3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 1 settes til 8 464 189 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 6 988 000 kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler, og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser brukes mest mulig effektivt. Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Dette gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at gevinstene fra et mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer fellesskapet til gode og bidrar til å sikre gode velferdstjenester til alle.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak, blant annet arbeid med økt valgfrihet for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk, styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende arbeid for å redusere tidstyver i hele staten. Disse medlemmer vil særlig fremheve regjeringens forslag om satsing på nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016, noe som er viktig for å skape en enklere hverdag for folk flest. Disse medlemmer er videre positive til at regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene. Dette vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold av tilbud til brukere med ulike behov. Mindre byråkrati vil også føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever og pasienter.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at ramme 1 settes til 8 344 201 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 113 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 8 113 555 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 343 646 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 1 settes til 8 243 900 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 213 944 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltakelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet som er i frivillig sektor, og som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem mener at det er behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser, ble kuttet i regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem foreslår nå å gjeninnføre ordningen med 15 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det vises i den forbindelse til at rammen er økt med 650 mill. kroner siden 2015. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2016 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2016. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 105 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til at det er foreslått en betydelig økning av bevilgning til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold av eiendommer til kongelig formål. I forslaget vises det blant annet til at stallbygningen ved Det kongelige slott har et omfattende rehabiliteringsbehov. Dette medlem mener tidspunkt for oppstart av rehabiliteringsprosjektet ved Stallbygningen kan utsettes til 2017, og foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner mindre under eiendommer til kongelig formål enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til at staten som skoleeier nå må prioritere bygging av ny samisk videregående skole i Kautokeino. Skolebygget er fra 1957, og det er angrepet av muggsopp. Senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten å stenge skolen på grunn av helsefare. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 30 mill. kroner til utbygging av ny videregående skole i Kautokeino.

Dette medlem viser videre til at noen av byggeprosjektene utenfor husleieordningen er i en tidlig fase, og at en mindre forskyvning av disse prosjektene vil ha begrenset betydning for den totale fremdriften. I henhold til svar som dette medlem har fått fra Finansdepartementet i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2016, vil det være mulig med noe forsinket framdrift på byggeprosjekter som er i prosjekterings- eller igangsettingsfasen. Dette medlem foreslår derfor at det for byggeprosjekter utenfor husleieordningen bevilges 80 mill. kroner mindre enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart settes spørsmålstegn ve hensiktsmessigheten av eierskapet. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser til at til kjøp av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer, og at det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning på 73,9 mill. kroner som foreslått av regjeringen.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 1 settes til 8 436 201 000 kroner, som er en reduksjon på 21 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlemviser tilat Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett prioriterer 5 mill. kroner til oppstart av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket og Norsk helsearkiv. Dette medlem viser videre til Kulturdepartementets omtale av anmodningsvedtak nr. 74, 4. desember 2013, i Prop. 1 S (2015–2016), og vil påpeke at det ikke er faglige eller økonomiske grunner til å splitte opp den planlagte arkivsatsingen som skulle lokaliseres til Tynset og som ble lagt fram til vedtak med oppstartfinansiering i budsjettet for 2014 fra forrige regjering og som sittende regjering tok ut av sitt første budsjett.

Dette medlem påpeker at arbeidet med denne arkivsatsingen har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette har vært støttet av brede allianser av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret i flere runder og har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle partier, også i Stortinget. Dette medlem viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner.

Dette medlem finner det nødvendig å vise til sakens lange historie:

• Sykehusreformen 2002: Staten overtok eierskapet til sykehusene. Arkivloven kommer dermed til anvendelse på sykehusenes arkiver, herunder pasientjournalarkiver.

• NOU 2006:5 Norsk helsearkiv: Det foreslås et landsdekkende spesialarkiv for morsjournaler fra spesialisthelsetjenesten. I høringsrunden får forslaget bred tilslutning.

• Juni 2009: Regjeringen beslutter å opprette Norsk helsearkiv, og bestemmer at dette skal lokaliseres til Tynset.

• Statsbudsjettet for 2010: Norsk helsearkiv er tatt med i budsjettet. I Prop. 99 L (2011–2012) er det omtalt slik: «Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 2010 vart det avgjort at det skal etablerast eit nasjonalt helsearkiv (…) Den nye verksemda, kalla Norsk helsearkiv, vil bli organisert som ei eiga eining innanfor det statlege Arkivverket».

• 2010: Riksarkivaren får oppdraget med å etablere Norsk helsearkiv, og danner i august samme år en egen interimsorganisasjon som skal forberede etableringen av Norsk helsearkiv. Interimsorganisasjonen er fullt bemannet i juni 2011. Arbeidet med forberedelsene til etableringen av Norsk helsearkiv er hvert år omtalt i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet.

• Fra høsten 2011 har planleggingen av nytt arkivbygg på Tynset inkludert sentraldepot for Arkivverket. I rapporten om Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer, med påfølgende kvalitetssikring av konseptvalg (KS1), ble det klart bekreftet at sentral utbygging var det mest rasjonelle med tanke på kost/nytte-hensyn.

• 7. juni 2012 vedtok Stortinget nødvendige endringer i helselovgivningen (bl.a. helseregisterloven) for etablering av Norsk helsearkiv.

• Sommeren 2012 får Statsbygg i oppdrag å gjennomføre forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset. Oppdraget utlyses, og høsten 2012 inngår Statsbygg samspillskontrakt med entreprenørselskapet Hent. Det avgis rapport til Kulturdepartementet sen sommer/tidlig høst 2013. Prosjekteringsarbeidet har så langt kostet titalls millioner kroner.

• Forslag til statsbudsjett 2014: Den rød-grønne regjeringen foreslår å gi nødvendige midler til igangsetting av nytt bygg på Tynset, dog slik at byggestart ikke skal skje før etter at det er gjennomført en KS2-gjennomgang av byggesaken. Bygget skal huse bl.a. Norsk helsearkiv. I nytt budsjettforslag for 2014 fra regjeringen Solberg er midler til byggestart og utdanning tatt ut.

• KS2 utredning ferdig 14. mars 2014, hvor det pekes på at det må sees nøyere på arealbehov og størrelse på magasiner, samt vurdere tomtens egnethet grundigere. Statsbygg har gjentatte ganger svart på KS2-rapportens påpekninger, senest våren 2015. Norsk helsearkiv og Arkivverket har også kommet med innspill for å gjøre prosjektet billigere.

• Statsbudsjettet for 2015: Fortsatt ligger ikke oppstartsbevilgning inne, men det står en tydeliggjøring av at arkivene skal bygges på Tynset. Oppbygging av arkivutdanningen ved HIST, med ansvar for desentrale studier på Tynset bevilges 6 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag i budsjett for 2016 ikke følger opp løfter gitt av statsminister Solberg, finansminister Jensen, helseminister Høie og statssekretær i Kulturdepartementet om at lokaliseringene og etableringene stod fast. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjett står Helsearkivsatsingen på Tynset fast, i Kulturdepartementets proposisjon er dette ikke omtalt og det foreslås å avvikle hele arkivprosjektet på Tynset.

Dette medlem viser til at den alternative, ikke-finansierte løsningen regjeringen skisserer, splitter arkiv og digitalisering på en faglig uhensiktsmessig måte og bryter tvert med helheten i arkivsatsingen.

Dette medlem viser til at kvalitetssikringsrunde (KS 2) for en felles løsning for Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot på Tynset er gjennomført. Dette medlem er sterkt kritisk til at regjeringen på spørsmål fra Stortinget ikke vil offentliggjøre de underliggende rapportene fra Statsbygg de bygger sin konklusjon på. Derfor er det helt umulig å verifisere regjeringens forutsetning om at det ikke er mulig å realisere bygget innenfor reduserte rammer. Dette er meget kritikkverdig og kan ikke danne grunnlag for beslutning. Dette medlem viser til at i avisen Østlendingen 29. oktober 2015 kommer det frem at Statsbygg ikke mener det er noen problemer med tomten på Tynset der arkivet er tiltenkt.

Dette medlem mener det er ytterligere grunn til å se på hva som har hendt i den sammenheng. Den 22. august 2014 fastslo finansministeren overfor Arbeidets Rett at «Det er klinkende klart at det blir arkiv på Tynset». I en kronikk i Adresseavisen 8. desember 2014 argumenterte imidlertid daglig leder ved Dora AS, Geir Halmøy, for at arkivet burde legges til et annet sted enn Tynset, der det var

«(…)muligheter for en utvidelse til langt lavere kostnader enn med et nybygg i et strøk av landet som byr på store klimatiske, kostnadsdrivende utfordringer for et arkivbygg.»

Dette medlem viser til at 7. oktober 2015 kunngjorde kulturministeren følgende:

«Permanent lagring av papirdokument skjer enten i DORA i Trondheim eller ved Nasjonalbiblioteket i Rana».

Dette medlem påpeker at på tross av at et enstemmig storting har sagt at en samlet satsing skal skje på Tynset, har regjeringen ikke fulgt dette opp.

Dette medlem konstaterer at den skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale og helhetlige løsningen som et samlet storting har gått inn for og som fagetatene har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak og ubegrunnet løsning, med spredt og uhensiktsmessig lokalisering og totalt uavklarte rammer. Det er heller ikke lagt inn midler til å realisere den foreslåtte modellen.

Dette medlem mener Stortinget må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken, og foreslår derfor at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt. Dette medlem forventer at regjeringen foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart av dette i 2016.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre etableringen av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset i henhold til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er prioritert 5 mill. kroner for å sikre at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Dette medlem viser til at Fylkesmennene har viktige oppgaver med tilsyn med mindreårige flyktninger, barnevern, bosetting av flyktninger o.l. Det er nødvendig å styrke fylkesmannsembetene for å håndtere rettssikkerhet og faglig standard i dette arbeidet, og dette medlem viser til en styrking i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett på 50 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem vil sikre mer miljøvennlig bygging og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett settes av 10 mill. kroner mer til prosjekt for statlig plusshus, samt 9 mill. kroner til miljøvennlige innkjøp i det offentlige.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale av endringer.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie- og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 2 settes til 47 273 574 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 95 886 000 kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at regjeringen i dette budsjettet gjør et løft for barn og familier med behov for hjelp og prioriterer forebyggende familievern, barnevern og sosiale tiltak rettet mot utsatte barn og ungdom. Det gjøres også en ekstra satsing på integrering og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer ser regjeringens forslag til videre satsing på nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt som et viktig tiltak for å sikre at flere får mulighet til å benytte seg av tilbud om barnehageplass. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen også har foreslått å styrke satsingen på kompetanseheving i barnehagen, noe som vil gi flere pedagoger, flere tilbud om etter- og videreutdanning av barnehageansatte og økt kvalitet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen har et mål om å komme tidlig inn i utsatte familier og unngå problemutvikling for å redusere behovet for plassering i fosterhjem og på institusjon. Disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet over regjeringens fokus på bruk av hjelpetiltak der dette kan hindre omsorgsovertakelser. Disse medlemmer vil samtidig uttrykke tilfredshet ved at regjeringen har igangsatt en rekke gjennomganger for å bedre rettssikkerheten til barn og familier som er kommet i kontakt med barnevernet. Disse medlemmer vil særlig vise til at regjeringen nå gjennomgår barnevernloven, barnevernets struktur, fylkesnemndene for barnevernssaker og fosterhjemsordningen. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at barn og foreldre blir møtt med respekt av en tjeneste med høy kvalitet slik at de får god og nyttig hjelp gjennom alle tiltak fra barnevernet.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen styrker familievernets forebyggende arbeid og tilbudet til voldsutsatte familier og familier med høyt konfliktnivå. Satsingen vil øke kapasiteten i familievernet slik at flere kan få tilbud om hjelp. Disse medlemmer vil fremheve at trygge familier skaper trygge barn og at målet er å bidra til stabile samliv, bedre foreldrenes samspill og styrke deres omsorgsevne. Disse medlemmer mener at en styrking av hjelpetilbudet til familier med høyt konfliktnivå er viktig for å forebygge konflikter og skadevirkninger av disse.» Barn har rett til å bli hørt etter barneloven, Barnekonvensjonen og Grunnloven. Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av at det settes av midler for å øke antall barn som får tilbud om å møte til samtale i forbindelse med mekling ved foreldrenes samlivsbrudd. Det er en målsetting at økt bruk av det forebyggende familievernet skal redusere antallet foreldretvister i domstolene. Disse medlemmer mener videre at et forebyggende familievern kan gi veiledning og råd til familier som opplever vold, og fungere som et viktig ledd i regjeringens arbeid med å redusere vold og overgrep i nære relasjoner.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens satsing på likestilling og integrering med framleggelse av en ny melding som utreder problematikken. Disse medlemmer påpeker at regjeringen har som mål at både kvinner og menn skal kunne delta fullt ut i arbeidslivet og få brukt og utviklet evnene sine på ulike arenaer. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både den enkelte og hele samfunnet. Disse medlemmer understreker at likestilling betyr at individer skal ha like rettigheter, plikter og muligheter på alle områder i livet, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne.

Disse medlemmer ser at regjeringen vil stille krav til, og legge til rette for, at innvandrere tar i bruk de muligheter hun eller han har til å forsørge seg selv. Regjeringen vil på denne måten medvirke til et samfunn der innvandrere og deres barn har samme levekår og kan delta i samfunnet på linje med andre.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens fokus på forbrukeren og at forbrukeren må ha en sterk stilling i markedet. Det er en forutsetning at forbrukeren har gode rammevilkår og rettigheter. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det eksisterer gode og effektive systemer for løsning av tvister mellom kjøper og selger, og at forbrukeren har kunnskap som gjør det mulig å ta informerte ogansvarlige valg.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Barnehager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før 31. desember mot dagens 1. september, og slik øke småbarnsfamilienes forutsigbarhet i hverdagen. Disse medlemmer vil finansiere dette ved å omdisponere de 400 mill. kroner til såkalt fleksibelt opptak, og ved å øke bevilgningen med 250 mill. kroner.

Regjeringens siste tall viste at 8 400 barn står i barnehagekø, og disse medlemmer viser til at fødselsboomen i august er et godt årlig eksempel på at det trengs utvidede rettigheter for småbarnsforeldre.

