disse medlemmer understreker at dette gir økt frihet til bøndene til å drive egen virksomhet. De skal kunne utnytte gårdens samlede ressurser, og juletreproduksjon er en slik ressurs.
Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig for bonden at den ønskede driften blir møtt med hindringer for disponering av jordressurser i juletreproduksjonen. Bønder må kunne produsere juletrær på innmark. Det er derfor viktig å øke fleksibiliteten i jordloven for å sørge for bedre vilkår for bøndene.
Disse medlemmer mener at det er viktig for næringen å kunne planlegge driften på lang sikt, og det er derfor viktig at vilkårene for bruk av landbruksareal til juletreproduksjon er like og forutsigbare i de ulike kommuner. Disse medlemmer mener omdisponering til juletreproduksjon ikke truer matsikkerhet på lang sikt da arealene enkelt kan tilbakeføres til matproduksjon, og mener derfor det bør bli mulig med varig omdisponering av areal til juletreproduksjon.
Disse medlemmer vil påpeke at i dag importeres en god prosentandel av de juletrær som finnes i norske hjem. Det er et stort, uutnyttet potensial som ligger i denne form for utnyttelse av de naturgitte fortrinn som landbruket har. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge til rette slik at denne ressursen kan utnyttes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen må legge om sin landbrukspolitikk for å sikre mangfoldet i norsk landbruk, og at støtteordninger, kvotepolitikk og øvrige rammebetingelser gjør det mulig å opprettholde en differensiert bruksstruktur over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den forfordeling vi de siste to årene har sett i landbrukspolitikken ikke bidrar til å stimulere til nysatsing på alternative næringer i landbruket.
Komiteen er enig med regjeringen som i meldingen understreker at
«Ein langsiktig landbrukspolitikk som bidreg til å oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for utvikling av nye næringar i landbruket, samstundes er nyskaping i landbruket, …»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette for landbrukspolitikkens del også måtte innebære at regjeringen legger om kursen. En politikk som fortsatt utvikler seg i retning av å vri støtteordninger slik at de største brukene blir prioritert, frislipp på kvoter, deregulering av markedsreguleringene og opphevelse av konsesjonslov og prisregulering på landbrukseiendommer bidrar ikke til en målsetting om landbruk over hele landet, og skaper slett ikke grunnlag for mindre driftsenheter.
Komiteen mener stortingsmeldingen gir en god beskrivelse av utvikling og potensial for næringsutvikling i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hva angår mulige tiltak for å styrke en slik villet næringsutvikling savnes klare og tydelige virkemidler. Regjeringens næringsnøytrale linje og store fokus på en generell næringsnøytral politikk er ikke tilstrekkelig for å gi den næringsutvikling vi ønsker oss i landbruket. Tiltakene som forsterker mulighetene for flere aktører til å drive basisproduksjon koblet med tiltak som gjør det lettere å skape ny næring, må prioriteres. Fravær av spesifikke virkemidler i meldingen gjør det nødvendig med ytterligere arbeid for å nå de målsettinger meldingen strekker opp. En målsetting bør være å få opp antallet bønder som driver virksomhet tilknyttet foredling av gårdsmat. I undersøkelse fra 2014 (Bygdeforskning Trender i Norsk landbruk) opplyser 4,6 pst. av gårdbrukerne at de driver med gårdsmat (foredling/salg). Det må være en tydelig ambisjon at dette tallet må opp. Meldingen burde derfor vært betydelig tydeligere på tiltak rettet inn mot dette potensialet. En klart uttrykt vilje fra regjeringens side om å ville satse på virkemidler bl.a. i jordbruksavtalen som ville styrke satsing på områder som lokalmat, reiseliv og bioenergi, savnes i meldingen. I Ipsos MMIs Spisefaktaundersøkelse fra 2013 fremgår det at over 40 pst. av befolkningen ønsker å kjøpe norske matspesialiteter. Målinger av omsetningen av lokalmat har vist en økning de siste fem årene på over 50 pst. Dette beskriver et stort uforløst potensial som krever næringsspesifikke grep utover en beskrivelse av situasjonen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om landbruket komme med en tiltaksliste for å gi salget av lokal mat større volum og omsetning i Norge.»
