Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk
av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet vil det også i offentlig
forvaltning være et potensial for å bli mer effektiv. For å hente
ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og
mer igjen for skattebetalernes penger.
Regjeringen innførte derfor en avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform i 2015. Regjeringen forutsetter at alle
statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive.
Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil gjelde det
meste av statlig forvaltning. Reformen omfatter sektorer som er
politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å sikre effektiv
ressursbruk i prioriterte sektorer.
I næringslivet er det en årlig vekst i produktiviteten.
Det er rimelig å legge til grunn at det også vil være en produktivitetsvekst
i offentlig forvaltning som kan hentes ut med riktige insentiver.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir insentiver til
mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer
i statsbudsjettet. Reformen innebærer at deler av gevinstene fra
mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de
årlige budsjettene til fellesskapet. Den årlige overføringen til fellesskapet
settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.
Samlet sett er overføringen til fellesskapet som følge av reformen beregnet
til 1,5 mrd. kroner i 2016.
Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for
pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger
fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens
driftsutgifter på postene 1 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter
som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert
i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med i ordningen.
Driftsresultatene i statlig forretningsdrift holdes imidlertid utenfor.
Driftsutgiftene til departementer og etater
hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer inkluderes også
i reformen. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak
for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum
til gode. Det er forutsatt at gebyrsatser som hovedregel tilpasses
et lavere utgiftsnivå.
Utgangspunktet for overføringen til fellesskapet i
de årlige budsjettforslagene vil være saldert budsjett for foregående
år. Dette bidrar til forutsigbarhet for statlige virksomheter i
årene framover.
For å oppnå en varig effekt må tiltakene være
en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå
som en fast del av budsjettarbeidet framover. Reformen vil stimulere
forvaltningen til å avbyråkratisere og bruke ressurser mer effektivt
også i årene framover.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det over en tiårsperiode har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter
i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform
hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene
på statsbudsjettet med 0,6 pst. Dette medlem mener
det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og
foreslår at «reformsatsen» settes til 1 pst., hvilket vil gi en
ytterligere innsparing på 1 213 mill. kroner. Dette medlem er imidlertid
åpen for å se på andre og mer målrettede effektiviseringstiltak
som kan medføre samme innsparing som et generelt «ostehøvelkutt»
som rammer aller sektorer likt uavhengig av behov og reelle innsparingsmuligheter. Dette
medlem viser videre til at Produktivitetskommisjonen vil
levere sin endelige rapport i februar 2016. Produktivitet i offentlig sektor
er ett av områdene den ser særskilt på. På denne bakgrunn er det
naturlig at regjeringen kommer med konkrete forslag til oppfølging
av kommisjonens rapport, spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere
staten, i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor regjeringens
forslag om oppjustering av den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen
til 0,6 pst. følges. Dette medlem slutter seg til
prinsippet om at det er fullt mulig å øke produktiviteten i store
deler av offentlig sektor, noe som vil frigjøre ressurser til andre
viktige oppgaver. Dette medlem vil samtidig påpeke
at regjeringen har et særlig ansvar for at reformen er gjennomførbar
i praksis og ikke fører til dårligere tjenester. Dette medlem viser
til at en stor del av innsparingene gjennom denne reformen, som
budsjetteres som et ostehøvelkutt, rammer sykehussektoren. I budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er det
lagt inn ytterligere 0,1 pst. økning i effektiviseringsreformen.
Dette innebærer et tap for sykehussektoren på om lag 130 mill. kroner
som ikke er kompensert. Et slikt kutt vil føre til dårligere tjenester
og færre behandlinger i sykehusene. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammene
til helseforetakene er økt med totalt 760 mill. kroner.