Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Ellen Eriksen og Kari Raustein, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere utdanningsinstitusjonenes og myndighetenes bruk av virkemidler for å styrke studiegjennomføringen i høyere utdanning. Komiteen viser videre til at undersøkelsen omfatter perioden 2011 til 2013.

Komiteen konstaterer i likhet med Riksrevisjonen at Norge er blant de OECD-landene som har lavest gjennomføring i høyere utdanning. Komiteen finner det naturlig at fri tilgang til høyere utdanning vil kunne gi en noe lavere gjennonføringsgrad enn i land med høyere terskel for å studere, men komiteen vil vise til at Danmark er ett av OECD-landene som har høyest gjennomføringsgrad. Etter komiteens oppfatning viser dette at det er mulig å kombinere fri tilgang til utdanning med god kvalitet og lavt frafall.

Komiteen viser til at siden gjennomføringen av kvalitetsreformen i 2003 har antall produserte studiepoeng per år i gjennomsnitt økt med 1,5. Komiteen merker seg at dette er en beskjeden økning som ligger betydelig under Stortingets forventninger på vedtakstidspunktet. Komiteen viser til at det i undersøkelsesperioden i gjennomsnitt ble produsert 45,5 studiepoeng per år, mens forventet produksjon er 60 studiepoeng.

Komiteen merker seg at andelen som fullfører bachelor- og masterstudier på normert tid gjennomsnittlig har ligget på henholdsvis 41 og 36 prosent i perioden. Komiteen vil peke på at det ligger betydelige gevinster i å øke andelen som fullfører til normert tid, men vil samtidig trekke frem at det er et gode at studier kan kombineres med ulike livssituasjoner.

Komiteen merker seg også at frafallet på bachelor- og masterutdanninger i gjennomsnitt var henholdsvis 18 og 16 prosent i perioden. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at slik svak gjennomføring er uheldig, og medfører et betydelig ressurstap for samfunnet, utdanningsinstitusjonene og den enkelte student.

Komiteen viser til at det er institusjonene selv som er ansvarlig for kvaliteten på sine utdanningstilbud. Komiteen mener dette er en forutsetning for fri akademisk utfoldelse.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen finner at Kunnskapsdepartementet følger opp utfordringer med studiegjennomføring i styringsdialogen med institusjonene, og at NOKUT også vier dette oppmerksomhet i sitt arbeid.

Komiteen konstaterer at tross oppmerksomheten fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT har man i perioden samlet sett ikke sett forbedringer i studiegjennomføringen.

Komiteen merker seg at studiegjennomføringen synes å være uavhengig av inntakskvaliteten på studentene og antall deltidsstudenter. Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjon om at dette viser at studiestedene har et betydelig rom for selv å påvirke studiegjennomføringen, gjennom grep ved egen institusjon.

Komiteen viser til at det nasjonale styringsparameteret er «gjennomføring på normert tid» for heltidsstudenter, og at målet ligger fast ifølge Kunnskapsdepartementet. Komiteen viser videre til at statistikkgrunnlaget ikke skiller mellom heltids- og deltidsstudenter, og at det derfor blir svært krevende å vurdere om en når målet eller ikke. Etter komiteens oppfatning bør dette endres i fremtiden, og komiteen er tilfreds med at statsråden melder at dette arbeidet er påbegynt.

Komiteen merker seg at gjennomføringen målt opp mot studentenes egne avtalte utdanningsplaner er betydelig bedre enn målt mot «normert tid», men at Riksrevisjonen ikke finner at systemet med utdanningsplaner øker produksjonen av studiepoeng samlet sett.

Komiteen viser til at gjennomføring bare i noen grad anses å være et godt kvalitetskriterium, av Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene. Komiteen slutter seg til dette, men vil peke på viktigheten av å ha gode objektive kvalitetsindikatorer i sektoren.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger og slutter seg til disse. Komiteen vil spesielt fremheve den faglige kvaliteten ved den enkelte institusjon som en nøkkelfaktor for bedret studiegjennomføring. Komiteen er tilfreds med at statsråden varsler en egen melding om kvalitet i den høyere utdanningen i løpet av 2017, og ser frem til behandlingen av denne i Stortinget.

Komiteen viser til at deler av frafallet og forsinkelsene kan skyldes at det kan være krevende å komme tilbake til undervisningen etter selv kortere fravær, som sykdom eller liknende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ber statsråden vurdere om tiltak som forelesninger og annen undervisning via podcast er et egnet tiltak, uten at det bryter med institusjonenes akademiske frihet.

Komiteen merker seg at statsråden tar Riksrevisjonens anbefalinger på alvor, og finner det positivt at flere tiltak allerede er igangsatt eller varslet igangsatt.