Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Ellen Eriksen og Kari Raustein, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det er etablert klare rammer for utbygging og drift knyttet til oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel for å sikre god langsiktig forvaltning av petroleumsressursene og at andre samfunnshensyn blir ivaretatt. Dette innebærer at det fra utbygging av feltene og frem til avvikling må tas hensyn til langsiktige, helhetlige og effektive løsninger, blant annet effektiv ressursutnyttelse i modne områder.

I flere av feltene som er i drift, er det store gjenværende ressurser. Den gjennomsnittlige utvinningsgrad for olje fra oljefelt er om lag 47 prosent på norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at det må være en målsetting at utvinningsgraden øker ytterligere. En økning på ett prosentpoeng i utvinningsgraden fra oljefeltene som er i drift, ville gi ekstra olje med en brutto salgsverdi på over to hundre mrd. kroner, selv med dagens relativt sett lave oljepris.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at arbeidet med økt utvinning på norsk sokkel har gitt gode resultater, og at norsk sokkel har en utvinningsgrad som er verdensledende. Flertallet er av den oppfatning at det skyldes et strategisk og langsiktig samarbeid mellom partene på sokkelen og myndighetene, hvor blant annet teknologiutvikling har vært en viktig komponent. Flertallet viser videre til at en svært høy utvinningsgrad i internasjonal sammenheng er oppnådd også i en periode med høye investeringer i nye felt.

Flertallet viser til at det har vært tverrpolitisk enighet i Norge om at økt utvinning skal være en av bærebjelkene i norsk petroleumspolitikk, senest stadfestet i behandlingen av Prop. 114 S (2014–2015) Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten. Flertallet mener både myndighetene og selskapene på sokkelen må arbeide målrettet for å realisere prosjekter for økt utvinning. Flertallet vil spesielt understreke viktigheten av utbygging av såkalte tidskritiske prosjekter for økt utvinning, hvor investeringsbeslutning må fattes mens infrastrukturen i modne felt fortsatt er operasjonell.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at uavhengig av hva man måtte mene om tempo i og omfang av norsk oljeutvinning, kan det være både miljømessig og samfunnsøkonomisk fornuftig med størst mulig utvinningsgrad i eksisterende områder framfor å åpne nye.

Disse medlemmer viser til at en hovedgrunn til at ressursutnyttelsen i modne områder ikke har vært høyere, er at antall nye utvinningstillatelser økte betydelig i perioden 2006–2013 og at hovedfokus både for selskaper og myndigheter har vært på nye områder i stedet for å øke utnyttelsesgraden i eksisterende. Dette er etter disse medlemmers syn en kortsiktig politikk og en politikk som også er en hovedforklaring på den eskalerende økning i kostnadsnivået som har vært i bransjen i den samme perioden.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er fornuftig å redusere antall utvinningstillatelser som gis, men mener at næringens tilgang til nye utvinningstillatelser gjennom konsesjonssystemet de senere årene ikke bør være en unnskyldning for at man ikke i tilstrekkelig grad makter å styre mot langsiktig ressursutnyttelse slik det er gitt politiske føringer for.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen peker på at verken Oljedirektoratet eller Petoro har tilstrekkelige ressurser til å følge opp den innsatsen som er nødvendig for å videreutvikle modne olje- og gassfelt med stor verdi og at oppfølgingen ikke er effektiv nok. Disse medlemmer mener at det spesielt er nødvendig med en større gjennomgang av Petoros oppgaver og ressursbruk. I en slik gjennomgang bør det også vurderes om Petoros administrasjonsutgifter skal flyttes «under streken» og bli en del av den samlede kontantstrømmen i SDØE, slik Petoro selv har tatt til orde for. Det vil kunne gi større fleksibilitet og en ryddigere og tydeligere rolle- og ansvarfordeling mellom myndigheter og rettighetshavere.

Disse medlemmer viser til at en del av utfordringen åpenbart er hensynet til lønnsomhet og avkastningskrav hos oljeselskap og utbyggere ved økt utvinningsgrad i eksisterende og modne felt opp mot andre/nye prosjekter andre steder, spesielt i en situasjon med en lav oljepris. Disse medlemmer mener derfor at Olje- og energidepartementet i langt større grad må bruke de virkemidler som er tilgjengelige for å sikre økt utvinning, bl.a. gjennom petroleumsloven, og at planer for utbygging og drift (PUD) sikrer økt utvinningsgrad. Statsråden framhever selv at myndighetene i liten grad pålegger rettighetshaverne bestemte løsninger, og at Oljedirektoratet påvirker uten å anvende lovfestede virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ber derfor Olje- og energidepartementet vurdere om det skal fastsettes strengere krav til utvinningsgrad i pågående og framtidige konsesjonsrunder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Riksrevisjonens rapport gir grunnlag for å vurdere om Oljedirektoratet har tilstrekkelig mandat for å sikre økt utvinning. Disse medlemmer mener Petoro spiller en viktig rolle i lisensene i arbeidet for økt utvinning, og at denne rollen bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at en systematisk tilnærming til å identifisere samordningsmuligheter mellom utvinningstillatelser, både på et tidlig tidspunkt og underveis i felters levetid, også er viktig for å kunne identifisere og realisere tiltak som kan kutte miljøskadelige utslipp fra produksjonen, slik som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Erfaring fra utbygging av Utsira-høyden viser at dagens system for samordning av strømnett på norsk sokkel er dårlig. Disse medlemmer viser til at eierskap av både gass- og oljerørledninger er organisert på en annen måte, som i større grad sikrer samordning.