Komiteen mener at utvikling av flere alternative næringer, i tillegg til primærproduksjonen, også medvirker til å styrke forståelsen og legitimiteten for landbruket og landbrukspolitikken. Mange av disse næringsaktivitetene er etter komiteens mening med på å åpne landbruket for befolkningen og gjøre deres produksjon kjent for allmennheten. Økt satsing på reiseliv, lokal mat og gårdsutsalg gjør landbrukets virksomhet tilgjengelig for folk flest.
Komiteen vil også påpeke at næringen sjøl og landbrukets organisasjoner har den største muligheten og ansvaret for at vekst skapes i næringer knyttet til landbruket. En vekst i slike næringer vil også ha betydning for å sikre nyrekruttering til landbruket, gjøre virksomheten mer attraktiv og sikre at flere husstandsmedlemmer kan drive virksomhet på gården.
Komiteen mener det fortsatt er viktig å sikre gode virkemidler for å få flere kvinner til å satse i landbruket og i landbruksrelaterte næringer. Rundt én av fire gründere i Norge er kvinner. Dette er for lavt. Det er derfor bra at kvinneandelen på etablererstipend over Investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket er så høy som den er (nærmere 80 pst.).
Komiteen ser frem til igangsetting og gjennomføring av en mentorordning i landbruket, slik det er varslet av regjeringen og avtalt i jordbruksoppgjøret i 2014, for å styrke rekruttering og gründerskap. Denne ordningen må også fokusere sterkt på landbruksrelaterte næringer.
Komiteen mener en av hovedutfordringene for mange landbruksrelaterte virksomheter, og da særlig på salgssiden, er å få etablert tilstrekkelig volum og effektiv distribusjon. Rørosmat-konseptet er et godt eksempel på at samarbeid mellom produsenter kan gi tilstrekkelig volum, god synlighet og lokal historisk forankring. NCE-satsingen i Rogaland knyttet til gastronomi og kulinarisk differensiering er et annet godt eksempel. Regjeringens tiltak på dette området må etter komiteens oppfatning ha dette for øye.
En satsing på landbruksbasert næring vil, etter komiteens mening, være sentral i utvikling av bioøkonomien. Det grønne skiftet er avhengig av en mer bærekraftig og ekspansiv utvikling av jord og skog også utover satsing på energi. Det er derfor svært viktig med tiltak som er rettet spesielt inn mot landbruksbasert næring.
Komiteen mener virkemiddelapparatet må forenkles ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at landbruksbaserte tilleggsnæringer forutsetter et robust norsk landbruk. Norsk landbruk skal først og fremst være Norges bidrag til en global matvaresikkerhet. For å fø en fortsatt voksende befolkning i verden må jordbruksproduksjonen økes kontinuerlig. I en slik situasjon er det avgjørende at alle land tar vare på og utnytter sitt jordbruksareal – også Norge. Dette krever et variert og allsidig landbruk som tar hele landet i bruk. Lokale matspesialiteter blir ikke til i et tomrom. Uten små og store melkebruk spredt over hele landet hadde det aldri blitt norske prisvinnende spesialoster.
Disse medlemmer mener at for å nå målet om økt matproduksjon og jordbruk over hele landet må det sikres bedre inntekter i jordbruket. Det må føres en inntektspolitikk som gir bonden bedre betalt for maten som blir produsert. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må utjevnes.
Disse medlemmer mener også at importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk jordbruksvaremarked. Både den ordinære matproduksjonen og de lokale matspesialitetene er avhengige av et sterkt tollvern.