Disse medlemmer viser til at gratis kjernetid i barnehager er en suksess, og foreslår atogså 3-åringer får gratis kjernetid innenfor ordningentil husholdninger med samlet inntekt under 417 000 kroner.Disse medlemmer støtter kravet om 100 pst. likeverdig finansiering av kommunale og ikke-kommunale barnehager, men først når tilbudet faktisk er reelt likeverdig, og når kommunene kan ivareta sitt overordnede ansvar. Finansiering, kvalitet og reelt tilbud må sees i sammenheng.

Barnevern

Disse medlemmer viser til Stoltenberg-regjeringens Barnevernløft, som ga en helt nødvendig styrking av det tilbud samfunnet må gi, når de som står nærmest barna svikter. Gjennom å øremerke penger i en lengre periode fikk vi 920 nye stillinger i det kommunale barnevern. Disse medlemmer viser til behovet for fortsatt å øke innsatsen, og foreslår en økning til øremerkede stillinger i det kommunale barnevern. Stillingene bør først og fremst opprettes i de kommunene som har de største utfordringene.

Disse medlemmer viser til regjeringens reduksjon av refusjonsordningen for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger til kommunene fra 100 til 80 pst. Disse medlemmer vil styrke kommunenes muligheter for å ivareta barna på en god måte, og foreslår at refusjonen settes til 90 pst. for kommunale barnevernstiltak. Disse medlemmer vil også vise til at kontraktene for kjøp av institusjonsplasser går ut i mars 2016, og vil berømme engasjementet fra ideelle tilbydere som igjen førte til et anmodningsvedtak, som nå betyr bedre muligheter for ideelle til å nå opp i konkurransen.

Barnefattigdom

Disse medlemmer viser til at mange kommuner og frivillige organisasjoner gjør mye for å inkludere barn og unge som strever pga. en vanskelig familieøkonomi. Utfordringene knyttet til inkludering av mange nye flyktninger, kan med fordel møtes med det engasjement en rekke frivillige og frivillige organisasjoner kan og vil bidra med.

For å styrke arbeidet med å gi alle barn muligheter til å delta i ulike samfunnsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomiske forhold, foreslås bevilgningen mot barnefattigdom økt.Disse medlemmer understreker imidlertid at barnefattigdom må møtes med en aktiv innsats for arbeidslinja, og bidrag til å sikre at mor og far har jobb og inntekt.

Kontantstøtte

Disse medlemmer viser til at kontantstøtten motvirker integrering og svekker arbeidslinja, og mener den må avvikles. Familier som har søkt om barnehageplass, kan motta kontantstøtte fra foreldrepermisjonen tar slutt til barnehageplass tilbys.

Disse medlemmer foreslår at ramme 2 settes til 46 728 488 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 449 200 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at det var behov for forbedringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Dette medlem viser i den forbindelse til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Dette medlem viser til at gjennom budsjettforliket økes bevilgningene til likestillingssentrene med 2 mill. kroner i tillegg til foreslått bevilgning.

Dette medlem viser til at forliket innebærer en styrking av det kommunale barnevernet med ytterligere 30 mill. kroner i tillegg til en styrking av bevilgningene til rekruttering av fosterhjem med 5 mill. kroner. Tilskuddsordningen mot barnefattigdom foreslås økt med 15 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner til økt støtte til Røde Kors’ Ferie for alle og 2 mill. kroner til ekstra tilskudd til Blå Kors’ Barnas stasjon. Incest- og voldtektssentrene settes bedre i stand til å dekke behovet for deres tjenester gjennom et forslag om økning på 2 mill. kroner. Dette medlem viser til at tilskuddet til Forandringsfabrikken/proffene foreslås økt med 4 mill. kroner.

Dette medlem viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon i 2016 foreslås økt til 46 000 kroner, totalt 8 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at budsjettavtalen sikrer en kapasitetsøkning i familievernets offentlige kontorer gjennom forslag til økning på 10 mill. kroner, samt kapasitetsøkning ved de kirkelige familievernkontorene innenfor en rammeøkning på 4 mill. kroner. Dette medlem viser til at tilskudd til voldsforebyggende tiltak gjennom forliket økes slik at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kan utvide sin kapasitet med 3,75 mill. kroner i tillegg til videreføring av tilskudd på 2015-nivå. I tillegg er det avtalt at tilskuddet økes med 9,05 mill. kroner slik at ATV tilføres 1,25 mill. kroner i tillegg til 2015-nivå for å utvide sitt mandat, samt at 15 mill. kroner av posten som nå blir på 21,25 mill. kroner kan gå til tilskudd til drift av senter for voldsutsatte barn.

Dette medlem viser til at budsjettforliket for 2015 sikret gratis kjernetid for fire- og femåringer i lavinntektsfamilier, og at forliket for 2016 sikrer en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til også å gjelde treåringer i familier med lav inntekt.

Dette medlem viser til at flere ettåringer i 2016 skal sikres plass i barnehage når de trenger det gjennom forslag i forliket.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 47 678 138 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 500 450 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 2 settes til 46 187 888 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 995 800 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller og fremme likestilling. For dette medlem er det også viktig å legge best mulig til rette for at alle barn uavhengig av bakgrunn sikres en oppvekst med like muligheter, fritt for vold og overgrep. Dette medlem mener familievernet spiller en viktig rolle for å skape trygge familierammer for barn og at styrkingen på området skal fortsette. Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås ytterligere 20 mill. kroner til familievernet for at alle barn skal få en egen oppfølgingstime i familievernet ved foreldres samlivsbrudd.

Dette medlem mener det er svært viktig å arbeide aktivt for å redusere vold og overgrep mot barn og at dette innebærer en sterk og aktiv satsing innenfor flere sektorer. Dette medlem viser til at det er stor enighet i fagfeltet om hvor skadelig vold og overgrep er for barn, og at de negative konsekvensene både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet er store. Dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner mer til voldsforebyggende tiltak enn det som følger av regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til evalueringen av implementeringen av krisesenterloven som viser at det er stor variasjon i hvordan landets kommuner følger opp og organiserer tilbudet til voldsutsatte. Evalueringen viser også at nedleggelse av sentre gjør tilgjengeligheten dårligere og med det svekkes volds- og trusselutsattes rettssikkerhet. Dette medlem mener det er alvorlig at flere sentre nå er lagt ned. Dette medlem viser til at den nye finansieringsordningen har ført til at mange krisesentre i landet har fått nedskjæringer eller signaler om nedskjæringer i budsjettene. Dette til tross for at flere av landets sentre ennå ikke har full finansiering av et heldøgns, helårlig tilbud, slik loven krever. Dette medlem mener derfor det er behov for å finansiere landets krisesentre på en annen måte enn i dag for å sikre oppfyllelse av krisesenterloven.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor det foreslås en ny og bedre finansieringsordning som sikrer full finansiering av krisesentrene i Norge.»

Dette medlem mener det må satses bredt for å redusere fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt og er glad for at dette også er et prioritert område for regjeringen. Dette medlem viser at det i 2013, ifølge SSB, var 84 300 barn og unge som levde i fattigdom, og at dette medlem er bekymret for at forskjellene mellom de med lavest og de med høyest inntekt er økende, og at antall barn og unge i lavinntektsfamilier skal fortsette å øke. For dette medlem er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er komplekse og må bekjempes på flere ulike arenaer. For dette medlem er det svært viktig å arbeide målrettet og iverksette både små og store tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak, et annet tiltak er utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO/AKS der dette medlem foreslår en økt bevilgning på 100 mill. kroner under rammeområde 6. Dette medlem mener at dette sammen med større strukturelle endringer gjennom gratis kjernetid i barnehager, differensierte oppholdssatser i barnehager og SFO, heving av sosialhjelpssatser m.m., vil kunne redusere antall barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Dette medlem viser til tabellen under som viser at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås å bevilge over 2 mrd. kroner for å styrke innsatsen på oppvekstområdet.

Dette medlem foreslår å øke tilskuddsordningen for å redusere barnefattigdom med 42 mill. kroner for å gi barn fra fattige familier mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter på linje med andre barn. Dette medlem viser til at dette er en ordning som er målrettet og etterspurt, og som bidrar til økt deltakelse for barn og unge i lavinntektsfamilier.

Dette medlem er kjent med det viktige arbeidet Forandringsfabrikken gjør for marginaliserte barn og unge, særlig gjennom «BarnevernsProffene» og «PsykiskhelseProffene», men også gjennom deltakelse på en rekke arenaer hvor det er viktig at barn og unge får delta og påvirke. Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble bevilget 2 mill. kroner til Forandringsfabrikken, og er glad for at dette er en satsing som er videreført av regjeringen også i 2016. Dette medlem mener Forandringsfabrikken innehar en viktig rolle i å være et talerør særlig for marginaliserte barn og unge, og er således et viktig demokratiserings- og empowermentprosjekt. Dette medlem viser til at Forandringsfabrikken har startet et nytt utviklingsarbeid innen psykisk helsevern, bygd på erfaringer fra Mitt Liv, der unge PsykiskhelseProffer i samarbeid med fagfolk i BUP og kommunene vil delta i å utvikle psykiske helsetjenester i Norge til å oppleves mer hjelpsomme og verdige for barn og unge. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene under rammeområde 15.

Dette medlem mener barnetrygden bør ha en fordelende virkning. Dette medlem mener barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt og mener fordelingseffekten med enkle grep kan bli sterkere. Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om omfordeling av barnetrygden (Dokument 8:9 S (2012–2013)), og viser videre til spørsmål 259 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av 9. oktober 2015 inntektsprøving av barnetrygden etter husstands/forsørgerinntekt. Dette medlem mener barnetrygden, basert på svaret fra Finansdepartementet, bør differensieres slik at mottakere av barnetrygd med en inntekt under 306 000 kroner per år får økt barnetrygden med 540 kroner per måned, mottakere med inntekt under 468 000 kroner per år får uendret barnetrygd, mens mottakere med en inntekt over 468 000 kroner får redusert barnetrygden med 535 kroner per måned. Dette medlem mener at en differensiering av barnetrygden vil være et effektivt og riktig grep for å løfte mange barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser til Venstres modell for omlegging av barnetrygden, basert på svar fra spørsmål nr. 259/2015 fra Finansdepartementet og som vises i tabellen under.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å avvikle kontantstøtten. Dette medlem viser til at kontantstøtten ble innført i en tid da det var stor mangel på barnehageplasser, men at det i dag nesten er full barnehagedekning i de fleste kommuner. For dette medlem er det viktig å bruke økte ressurser på å heve kvaliteten i barnehager som er en viktig integreringsarena, og som er viktig for hele utdanningsløpet. Dette medlem viser til at forskning støtter at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage, blant annet har barn som går i barnehage bedre språkutvikling. Dette medlem viser til at det er spesielt mange barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier som mottar kontantstøtten, og at kontantstøtten har vist seg å være en fattigdomsfelle som veldig mange kvinner blir sittende fast i. Dette medlem mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel i forhold til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å avvikle kontantstøtten med 1 510 mill. kroner, og hvor alle midlene omprioriteres til andre tiltak for barnefamilier, særlig de med lav inntekt.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å innføre en ventestøtte på 6 000 kroner per måned for de barnefamiliene som har barn over ett år og som ikke har fått innvilget sin søknad om barnehageplass. Basert på svar på tilsvarende spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 er dette anslått til å gi en økt kostnad på 119 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god psykisk helse hos barn. Barnehagene er også en av de viktigste arenaene for å oppdage og hjelpe barn med ulike hjelpebehov så tidlig som mulig. Dette medlem mener derfor det er svært viktig at den faglige kompetansen er god, og at det må arbeides målrettet for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene. Dette medlem er opptatt av å anerkjenne barnehagelærernes fagkompetanse. Ingen annen yrkesgruppe har spesialkompetanse i å forstå små barns læring og utvikling. Dette medlem vil understreke viktigheten av at tilbudet i barnehagen gis av faglig dyktige pedagogiske ledere. Den pedagogiske lederen skal lede personalet til å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet som når alle barna. Dette medlem er bekymret over at det hvert år blir gitt dispensasjon fra kravet om utdanning for pedagogiske ledere i barnehagen, og at mange ansatte har dette ansvaret uten å ha tilstrekkelig faglig bakgrunn for det. Dette medlem er også bekymret over at det fortsatt er mange barnehager som mangler tilstrekkelig pedagogisk bemanning og nok ansatte med relevant barnefaglig utdanning. Dette medlem vil understreke viktigheten av at størst mulig andel av personalet har pedagogisk eller barnefaglig bakgrunn, og mener at det må settes et mål om at minst 80 pst. av alle ansatte i barnehagene har barnefaglig kompetanse. Dette medlem er opptatt av at de som har stilling som pedagogisk leder, men mangler formell kompetanse, skal få tilbud om dette. Dette medlem mener at en av de store oppgavene på barnehagefeltet må være å øke kompetansen til de som arbeider i barnehagen. Dette medlem er glad for at også regjeringene i sitt budsjettforslag har dette som satsingsområde, men at det vil være behov for økte ressurser utover dette. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til å heve kvaliteten i norske barnehager, gjennom blant annet å gi flere pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon muligheten til å utdanne seg til barnehagepedagoger. Dette medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgingene til kompetansetiltak i barnehagene med 29,8 mill. kroner. Det er et innsparingstiltak dette medlem vil reversere.

Dette medlem vil understreke at barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig og nødvendig forberedelse for videre utdanningsløp. Derfor ønsker dette medlem å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til også å gjelde 3-åringer og heve inntektsgrensen for å komme inn i ordningen fra 405 000 kroner til 486 750 kroner. Dette medlem foreslår derfor å bevilge til sammen 48 mill. kroner til formålet under rammeområde 18. Dette medlem ønsker også å øke vertskommunetilskuddet med 75 mill. kroner for å gi flest mulig av 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass. Se nærmere omtale i rammeområde 6 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og vil sette av 75 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil understreke viktigheten av barnehagen som en arena som utjevner sosial ulikhet og der barn kan utvikle viktige sosiale ferdigheter og læringsglede. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 har en samlet innsats for barnehager og skolefritidsordning på 645 mill. kroner.

