4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.
- 4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) Finansdepartementet
- 4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
- 4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet
- 4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet
- 4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet
- 4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet
- 4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
- 4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
- 4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
- 4.10 Kap. 1610 Tolletaten
- 4.11 Kap. 4610 Tolletaten
- 4.12 Kap. 1618 Skatteetaten
- 4.13 Kap. 4618 Skatteetaten
- Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
- Post 2 Andre refusjoner
- Post 3 Andre inntekter
- Post 5 Gebyr for utleggsforretninger
- Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
- Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
- Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
- Post 86 Bøter, inndragninger m.m.
- Post 87 Trafikantsanksjoner
- Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregistret
- Post 89 Gebyr for regelbrudd
- Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo
- 4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
- 4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
- 4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
- 4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
- 4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
- 4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
- 4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
- 4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
- 4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
- 4.24 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter | |||
Finansdepartementet | |||
1600 | Finansdepartementet | ||
1 | Driftsutgifter | 332 579 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 60 548 000 | |
70 | Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet | 13 400 000 | |
1602 | Finanstilsynet | ||
1 | Driftsutgifter | 332 772 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 18 500 000 | |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | ||
1 | Driftsutgifter | 323 764 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 24 700 000 | |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 15 682 000 | |
1610 | Tolletaten | ||
1 | Driftsutgifter | 1 291 058 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 78 000 000 | |
1618 | Skatteetaten | ||
1 | Driftsutgifter | 5 535 327 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 185 100 000 | |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 293 600 000 | |
23 | Spesielle driftsutgifter, a-ordningen | 83 100 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 107 400 000 | |
70 | Tilskudd | 3 200 000 | |
1620 | Statistisk sentralbyrå | ||
1 | Driftsutgifter | 504 977 000 | |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 215 889 000 | |
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 21 800 000 | |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | ||
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 20 350 000 000 | |
72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 890 000 000 | |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | ||
1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 5 494 850 000 | |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | ||
1 | Driftsutgifter | 42 860 000 | |
89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 10 698 000 000 | |
1670 | Avsetninger til Den nordiske investeringsbank | ||
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 20 000 000 | |
Sum utgifter rammeområde 20 | 47 937 106 000 | ||
Inntekter | |||
Inntekter under departementene | |||
4600 | Finansdepartementet | ||
2 | Diverse refusjoner | 699 000 | |
4602 | Finanstilsynet | ||
3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 190 000 | |
86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv. | 500 000 | |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | ||
1 | Økonomitjenester | 41 900 000 | |
4610 | Tolletaten | ||
1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 594 000 | |
2 | Andre inntekter | 1 697 000 | |
4 | Diverse refusjoner | 2 497 000 | |
5 | Refusjon fra Avinor AS | 26 863 000 | |
85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering | 7 000 000 | |
4618 | Skatteetaten | ||
1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 69 000 000 | |
2 | Andre refusjoner | 43 358 000 | |
3 | Andre inntekter | 46 355 000 | |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 44 000 000 | |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 2 400 000 | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 381 000 | |
85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning | 240 000 000 | |
86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 311 800 000 | |
87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 | |
88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 248 000 000 | |
89 | Overtredelsesgebyr | 4 400 000 | |
4620 | Statistisk sentralbyrå | ||
2 | Oppdragsinntekter | 219 186 000 | |
85 | Tvangsmulkt | 15 000 000 | |
5351 | Overføring fra Norges Bank | ||
85 | Overføring | 14 800 000 000 | |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. | |||
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift | ||
30 | Avskrivninger | 1 181 159 000 | |
Renter og utbytte mv. | |||
5603 | Renter av statens kapital i statens forretningsdrift | ||
80 | Renter av statens faste kapital | 76 753 000 | |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | ||
80 | Av statskassens foliokonto i Norges Bank | 236 800 000 | |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta | 200 000 | |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 719 300 000 | |
83 | Av alminnelige fordringer | 25 000 000 | |
84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 138 200 000 | |
86 | Renter av lån til andre stater | 100 000 | |
Sum inntekter rammeområde 20 | 20 607 332 000 | ||
Netto rammeområde 20 | 27 329 774 000 |
Komiteen viser til Stortingets vedtak 3. desember 2015, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 26 900 260 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).
For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2015–2016) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive forslag under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere forslag i foreliggende innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og forslag til endringer under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag under rammeområde 20 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre av 23. november 2015.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og det regjeringen nå omtaler som Tolletaten. Målet med omorganiseringen er ifølge regjeringen blant annet å skape bedre kompetansemiljøer gjennom større enheter, bedre mulig samordning av innkreving av skatte- og avgiftskrav og mer samordna arbeid mot økonomisk kriminalitet. Dette medlem anser en slik omorganiseringsprosess som et uegnet virkemiddel til å oppnå flere av målene og stiller også spørsmål ved at større enheter nødvendigvis skaper bedre kompetansemiljøer. Etter dette medlems syn oppstår gode kompetansemiljøer ikke nødvendigvis som et resultat av store enheter, men heller av formålstjenlig organisering, nærhet til tjenestemottaker, godt samarbeid med andre etater, erfaring og godt utdannet personell. Det er ikke påvist fra regjeringens side at større enheter utfører bedre tjenester på vegne av samfunnet enn små. Tvert imot viser innbyggerundersøkelser og andre typer undersøkelser ofte at det er liten sammenheng mellom enhetens størrelse og kvaliteten på tjenesten den leverer. Mye tyder derfor på at andre faktorer er viktigere for kvaliteten på offentlige tjenester enn enhetens størrelse.
