Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til proposisjonen og til forslagene om endring av bevilgningene under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen har merket seg de begrunnelser som er gitt, og gir sin tilslutning til forslagene.

Komiteen merker seg at bevilgningen til dagaktivitetstilbud til personer med demens foreslås redusert med 25 mill. kroner. Det er i 2015 lagt til rette for etablering av 1 070 nye plasser. Kommunene har benyttet tilskuddsordningen i mindre grad enn forutsatt, og mindreforbruket anslås å utgjøre om lag 25 mill. kroner. Komiteen viser til at et samlet storting i Innst. 221 S (2014–2015) har bedt regjeringen lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetsplasser innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at helse- og omsorgsministeren i september 2014 la til grunn at om lag 75 prosent av alle personer med demens ønsker et tilbud, og at dette tilsvarer et behov for dagaktivitetstilbud til om lag 23 000 flere personer, omgjort til om lag 9 200 dagaktivitetsplasser.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen til dagaktivitetsplasser over år ikke er blitt brukt opp, og at dette kan skyldes at kommunene får dekket en for liten andel av utgiftene. I Innst. 477 S (2012–2013) ga en samlet komité uttrykk for behovet for å utvikle ordningen, slik at alle personer med demens skal få et tilbud om dagaktivtetsplass, jf. følgende merknad:

«Komiteen ønsker velkommen innsatsen for at alle demente skal få et dagtilbud, og mener dagtilbud for mange av gruppene som mottar omsorgstjenester, er avgjørende som avlastning for familiene. Komiteen støtter målet om å gjøre dagtilbud til en lovfestet plikt for kommunene å tilby. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen i tilskuddsordningen nøye og vurdere behovet for endringer fortløpende.»

Disse medlemmer mener utbyggingen av dagaktivitetsplasser går for sakte og vanskeliggjør oppfyllelse av Stortingets vedtak om at dette skal bli et tilbud til alle personer med demens fra 2020.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener tilskuddet derfor bør økes til 50 prosent.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tilskuddsordningen er relativt ny, siden den ble opprettet først i 2012. Disse medlemmer mener det er gledelig at resultater fra den nasjonale kartleggingen av tjenestetilbudet til personer med demens viser at det har skjedd store endringer i tilbudet de siste fire årene. Dette kommer frem i Demensplan 2020 som regjeringen lanserte 1. desember 2015. Disse medlemmer viser til at ved kartleggingen i 2010/2011 hadde om lag 44 prosent av kommunene et tilrettelagt dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. I den nasjonale kartleggingen i oktober 2014 rapporterte 71 prosent av kommunene at de hadde et slikt tilbud. Tall fra 2014 viser at om lag 17 prosent av de hjemmeboende med demens har et dagaktivitetstilbud, mot kun om lag 9 prosent av hjemmeboende i 2010. Disse medlemmer er allikevel opptatt av at det fortsatt er mange som mangler et aktivitetstilbud, men er positive til at kommunene nå ser ut til å være i gang med dette arbeidet. Når kommunene nå vet at tilbudet skal lovfestes fra 2020, er det grunn til å tro at veksten vil øke ytterligere.

Disse medlemmer viser til at hver plass koster om lag 230 000 kroner (2016-kroner). Av dette dekker det øremerkede tilskuddet om lag 30 prosent, og de øvrige kostnadene finansieres gjennom veksten i de frie inntektene til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utgiftene på posten Helsetjenester i annet EØS-land i september 2015 var 20,9 prosent høyere enn på samme tidspunkt i 2014, at utgiftene på posten Helsetjenester i utlandet var 33,8 prosent høyere og at utgiftene på posten Helsetjenester til utenlandsboende var 21 prosent høyere. Disse medlemmer mener dette er en utvikling som skaper en rekke utfordringer både for helsetjenesten og for samfunnet som helhet. Oppfølging av pasienter med tilhørighet i den norske helsetjenesten som mottar behandling i utlandet, planleggingsmuligheter, finansiering, utdanning, kvalitet og forutsigbarhet, er noen områder som berøres. Disse medlemmer viser også til de betydelige utfordringene pasientmobilitet gir med hensyn til infeksjoner, smittespredning og antibiotikaresistens. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en helhetlig tilnærming til disse spørsmålene og er bekymret for manglende debatt og kunnskapsgrunnlag i Stortinget utover de årlige meldingene om at andelen av pengene som bevilges helsetjenesten, brukes utenfor landegrensene.