Den samlede satsingen er vist i tabellen under.

Dette medlem mener disse satsingene samlet gir et godt grunnlag for å gi flere barn bedre forutsetninger for å lykkes senere i livet. Et godt barnehagetilbud stimulerer barn til læring og sosial omgang sammen med andre barn og med kompetente voksne, og dette medlem mener innhold og kvalitet i tilbudet må få økt fokus fremover.

Dette medlem viser til at det de siste årene har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene blant barn og unge må styrkes. Dette medlem mener det er viktig at barn blir trygge i vann så tidlig som mulig. Norge er en kystnasjon, og er et land med mange innsjøer og elver. Det gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet av livet. Grunnleggende ferdighet i svømming mener derfor dette medlem at alle bør få så tidlig som mulig. Dette medlem mener det er viktig å se på muligheter for svømmeopplæring allerede i barnehagealder og at lek i vann blir en del av årsplanen i barnehager. Dette medlem vil derfor bevilge 25 mill. kroner til en tilskuddsordning både kommuner og frivillig organisasjoner kan søke om midler fra, for å tilby svømmeopplæring for barn i barnehager.

Dette medlem viser til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble etablert en tilskuddsordning for trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer, for å støtte organisasjoner som arbeider for å hindre marginalisering og for å skape gode oppvekstmiljøer og trygge lokalsamfunn. Dette medlem mener ordningen bør videreføres og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsettes og styrkes.

Dette medlem foreslår i den forbindelse å styrke den kommunale barnevernstjenesten med 200 nye stillinger og foreslår økte bevilgninger med 140 mill. kroner til dette. I tillegg mener dette medlem at et godt ettervern er helt nødvendig for å sikre barn under barnevernets omsorg gode overganger til voksenlivet. Dette medlem foreslår å bevilge 75 mill. kroner som en begynnende og nødvendig opptrapping for et bedre ettervern i barnevernet under rammeområde 18. Dette medlem viser til representantforslag (Dokument 8:76 S (2014–2015) (Innst. 366 S (2014–2015)) fra Venstre om å styrke retten til ettervern i barnevernet. I dette forslaget foreslås det å utarbeide en handlingsplan for ettervern i barnevernet og at unge med tiltak etter barnevernloven får rett til tiltak fram til fylte 25 år.

Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, men er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak som følge av at kommunalt barnevern har blitt styrket over flere år og at flere barn får hjelp. Det vises for øvrig til omtale av det kommunale barnevernet under rammeområde 18 i denne innstillingen.

Dette medlem mener at det må iverksettes flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem mener det i årene fremover vil være behov for ytterligere styrking av barnevernet, blant annet grunnet lovendringen som åpner for at det kan pålegges hjelpetiltak etter § 4-4. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i statsbudsjettet for 2014 ble hevet fra finansieringskategori F til E, noe som gir bedre rom for mer individuell oppfølging og bedre veiledning. Dette medlem viser til at det også jobber svært mange sosionomer i barnevernet og mener at å øke kvaliteten på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen, er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)), der det foreslås å iverksette ulike tiltak for å heve kvaliteten i sosionomutdanningen. Dette medlem mener et målrettet tiltak vil være å øke kvaliteten på sosionomutdanningen ytterligere ved å endre finansieringskategori F til E.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å heve kvaliteten i sosionomutdanningen.»

Dette medlem viser til at Riksrevisjonen med flere har påpekt at barn under barnevernets omsorg i varierende grad får tilstrekkelig oppfølging i opplæringssituasjonen, og at de har et dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Dette medlem støtter regjeringens satsing på tettere oppfølging av barn under barnevernets omsorg og deres skolegang, og vil understreke at dette må være systematisk arbeid over tid og at fokuset både må rettes mot barnevernsinstitusjoner/fosterhjem og utdanningsinstitusjonene. Dette medlem foreslår å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å sikre barn under barnevernets omsorg et likeverdig tilbud og bedre forutsetninger for å lykkes i det ordinære utdanningsløpet.

Dette medlem er kjent med at Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid, noe som er svært uheldig når det gjelder saker som vedrører omsorgsovertakelse og tiltak for barn med atferdsvansker. Det er også ventet at arbeidsoppgavene vil øke som følge av lovendringen i barnevernlovens § 4-4 som åpner for å pålegge hjelpetiltak. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner for å øke arbeidskapasiteten og redusere saksbehandlingstiden i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.

Dette medlem mener likestilling ikke kommer av seg selv, men at det er et resultat av aktiv politisk styring og reguleringer. Dette medlem mener det er uheldig at denne regjeringen kutter i flere viktige tiltak som fremmer likestillingen. Dette medlem mener Norge fortsatt har store utfordringer på likestillingsområdet. Dette medlem understreker at det fortsatt er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder makt over egen hverdag, lønn og innflytelse i samfunnet, og at det derfor er behov for en aktiv likestillingspolitikk. Dette medlem foreslår derfor å reversere kutt som denne regjeringen har gjort til to likestillingssentre tilsvarende 0,4 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger, spesielt fra Syria. Dette medlem foreslår derfor å øke kvoten med 500 kvoteflyktninger i 2016 og foreslår økte bevilgninger på netto 62,3 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak. Det henvises til rammeområde 6 i denne innstillingen for nærmere omtale.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at det som følge av avtalen vil bli satt av 25 mill. kroner til tiltak for svømmeopplæring i barnehagene, noe som er mer enn en dobling fra 2015, at tilskuddsordningen mot barnefattigdom styrkes ytterligere, at det kommunale barnevernet styrkes med 30 mill. kroner og at det foreslåtte kuttet i likestillingssentrene reverseres og at økonomien i stedet styrkes.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 2 settes til 47 968 788 000 kroner, som er en økning på 791 100 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem viser til at kvinner fortsatt er underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener mindre enn menn. Lønnsforskjellene øker. Det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Vold mot kvinner og seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem. Kvinner som gruppe har mindre makt i samfunnet enn menn. Dette medlem jobber for feminisme og et mer likestilt samfunn.

Dette medlem mener regjeringen fører en politikk som skrur klokka tilbake i likestillingspolitikken. Endringene i arbeidsmiljøloven rammer kvinner spesielt hardt. Lite blir gjort for å bidra til mer likestilling, samtidig som man har kuttet i viktige likestillingstiltak, som fedrekvoten, likestillingssentrene og likestillings- og diskrimineringsombudet.

Dette medlem mener det er viktig for samfunnet at flest mulig bidrar i arbeidslivet. Fedrekvoten bør på ny økes til 14 uker, slik at kvinner og menn kan få en mer rettferdig fordeling av arbeid og familietid. Alle bør ha rett til hele, faste stillinger. Derfor må endringene i arbeidsmiljøloven reverseres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett setter av en pott på 75 mill. kroner som det kan søkes på for å få støtte til å bekjempe ufrivillig deltid og etablere en heltidskultur på arbeidsplassen. Dette vil bidra til å redusere lønnsgapet mellom menn og kvinner i dag.

Det må bli enklere å stå lenge i arbeid med helsa i behold, og lettere for kvinner å jobbe fulltid. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en pott på 50 mill. kroner som offentlige og private arbeidsplasser kan søke på for å prøve ut 6-timersdag. Sosialistisk Venstreparti bevilger også mer penger til trepartssamarbeidet på likestilling i arbeidslivet i sitt alternative budsjett.

Dette medlem mener at kontantstøtten bør fjernes og erstattes med en ventestøtte til de som har søkt, men ikke har fått barnehageplass.

Dette medlem viser til at seksuell trakassering, voldtekt og vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti et landsdekkende program mot seksuell trakassering og gir en kraftig økning i kommunenes budsjetter, slik at blant annet krisesentertilbudet kan styrkes.

Dette medlem jobber for å styrke de kreftene som bidrar til mer likestilling. Derfor reverserer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett kuttet til Likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillingssentrene, og støtten til likestillingssentrene økes med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener kvinnebevegelsen bør få en tydelig økning i økonomisk støtte. Et levende organisasjonsliv er avgjørende for et levende demokrati. Sosialistisk Venstreparti ser positivt på initiativet til å samle kvinnebevegelsen i en egen lobbyorganisasjon, og mener at en slik lobby bør få støtte over en egen post på statsbudsjettet.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter kan få aktivitetstilskudd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for tilskudd under kap. 871 (Likestilling og ikke-diskriminering), post 70 (likestilling mellom kjønn mv.), slik at også organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter kan få tilskudd fra denne posten.»

Dette medlem mener at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer hele livet. For at utsatte barn skal få hjelp, trengs trygge og tilgjengelige voksne. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett fortsetter barnevernsløftet ved å foreslå øremerkede penger til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at mange barn må vente lenge på hjelp fra barnevernet på grunn av lang saksbehandlingstid. Derfor øker Sosialistisk Venstreparti kapasiteten hos fylkesnemndene i sitt alternative statsbudsjett. De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Derfor bevilger Sosialistisk Venstreparti penger til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet i sitt alternative budsjett.

Dette medlem jobber for alles rett til å leve frie og gode liv. Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-befolkningen) utsettes for diskriminering. Dette medlem ønsker et samfunn der retten til å definere seg selv sitter i ryggraden til hele samfunnet, der homo ikke lenger er et skjellsord, og der kulturell og religiøs undertrykking av seksuell orientering og/eller kjønnsuttrykk bekjempes der den forekommer.

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 3 settes til 10 572 546 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 52 965 000 kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Disse medlemmer viser også til regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Disse medlemmer viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett fortsetter nyorienteringen igangsatt av regjeringen innen kultur- og frivillighetsfeltet, med stor vekt på forenkling og lokal tilpasning med oppmuntring til nytenkning fra kulturnæringen selv.

Disse medlemmer fremhever at regjeringen følger opp sine løfter om omlegginger i mediepolitikken. Innføringen av felles nullmoms for nyhetsjournalistikk vil stimulere til nødvendige omstillinger i pressenæringen.

Disse medlemmer vil peke på ytterligere økning av den nye gaveforsterkningsordningen som viktig for å gi kulturinstitusjonene en bredere finansiering, og en utvidelse av ordningen til også å gjelde gaver til musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, i tillegg til visuell kunst og kulturbygg. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også trekke frem at regjeringen fortsetter sin satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. Sammen med tiltak for å forenkle de administrative kravene for frivillig innsats er denne ordningen med på å spre oppslutning, finansiering og deltagelse på kulturfeltet. Disse medlemmer vil peke på at statsbudsjettet gir frivilligheten et nødvendig løft gjennom tilskudd til momskompensasjon for lokallag og frivillige organisasjoner, og følger opp sin Frivillighetserklæring ved å gi frivillighetspolitikken en overordnet omtale i kulturbudsjettet for første gang. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I statsbudsjett for 2016 fortsettes arbeidet med forenkling og effektive ressursbruk i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets budsjett. Disse medlemmer fremhever at Kulturdepartementet i 2016 vil fortsette forenklingsarbeidet for frivilligheten, og legge til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, spesielt gjennom en omlegging av festivalstøtten ved å avvikle knutepunktordningen.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Kulturløftet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Kulturløftet som ble gjennomført fra 2005 til 2014 løftet kulturen, ga den den plassen den fortjener i politikken, og ikke minst på statsbudsjettet. Det var nødvendig for å styrke alle delene av kultursektoren, bygge både det profesjonelle, det frivillige og å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle. Viktige løft ga grunnlag for selvtillit og tro på framtida for aktørene i kulturlivet. Disse medlemmer viser til at regjeringens skrinlegging av Kulturløftet, inkludert målet om 1 pst. av statsbudsjettet, gir mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår. Ambisjonene er erstattet av tro på sponsing, privatisert styring av tilbud, samtidig som kulturens andel av statsbudsjettet er synkende og tilbake på 2009-nivå. Regjeringens fjerning av den kulturelle spaserstokk, og manglende interesse for å følge opp bevilgningen som er overført til fylkeskommunene, illustrerer utviklingen godt. Disse medlemmer slutter seg ikke til regjeringens forslag om en utvidet gaveforsterkningsordning, og vil fortsatt fremheve Ungdommens kulturmønstring som alternativ til Talent Norge as. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets styrking av kulturbudsjettet, inkludert kunstnernes kår.

Disse medlemmer mener det er urovekkende at regjeringen utfordrer spilloverskuddet til Norsk Tipping gjennom liberalisering, samtidig som stadig nye formål foreslås overført til spillemiddeloverskuddet. Disse medlemmer vil understreke at spillemidlene er avgjørende for norsk idrett, store deler av norsk frivillighet, kultur, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse, bidrar frivilligheten og organisasjonene til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet. Frivilligheten trenger gode økonomiske rammer, lokaler/arealer og frihet til å dyrke sin egenart. Frivillig innsats er verdt nesten 77 mrd. kroner, og det frivillige arbeid utgjorde nærmere 140 000 årsverk ifølge en fersk oversikt fra SSB.

Disse medlemmer vil imøtekommefrivillighetens ønske om flere frie midler gjennom en styrking av momskompensasjonsordningen. For 2014 ble det tildelt 1,19 mrd. kroner, eller 83 pst. av det godkjente søknadsbeløp. Økt tilrettelegging for særlig ungdomsorganisasjonene og frivilligsentralene vil kunne utløse mye frivillig engasjement i alle aldersgrupper. Disse medlemmer vil også vise til den forskjell frivillige gjør i dagens akutte flyktningsituasjon, og vil peke på muligheten til å stimulere denne ytterligere.

Medier og film

Disse medlemmer viser til mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Disse medlemmer styrker mediestøtten først og fremst for å støtte opp om et reelt mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer, dessuten for å bidra til forskning og innovasjon på området. De tradisjonelle medier står oppe i en voldsom omstillingsutfordring. Det er en ambisjon at støtten skal bidra til at flest mulig lykkes i overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller.

Disse medlemmer viser til at NRK er en av våre viktigste kulturinstitusjoner, og et svært viktig mediepolitisk virkemiddel. NRK har videreført sin sterke posisjon som allmennkringkaster, og i 2014 brukte 87 pst. av befolkningen minst ett av deres tilbud daglig. Etter flere år med sterke effektiviseringstiltak, og en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon, foreslår vi å øke kringkastingsavgiften med 70 kroner, som tilsvarer NRKs eget forslag.