Dette medlem er enig i at det er viktig å styrke arbeidet med å avdekke arbeidskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet. Dette medlem viser i denne sammenheng til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet og gi økt samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Nav, UDI og politi. Likeledes styrkes Arbeidstilsynet, politiet og Arbeids- og velferdsetaten med henholdsvis 65, 20 og 10 mill. kroner for å styrke dette arbeidet i Senterpartiets alternative statsbudsjett. Dette medlem mener at det er mer målrettet å styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet gjennom økte bevilgninger til flere relevante etater, heller enn å omorganisere to av etatene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om regjeringens forslag til omorganisering av Tolletaten og Skatteetaten i Innst. 4 L (2015–2016), hvor dette medlem går imot regjeringens forslag til omorganisering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak III under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å reversere skatteoppkreverreformen. Flertallet viser til at det betyr at de ansatte det gjelder ikke overføres fra kommunal til statlig sektor, og at en budsjettert effektiviseringsgevinst på 207,5 mill. kroner faller bort. Flertallet viser til at kommunenes innbyggertilskudd isolert sett blir økt med 630 mill. kroner som følge av dette, der 422,5 mill. kroner av dette hentes fra Skatteetatens driftsutgifter. Flertallet viser videre til at budsjettforliket inneholder to 2 nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at 6 mill. kroner av utgiftene budsjetteres under kap. 1618 post 1. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst., og at dette medfører en mindre reduksjon av posten. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 421 373 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på å erstatte årsavgiften med en forsikringsavgift med virkning fra 2018. Flertallet støtter intensjonen i arbeidet og ber regjeringen om å arbeide videre med et forslag som kan legges fram for Stortinget i budsjettdokumentene for 2017, med sikte på å igangsette omleggingen i 2017. Flertallet legger til grunn at arbeidet skjer i tett dialog med forsikringsbransjen, og at den økonomiske belastningen på bileierne ved en ny ordning vil være omtrent som i dag.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.1 og VIII under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten med virkning fra 1. juni 2016. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enighet om å reversere denne reformen.
Disse medlemmer viser til at forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016 ble fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2015. Den gang viste disse medlemmer til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Disse medlemmer støttet på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endring i skattebetalingsloven knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten.
Disse medlemmer vil også bemerke at skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og at det derfor står i direkte motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere blant annet fordi nærhet til skattyterne bidrar til høy innkrevingsgrad og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll. Sentralisering gjennom statliggjøring vil derfor innebære risiko for at kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet svekkes. Disse medlemmer viser til at regjeringens opprinnelige forslag innebærer en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer ville ha blitt redusert til 33 sentraliserte statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene ble lokalisert til de største byene. Dette er et eksempel på at regjeringen systematisk sentraliserer offentlig sektor til tross for at regjeringspartiene påstår at det motsatte er tilfellet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg den pågående omorganiseringen av Skatteetaten og det regjeringen nå omtaler som Tolletaten og viser til sin merknad under kap. 1610 Tolletaten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, III og VIII.3 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statistisk sentralbyrå viderefører sin virksomhet i Kongsvinger slik at ikke et viktig kompetansemiljø i denne byen gradvis sentraliseres til Oslo.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2015–2016) hvor det framgår at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å øke bevilgningen under kap. 1620 post 1 med 12 mill. kroner. Statistisk sentralbyrå er en viktig institusjon som driver virksomhet både i Oslo og på Kongsvinger. Senterpartiet vil understreke at desentraliseringen til Kongsvinger har vært vellykket og at SSB ikke må få lov til gradvis å sentralisere sin virksomhet til Oslo.