Disse medlemmer viser videre til at Meld. St. 31 (2014–2015) beskriver de mange andre viktige oppgavene landbruket har, i tillegg til den ordinære matproduksjonen. Disse medlemmer sier seg enige i dette, og trekker bl.a. frem følgende: Norsk landbruk skal være et langsiktig og bærekraftig landbruk som tar miljøutfordringen på alvor. Norsk landbruk skal bidra til produksjon av fornybar bioenergi på ressurser og arealer som ikke er egnet til matproduksjon. Norsk landbruk skal dekke norske forbrukeres ønske om mangfold og variasjon og i tillegg tilby matspesialiteter til et internasjonalt marked. Norsk landbruk skal også tilby varer og tjenester ut over tradisjonelle landbruksprodukter. Norsk landbruk skal bidra til at hele landet utnyttes til verdiskaping og velferdsutvikling. Norsk landbruk skal ta vare på århundrers kultur og tradisjoner gjennom aktiv næringsutøvelse og gi norsk reiselivsnæring fortrinn i en internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener vi må opprettholde og styrke landbrukets produksjon av andre velferdsgoder. Vedlikehold av kulturlandskap, produksjon av reiselivsprodukter og av tjenester rettet mot blant annet helsesektoren og skoleverket må stimuleres. Dette er tjenester og verdier som er viktige for samfunnet for øvrig. De gir næringen bred legitimitet og næringsutøvere nye muligheter for meningsfull drift og et styrket inntektsgrunnlag. Disse medlemmer imøteser derfor mer konkrete forslag fra regjeringen enn det som ligger i meldingen.
Komiteen mener det ligger et betydelig uutnyttet potensial i tilleggsnæringer relatert til mat og drikke. I dag øker etterspørselen etter lokal mat, og produksjonen stiger. Komiteen mener ambisjonen om at omsetningen av lokal mat og drikke skal øke fra 3,5 til 10 mrd. kroner er realistisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette vil kreve en mer aktiv matpolitikk fra regjeringens side. Utfordringene er mange.
Komiteen mener det er viktig at aktørene i større grad enn i dag stimuleres til å komme i gang. Det er dessuten viktig å sikre god felles distribusjon og markedsføringsopplegg. Endelig må aktørene være villige til mer samarbeid enn i dag for å sikre at de får stort nok volum i produksjonen og en bedre mulighet til å nå ut til dagligvarebutikkene.
Stortingsmeldingens ambisjon om å etablere en database for lokalmatprodukt er etter komiteens mening bra. Dette vil bidra til å lette markedsadgangen for produsentene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener dette arbeidet må samordnes med det arbeid regjeringen er pålagt av Stortinget for å etablere en dagligvareportal. En årlig møteplass hvor innkjøpere og produsenter kan møtes, slik det er foreslått i stortingsmeldingen, kan også bli et hensiktsmessig virkemiddel for å øke omsetningen av lokal mat.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mens databasen for lokalmatprodukter er en «business to business»-database for produsenter og innkjøpere, er dagligvareportalen en «business to consumer»-løsning. Disse medlemmer peker på at de to ulike formålene med de to ulike databasene gjør en samordning som pekt på av flertallet, lite hensiktsmessig.
Komiteen mener at utviklingen av «Bondens marked», omsetning via hotell og restaurant (HoReCa), og ikke minst gjennom dagligvarebutikkene, er helt avgjørende for å øke salget av lokal mat. Lokalmatprodusenter må, bedre enn i dag, sikres muligheter for salg i dagligvarebutikker. Det er derfor etter komiteens mening viktig at konkurranseforholdene i dagligvaresektoren bedres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det også er viktig at regjeringen i langt større grad enn i dag fremmer tiltak som vil bedre situasjonen. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak for å nå dette er at lovforslaget om god handelsskikk fremmes for Stortinget og vedtas. Denne loven må omfatte distribusjon av varer og ha et effektivt tilsyn og sanksjonselement.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lov om god handelsskikk for Stortinget våren 2016.»
Komiteen mener dessuten at det nå er særdeles viktig at innsatsen styrkes for å øke eksporten av landbruksprodukter. Det må settes trykk på tiltak i regjeringens eksportstrategi for norske jordbruksprodukter. Regjeringen bes rapportere til Stortinget i egnet form hvordan dette arbeidet nå går.
Komiteen mener dessuten at fremtiden i større grad enn i dag vil åpne for alternative omsetningskanaler. Næringen må ha stort trykk på å utvikle kanaler direkte til forbruker og bidra til den utvikling som nå er i full gang, eksempelvis i form av matkasser direkte til husholdningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har store muligheter for å øke omsetningen av innlandsfisk.