Disse medlemmer viser til at en offensiv og ambisiøs filmpolitikk utmeisles med grunnlag i en ny stortingsmelding. Vårt arbeid med å tilrettelegge for en insentivordning gjenspeiles i budsjettet, sammen med en styrking av særlig filmfondet.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er vår største frivillige organisasjon. Med sine drøyt 1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre og over hele landet så vel i bygd som i by. Idrettens organisasjoner bidrar også med organisasjonskunnskap, og gjør et uvurderlig holdningsskapende arbeid. Idrett er folkehelse, og gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar den til å gi økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ikke har fulgt opp med økt anleggssatsing, slik man kunne få inntrykk av var alternativet til en norsk OL-søknad. Dette til tross for at det trengs et «Idrettsløft» til anlegg for å møte etterslepet, og – som for 2015 – vil vi følge opp med en flerårlig økonomisk plan i 2016. Disse medlemmer vil dessuten at momskompensasjonsordningen endres fra rammestyrt til regelstyrt, og slik sikre full refusjon for godkjente prosjekter. Slik vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når godkjente anlegg skal bygges. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lokale lag- og foreninger landet over.

Likestilling

Disse medlemmer viser til at likestillingspolitikken gjennom årtier har sørget for at Norge troner på toppen av statistikken over verdens mest likestilte land. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. Barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette. Disse medlemmer viser til behovet for å komme videre i kampen for likestilling. Fortsatt har vi et av verdens mest kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkeder, kvinner diskrimineres i arbeidslivet ved graviditet, mange menn opplever å ikke få pappaperm, og vold i nære relasjoner er et stort problem. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har satt likestillingspolitikken i revers, og at den med sin nye stortingsmelding tydeliggjør at man ikke har planer om nye skritt for et mer likestilt samfunn. Som en del av Arbeiderpartiets likestillingspolitikk, vil vi gi fedrene tilbake 14 ukers foreldrepermisjon. Likestillingsombud, nemnda og sentrene må dessuten styrkes. Disse medlemmer viser også til at satsingen på LHBT-feltet styrkes.

Disse medlemmer foreslår at ramme 3 settes til 11 085 361 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 565 780 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor støtten økes med 5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at tilskuddet til samiske aviser foreslås økt med 2 mill. kroner.

Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til kunstnerstipendene med totalt 8,9 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for å styrke formidlingsarbeidet ved en rekke museer. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det foreslås å øke bevilgningen til Lysbuen museum med 1 mill. kroner, Sunnmøre museum med 1 mill. kroner, Jødisk museum i Oslo med 1 mill. kroner og Jødisk museum i Trondheim med 0,75 mill. kroner.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 785 481 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 265 900 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 3 settes til 10 721 611 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 202 030 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 3 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil understreke betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold. Derfor kan et kulturliv aldri styres av offentlige myndigheter like lite som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse.

Dette medlem vil understreke at kulturlivet, kunsten, mediene, organisasjoner og sivile fellesskap ikke skal være instrumenter for staten, men leve i kraft av seg selv og utfordre og utvikle samfunnet uavhengig av politiske mål. Sivilsamfunnet er viktig for demokrati og samhold og kan ha en sterk samfunnsendrende kraft.

Dette medlem viser til at bevilgningene til kultursektoren over statsbudsjettet har økt de senere år. Dette medlem viser til at Venstre i all hovedsak har støttet bevilgningsøkningene som Stortinget har vedtatt, men også hatt andre prioriteringer utover dette. Venstre har blant annet tatt til orde for mer privat finansiering av kultur, men samtidig understreket at de offentlige bevilgningene skal ligge på et høyt nivå. Derfor er dette medlem tilfreds med at gaveforsterkningsordningen også i dette budsjettet videreføres og forsterkes gjennom en utvidelse til musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Dette medlem viser til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 som underbygger at kulturløftet ikke førte til den nødvendige styrkingen av denne grunnmuren, som frie grupper, bibliotek og frivillighet. Dette medlem mener det er viktig å prioritere dette, samt tiltak for å bevare og styrke ytringsfriheten og norsk og samisk språk og kulturarv. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det ikke støttes å videreføre talentutviklingsordningen på kulturfeltet med 30,5 mill. kroner.

Dette medlem støtter regjeringens forslag om å avvikle knutepunktordningen for festivaler. Ordningen var etter dette medlems syn et sentraliserende prosjekt i kulturlivet fra den ble innført av den forrige regjeringen, og har aldri vært egnet til å dyrke mangfold og dynamikk i festivallivet. Dette medlem vil understreke at avviklingen av ordningen i 2016 må forutsette forutsigbare rammevilkår for festivalene som har vært del av den, og at tilskuddene for 2016 derfor må opprettholdes på omtrent samme nivå som tidligere. Dette medlem mener at det må utvikles tydelige og objektive kriterier for festivalstøtte i ulike sjangere, og at langsiktige og flerårige støtteordninger bør være del av den nye ordningen. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen tross avviklingen av knutepunktordningen velger å beholde Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge i en slags restversjon av ordningen. Dette medlem støtter å overføre bevilgningene til disse festivalene til Norsk Kultur med kriterier for støtte på linje med andre festivaler.

Bibliotek, litteratur, språk og medier

Dette medlem mener at kunnskap er makt, og at makt skal spres. Derfor er dette medlem opptatt av at informasjon skal være åpen, gratis og offentlig tilgjengelig for alle. Dette gjøres gjennom moderne bibliotek, lett tilgjengelige offentlige data, et fritt Internett og en mediepolitikk som sikrer mangfold.

Dette medlem påpeker at det i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 dokumenteres at folkebibliotekene er den lokale budsjettaperen i tiden etter 2005. Dette medlem vil understreke at bibliotekene har en enda viktigere rolle i en verden der informasjon er lett tilgjengelig, men der det er en stadig større utfordring å finne frem til den riktige informasjonen. Dette medlem mener bibliotekene fortsatt må utvikles for å bevare sin viktige posisjon som lokale møtesteder for kultur og kunnskap. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen har lagt fram en nasjonal bibliotekstrategi med mål om at bibliotekene skal bli kulturarenaer for framtida, men påpeker behovet for at dette målet gis tyngde gjennom konkrete bevilgninger. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en begynnende satsing på en «bibliotekmilliard» fordelt over 8 år, hvorav staten skal bidra med minst 2/3 av midlene. Den resterende del skal dekkes opp gjennom private og kommunale bidrag. En slik satsing skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte. Dette medlem understreker viktigheten av at både store og små bibliotek kan ta del i denne ordningen. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det som en begynnelse på denne satsingen foreslås å øke tilskuddet til bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak gjennom Nasjonalbiblioteket, med 20 mill. kroner over ordinært statsbudsjett.

Dette medlem ønsker også å styrke Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål. Dette medlem vil ytterligere styrke satsingen på digital utvikling og e-utlån i biblioteket, sikre en systematisk og god formidling i bibliotekene og øke støtten til kjøp av tegneserieutgivelser. Dette medlem mener også at det er behov for ytterligere å styrke kunstnerøkonomien ved å løfte forfatternes vederlag gjennom innkjøpsordningen. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge ytterligere 16 mill. kroner med denne fordelingen:

Dette medlem vil også understreke Norges ansvar for å ivareta det språklige mangfoldet, og mener det er særlig viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk i de kommunene der nynorsk er hovedmål for store eller mindre deler av befolkningen. Dette medlem mener det er særlig viktig å opprettholde tiltak som gjør moderne nynorsk synlig for barn og ungdom i skoler og barnehager. Dette medlem viser til at Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) bidrar svært positivt i dette arbeidet, med bl.a. Pirion-prosjektet, Magasinett, Framtida.no og utsending av nynorske tidsskrift og blader til skoler. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn foreslås 1,2 mill. kroner til LNK.

Dette medlem er opptatt av en språkpolitikk der språk ikke bare sees som en kommunikasjonsform, men også i et makt- og identitetsperspektiv. Dette medlem er opptatt av å styrke det språklige mangfoldet, og legge bedre til rette for bruk av både nynorsk og samisk i det offentlige rom. Det er etter dette medlems syn avgjørende for at språkene fortsatt skal være levende bruksspråk at de er tilgjengelige for alle, brukes og utvikles i litteraturen, pressen og kulturlivet. For dette medlem er det derfor avgjørende at det er en dags- og ukepresse som bidrar til Norges ansvar for å ta vare på egne språk. Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 med denne bakgrunn foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner for å prisjustere tilskuddet til samiske aviser.

Dette medlem vil understreke sin støtte til regjeringens forslag om nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester. Dette medlem viser til at Venstre lenge har påpekt behovet for en aktiv og moderne mediepolitikk, og har foreslått å videreføre den vellykkede nullmomspolitikken for trykte medier til også å gjelde digitale medier. Dette medlem forstår ikke hvorfor journalistikk som blir distribuert digitalt skal avgiftsbelegges, men ikke hvis den samme artikkelen trykkes på papir, og er tilfreds med at dette nå endres.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere produksjonstilskuddet til aviser med 15 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke et slikt forslag og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Museum, kulturvern og arkiv

Dette medlem vil ha en offensiv satsing på kulturvern og museer, som tar vare på det kulturelle mangfoldet, utfordrer samtiden og sikrer viktige kulturminner for fremtidige generasjoner. Dette medlem vil utvikle ordninger som motiverer til bevaring av kulturminner og ivaretaking av nye funn. Dette medlem viser også til Venstres omtaler av kulturvern under rammeområdene 11, 13 og 16.

Dette medlem mener tiden er inne for å sikre kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte mer forutsigbare rammebetingelser. Dette medlem viser til at 7 organisasjoner på kulturvernfeltet i dag har ordnede forhold gjennom Klima- og miljødepartementet og Norges kulturråd, men at 15 landsdekkende kulturvernorganisasjoner organisert i Norges kulturvernforbund, mangler tilsvarende forutsigbarhet. Dette medlem mener at disse organisasjonene yter et uvurderlig bidrag til norsk kulturarv, og utløser betydelig frivillig innsats over hele landet. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås å øke bevilgningene til dette formål med 9,5 mill. kroner. Dette medlem viser også til omtale under rammeområde 13.

Dette medlem mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser til at stiftelsen Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter – har behov for oppstartsbevilgning for å realisere det nye museumsbygget. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 40 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener det er viktig å ta vare på og formidle nasjonalhistorien gjennom Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette medlem viser videre til at Egge Museum som er del av dette kultursenteret, har behov for et nytt formidlingsbygg. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 0,7 mill. kroner til dette.

Dette medlem er opptatt av å bevare både nær og fjern historie, og påpeker at man med relativt små grep kan gjøre mye for å samle inn og systematisere kunnskap i vår nære historie som ellers ville gått tapt. Dette medlem viser til Skeivt Arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen, som ved hjelp av prosjektmidler har gjort et omfattende arbeid på kort tid, men som nå mangler finansiering. Dette medlem påpeker at norsk LHBT-historie er et forsømt tema, og at den skeive historien henger etter i dokumentasjonen sett i forhold til andre minoritetsgrupper. Det gjenstår mye på kulturminnearbeid og forskning. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å sikre permanent drift av Skeivt Arkiv.

Dette medlem viser til regjeringens omtale av anmodningsvedtak nr. 74, 4. desember 2013, og konklusjonen om å innrette arkivprosjektet på Tynset slik at kun de mest arbeidsintensive funksjonene blir liggende der, mens permanent oppbevaring lokaliseres annetsteds. Dette medlem har betydelig sympati for satsingen på digitalisering av arkivmateriale og den effektiviseringen dette medfører for arkiv og arkivbrukere, men stiller seg tvilende til om langsiktig effektivitet og miljøhensyn tilstrekkelig ivaretas med en delt løsning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette Arkivprosjektet på Tynset slik at både de mest arbeidskraftintensive funksjonene og den permanente fysiske arkivfunksjonen lokaliseres på Tynset.»

Scenekunst og musikk

Dette medlem mener det er behov for å støtte opp om den frie scenekunsten, og viser til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 der det understrekes at den frie scenekunsten ikke har fått særlig styrkning fra kulturløftene til de foregående regjeringene. Den frie scenekunsten på sitt beste utfordrer publikum og myndigheter på områder som estetikk, politikk og eksistensielle verdier.

Dette medlem er også opptatt av å styrke de programmerende teatrene. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, utover regjeringens forslag. Forutsatt at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune sørger for at det realiseres, vil dette gjøre det mulig for teateret å nå målene om å flytte inn i nye lokaler på Rosendal i løpet av 2016 og samtidig holde den kunstneriske aktiviteten oppe. Det må være en forutsetning at Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar tilsvarende slik at forholdet mellom statlige og regionale tilskudd opprettholdes i 2016, og videreføres fra 2017.

Dette medlem er opptatt av å styrke samisk som språk i kulturlivet. Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš, har en viktig rolle i norsk scenekunst, både som nyskapende institusjons- og turnéteater, og som ivaretaker og videreutvikler av samisk språk, kunst og kultur. Dette medlem viser til at teatret har behov for økte tilskudd blant annet for prosjektering av nytt teaterbygg. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 10 mill. kroner til det samiske nasjonalteatret.

Dette medlem er opptatt av å bygge opp om frittstående kunst- og kulturarenaer. Dette medlem viser til Tou Scene i Stavanger, en kulturfabrikk med scener og prosjektrom bygget av et nettverk av skapende kunstnere. Scenen er eid av Stavanger kommune i et gammelt lokale som har stort behov for rehabilitering, og dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015, der stortingsflertallet gikk inn for å videreføre en bevilgning til Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å videreføre dette også i 2016 og bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.

Dette medlem er opptatt av gode regionale teater, og vil særlig trekke fram teater som har barn og unge som målgruppe og som styrker språkpolitiske mål. Dette medlem viser til at Hordaland Teater i mange år har jobbet for å gi Bergen sentrum en nynorsk scene, og at det nå foreligger en mulighet for å flytte til Logen. Dette vil imidlertid øke husleieutgiftene, og det er derfor behov for økt driftstilskudd utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at Skuespiller- og danseralliansens prosjekt for flere frilanskunstnere er et positivt og viktig tiltak for sysselsetting og kompetansebygging blant skuespillere og dansere. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens forslag, for å sikre enda flere ansettelser.

