11. Utgifter ved saksbehandlingen
Det foreslås at betegnelsen «sakskostnader» også benyttes i trygderettsloven som i tvisteloven og forvaltningsloven.
Den økende bruk av advokater/rettshjelpere har medført at Trygderetten oftere må ta stilling til dekning av sakskostnader etter trygderettsloven § 25.
Det foreslås at det presiseres i § 29 at Trygderetten skal kunne bestemme at kostnadsdekningen også skal omfatte utgiftene den ankende part har hatt i forbindelse med forutgående klagebehandling.
Det foreslås å opprettholde gjeldende ordning slik at alle kjennelser i Trygderetten som resulterer i oppheving og hjemvisning, skal anses å være til gunst for den ankende part, med omkostningsansvar for ankemotparten som konsekvens (med mindre kostnadene ikke var å anse som «nødvendige»).
Det vises til at arbeids- og velferdsetaten har bygd på en annen løsning ved tolkningen av forvaltningsloven § 36, slik at det bare helt unntaksvis gis dekning av sakskostnader når arbeids- og velferdsetaten opphever og hjemviser i klageomgangen. Det kan synes noe uheldig at den lille forskjellen i ordlyden i trygderettsloven § 25 og forvaltningsloven § 36 skulle gi grunnlag for den ulike praksisen i Trygderetten og i arbeids- og velferdsetaten ved klagebehandling.
Det skal ned settes et offentlig utvalg til å revidere forvaltningsloven, og i mandatet er det nevnt særskilt at sakskostnadsreglene i forvaltningsloven § 36 skal vurderes. Utvalgets utredning avventes før forholdet mellom trygderettsloven og forvaltningsloven på dette punkt vurderes nærmere.
Det er rent unntaksvis at den ankende part pålegges sakskostnader i forbindelse med ankesaken. Det er likevel riktig at Trygderetten har adgang til dette i særlige tilfeller. Når denne adgangen nyttes, er det også hensiktsmessig at kostnadene kan inndrives på en enkel måte. Det foreslås derfor en bestemmelse i § 25 andre ledd, etter mønster av forvaltningsloven § 36 tredje ledd sjette punktum, om at sakskostnader som den ankende part pålegges, kan inndrives etter reglene for dommer.
Det er ikke hensiktsmessig at alle forhold knyttet til spørsmålet om sakskostnader reguleres i en egen paragraf.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 29.
Spørsmålet om innføring av et ankegebyr for å begrense saksinngangen til Trygderetten har vært vurdert flere ganger.
I dagens situasjon er det ikke aktuelt å innføre ankegebyr. Det vises ellers til at etter rettsgebyrloven (lov 17. desember 1982 nr. 86) § 10 nr. 9 skal det ikke betales gebyr når en privat part går til sak «mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- og trygdelovgivningen».
Det foreslås at trygderettsloven nåværende § 26 andre ledd oppheves. I dag dekkes ikke statens utgifter til Trygderetten mot refusjon fra de trygde- og pensjonsordninger som omfattes av ankeordningen. Bestemmelsen om gebyr er tatt inn som § 30 i lovforslaget.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 30.