Det er etter komiteens mening avgjørende å utnytte potensialet i innlandsfiske langt mer enn vi gjør i dag. Norge har 450 000 innsjøer, hvorav 18 er større enn 50 km². Totalt er det 16 000 km² areal innsjøer, hvor det antas at det tas ut i underkant av 200 tonn innlandsfisk i næringssammenheng, mens årlig potensial er anslått til nærmere 5 000 tonn i sjøer alene. Dette betyr at bare ca. 4 pst. av den tilgjengelige innlandsfiskeressursen utnyttes i en periode hvor selvforsyning blir stadig viktigere. Dersom alle sjøer og vassdrag var optimalt forvaltet, vil det antas at potensialet kunne økes med minimum 30–50 pst., eller opp mot 7 500 tonn årlig. Innlandsfisk er derfor, etter komiteens oppfatning, en viktig matressurs som må få et større fokus. Komiteen mener regjeringen bør sikre at forvaltningen og arbeidet med disse ressursene blir mindre fragmentert og mindre tilfeldig enn i dag. Regjeringen bør gjennomføre en nasjonal kartlegging av innlandsfiske i bredeste forstand, herunder næringsfiske, fisketurisme og ferskvannsoppdrett. I en slik kartlegging bør potensialet i hele verdikjeden fra vann til bord, regulantens rolle og ansvar, utvikling og gjennomføring av drifts- og forvaltningsplaner, grunneier, rettighetshavers og myndighetenes rolle og ansvar stå sentralt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en nasjonal kartlegging av innlandsfiske.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at det nå legges til rette for innlands oppdrettsfisk. Her trenges flere aktive tiltak utover det som fremgår i meldingen. Flertallet ber derfor regjeringen utarbeide en egen tiltaksplan knyttet til dette. Denne planen må ha med seg tiltak tilknyttet innlands oppdrettsfisk, basert på den regel- og forenklingsgjennomgang regjeringen nå arbeider med.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i tilknytning til statsbudsjettet for 2017 fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener innlandsoppdrett kan bli en viktig næring, men satsing krever nødvendig oppmerksomhet på miljøkonsekvenser av driften. Dette medlem mener derfor det er vesentlig å utrede konsekvenser av en slik satsing.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for en økt satsing på innlandsoppdrett der også miljøkonsekvenser ved økt innlandsoppdrett utredes særskilt.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg regjeringens forslag til endringer i alkoholloven som skal muliggjøre direktesalg av alkoholholdige drikkevarer fra mindre produsenter. Det er viktig at Vinmonopolet bidrar aktivt til at mye av salget av disse produktene kan foretas gjennom Vinmonopolet, og at endringer i alkoholloven ikke undergraver Vinmonopolets rolle og grunnlag. For mange salgskanaler av alkoholholdige drikkevarer utenom Vinmonopolet kan, etter flertallets oppfatning, undergrave Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk virkemiddel både økonomisk og juridisk, særlig opp mot EØS-regelverket. Flertallet mener dessuten at de samme argumenter gjør seg gjeldende for liberalisering av reklamereglene. Det er viktig at endringer på dette området ikke undergraver hensikten med disse reglene, og svekker våre argumenter for å opprettholde både reklameforbud og en monopolordning konkurranserettslig.
Komiteen er av den oppfatning at landbruksbasert reiseliv kan bli en av Norges store fortrinn i et globalt reiselivsperspektiv. Koblingen av naturopplevelser og møter med mennesker, produksjon og kulturhistorie gir landbruksbasert reiseliv et stort fortrinn innen det opplevelsesbaserte reiselivet. Mange gårder i Norge har mye å by på overfor gjester, og reiseliv utgjør en viktig næringsaktivitet for gården. Det gir etter komiteens mening også verdifulle bidrag for å kunne vedlikeholde og videreutvikle gamle kulturhistoriske bygninger.
De tiltak regjeringen peker på i stortingsmeldingen er særlig viktige for utvikling av et landbruksbasert reiseliv, men komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener de langt fra er tilstrekkelige.
Det blir derfor etter disse medlemmers oppfatning særlig viktig å få på plass gode tiltak i den strategien regjeringen har varslet på dette feltet, og som skal utarbeides i samråd med næringen. Denne delen av reiselivet må også bli en viktig del av regjeringens varslede stortingsmelding om reiseliv i Norge.
Disse medlemmer mener det er særs viktig å skape forenklende tiltak slik at det faktisk er mulig å komme i gang med reiselivsaktiviteter. Krav til tillatelser, tilsyn og rapportering må bli smidigere og enklere for å kunne komme i gang. Regjeringen må gi dette arbeidet stor prioritet.