Film og visuell kunst

Dette medlem viser igjen til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 som påpeker at kunstnerformål er det området på det statlige kulturbudsjettet som har hatt svakest vekst i perioden 2006 til 2013, og dette medlem er derfor svært fornøyd med at regjeringen peker på kunstnerøkonomi som et satsingsområde. Dette medlem viser til at kunstnerstipendene over lang tid har hatt en realnedgang. Mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 82,1 pst. av et normalårsverk, lå det i 2014 på 40,7 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt. Dette medlem ønsker å iverksette en lønnsreform for kunstnerstipend, som øker stipendene til 50 pst. av gjennomsnittlig heltids årsinntekt i 2013. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 8,9 mill. kroner til dette formålet, som det første av tre årlige økninger. Dette medlem viser videre til at Sverige siden 1998 har hatt assistentstipendium for kunstnere, hvilket etter dette medlems oppfatning er en god ordning for erfarings- og kompetanseoverføring mellom nyutdannete kunstnere og etablerte kunstnere. Ordningen vil kunne styrke både profesjonalitet og produktivitet i kunstscenen, og dette medlem foreslår derfor å innføre en toårig prøveordning som omfatter 20 hjemler i 50 pst. stilling, som forvaltes av Norsk kulturråd. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem mener også at kuratorer bør inkluderes i arbeidsstipendordningen. Dette medlem foreslår en treårig prøveordning med totalt seks stipender, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringen løfter kunsthallene i sitt forslag til budsjett. Disse institusjonene er viktig for visuell kunst, de sprer makt i kulturlivet og har vært drevet mye gjennom frivillige bidrag. Når hele kunstfeltet profesjonaliseres, må denne typen institusjoner også styrkes økonomisk. Dette medlem mener at regjeringens forslag er godt, men et stykke unna det som faktisk trengs for å løfte det visuelle billedkunstfeltet, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Fylkesgalleriet Punkt Ø i Moss, i forbindelse med utvikling av ny formidlingsarena. Dette medlem mener at behovet er noe større enn regjeringens forslag tilsier, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge ytterligere 0,8 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Kunstmuseet Nord-Trøndelag har ansvar for en rekke kunstsamlinger, blant annet en samling med verk av den norske maleren Johs. Rian. Dette medlem kjenner til at det er behov for en museumspedagog på museet for å styrke formidling av Rians kunst. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til regjeringens nylig framlagte Meld. St. 30 (2014–2015) og til den gjennomgangen av filmpolitikken som vil bli gjort i Stortinget. Dette medlem støtter etablering av en intensivordning for film- og tv-produksjoner som varslet i meldingen og i hovedsak slik det er foreslått innrettet i forslaget til statsbudsjett.

Dette medlem mener det er viktig at det produseres norskspråklig film av høy kvalitet i flere sjangre, og likeledes at samiskspråklig film har et godt fundament. Dette medlem mener at staten har som rolle å sikre forutsigbarhet og mulighet for utvikling av norskprodusert film. Dette medlem er opptatt av å bevare de ulike regionale filmmiljøene i Norge, og støtter regjeringens satsing på regionale filmsentre som del av en sterkere vektlegging av regionene i kulturpolitikken. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på Internasjonalt Samisk Filminstitutt, som står i en særstilling og som gjør et viktig arbeid for å videreutvikle den samiske filmkulturen. Internasjonalt Samisk Filminstitutt er i ferd med å etablere seg som en viktig aktør også i andre nordiske land, og dette medlem ønsker å støtte opp om målene instituttet har satt seg. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn fremmes forslag om 1,2 mill. kroner for å styrke satsingen på samiskprodusert film i Norge og Norden.

Frivillighet og mangfold

Dette medlem vil understreke viktigheten av et sterkt lokalt kulturliv for at kulturen skal kunne engasjere og motivere, og påpeker at dette henger sammen med vilkårene for frivillige kulturorganisasjoner. Dette medlem viser til at lokale kulturbygg siden «spillemiddelforliket» i 2003 har fått penger over kulturdelen av spillemiddelordningen, og at dette har vært en særdeles viktig stimulering for bedre øvings- og fremføringsarenaer for det lokale kulturlivet. Dette medlem viser til at kulturliv og kommuner i lang tid har etterlyst større likeverd mellom spillemidler til kulturbygg sammenlignet med idrettsanlegg, og at man i 2014 var kommet langt i den retning ved at det var satt av 133 mill. kroner gjennom spillemidlene til formålet. Dette medlem kjenner til at det i 2014 ble fordelt midler til mer enn 90 lokale kulturbygg og 13 regionale bygg, og mener at forslaget om å redusere spillemiddelandelen til lokale kulturbygg, for andre år på rad, går på tvers av intensjonene om å stimulere til et kulturliv som vokser ut fra lokalt engasjement. Dette medlem stiller seg negativ til at de lokale kulturbyggene på denne måten gradvis fjernes fra spillemiddelordningen. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår å flytte bevilgningene til Frifond barn og unge tilbake til fast budsjettpost og dermed styrke avsettingen til desentralisering ordning for lokale kulturbygg med 34,1 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at staten bidrar til at det kulturelle mangfoldet i Norge er synlig, og at det gjøres best ved at de flerkulturelle kulturtiltakene får beholde sin egenart og blir synlige gjennom arenaer de selv ønsker å etablere eller samarbeide med. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn foreslås å opprette en egen tilskuddsordning for flerkulturelle kulturtiltak på 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Stiftelsen Horisont gjennom Melahuset og Melafestivalen gjør et svært viktig arbeid for å tilby en arena der minoriteter kan utøve sin kultur på egne premisser. Dette medlem påpeker at byggearbeidet med Melahuset ligger an til å ferdigstilles i 2015, og mener det er viktig at Melahuset har tilstrekkelig med driftsmidler til å begynne regulær drift våren 2016. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås en driftsbevilgning på 3,5 mill. kroner for 2016.

Dette medlem vil understreke at Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 samlet innebærer en satsing på frivillighet som følger:

Idrett

Dette medlem viser til at mange arrangører av idrettsarrangementer for barn og ungdom har store utgifter til politi og sikkerhet. Særlig kan dette slå ut for arrangører av sykkelløp og gateløp der trafikk må dirigeres eller legges om. Dette medlem peker på at dette er ekstrautgifter for idrettsklubbene, og mener at disse utgiftene bør kunne omfattes av en kompensasjonsordning. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der en slik kompensasjonsordning foreslås etablert med en bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at det bygges flere idrettsanlegg i Norge. Dette medlem viser til at det i 2015 var stor underdekning av søknader, og at kompensasjonsgraden kun var på ca. 72 pst. Dette medlem er forundret over at regjeringen ikke øker rammen mer enn de foreslår, i tråd med de reelle behovene. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det på denne bakgrunn er foreslått 32,1 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Dette innebærer å øke rammen til merverdiavgiftskompensasjon til 175 mill. kroner neste år. Dette medlem mener at ordningen må bli rettighetsbasert.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre merverdiavgiftskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg rettighetsbasert.»

Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en rekke mindre kutt i ulike ordninger under Norsk kulturfond på til sammen 3,1 mill. kroner og et kutt i Filmfondet på 1,9 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke disse forslagene og vil derfor reversere de foreslåtte innsparingstiltakene.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3, kultur:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at det som følge av avtalen vil bli etablert en tilskudds-/kompensasjonsordning for utgifter til politi knyttet til regulering av trafikk m.m. ved idrettsanlegg for barn og ungdom og at det gis økte tilskudd til Melahuset, Kunstmuseet i Namsos, Kristiansund kirke-, kunst- og kulturfestival, Hordaland Teater, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim og til Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen. Dette medlem viser også til at det blir en økning i kunstnerstipend i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 og at satsingen på litteraturtiltak økes med 7,5 mill. kroner. I tillegg blir det etablert en ordning med støtte til internasjonale sykkelritt i Norge – både for kvinner og menn.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 3 settes til 10 751 765 000 kroner, som er en økning på 232 184 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015– 2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem mener at kunst og kultur har en egenverdi. Hovedbegrunnelsen for offentlig kulturpolitikk er å bidra til et mangfold av kulturuttrykk som ikke kan finansieres av markedet alene, og å gjøre disse tilgjengelig for mange mennesker. Dette medlem mener at alle skal ha anledning til å oppleve og utøve kunst, kultur, idrett og friluftsliv.

Dette medlem viser til at regjeringen viderefører gavefinansieringsordningen som øker kulturlivets avhengighet av sponsing. Dette medlem viser til nylige undersøkelser som viser at givernes valg om hvilke tiltak de ønsker å støtte i liten grad påvirkes av at ordningen eksisterer, og ber regjeringen igangsette en evaluering av ordningen. Dette medlem mener det er statens oppgave å stimulere til bredde og topp gjennom bevilgninger, og vil uttrykke bekymring for at private interesser blir styrende for offentlige bevilgninger. En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge.

Dette medlem viser til utredningen «Kunstenes autonomi og kunstens økonomi» som viser en realnedgang i kunstnernes inntekter over tid. Kunstnerøkonomien er et avgjørende fundament for utviklingen av kunst- og kulturlivet. Dette medlem mener det er et mål er at kunstnere skal ha samme vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere, og mener kunstnerpolitikk bør løftes opp som et eget politikkområde. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor dette gjøres ved en økning i både antallet og satsene for kunstnerstipend og honorarer.

Dette medlem viser til Lisensbrevet fra styreleder i NRK og kringkastingssjefen av 30. april 2015. Dette medlem mener det er svært uheldig at regjeringen går imot tidligere signaler og ikke lar NRK-lisensen følge pris- og lønnsvekst, og mener denne bør økes med 70 kroner i henhold til NRKs krav.

Dette medlem viser til regjeringens støtte til folkebibliotek og støtter opp om dette. Satsingen er imidlertid svært beskjeden, og begrenset til prosjekt- og utviklingsmidler som må søkes om. Folkebibliotekene er en kommunal oppgave, og uten en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift vil bibliotekene fremdeles ha store utfordringer med å tilby det som kreves i folkebibliotekloven, ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov. Dette medlem mener tiden er inne for et biblioteksløft. Det innebærer blant annet en øremerket opptrapping til folkebibliotekene med 200 mill. kroner hvert år i fem år.

Dette medlem viser til at den digitale utviklingen medfører muligheter så vel som utfordringer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår en satsing på tiltak for en bedre ytringskultur, inkludert et systematisk arbeid mot netthets, og å styrke Norge som en frihavn gjennom å utvikle en digital frihavn for forfulgte kunstnere.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjett foreslår å bevilge utviklingsmidler for å hjelpe bransjer som media, musikk, film og litteratur gjennom den digitale omveltningen. Utfordringen er å utvikle løsninger som ivaretar forbrukernes og utøvernes interesser, og som ivaretar kompetansen som finnes i mediehus, plateselskaper og andre institusjoner.

Dette medlem viser til regjeringens innføring av en filmincentivordning, og mener det er positivt at regjeringen vil styrke de økonomiske mulighetene og insentivene til filmproduksjon i Norge. Dette medlem viser til at forslaget fra regjeringen innebærer at budsjettrammen til incentivordningen må innrettes etter de årlige budsjettprosessene, og at det av den grunn vil være behov for å prioritere mellom kvalifiserte søkere dersom totalt søknadsbeløp overstiger fastsatt budsjettramme. Dette medlem mener en slik ordning bør sikre en stor grad av forutsigbarhet for filmprodusenter, at den ikke bør ha et øvre tak, og at den bør være et næringspolitisk, ikke primært kulturpolitisk tiltak. Dette medlem mener det er viktig at incentivordningen bør kunne kombineres med produksjonstilskudd fra NFI og regionale filmfond.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en regelstyrt incentivordning for filmproduksjon i Norge.»

Dette medlem viser for øvrig til omtalen av arkivbygg på Tynset under rammeområde 1.

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 4 settes til 40 132 271 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 383 988 000 kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.Disse medlemmer mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier med et sterkt internasjonalt rettssystem, og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. FN har derfor stått sentralt i vår utenrikspolitiske orientering. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv Europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Disse medlemmer understreker at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder, særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger i Ukraina utfordrer våre euroatlantiske sikkerhetsstrukturer.

Disse medlemmer mener Norge skal prioritere sine NATO-forpliktelser og vise solidaritet med sine allierte NATO-land. Disse medlemmer mener dette er spesielt viktig nå sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer mener regjeringens entydige holdning til EUs sanksjonspolitikk er viktig for Norge og at vi også i fortsettelsen må følge og koordinere oss med EU landene på dette området.

Disse medlemmer mener at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noen sinne. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge av akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Disse medlemmer støtter at de humanitære budsjettene øker, og at økningen i hovedsak er øremerket Syria-krisen. Norge vil fortsatt være blant de største giverne til Syria og nabolandene.

Disse medlemmerunderstreker at den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære tiltak. Det er nødvendig å omdisponere bistandsmidler for å dekke mottak av mennesker på flukt. Regelverket for rapportering av offisiell utviklingshjelp innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over bistandsbudsjettet. Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land, inklusive våre naboland Sverige, Danmark og Nederland. Den historiske satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene berøres ikke av omprioriteringene.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning til barn og unge, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer imøteser regjeringens kraftløft for at Norge nå går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt og sårbarhet.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at nordområdene er Norges strategisk viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken. I disse områdene har vi grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene har valgt å redusere denne satsingen med ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens reduksjon i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) under kap. 118 post 70, og foreslår at posten strykes.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å sikre menneskerettigheter. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet mot barne- og mødredødelighet, og fortsatt styrke arbeidet for å sikre kvinner rett til trygg seksuell og reproduktiv helse, inkludert trygge aborter. Videre vil disse medlemmer satse på utdanning til jenter og funksjonshemmede og bidra til å styrke homofiles rettigheter.

Disse medlemmer vil understreke de frivillige organisasjonenes og kulturens viktige rolle i bistandsarbeidet.

