6.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet vil det også i offentlig forvaltning være et potensial for å bli mer effektiv. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger.
Regjeringen innførte derfor en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil gjelde det meste av statlig forvaltning. Reformen omfatter sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å sikre effektiv ressursbruk i prioriterte sektorer.
I næringslivet er det en årlig vekst i produktiviteten. Det er rimelig å legge til grunn at det også vil være en produktivitetsvekst i offentlig forvaltning som kan hentes ut med riktige insentiver. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Den årlige overføringen til fellesskapet settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er overføringen til fellesskapet som følge av reformen beregnet til 1,5 mrd. kroner i 2016.
Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens driftsutgifter på postene 1 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med i ordningen. Driftsresultatene i statlig forretningsdrift holdes imidlertid utenfor.
Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer inkluderes også i reformen. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum til gode. Det er forutsatt at gebyrsatser som hovedregel tilpasses et lavere utgiftsnivå.
Utgangspunktet for overføringen til fellesskapet i de årlige budsjettforslagene vil være saldert budsjett for foregående år. Dette bidrar til forutsigbarhet for statlige virksomheter i årene framover.
For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover. Reformen vil stimulere forvaltningen til å avbyråkratisere og bruke ressurser mer effektivt også i årene framover.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at det over en tiårsperiode har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet med 0,6 pst. Dette medlem mener det er fullt mulig å underregulere disse postene ytterligere og foreslår at «reformsatsen» settes til 1 pst., hvilket vil gi en ytterligere innsparing på 1 213 mill. kroner. Dette medlem er imidlertid åpen for å se på andre og mer målrettede effektiviseringstiltak som kan medføre samme innsparing som et generelt «ostehøvelkutt» som rammer aller sektorer likt uavhengig av behov og reelle innsparingsmuligheter. Dette medlem viser videre til at Produktivitetskommisjonen vil levere sin endelige rapport i februar 2016. Produktivitet i offentlig sektor er ett av områdene den ser særskilt på. På denne bakgrunn er det naturlig at regjeringen kommer med konkrete forslag til oppfølging av kommisjonens rapport, spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere staten, i revidert nasjonalbudsjett 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor regjeringens forslag om oppjustering av den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen til 0,6 pst. følges. Dette medlem slutter seg til prinsippet om at det er fullt mulig å øke produktiviteten i store deler av offentlig sektor, noe som vil frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver. Dette medlem vil samtidig påpeke at regjeringen har et særlig ansvar for at reformen er gjennomførbar i praksis og ikke fører til dårligere tjenester. Dette medlem viser til at en stor del av innsparingene gjennom denne reformen, som budsjetteres som et ostehøvelkutt, rammer sykehussektoren. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er det lagt inn ytterligere 0,1 pst. økning i effektiviseringsreformen. Dette innebærer et tap for sykehussektoren på om lag 130 mill. kroner som ikke er kompensert. Et slikt kutt vil føre til dårligere tjenester og færre behandlinger i sykehusene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammene til helseforetakene er økt med totalt 760 mill. kroner.