Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E.B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:9 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland. Godt styresett og kamp mot korrupsjon har vært blant de høyest prioriterte satsingsområdene for norsk bistand i en årrekke, jf. St.prp. nr. 1 /Prop. 1 S for Utenriksdepartementet for de enkelte år.

For 2014 omfattet norsk bistand til godt styresett og antikorrupsjon nær 100 land og 1 750 enkeltprosjekter. Totalt er det brukt 26 mrd. kroner på slike tiltak i undersøkelsesperioden (2004–2014). Dette utgjør om lag 10 prosent av samlet norsk bistand i perioden.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere kvaliteten, måloppnåelsen og bærekraften i utvalgte prosjekter i fire samarbeidsland (Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Uganda og Zambia). Samlet har disse landene mottatt 2,74 mrd. kroner til godt styresett i perioden 2004–2014.

St.meld. nr. 35 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 93 (2004–2005) er kanskje de stortingsdokumentene som klarest har angitt og definert styresett og antikorrupsjon som prioriterte temaer for norsk bistand. 2004 er derfor valgt av Riksrevisjonen som et naturlig startår for undersøkelsen.

Komiteen ser det som en stor utfordring å følge opp kontroll og rapportering på bruk av bistandsmidler til godt styresett og antikorrupsjonsarbeid når disse på et år omfatter 100 land og 1 750 enkeltprosjekter. Gjennomsnittlig over undersøkelsesperioden er det brukt til sammen 2,6 mrd. kroner per år til denne type bistand.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener et stort flertall av prosjektene som har vært undersøkt har dårlig måloppnåelse og svak bærekraft. Bistanden er i tillegg lite strategisk innrettet. Det innebærer at prosjektene i liten grad får ned korrupsjonen i de landene som er omfattet og at politiske rettigheter ikke kommer alle til gode. Bistandsprosjektene er dessuten dårlig planlagt med svak oppfølging, og det gjennomføres i liten grad evaluering av de gjennomførte prosjektene. De fleste prosjektene har svake eller manglende risikovurderinger av bærekraft. Dette gjør at en ikke kan se virkninger av bistandsprosjektet etter at støtten er avviklet. Rapporteringen bærer ofte preg av opplisting av hva som er gjort i stedet for hvilke resultater som er oppnådd. I tillegg rapporteres det på andre mål enn de opprinnelige. Samlet har dette svekket effekten av bistanden på området.

Komiteen vil likevel påpeke at Riksrevisjonen mener enkelte prosjekter skiller seg positivt ut ved at de har god måloppnåelse og bærekraft. Dette gjelder i første rekke flere av justisprosjektene. Det beste eksempelet på god praksis er støtten til statsdomstolen/riksadvokaten i Bosnia-Hercegovina.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at Riksrevisjonen trekker fram skatteprosjekter, som for eksempel støtten til å bygge opp en skatteadministrasjon i Zambia, som kan vise til svært gode resultater og god bærekraft. Flertallet viser til at slike prosjekter gjør fattige land bedre i stand til selv å finansiere grunnlaget for velferd for befolkningen og bekjempe korrupsjon.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet utformer strategier som tar utgangspunkt i sentrale mål og virkemidler for hvert enkelt land, og at det gjennomføres analyser av politisk økonomi som styrker kunnskapsgrunnlaget før beslutninger tas. Komiteen vil også i likhet med Riksrevisjonen anbefale Utenriksdepartementet å forbedre forvaltningspraksis med gode og klare kriterier for målstruktur og bedre rapportering fra mottagerne som mottar tilskudd, om at målene nås.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understreker at evaluering av langsiktig bistand dreier seg om komplekse årsakssammenhenger hvor bistand kun er én av mange faktorer som påvirker utfall og resultater. Det er derfor en svært krevende øvelse å måle resultater av langsiktig bistand på samfunnsnivå.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen anbefaler at bistanden bør konsentreres til færre prosjekter og antall land. Komiteen ser det som positivt at departementet legger opp til et tettere samarbeid med de landene som prioriteres, herunder at det er tatt initiativ til å forhandle med fem–seks FN-organisasjoner om reviderte rammeavtaler med blant annet forbedrede krav til resultatrapportering som er planlagt tatt i bruk i 2015. Komiteen ser viktigheten av at planlagte bistandsprosjekter og andre giveres prosjekter er samordnet.

Komiteen ser det også som positivt at departementet vurderer å utarbeide strategier for hvert enkelt land og at det vil bli utarbeidet kontekst- og maktforholdsanalyser (analyser av politisk økonomi) for de viktigste mottakerlandene. I første omgang gjelder dette for de 12 fokuslandene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at for å sikre bedre kontekstanalyser, få bedre rapportering og strategisk styring av denne typen prosjekter behøves kompetent og stabil bemanningskapasitet i hele bistandsforvaltningen.

Komiteen har videre merket seg at departementet i løpet av 2015 vil revidere regelverket for tilskuddsordninger og at dette arbeidet skal resultere i strengere krav til kvalitetssikring i hele prosjektsyklusen som mottar støtte. Komiteen merker seg videre at departementet har arbeidet med å revidere samlingen av avtalemaler slik at kontrollen med og oppfølging på avtalene blir styrket.

Komiteen har også merket seg at departementet vil bedre informasjonsdelingen internt for å sikre læring knyttet til hva som virker og hva som ikke virker. Komiteen understreker at det er viktig å lære av suksessfaktorer i prosjekter med god måloppnåelse og bærekraft. Komiteen viser også til at Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet å styrke grunnlaget for egen læring og slutter seg til at Utenriksdepartementet må ha gode rutiner for å systematisere erfaringene og evaluere enkeltprosjektene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil bemerke at den lave graden av måloppnåelse og bærekraft og til dels fravær av kunnskap om hvilke mål som er oppnådd innen denne type bistand, gjør at det bør vurderes om ikke bistanden bør dreies mot andre humanitære formål hvor den kan ha større effekt. En slik dreining av denne bistanden til mere humanitære formål vil kanskje ha en større direkte effekt på å oppnå menneskerettigheter for dem som blir omfattet av bistanden, samt at den ville være lettere målbar. En slik omlegging kunne kanskje også ha en god effekt på forbedring av styresett og antikorrupsjonsarbeidet på sikt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger til Utenriksdepartementet, hvor Riksrevisjonen anbefaler at

• det vurderes å utforme en strategi som tar utgangspunkt i sentrale mål og virkemidler på området

• kunnskapsgrunnlaget for styresett- og antikorrupsjonsbistand i de viktigste mottakerlandene styrkes, blant annet med analyser av politisk økonomi

• forvaltningspraksis forbedres med å sikre god målstruktur for prosjektene, klare kriterier for bekreftelse av at målene nås, og bedre rapportering fra mottakerne i samsvar med dette

• grunnlaget for egen læring styrkes ved å innføre en strukturert, systematisk og dokumentert vurdering av måloppnåelse i enkeltprosjekter, slik flere andre land og givere har gjort.