Disse medlemmer støtter det viktige arbeidet som skjer i FN og dets organer og vil understreke betydningen av at Norge fortsetter å være en betydelig bidragsyter til organisasjonen. FN er det internasjonale samfunnets viktigste politiske arena en helt sentral institusjon for internasjonal rettsutvikling, statsbygging, beskyttelse av menneskerettigheter, utviklings- og humanitær politikk og krisehåndtering. I dagens situasjon har FNs høykommissær for flyktninger en særlig viktig rolle og bør styrkes.

Disse medlemmer viser til samarbeidspartienes forslag til besparelser på Utenriksdepartementets budsjett på til sammen 390 mill. kroner, og finner ikke grunnlag for å støtte noen av forslagene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et fortsatt sterkt engasjement i nordområdene, av behovet for aktiv innsats for nedrustning, for innsats i ODA-godkjente land på Balkan og i øvrige OSSE-land, for støtte til palestinske flyktninger og for å opprettholde bidragene til FN-organisasjonene.

Disse medlemmer foreslår at ramme 4 settes til 39 992 783 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 244 500 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem ser det er av stor betydning at budsjettavtalen sikret en økning av bistandsbudsjettet med 2,5 mrd. kroner, slik at de kraftige kuttene i sentrale kapitler kunne reverseres. Ved å konsentrere mye av bistandsøkningen om verdens fattigste og mest kriserammede områder, har innsatsen blitt vesentlig styrket, ikke minst i Afrika sør for Sahara.

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av tilskuddet til Sivilt samfunn. Her var det foreslått en reduksjon til en tredjedel av tidligere nivå, etter at budsjettavtalen er tilført 1,3 mrd. kroner og dermed videreføres på nåværende nivå. Dette medlem vil også understreke betydningen av at overgangsbistand, som var foreslått avviklet, nå skal videreføres med en bevilgning på 200 mill. kroner for 2016. Slik bistand er særlig viktig for å stabilisere områder som er på veg ut av en krise, slik at en forebygger at det igjen oppstår en ny krisesituasjon med omfattende lidelser og flyktningstrømmer.

Dette medlem vil også framheve den vesentlige styrkingen av nødhjelp, FNs høykommissær for flyktninger, støtten til landbruksforskning og matvaresikkerhet, forskning og evaluering samt en rekke viktige bistandsorganer i FN, herunder UNDP og UNICEF. Dette medlem viser videre til styrkingen av budsjettene for viktige internasjonale miljøprosesser, fornybar energi og klima- og skogsatsingen. Dette medlem viser for øvrig til den samlede oversikt over de avtalte budsjettendringene som gis i fellesmerknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 41 367 283 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 3 619 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 4 settes til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 3 622 721 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at Norge respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at det stimuleres til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland. På dette området er det en rekke positive satsinger i Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.

Dette medlem mener det er riktig å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum at over 70 pst. av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør at politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand, støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne om at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende demokrati, for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre styresmaktene i de enkelte land.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det for eksempel er uheldig å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.

Dette medlem foreslår en reversering av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten på 50 mill. kroner, og legger opp til en samlet økning på 450 mill. kroner til sivilsamfunn.

Dette medlem viser til at Venstre gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016 videre vil opprioritere sivilsamfunn gjennom en noe mindre reduksjon i regionbevilgningen til Afrika på 150 mill. kroner. Denne reduksjonen er kutt i direkte stat-til-stat-bistand til myndigheter i land med høy korrupsjon og liten vilje til demokratisk utvikling.

Dette medlem ser positivt på regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling. I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.

Dette medlem mener at satsingen på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012, slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken. Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning, utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med 50 mill. kroner, samt å styrke forskning med 60 mill. kroner. Resultat fra forskning både i Norge og i utviklingsland vil være både nyttig og nødvendig for å finne gode lokale og globale bærekraftige løsninger.

Dette medlem vil understreke betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger, vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette medlem legger derfor opp til en styrking med 5 mill. kroner til klimatilpasning og 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet gjennom en omprioritering fra klima- og skogsatsingen med tilsvarende beløp under rammeområde 13.

Dette medlem mener at Norge ikke skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN på 7 mill. kroner.

Som en del av omprioriteringen av midler til sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske bidraget til GAVI-stiftelsen med 100 mill. kroner fra 1 590 mill. kroner til 1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde 4. Dette medlem mener at det kan forsvares å redusere enkelte poster knyttet til bistandsbudsjettet noe som følge av den store økningen i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av det omfang – og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige bistandsbudsjettet, slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill. kroner for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte asylankomster. Når det gjelder den konkrete fordeling mellom ulike områder av bistanden vises det til tabellen under.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 4, Utenriks:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at det foreslåtte kuttet i bistand blir reversert med 2,5 mrd. kroner, hvorav 2,35 mrd. kroner over rammeområde 4, som følge av avtalen. Spesielt har det vært viktig for Venstre å reversere det store foreslåtte kuttet i langsiktig bistand gjennom det sivile samfunn.

Dette medlem er også tilfreds med at Oslo Freedom Forum får en økt bevilging med 2 mill. kroner, i tråd med Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 4 settes til 43 924 895 000 kroner, som er en økning på 6 176 612 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem peker på at verden i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte forholde oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som «nivå-3» av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i bør ikke diktere revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og bærekraftmålene. Dette medlem mener at det er nettopp i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre, og etterstrebe å møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og våre forpliktelser etter folkeretten.

Dette medlem viser til uttalelse fra den 11. november i år fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter ikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke utfordringer verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor verdens mest sårbare grupper verden over er de som taper. Dette medlem viser til at internasjonale regler åpner for at vi kan bruke en andel av utviklingsbistanden til flyktningtiltak i Norge. Dette medlem mener likevel at selv om det er mulig, betyr det ikke at det er klokt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd., 1,75 mrd. utover regjeringens forslag. Dette medlem mener dette er et spørsmål om prioriteringer og politisk vilje.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160 post 70 med 66 pst. sammenlignet med 2015. Dette medlem er svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke at norsk utviklingspolitikk er god i stor grad på grunn av samarbeidet med et aktivt sivilsamfunn, og at sivile samfunnsorganisasjoner utgjør et unikt supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale systemet. Dette medlem peker på at sivilsamfunnsbistanden leverer effektive resultater, og bidrar til solidaritetsbånd mellom folk i ulike land.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å avvikle informasjonsstøtten. I dag er det om lag 50 norske organisasjoner som mottar støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Flere av disse har storparten av sine budsjetter dekket av informasjonsstøtten. FN-sambandet er en av disse, og vil måtte avvikle virksomheten ved årsskiftet med dette budsjettforslaget. De møter 80 000 skoleelever hvert år, og har årlig 2 millioner besøk på sine nettsider, hovedsakelig fra skoleverket. Dette medlem mener at utenriks- og utviklingspolitikken behøver kompetanse og kritiske røster, og at disse kuttene vil svekke en faglig og kritisk debatt om Norges rolle i verden og resultater av norsk bistand.

Dette medlem vil hevde at den internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i Vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak i fattige land så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet i Paris. Dette medlem mener dette er kortsiktig tenkning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner til klimabistand utover regjeringens forslag, gjennom det grønne fondet, skogpenger, og klimatiltak og fornybar energi i fattige land.

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet 2016 og foreslår at ramme 5 settes til 28 171 677 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 49 400 000 kroner. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer mener at beredskapen i Norge må styrkes, grunnbemanningen i politiet heves og sammenhengen i strafferettskjeden prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, effektiv og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at kriminell adferd ikke tolereres. Disse medlemmer mener at dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett ivaretar alle disse hensyn på en god måte.

Disse medlemmer mener et sterkt nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. Politiet må rustes opp for å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politiet. Dette vil bidra til mer synlig politi. Det er behov for en økning av antallet politiutdannede og sivilt ansatte, for å frigjøre politikraft til politiets kjerneoppgaver og bidra med spesialkompetanse innen prioriterte områder. Disse medlemmer anser det som viktig at det er midler til å ansette de nyutdannede fra Politihøgskolen i politiet, og understreker betydningen av at regjeringen legger opp til å ansette et antall nye politibetjenter tilsvarende antallet politistudenter som går ut av Politihøgskolen. Disse medlemmer er fornøyd med at det nå for tredje år på rad legges opp til å ansette et antall politibetjenter som tilsvarer antallet studenter som går ut av Politihøgskolen. Siden regjeringen Solberg tiltrådte er det ansatt 1 050 nye politibetjenter.

Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens satsing på sårbare grupper med spesielle behov på justisfeltet. En øking av kapasiteten ved Statens barnehus, opprettelsen av fire tilrettelagte soningsplasser for ungdom på Eidsvoll, styrking av konfliktrådenes arbeid med ungdom og en allmenngjøring av Narkotikaprogram med domstolskontroll er alle tiltak som vil sørge for en bedring av sårbare gruppers stilling.

Disse medlemmer understreker betydningen av regjeringens tiltak på kriminalomsorgsområdet. Det foreslås bevilget 181 nye plasser ved Ullersmo og på Eidsberg. Dette kommer i tillegg til de 41 plassene ved Kongsvinger, Bergen, Bodø og Hustad og de 242 i Nederland som ble bevilget penger for i 2015.

Tar man i tillegg med de 88 plassene som ble bevilget og frigjort i 2014, er det levert 552 lukkede fengselsplasser.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 12 (2014–2015), og konstaterer at dette løftet er helt nødvendig for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til disposisjon for politiet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen arbeider både kortsiktig og langsiktig med å løse de akutte utfordringene i kriminalomsorgen. Leie av fengselsplasser i Nederland vil være et viktig tiltak på kort sikt, samtidig som regjeringen bygger opp den nødvendige fengselskapasitet i Norge.

Disse medlemmer mener den nasjonale beredskapskapasiteten må styrkes, og er opptatt av økt oppmerksomhet innen hele beredskapsfeltet. Derfor mener disse medlemmer at regjeringens forslag om styrking av PST og oppfølging av politireformen vil bidra til å styrke samfunnets beredskap. Sammen med regjeringens tiltakspakke mot terror bidrar disse prioriteringene til å styrke landets beredskapsevne. Disse medlemmer er også positive til at det avsettes penger til prosjektering av nytt beredskapssenter.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av å forebygge og bekjempe kriminalitet. Forbrytelser skal oppklares raskt, og lovbrytere straffes og rehabiliteres Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. Disse medlemmer vil føre en kriminalpolitikk som har gode og effektive rehabiliteringstilbud, men som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle. Beredskapsevnen ved større kriser og katastrofer skal opp og responstiden skal ned.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke budsjettet til Justis- og beredskapsområdet samt omdisponere midler for til sammen 678,2 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til budsjett for 2016 og 686,2 mill. kroner i forhold til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer vil samtidig peke på den særlige utfordringen politiet, og i særdeleshet Politiets utlendingsenhet, har fått grunnet det høye antall asylankomster til Norge og til Europa for øvrig. Arbeiderpartiet foreslår derfor 52,4 mill. kroner til byggeprosjekt på Storskog.

Disse medlemmer er kritiske til at flere viktige tiltak foreslått av Gjørv-kommisjonen ikke ser ut til å bli fulgt opp av regjeringen. Det ser ikke ut til å komme en avklaring på når vi kan forvente et beredskapssenter for politiet, eller hvor det skal ligge. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget om en nasjonal skalerbar operasjonssentral. Arbeiderpartiet foreslår 10 mill. kroner til prosjektering av en nasjonal skalerbar operasjonssentral.

Disse medlemmerer kritiske til at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2016 setter av midler til sikkerhetstiltak ved Oslo tingrett. Arbeiderpartiet foreslår å bruke 7,5 mill. kroner på å etablere de nødvendige sikkerhetstiltak.

Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen leier fengselsplasser i Norgerhaven fengsel i Nederland, og mener dette er midler som burde vært benyttet til å bygge flere fengselsplasser i Norge samt til alternative soningsplasser og mer innhold. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative forslag til budsjett vil starte byggingen av flere nye fengselsplasser for å bedre soningskapasiteten samt erstatte fengsler med stort vedlikeholdsbehov. Disse medlemmer vil styrke innholdet i soningen for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke innholdet i soningen til kvinner i fengsel.

Disse medlemmer vil styrke barns rettssikkerhet og vil derfor styrke domstolenes arbeid med barnesaker. Disse medlemmer vil også styrke arbeidet mot overgrep av barn på nett og legge til rette for økt kompetanse i domstolene og i politiet i saker som involverer barn. Barnehusene må gis ressurser slik at barn slipper å vente på avhør og slik at barna får den oppfølgingen de trenger. Regjeringens forslag til bevilgning til Barnehusene vil ikke sette Barnehusene i stand til å møte den økte saksmengden og til å få ned ventetidene for avhør av barn. Arbeiderpartiet foreslår derfor samlet 102 mill. kroner mer til Barnehusene og etterforskning av vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer mener det er bra at det i forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er tatt inn tilsammen 40 mill. kroner for å styrke Barnehusene og etterforskningen av vold og overgrep mot barn, men peker på at det er for lite. Disse medlemmer minner om at Stortinget i 2015 vedtok nye regler for avhør av barn og mennesker med utviklingshemninger som er utsatt for vold og overgrep. Disse reglene er et viktig steg i arbeidet med å styrke rettssikkerheten til brukerne av Barnehusene. Flere skal gis adgang til å benytte Barnehusene. Disse medlemmer mener at alle barn under 18 år utsatt for vold eller overgrep skal kunne benytte seg av Barnehusene.

Disse medlemmer mener det er behov for et nytt barnehus i det nye Politidistrikt Øst. Dette vil øke den samlede kapasiteten og bedre tilgjengeligheten for barn og utviklingshemmede.

Disse medlemmer viser til at den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt fram i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen, og ble i 2014 fulgt opp med en ny handlingsplan. Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og stiller seg bak intensjonene i handlingsplanen. Disse medlemmer ønsker å sette SLT-rådene (samarbeidsrådene mellom politiet og kommunene) bedre i stand til å jobbe mot radikalisering i kommunene og ønsker å støtte opp om organisasjoner som jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme.

