6.5 Ny modell for fastsettelse av normrenten og rentenivået i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på fordel av lav rente. Finansdepartementet innfører en ny modell for å fastsette denne renten. Formålet er å etablere en metode som bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende modell, som tar utgangspunkt i renten på statskasseveksler. Videre tar Finansdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sikte på at tilsvarende beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken.
Normrenten og lånevilkårene for flytende renter i Statens lånekasse og Husbanken fastsettes nå med utgangspunkt i den effektive renten på statskasseveksler med 0–3 måneders løpetid. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av den observerte renten over en periode på to måneder (observasjonsperioden), og gjelder fra to måneder etter observasjonsperiodens slutt. Normrenten fastsettes til gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,65 prosentenheter. Rentenivået for lån med flytende rente i Statens lånekasse fastsettes som gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,25 prosentenheter. Rentenivået for lån med flytende rente i Husbanken fastsettes som gjennomsnittsrenten tillagt et påslag på 1,0 prosentenheter. For lån med fastrenteavtale er det samme påslag som for lån med flytende rente, henholdsvis 1,25 og 1,0 prosentenheter i Lånekassen og Husbanken, men observasjonsperioden er en måned og ny rente trer i kraft en måned etter observasjonsperioden.
Normrenten har vært fastsatt etter gjeldende modell fra og med inntektsåret 2004. Modellen ble da den ble innført, ansett å gi et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån fra bankene. Påslaget var ved innføringen 0,5 prosentenheter. Med virkning fra inntektsåret 2014 ble påslaget økt med 0,75 prosentenheter. Påslaget ble økt med ytterligere 0,40 prosentenheter fra inntektsåret 2015. Påslaget er dermed 1,65 prosentenheter i 2015.
Den nåværende modellen for rentefastsettelsen har over tid vist seg ikke å gi stabilt grunnlag for å fastsette normrentenivået. Bakgrunnen for å øke påslagene i 2014 og 2015 var den økte forskjellen i rentene på statspapirer og renter på lån i ordinære banker. Normrenten utviklet seg over tid slik at den ble langt lavere enn de beste markedsrentene.
Det er et mål for beregningsmetoden for normrenten at den speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet. Finansdepartementet legger på bakgrunn av dette opp til en ny modell for fastsettelse av normrenten som tar utgangspunkt i rentebetingelser for boliglån i markedet. Modellen baserer seg på data som lånetilbydere er forpliktet å rapportere inn til Finansportalen. Det tas utgangspunkt i et boliglån på 1,5 mill. kroner innenfor 50 pst. sikkerhet, som tilsvarer en boligverdi på minst 3 mill. kroner. Gjennomsnittet av de beste rentene danner renten som kalles basisrenten. Fra basisrenten gjøres det et fradrag slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over de aller beste lånetilbudene i markedet. Fradraget settes til 0,15 prosentenheter. Dersom utviklingen av basisrenten tilsier en endring på minst 1/10 prosentenhet, endres normrenten. Kompetansen til å fastsette basisrenten og normrenten ligger til Finansdepartementet.
Det forventes ikke at normrenten på overgangstidspunktet vil avvike vesentlig fra renten slik den ville ha blitt fastsatt til etter eksisterende modell. Over tid antas modellen å gi mer presise anslag på faktisk markedsrente enn dagens metode. Endringen av forskriften vil ha effekt for normrenten som gjelder fra 1. mars 2016. Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK) vil fortsatt følge normrenten. For en nærmere beskrivelse, se Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016.
Finansdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på at tilsvarende beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. En slik omlegging vil bidra til at rentenivået i disse ordningene bedre vil variere med alternative lånemuligheter og gjøre det lettere å videreføre ønsket utdanningspolitisk og boligpolitisk innretning av låneordningene. Forskriftene knyttet til regulering av renter i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken vil endres slik at de knyttes opp til den basisrenten som fastsettes med et bestemt fratrekk. Det tas sikte at rentene skal beregnes med ny modell med virkning fra 1. mars 2016.
Det legges til grunn at fratrekket fra basisrenten gjøres slik at rentenivået både i Statens lånekasse og Husbanken ved innføringstidspunktet blir om lag slik det ville blitt ved videreføring av dagens modell. Det nøyaktige nivået på fratrekket må på denne bakgrunn beregnes nær opp til virkningstidspunktet.
Endringen vil gjøres for fastsettelse av lån med flytende renter og med nødvendige tilpasninger også for lån med fast rente. Nåværende lengde på observasjonsperiode og varslingstid for fastrentelån som i dag er kortere enn for lån med flytende rente, beholdes.
Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til respektive merknader i Innst. 4 L (2015–2016).