En forutsetning for en satsing på reiseliv er at kulturlandskap opprettholdes og gjengroing stanses. Disse medlemmer viser her til forslag til tiltak ved behandling av jordvernstrategien, Innst. 56 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til den type tiltak som ble avtalt i jordbruksoppgjøret for rydding av kulturlandskap. Slike ordninger, som ikke har aktivt landbruk i bunn, blir mer for å pynte på landskapet i motsetning til å føre en politikk som skaper aktivitet, produksjon og kulturlandskap. Slike midler burde i stedet vært brukt til å skape økt lønnsomhet i landbruket. Nye og bedre tiltak for å sikre nydyrking og gjengroing må prioriteres av regjeringen. Disse må være basert på en aktiv bruk av jorda. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning særs viktig å føre en landbrukspolitikk som sikrer landbruk i hele landet og som gir rom for små og store aktører. Regjeringens profil i landbrukspolitikken har så langt gått i motsatt retning og må snus. Skal en satse på turisme og reiseliv, må folk ha noe å reise til og besøke.
Komiteen mener det er riktig som regjeringen varsler i stortingsmeldingen å jobbe for mer fleksible rammer for jakt. Dette bør også kunne gjelde fiske.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med vurderinger knyttet til utvidelse av fiskeadgang for unge. Dette vil kunne være viktig for rekruttering, og noe som vil kunne gi økt verdiskapning for landbruket på sikt.
Regjeringen varsler i meldingen at de vil følge opp, bruke erfaringer og medvirke til tidligere regjerings planer og tiltak knyttet til velferdstjenesteyting i landbruket, «Inn på tunet» (IPT). Det er etter komiteens oppfatning positivt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid dette likevel vitner om total stans i nytenking og utvikling på dette området.
«Inn på tunet» har, etter komiteens mening, et stort potensial som må utnyttes bedre. Antallet pasienter med demens vil øke sterkt fremover. IPT-prosjekter har spilt, og vil etter komiteens oppfatning, fortsatt spille en viktig rolle som tiltak for denne gruppen.
Komiteen vil understreke at i en tid hvor behovet for reparasjon og forebygging er større enn noen gang, vil en måtte tenke alternativt i utvikling av velferdssamfunnet og dets tjenester. Både hva angår demens, rusomsorg og opplæring vil landbruket kunne gi betydelige bidrag og tjenester.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er vanskelig å lese ut av meldingen hvordan regjeringen rent faktisk ønsker å bidra til utvikling og vekst av dette.
Det er dessuten etter komiteens oppfatning nødvendig å tenke nye målgrupper. «Inn på tunet» har med hell vært benyttet av for eksempel kriminalomsorgen. Gitt de kapasitetsutfordringer en står overfor i en slik sektor, burde det her vært tatt flere tverrdepartementale initiativ fra regjeringens side. Komiteen peker dessuten på at vi i årene som kommer står overfor en stor utfordring i mottaket av flyktninger. Bare i 2016 er det stipulert at vi kan komme opp i et ankomsttall på over 100 000 flyktninger. Både med henblikk på mottak, bosetting, arbeidstrening og integrering vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon dersom man kan utnytte de mulighetene i landbruket som «Inn på tunet» faktisk utgjør.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan landbruksbasert næring, og da særlig ‘Inn på tunet’-ordningen, kan brukes i relasjon til håndtering av flyktninger.»
Disse medlemmer mener regjeringen i løpet av 2016 bør legge frem en ny handlingsplan for «Inn på Tunet» som skal etterfølge handlingsplanen fra 2013–2017.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i 2016 legge frem ny handlingsplan for ‘Inn på tunet’ for perioden 2017–2021.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener utvikling av landbruksbaserte bioenergiprosjekter er svært viktig, og savner regjeringens forslag til tiltak for dette i stortingsmeldingen. Klimamessig, økonomisk og sysselsettingsmessig er det av stor betydning å få flere enn de vel 1 400 gårdsbrukene som i dag driver med bioenergi, til å gå inn i dette. Etter flertallets mening må regjeringen adressere dette tydeligere i fremtidige plandokumenter, herunder i stortingsmeldingen om landbruket og i bioøkonomistrategien.