Disse medlemmer foreslår at ramme 5 settes til 28 274 477 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 152 200 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at god og målrettet forebygging er den viktigste faktoren for å bekjempe kriminalitet. Gode oppvekstvilkår for barn og unge er viktig for å sikre at de ikke kommer inn på en kriminell løpebane. Nærpoliti er en viktig faktor i det forebyggende arbeidet. Dette medlem viser til at Stortinget våren 2015 vedtok ny politireform, og vil i denne sammenheng påpeke at regjeringen må følge opp vedtakene som ble fattet for å sikre et faktisk nærpoliti.

Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats er avgjørende for å bekjempe vold og for å forhindre skade. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 20 mill. kroner til å øke bemanningen ved Statens Barnehus.

Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 20 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister som skal etterforske vold og overgrep mot barn, samt midler til avhørere ved Statens Barnehus.

Dette medlem viser til at det ifølge FN lever over mellom 25 og 27 mill. kroner mennesker i slaveri i verden i dag. Dette medlem viser til at menneskehandel er en stor utfordring internasjonalt, men også i Norge. Arbeidet med å bekjempe menneskehandel må derfor intensiveres.

Dette medlem viser til budsjettavtalen for 2015 mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å etablere team i de fem største byene i Norge som skal etterforske menneskehandel, noe regjeringen har fulgt opp i forslaget til statsbudsjett 2016.

Dette medlem viser at det i 2013 ble opprettet et prøveprosjekt for tilreisende bostedsløse for å opprettholde orden, samt ivareta helsemessige og humanitære forhold, jf. Innst. 470 S (2012–2013). Dette medlem mener det er viktig at gode igangsatte tiltak videreføres og gis mulighet til å utvikles. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget 10 mill. kroner til nevnte formål.

Dette medlem viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for totalt 24 mill. kroner til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet, hvorav 6 mill. kroner er bevilget til politiet under rammeområde 5.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 28 418 477 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 296 200 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 5 settes til 29 943 577 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 178 700 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 5 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom.

Dette medlem mener at det er en menneskerett å kunne søke asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser til rammeområde 6 i denne innstillingen, hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til nedbygging av restanser i UDI, og 25 mill. kroner til å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten i UNE. Det siste tilskuddet reverserer et foreslått kutt på 2 mill. kroner som følge av anslag om færre asylankomster i 2016, som dette medlem finner særdeles urealistisk.

Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette også gjelder barnefamilier. Dette medlem viser derfor til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås en rekke tiltak for å styrke tilbudet for barnefamilier i mottak, blant annet økt barnefaglig kompetanse i asylforvaltningen, rett til gratis barnehageplass for 4–5-åringer i asylmottak, aktivitetstilbud for barn 0–3 år, og ulike andre integreringstiltak, til en samlet kostnad på 160 mill. kroner.

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til den ekstraordinære situasjonen som er skapt på asyl- og flyktningfeltet som følge av krigen i Syria og konfliktene i regionen, og til flyktningforliket der Stortinget forpliktet seg til å ta imot 8 000 syriske flyktninger.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere antallet øvrige flyktninger som Norge mottar til kun 121, og mener at dette ikke er i tråd med intensjonene i forliket. Norges ansvar for flyktninger utenfor Syria var ikke ment å svekkes som følge av denne situasjonen. Norge er, etter dette medlems oppfatning, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) enn det regjeringen legger opp til, og viser til rammeområde 6 i denne innstillingen hvor det foreslås å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500, samt til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås bevilget 62,3 mill. kroner til dette formålet, hvorav om lag 2,3 mill. kroner bevilges over rammeområde 5.

Dette medlem er opptatt av å styrke forskning på cybersikkerhet og personvern. Samfunnet er avhengig av IKT som gjør oss sårbare mot intensjonelle sikkerhetsbrudd, feilhendelser og naturødeleggelser, og det er i denne sammenheng viktig å sikre kunnskap om hvordan dette kan håndteres og hvordan det kan påvirke våre grunnleggende personvernrettigheter. Dette medlem viser til Center for Cyber and Information Security (CCIS) ved NTNU, lokalisert på Gjøvik, som de siste årene har bygget grunnmuren for et verdensledende forsknings- og utdanningsmiljø innen informasjonssikkerhet. Dette medlem viser til at kunnskap om økt datasikkerhet og personvern på nett blir stadig viktigere, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet, inkludert 7 mill. kroner til basisfinansiering av CCIS.

Dette medlem understreker viktigheten av gode arbeidsforhold i landets tinghus, som i ytterste konsekvens kan være avgjørende for rettssikkerheten. Dette medlem viser til at Drammen har et av de dårligste tinghusene i landet, både når det gjelder ventilasjon, vannlekkasjer, tilrettelegging for funksjonshemmede, sikkerhetstiltak og teknisk utrustning, noe som vanskeliggjør gjennomføringen av de ulike delene av straffesakskjeden. Dette medlem mener det er helt nødvendig å igangsette en prosjektering for et nytt tinghus i Drammen, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 12,8 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen varsler et arbeid med plan for sammenslåing av tingretter. Dette medlem peker på at justissektoren i Norge som følge av politireformen gjennomfører en rekke strukturtiltak, og mener at det ikke er ønskelig å utsette sektoren for mange slike omorganiseringsreformer på kort tid. Dette medlem vil derfor stille seg kritisk til en omfattende sammenslåingsreform på dette tidspunkt.

Dette medlem viser til at Venstre ikke var del av enigheten om å kjøpe fengselsplasser i Nederland for å avlaste norsk soningskø. Dette medlem mener at avtalen med Nederland preges av en rekke svakheter, og at den undergraver det sentrale målet i norsk kriminalomsorg om å rehabilitere og endre atferd. Dette medlem peker på at nærhetsprinsippet er grunnleggende viktig for familiekontakt og rehabilitering. Dette medlem er av den oppfatning at det er vesentlig bedre bruk av de samme pengene å bygge ut og forbedre norske fengsler, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 42 mill. kroner til utbygging av Vik fengsel, og der det foreslås å ikke bevilge 270 mill. kroner til fengselsplasser i Nederland.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av frivillige organisasjoner som støtter opp om kriminalomsorgens mål om tilbakeføring til samfunnet. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 2 mill. kroner til økning av tilskuddet til Foreningen for fangers pårørende, øremerket til tiltak for fangers barn, og av tilskuddet til Nettverk etter soning.

Dette medlem mener det er et tilbakevendende problem at mange pågrepne personer holdes frihetsberøvet i politiets arrester, og at problemet med fristbrudd er betydelig og meget bekymringsfullt. Den internasjonale kritikken og Sivilombudsmannens gjentatte påpekninger av problemet har dessverre ikke medført tilstrekkelig bedring. Dette medlem mener at det bør trekkes et skille mellom celler til bruk for straffeprosessuell pågripelse – «fengselsceller» – og sikkerhetsceller (glattceller) som benyttes til overstadig berusede personer innsatt etter bestemmelser i politiloven – «politiceller». I den forbindelse viser dette medlem til følgende tre forslag som fikk tilslutning i Stortinget under behandlingen av nærpolitireformen i Stortinget 10. juni 2014:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2015 vurdere tiltak for å heve kvaliteten på landets glattceller. Stortinget ber regjeringen om å sikre at 48-timersregelen overholdes strengt. Stortinget ber regjeringen å forbedre systemet for overføring av pågrepne fra politiet til Kriminalomsorgens varetektsceller.»

Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke fulgte dette opp, og heller ikke i forslaget til statsbudsjett for 2016 har fremmet tiltak om å heve kvaliteten på landets glattceller. Dette medlem foreslår derfor i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 at det bevilges 10 mill. kroner i tilskudd til en prøveordning (pilotprosjekt) som tester ut alternativer til glattcelle ved ett eller flere politidistrikt.

Dette medlem ønsker ikke å prioritere å opprette modul 3 på Trandum, og mener dessuten at det ikke er nødvendig å legge opp til en så stor vekst i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som regjeringen foreslår. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det legges opp til en innsparing på henholdsvis 44,9 mill. kroner og 30,6 mill. kroner på disse tiltakene. Dette medlem viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det foreslås en ytterligere økning til PST på 14,8 mill. kroner til bl.a. «å følge opp tips og meldinger, sikkerhetsvurderinger m.m.» knyttet til Ankomstsenter Østfold. Dette medlem mener dette er arbeidsoppgaver som bør kunne dekkes over den store økningen i bevilgningen til PST som allerede er foreslått i statsbudsjettet for 2016 og går derfor imot dette forslaget til økning. Det samme gjelder forslag om en tilleggsbevilgning til politiet på 58,3 mill. kroner til utvidet registrering av asylsøkere foreslått i det samme tillegg.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr. Dette medlem vil foreslå å utvide prosjektet til å inkludere to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert til Rogaland og Akershus. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 5,8 mill. kroner til dette formålet, og påpeker at dette vil medføre en økt bevilgning på 2 mill. kroner til Mattilsynet under rammeområde 10.

Dette medlem vil understreke at fattigdom ikke kjenner noen landegrenser, og at det er et stort behov for sosiale tiltak for å hjelpe mennesker som er i en svært vanskelig livssituasjon. Dette medlem mener at tilskuddsordningen hvor berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd til humanitære tiltak for tiggere har vært en viktig nyordning, og foreslår derfor å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen slik at disse aktørene fortsatt kan tilby et viktig lavterskeltilbud for en svært sårbar gruppe i samfunnet.

Dette medlem er opptatt av at ordningen med fri rettshjelp er et svært viktig virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten for alle samfunnsgrupper. Dette medlem understreker at salærsatsen for advokatene er avgjørende for at denne ordningen fungerer, og viser til at dersom salærsatsen hadde vært justert i tråd med lønnsveksten siden 1999, hadde den i 2016 vært på 1 247 kroner, mens regjeringens forslag ligger på 995 kroner. Dette medlem ønsker i 2016 å heve advokatsalæret med 55 kroner, fra 995 til 1 050 kroner, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 der det foreslås 100 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem er generelt opptatt av ryddige prosesser rundt fastsettelse av lønn og honorarer, og viser til at det under justisminister Odd Einar Dørum den 1. juli 1999 ble inngått en «avtale om drøfting av regulering av den offentlige salærsats mv.». Oppfølgingen av denne avtalen har av Advokatforbundet blitt kritisert fordi drøftingene i liten grad oppleves som reelle. Dette medlem viser til at flere andre sammenlignbare samfunnsområder har reelle forhandlinger om de økonomiske vilkårene for yrkesgrupper som utfører oppdrag med statlig økonomisk bidrag, for eksempel fastleger.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå drøftinger med sikte på en ny avtale om årlige drøftinger mellom staten og Advokatforeningen om salærsatsen og øvrige størrelser i tilknytning til rettshjelpsordningen.»

Dette medlem mener at det i tillegg er nødvendig å heve inntektsgrensen for adgang til behovsprøvd fri rettshjelp, for å sikre at denne ordningen er tilgjengelig for dem som trenger det mest. Dette medlem foreslår å heve inntektsgrensen til 275 000 kroner for enslige og 400 000 kroner for gifte og samboende, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 25 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem vil understreke viktigheten av frivillige organisasjoners bidrag til å realisere fri rettshjelp på områder som i dag ikke formelt inngår i ordningen. Dette medlem ønsker å styrke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 10 mill. kroner til dette formålet, med følgende fordeling:

Dette medlem viser til at stortingsflertallet i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 vedrørende voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre, bekreftet at flertallet «ønsker å gi forutsigbarhet for KFV og ønsker ikke at Stoltenberg-regjeringens planlagte nedjustering av de ekstraordinære midlene etter 2011 på ytterligere 10 mill. kroner i budsjett for 2016 gjennomføres.» Dette medlem konstaterer at det likevel er foreslått gjennomført. Dette medlem påpeker at Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) er i en situasjon der de får behandlet søknader om voldsoffererstatning og dessuten regressaker fortløpende, mens færre ansatte betyr at det tar lengre tid å behandle hver søknad og at dette på grunn av fristen for foreldelse vil bety at det blir behandlet færre søknader – og at staten dermed får mindre innbetaling fra skadevolder. Dette medlem peker på at KFV regner med å sikre en inntekt til staten på ca. 65 mill. kroner i 2016, betydelig mer enn det foreslåtte kuttet. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til domstolene med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at avtalen innebærer en styrking av ulike ordninger knyttet til fri rettshjelp med 10 mill. kroner i tråd med Venstres prioriteringer.

Dette medlem er også tilfreds med at det blir en ny dyrepoliti-enhet lokalisert til Rogaland, at det avsettes 10 mill. kroner til humanitære tiltak for tiggere og arbeidssøkere fra EØS-land og at Center for Cyber and Information Security ved Høyskolen i Gjøvik sikres en basisfinansiering på 7 mill. kroner, hvorav 5 mill. over justisdepartementets budsjett.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 5 settes til 27 484 477 000 kroner, som er en reduksjon på 637 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem viser til at trygghet i hverdagen er avgjørende for at befolkningen skal leve frie og gode liv. Det er spesielt viktig å ivareta sårbare gruppers trygghet og frihet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der viktige prioriteringer er barns trygghet, kamp mot voldtekt, og bedre rettssikkerhet for folk flest.

Dette medlem viser til at altfor mange barn opplever psykisk og fysisk vold, og at mørketallene er store. Barnehusene er viktige for å bedre rettssikkerheten og oppfølgingen av barn som har vært utsatt for overgrep. Dette medlem viser til Vestfold, hvor det opprettes et eget avsnitt som skal jobbe med vold mot barn. Dette medlem vil utvide dette arbeidet, og foreslår derfor at deler av økningen i årsverk til politidistriktene vies særskilt til dette arbeidet. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte økningen i årsverk til politiet, sette av ressurser til å opprette barnevoldsavsnitt i samtlige politidistrikt.»

Dette medlem mener det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp å kunne få prøvd sine rettigheter. Det hjelper ikke å ha rettigheter om en ikke har økonomisk mulighet til å få prøvd disse. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til frivillige rettshjelptiltak. Dette medlem viser til at NOAS har en spesiell rolle i en tid der mange søker beskyttelse i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås at NOAS’ rettshjelpsarbeid, og arbeidet med rettighetene til lengeværende barn, prioriteres særlig.

