EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2015
av 10. juli 2015 å endre EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) ved
å innlemme europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) nr. 585/2014
om innføring av den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan.
eCall er det europeiske nødmeldingssystemet
for automatisk varsling av en trafikkulykke fra kjøretøyet til en
alarmsentral. Ved en ulykke vil det automatisk kunne overføres et
standardisert datasett med opplysninger om kjøretøyets posisjon,
retning mv. til nødnummeret, samtidig som en taleforbindelse etableres
mellom kjøretøyet og nødsentralen. eCall skal også kunne utløses manuelt
av de som er i kjøretøyet. Det er ikke mulig å spore eller overvåke
kjøretøy som er utstyrt med eCall, da systemet ikke sender ut signaler
før det aktiveres i forbindelse med en ulykke, eller dersom nødmeldingen
blir utløst manuelt.
Formålet med eCall er en reduksjon i antall drepte
og hardt skadde i vegtrafikken ved at medisinsk bistand ankommer
ulykkesstedet raskere, og på den måten reduserer ulykkens alvorlighetsgrad.
Det sekundære formålet er å fremme framkommeligheten ved å redusere trafikale
problemer som kan oppstå ved trafikkulykker.
Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i
norsk rett krever lovendring og bevilgningsvedtak. Det er derfor
nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
I kapittel 2 omtales innholdet i rettsakten nærmere.
I kapittel 3 omtales EØS-komiteens beslutning.
I kapittel 4 omtales forholdet til norsk rett.
Det finnes i dag ikke hjemmelsgrunnlag i norsk rett for å innføre
den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan. Samferdselsdepartementet
har derfor fremmet forslag om ny lov om intelligente transportsystemer
innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven). ITS-loven skal være en rammelov
der formålet primært er å sikre gjennomføring av europaparlaments-
og rådsdirektiv 2010/40 (ITS-direktivet) i norsk rett og gjennomføring
av eksisterende og fremtidige rettsakter som følger av ITS-direktivet,
og som det ikke er hensiktsmessig å hjemle i eksisterende spesiallovgivning.
Gjennomføringen av rettsakten kan medføre behov
også for enkelte endringer i annet regelverk. Det er foreløpig ikke
foretatt noen endelig vurdering av hvilke endringer som må gjennomføres
ved lov, og hvilke som kan gjennomføres ved forskrift.
I kapittel 5 drøftes økonomiske og administrative
konsekvenser. Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil gi
administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige, mens
det er en forutsetning at håndteringen av eCall-anrop skal være
gratis for brukere av eCall-tjenesten.
Det vil medføre kostnader for det offentlige
å innføre eCall knyttet til tilrettelegging i eCall-alarmsentralene
som skal motta og håndtere eCall-anrop. Kommisjonen har i konsekvensanalysen
som følger tiltaket, beregnet kostnadene for oppgradering av eCall-alarmsentralene
per stat til anslagsvis 1,1 mill. euro i gjennomsnitt. Kostnadene
er knyttet til etablering av mottak for eCall-anrop, tekniske oppgraderinger,
opplæring av operatører på eCall-alarmsentralen m.m.
Kostnader forbundet med krav til ekomnettet
forutsettes dekket av mobiltilbyderne, jf. kommisjonsrekommandasjon
2011/750/EU. Alle nye personbiler og mindre varebiler som typegodkjennes
etter 31. mars 2018, skal ha innebygd enhet for standarden for pan-europeisk
eCall, jf. europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2015/758.
Kostnadene forbundet med å installere eCall i disse kjøretøyene
skal dekkes av kjøretøyprodusentene. Etter innføring av eCall-tjenesten
vil kostnadene ved tiltaket avhenge av årlig antall eCall-anrop.
I 2014 ble det registrert 144 202 nye personbiler og 29 611 nye
varebiler i Norge, og på bakgrunn av dette anslås det at antall
eCall-nødanrop i Norge vil være relativt begrenset de første årene
etter innføring av eCall.
Det er vanskelig å beregne ytterligere etableringskostnader
eller kostnadsplassering utover anslaget fra Kommisjonen, da det
per i dag ikke er endelig avklart hvilken nødalarmsentral i Norge
som skal motta og håndtere eCall-anrop.
Samlet sett legges det til grunn at obligatorisk
innføring av eCall-tjenesten er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
I kapittel 6 gir departementet sin konklusjon
og tilråding. Gjennomføringen av beslutningen om innføring av den
samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan forventes å bidra til en
reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken – ved at
medisinsk bistand kan ankomme ulykkesstedet raskere og på den måten
reduserer ulykkens alvorlighetsgrad. eCall er et trafikksikkerhetstiltak
som kan bidra til å nå regjeringens mål om å halvere antall hardt
skadde og drepte i vegtrafikken innen 2023.
Samferdselsdepartementet tilrår at Norge i EØS-komiteen
går inn for å innlemme beslutning nr. 585/2014 om innføring av den
samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan i EØS-avtalen vedlegg XIII.
Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C.
Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Hege Jensen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre,
Abid Q. Raja, viser til at eCall er et nødmeldingssystem
for automatisk varsling av en trafikkulykke fra kjøretøy til alarmsentral
og at det innføres en samvirkende eCall-tjeneste på europeisk nivå. Komiteen har
merket seg at eCall har som formål å redusere antallet drepte og
hardt skadde i veitrafikken ved at medisinsk bistand ankommer ulykkesstedet
raskere. Det er også et formål å fremme framkommelighet ved å redusere
trafikale problemer ved trafikkulykker.
Komiteen har videre merket seg
at det ikke er mulig å overvåke eller spore kjøretøy som er utstyrt
med eCall, noe som er viktig i personvernsammenheng.
Komiteen viser også til at regjeringen
har fremmet forslag om ny lov om intelligente transportsystemer
(ITS-loven), Prop. 149 L (2014–2015). Forslaget er en rammelov for
ITS-relatert regelverk.
Komiteen har forelagt innstillingsutkastet
for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 11. november 2015
slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling,
uten ytterligere merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 186/2015 av 10. juli 2015 om innlemmelse i EØS-avtalen
av beslutning (EU) nr. 585/2014 om innføring av den samvirkende
eCall-tjenesten på EU-plan.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 17.
november 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Åse Michaelsen |
leder | ordfører |