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at desentraliseringen av Statistisk sentralbyrå har vært vellykket, og at det er viktig å opprettholde fagmiljøet som er bygget opp på Kongsvinger. Dette medlem forutsetter at regjeringens avbyråkratiseringsreform faktisk fører til effektivisering, og ikke brukes som påskudd til sentralisering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at bevilgningen på denne posten reduseres som følge av dette.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II.2 under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet foreslår at inntektsposten reduseres som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I og V under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 4.2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF og V | A | Sp | V | SV |
Utgifter rammeområde 20 (i tusen kroner) | ||||||||
1600 | Finansdepartementet | |||||||
1 | Driftsutgifter | 332 579 | 332 258 (-321) | 332 579 (0) | 320 763 (-11 816) | 332 579 (0) | 332 579 (0) | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 60 548 | 60 496 (-52) | 60 548 (0) | 50 493 (-10 055) | 60 548 (0) | 60 548 (0) | |
1602 | Finanstilsynet | |||||||
1 | Driftsutgifter | 332 772 | 332 444 (-328) | 332 772 (0) | 332 772 (0) | 332 772 (0) | 332 772 (0) | |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | |||||||
1 | Driftsutgifter | 323 764 | 323 428 (-336) | 323 764 (0) | 323 764 (0) | 323 764 (0) | 323 764 (0) | |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | |||||||
21 | Spesielle driftsutgifter | 15 682 | 15 664 (-18) | 15 682 (0) | 15 682 (0) | 15 682 (0) | 15 682 (0) | |
1610 | Tolletaten | |||||||
1 | Driftsutgifter | 1 291 058 | 1 289 516 (-1 542) | 1 291 058 (0) | 1 566 558 (+275 500) | 1 291 058 (0) | 1 291 058 (0) | |
1618 | Skatteetaten | |||||||
1 | Driftsutgifter | 5 535 327 | 5 113 954 (-421 373) | 5 535 327 (0) | 4 826 527 (-708 800) | 5 112 827 (-422 500) | 5 088 127 (-447 200) | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 185 100 | 185 100 (0) | 185 100 (0) | 205 100 (+20 000) | 185 100 (0) | 185 100 (0) | |
1620 | Statistisk sentralbyrå | |||||||
1 | Driftsutgifter | 504 977 | 504 454 (-523) | 504 977 (0) | 516 977 (+12 000) | 504 977 (0) | 504 977 (0) | |
21 | Spesielle driftsutgifter | 215 889 | 215 678 (-211) | 215 889 (0) | 215 889 (0) | 215 889 (0) | 215 889 (0) | |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | |||||||
61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 20 350 000 | 20 350 000 (0) | 20 350 000 (0) | 20 350 000 (0) | 20 300 000 (-50 000) | 20 350 000 (0) | |
1633 | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | |||||||
1 | Driftsutgifter | 5 494 850 | 5 489 700 (-5 150) | 5 494 850 (0) | 5 494 850 (0) | 5 494 850 (0) | 5 494 850 (0) | |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | |||||||
1 | Driftsutgifter | 42 860 | 42 820 (-40) | 42 860 (0) | 42 860 (0) | 42 860 (0) | 42 860 (0) | |
Sum utgifter rammeområde 20 | 47 937 106 | 47 507 212 (-429 894) | 47 937 106 (0) | 47 513 935 (-423 171) | 47 464 606 (-472 500) | 47 489 906 (-447 200) | ||
Inntekter rammeområde 20 (i tusen kroner) | ||||||||
4600 | Finansdepartementet | |||||||
2 | Diverse refusjoner | 699 | 698 (-1) | 699 (0) | 699 (0) | 699 (0) | 699 (0) | |
4602 | Finanstilsynet | |||||||
3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 190 | 10 180 (-10) | 10 190 (0) | 10 190 (0) | 10 190 (0) | 10 190 (0) | |
4610 | Tolletaten | |||||||
1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 594 | 6 588 (-6) | 6 594 (0) | 6 594 (0) | 6 594 (0) | 6 594 (0) | |
2 | Andre inntekter | 1 697 | 1 694 (-3) | 1 697 (0) | 1 697 (0) | 1 697 (0) | 1 697 (0) | |
4 | Diverse refusjoner | 2 497 | 2 494 (-3) | 2 497 (0) | 2 497 (0) | 2 497 (0) | 2 497 (0) | |
5 | Refusjon fra Avinor AS | 26 863 | 26 826 (-37) | 26 863 (0) | 26 863 (0) | 26 863 (0) | 26 863 (0) | |
4618 | Skatteetaten | |||||||
2 | Andre refusjoner | 43 358 | 43 316 (-42) | 43 358 (0) | 43 358 (0) | 43 358 (0) | 43 358 (0) | |
3 | Andre inntekter | 46 355 | 46 310 (-45) | 46 355 (0) | 46 355 (0) | 46 355 (0) | 46 355 (0) | |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 18 381 | 18 362 (-19) | 18 381 (0) | 18 381 (0) | 18 381 (0) | 18 381 (0) | |
4620 | Statistisk sentralbyrå | |||||||
2 | Oppdragsinntekter | 219 186 | 218 972 (-214) | 219 186 (0) | 219 186 (0) | 219 186 (0) | 219 186 (0) | |
Sum inntekter rammeområde 20 | 20 607 332 | 20 606 952 (-380) | 20 607 332 (0) | 20 607 332 (0) | 20 607 332 (0) | 20 607 332 (0) | ||
Sum netto rammeområde 20 | 27 329 774 | 26 900 260 (-429 514) | 27 329 774 (0) | 26 906 603 (-423 171) | 26 857 274 (-472 500) | 26 882 574 (-447 200) |
Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlems primærforslag falt under finansdebatten, og dette medlem støtter derfor forslaget fra flertallet.