Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 204,1 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2015–2016) og Innst. 9 S (2015–2016) hvor de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2015–2016) 15. desember 2014 og Innst. 9 S (2015–2016) 5. desember 2014. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 204,1 mrd. kroner i 2016. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2016.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 7 659 mrd. kroner ved utgangen av 2016. Av dette er 7 499 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 209 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ved innføringen av handlingsregelen ba et bredt flertall om at det måtte legges avgjørende vekt på tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor. Videre uttalte det samme flertallet at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En samlet komité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Flertallet er glad for at samarbeidspartiene har kommet til enighet om et budsjett som følger opp også denne delen av handlingsregelen.

Flertallet viser til at konstruksjonen med Statens pensjonsfond utland skal dempe svingningene i norsk økonomi som oljeprisendringer gir. Siden sommeren 2014 er oljeprisen om lag halvert, og de løpende inntektene fra oljeaktiviteten har følgelig falt. Overføringene til Statens pensjonsfond utland er altså redusert. Tilførselen av ny kapital til fondet fra petroleumsvirksomheten ventes i 2016 å være mindre enn den finansielle avkastningen fra Statens pensjonsfond utland. Flertallet understreker at Statens pensjonsfond utland ventes å vokse med om lag 224 mrd. kroner i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen og deres samarbeidspartier for tredje år på rad legger seg på en oljepengebruk som ikke er bærekraftig over tid. Da regjeringen nedsatte Thøgersen-utvalget for å se på handlingsregelen, uttalte Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg:

«Jeg kan garantere at utvalget vil konkludere med at vi trygt kan bruke mer oljepenger enn handlingsregelen.»

Disse medlemmer konstaterer at rekken av regjeringsnedsatte ekspertutvalg som sterkt fraråder Fremskrittspartiets politikk begynner å bli lang. Thøgersen-utvalget anbefaler et innfasingstempo på om lag 5–8 mrd. kroner per år, altså om lag det som regjeringen Stoltenberg II lå på. Med dagens regjering er tempoet tredoblet. Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra Statens pensjonsfond utland vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført. Utvalgslederen sier til Dagens Næringsliv:

«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale.»

Disse medlemmer merker seg videre uttalelsene fra politisk redaktør i Dagens Næringsliv som skriver følgende:

«Fjorårets budsjetthøst viste hvor pinlig svak budsjettstyringen er. For å dekke inn avtalen med Venstre og Kristelig folkeparti, ble det lansert en poseavgift ingen ville ta ansvar for. Noen måneder senere ble den droppet. Og erstattet med mer oljepenger.»

Disse medlemmer venter i spenning på å se om årets nye fiskale avgift, flypassasjeravgiften, blir innført, eller om den blir erstattet av ytterligere oljepengebruk i revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til egne advarsler mot Fremskrittspartiets økonomiske politikk fra tiden før de kom i regjering. Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at partiene som utgir seg for å være økonomisk ansvarlige har gitt tapt også i dette budsjettforliket. Regningen skyves videre til framtidige generasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2016 blir 209 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er på 204,1 mrd. kroner.

Dette medlem merker seg at de ansvarlige partiers postulat om å «bake kaken før den fordeles» virker å være et tilbakelagt kapittel i norsk politikk, og merker seg at flertallet bruker mer oljepenger enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten målt ved oljekorrigert underskudd. Dette medlem registrerer at en ny milepæl i bruken av oljepenger for å dekke statsbudsjettets utgiftsside nå er nådd, og at det styrende flertallet, ledet av statsminister Erna Solberg, har økt gapet mellom statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside til et punkt der oljepengebruken selv overgår netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, og det i en tid der lav kronekurs er avgjørende for å ivareta aktiviteten i norsk økonomi. Selv om en målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet ligger noe lavere i oljepengebruk, er det likevel et faktum at det reelt brukes mer penger enn det som kommer inn. Dette medlem mener hensynet til framtidige generasjoner burde veid tyngre enn behovet for å smøre dysfunksjonelle budsjettforhandlinger med utgiftsøkninger som kunne vært unngått om flertallet var villige til å omfordele penger gjennom skattesystemet på 2013-nivå. Dette medlem vil peke på at flertallets behov for å dekke økte utgifter og nye satsinger uten problem kunne vært finansiert ved å legge vekk skattekutt i milliardklassen til landets mest ressurssterke grupper. Dette medlem frykter at 3. desember 2015 går inn i norsk historie som en merkedag der illusjonen om at petroleumsinntektene først og fremst var til glede for framtidige generasjoner, endelig brast. Dette medlem vil understreke den sørgelige ironien i at det er en koalisjon ledet av Høyre, partiet som har bygd sitt omdømme på ansvarlig økonomisk styring, som brøt denne viktige barrieren – og ikke fordi et konjunkturfall eller plutselige utgiftsøkninger gjorde det påkrevd, men fordi regjeringen selv ventet til det siste med å innse realitetene i den pågående flyktningkrisen. Dette medlem spør seg hva et slikt flertall ville kunne stille opp med om de ledet et land som ikke til en hver tid hadde mer oljepenger å ta av, som svar på en hver indremedisinsk koalisjonsmessig utfordring.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på kap. 2800/kap. 5800

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800/kap. 5800 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.