Dette medlem er bekymret for konsekvensene av regjeringens kutt i Kontoret for voldsoffererstatning, fordi dette svekker voldsofrenes stilling, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kontoret foreslås styrket.

Dette medlem viser til at miljøkriminalitet risikerer å få for lite oppmerksomhet, og mener innsatsen må forsterkes. Dette medlem viser til at motorisert ferdsel i utmark, krypskyting av rovdyr og annen miljøkriminalitet krever innsats. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan Økokrims arbeid mot miljøkriminalitet kan forsterkes, i revidert nasjonalbudsjett.»

Dette medlem viser til at bruk av fengselsplasser i Nederland har en serie problemer ved seg. Et så alvorlig forhold som soning bør håndteres av norske myndigheter, i Norge. En spesiell utfordring er å sikre kontakt mellom pårørende og innsatte.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan regjeringen vil sikre kontakt og reisestøtte til pårørende av innsatte som soner i Nederland, samt bygge opp kapasitet i norske fengsler for å gjøre plassene i Nederland overflødige, og gjennom dette forbedre kvaliteten i kriminalomsorgen.»

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 6 settes til 19 664 684 000 kroner som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 197 828 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.

Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold, og disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskapning, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere målet om arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter bedres mulighetene for å skape og beholde verdier lokalt.

Lave oljepriser og økende ledighet krever etter disse medlemmers mening en næringsvennlig politikk som kan bidra til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet, hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes ytterligere opp.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Som følge av den største flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig opplever nå også Europa en betydelig økt tilstrømning av flyktninger fra Syria og nærområdene. Disse medlemmer legger til grunn at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul på at utfordringene vi hadde før denne økningen nå vil bli betydelig større, og vil kreve at alle deler av samfunnet stiller opp.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016) fremmer en lang rekke tiltak for å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på asyl- og innvandringsområdet.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at det er nødvendig å regulere innvandringen og antall asylsøkere, og støtter regjeringens arbeid innenfor asylkjeden for å redusere ankomsten av antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, rask bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra rask avklaring av identitet, til å legge til rette for rask bosetting eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden.

Disse medlemmer mener også det er nødvendig med visse tilstrammende grep slik regjeringen tar til orde for i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), eksempelvis når det varsles innstramninger i retten til familiegjenforening og familieetablering for flyktninger. Det er også nødvendig med klarere prioritering av ressursene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at økte asylankomster gir et økt press på tjenesteytingen fra kommunene, herunder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring i mottak. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere antall norsktimer som tilbys fra 250 timer til 175 timer for asylsøkere i mottak, for å kunne tilby norskopplæring til alle, og på den måten prioritere opplæring til dem med lovlig opphold.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vurderer flere regelverksendringer for å forhindre at asylordningen misbrukes. I lys av økningen i antallet asylsøkere siden sommeren 2015 er det særlig viktig å forhindre at personer med grunnløse søknader bidrar til å øke presset på utlendingsforvaltningen og undergrave asylinstituttet. Videre viser disse medlemmer til at arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere styrkes, og at det foreslås omdisponeringer for å sikre retur særlig av enkeltgrupper og personer utenfor mottak samt at regjeringen også styrker det internasjonale arbeidet med retur.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav 3 000 plasser er forbeholdt syrere. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop.1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å styrke den internasjonale innsatsen på migrasjonsfeltet, blant annet ved at Norge deltar i EUs relokaliseringsordning med 1 500 plasser over to år, bistår EU i arbeidet med relokalisering, øker bidraget til EUs støttekontor for asyl (EASO) og øker bevilgningen til retur og styring av migrasjonsstrømmene.

Disse medlemmer viser til at det også er betydelig økning i antall enslige mindreårige flyktninger. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen prioriterer å styrke kommunenes og barnevernets mulighet til å ivareta disse på en god måte. Det vises i denne sammenheng til at det særskilte tilskuddet i tillegg til integreringstilskuddet til kommunene er foreslått økt, også med et engangsbeløp per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016. Videre foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) å øke bevilgningen til barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at økt tilstrømming av flyktninger også gir behov for økt bosetting og styrket innsats for integrering, og at regjeringen som følge av dette foreslår et ekstratilskudd til kommunene for å bosette flere, samt midler til utvikling av et system for bedre kartlegging av flyktningenes kompetanse. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å styrke tilskuddet til kommuner med asylmottak, for å sikre at kommunene har kapasitet og ressurser til å yte lovpålagte tjenester til beboere i mottak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor det er positivt at regjeringen både gjør det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og for utbyggerne å bygge i takt med behovet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell, som vil bedre grunnlaget for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Videre viser disse medlemmer til at arbeidet med å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene skal videreføres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet bl.a. ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig, og viser i den sammenheng til regjeringens forslag om en tilsagnsramme for tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er økt ytterligere til 1 750 for å håndtere bosetting av flere flyktninger. Dette tilsvarer hhv. ca. 400 og 750 flere boliger per år etter regjeringsskiftet i 2013. Videre foreslås å øke bevilgningen til bostøtte, særlig innrettet for barnefamilier med lave inntekter, samt at regjeringen foreslår å videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016, samtidig som det arbeides videre med en permanent løsning.

Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er god og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å redusere lånerammen til Husbanken i 2016. Lånerammen legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig samtidig som det legges til rette for at flere boliger og bygg møter fremtidens behov.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer og mangel på framtidshåp i hjemlandet, har ført til det største antall flyktninger verden har sett. Situasjonen stiller store krav til verdenssamfunnets evne til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller, og til å avhjelpe flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger må få hjelp i sine nærområder.

Disse medlemmer viser til at det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på prøve. Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven, og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at vi gjør kloke valg nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt for å få til bredest mulig politisk enighet om videreutvikling av en streng, rettferdig og human asylpolitikk.

Storskog grensestasjon

Situasjonen ved Storskog grensestasjon er utfordrende og i stadig endring. Disse medlemmer mener at regjeringens ekstrabevilgning ikke er tilstrekkelig, og foreslår en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.

Mottak

Disse medlemmer vil peke på at det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.

Disse medlemmer mener norsk regelverk skal være avstemt med våre naboland slik at ikke norske ordninger skiller seg ut.

Disse medlemmer vil understreke at UDI må ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne ha en god dialog med vertskommunene når nye asylmottak skal etableres. Det må ses på kostnadsreduserende tiltak i driften av mottakene. De store asylankomstene krever flere ansatte, men der konkrete arbeidsoppgaver kan utføres av asylsøkerne selv, må det legges til rette for det. Asylmottak og nye brakkebyer bør drives i regi av det offentlige eller av ideelle aktører. Ved behov for å inngå avtaler med flere driftsoperatører utover dette, vil disse medlemmer vurdere om det er riktig å legge inn klausuler om begrensninger eller forbud mot utbytte.

Disse medlemmer viser til at prognosene for neste år er 33 000 nye asylsøkere til Norge. Vi forutsetter at det utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Dette krever en kartlegging av tilgjengelige ressurser i det enkelte fylke, for å kunne finne gode og effektive løsninger for innkvartering, språkopplæring, traumebehandling, skole- og studieplasser og mulige sysselsettingstiltak. Det bør vurderes om fylkesmannen skal ha en sterkere samordningsrolle i det enkelte fylke.

Disse medlemmer mener anbudsregelverket må endres slik at innkjøp til mottak og nyankomne i størst mulig grad kan skje lokalt. Det må i den varslede handlingsplanen mot menneskehandel vurderes tiltak som forebygger at barn forsvinner fra mottak.

Situasjonen krever en stor innsats fra mange ulike deler av samfunnet og mange ulike yrkesgrupper. Disse medlemmer mener de tillitsvalgte i mottaksapparatet og kommunene bør involveres i planer og nye oppgaver så tidlig som mulig.

God kommuneøkonomi

Disse medlemmer viser til at en stor andel av de som har kommet som asylsøkere til Norge, skal i løpet av 2016 bosettes i kommunene. Kommunene bosetter stadig flere, noe som er svært positivt. Denne oppgaven vil imidlertid øke kraftig i omfang de neste årene. Kommunene må settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp nyankomne, eventuelt opprette ekstra mottaksklasser, tilstrekkelig kapasitet i videregående opplæring og ekstra kapasitet i norskopplæringen. Det må også sikres kapasitet og kvalitet i helsetilbudet. Derfor er det behov for en styrking av de økonomiske virkemidlene.

Disse medlemmer viser til følgende forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett: styrke kommunesektorens inntekter med 3 mrd. kroner, øke integreringstilskuddet, 90 pst. kompensasjon for kommunale barnevernstiltak EMA, utrede en ordning for «særskilt ressurskrevende flyktninger», og innføre et basistilskudd på 100 000 kroner til kommunene ved opprettelse av nye mottak.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må slå fast nye og klare forpliktelser både fra regjeringen og kommunene som sikrer at man bosetter i tråd med behovet, og innenfor gjeldende tidsfrister. Avtalen må sikre en rettferdig fordeling mellom kommunene.

Krafttak for boligbyggingen

Disse medlemmer mener det er behov for en kraftig styrking av boligpolitikken for å sikre nok boliger til alle som skal bosettes framover. Boligbygging er et politisk ansvar.

Disse medlemmer mener det må gjennomføres en kraftig satsing på flere utleieboliger. Vi ønsker at det skal gis tilskudd til 2 000 utleieboliger i 2016. Samtidig må takten i boligbyggingen øke, slik at det blir flere boliger totalt sett. Boligbyggingen skal komme hele befolkningen til gode.

Disse medlemmer vil øke bostøtten, og foreslår en rekke endringer i Husbanken for å øke boligbygging og rehabilitering av boliger.

Språk, kompetanse og arbeid

Disse medlemmer mener integreringen må starte fra dag én. De som kommer til Norge skal bli møtt med en forventning om å bidra til det norske samfunnet. Det skjer ved at man lærer seg norsk, kommer seg i arbeid og deltar på dugnad, foreldremøter og i frivillig arbeid. Tida i asylmottaket må derfor være en periode for aktivisering, ikke passivisering.

Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen kutter i norskopplæring på mottak. Disse medlemmer vil videreføre 250 timer norskopplæring for asylsøkere i mottak og innføre plikt til å delta i norskopplæringen. Disse medlemmer vil videreføre dagens satser for dagpenger, men redusere utbetalingene for dem som ikke deltar i norskopplæringen. Ventetiden fra ankomst på ordinært mottak til norskopplæringen starter, må kuttes. Et minimumskrav må være opptak kvartalsvis eller et system med rullerende opptak. Kommuner bør oppfordres til å øke intensiteten på norskopplæringen. Disse medlemmer vil at asylsøkere som har fått opphold, men som bor på mottak, skal ha mulighet til å begynne på de 600 timene de har rett og plikt til.

Disse medlemmer mener barnehageplass er bra for barns språklige utvikling, og for å gjøre det mulig for foreldrene å lære seg norsk eller delta i andre aktiviteter. Derfor bør alle barn i asylmottak ha barnehageplass. I dag er dette tilbudet forbeholdt fire- og femåringene. Arbeiderpartiet foreslår at det bevilges 75 mill. kroner i 2016 for å gi et tilbud også til treåringene.

Å sikre gode muligheter for utdanning, norskopplæring og godkjenning av utdanning har, etter disse medlemmers mening, stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid og at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv. Kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner må derfor settes i stand til å gi tilbud som har god kvalitet.

Disse medlemmer vil peke på at skolen er en viktig arena for integrering for både barn og foreldre. Barn og ungdom som lærer sammen med norske medelever, vil raskt lære språket, få seg nettverk og venner. For foreldre er skolen en viktig inngangsport til deltakelse i det norske samfunnet og i lokalsamfunnet. Men skal skolen være en god integreringsarena, må disse elevene få godt tilpassede tilbud som gjør at de kan lære godt og mestre skolehverdagen. Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet vil styrke kommunene og fylkeskommunenes økonomi.

Disse medlemmer viser til at en del av flyktningene som kommer til Norge mangler helt eller delvis dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres saksbehandlingskapasitet for godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.

Disse medlemmer mener asylsøkernes kompetanse skal kartlegges innen en måned etter ankomst, og hele utdanningssystemet må settes i arbeid for å gi de nyankomne nødvendig påfyll av kompetanse for å kunne utøve faget sitt i Norge. For å bygge opp under arbeidslinja, ønsker disse medlemmer nye kriterier for å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.

God opplæring i norsk språk og arbeidskultur er, etter disse medlemmers mening, en viktig del av kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i takt med innvandringen. Arbeiderpartiet mener at programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og innvandrere.

Det må samtidig legges til rette for at folkehøyskolene og studentsamskipnadene bidrar aktivt i integreringsarbeidet.

Gjør din plikt, krev din rett

Disse medlemmer mener det er både muligheter og utfordringer knyttet til innvandring. Innvandring gir oss nye impulser, arbeidskraft og innbyggere til lokalsamfunn som trenger det. Samtidig kan innvandring utfordre den norske modellen hvis vi ikke lykkes med å inkludere innvandrerne i arbeidslivet, dersom organisasjonsgraden går ned, det oppstår press på lønninger og opparbeidede standarder i arbeidslivet, eller hvis innvandrere ikke oppnår samme grad av yrkesdeltakelse og likestilling som majoriteten. I en tid der arbeidsløsheten stiger, er det etter disse medlemmers mening særlig viktig at vi allerede fra ankomst i Norge er tydelige på alles plikt til å bidra, blant annet gjennom et tydelig og enhetlig praktisert regelverk for tilstedeværelse i introduksjonsprogram og norskopplæring.

Hovedfokuset må være å inkludere flyktningene i det ordinære arbeidslivet så fort som mulig. Disse medlemmer mener NAV må anvende regelverket fleksibelt for å få folk i aktivitet. NAV må samtidig være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Disse medlemmer mener kontantytelser i størst mulig grad bør erstattes av tilbud om aktivitet, der det er mulig. Det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp. Det ble i 2013/14 gjennomført omfattende tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet (tiltak for å få blant annet de på sosialhjelp over i arbeid via kvalifiseringsstønad) som viste at en stor andel av kommunene ikke jobber godt nok med dette programmet. Dette må rettes opp.

Disse medlemmer mener kontantstøtte motvirker integrering. Den bør derfor avvikles og erstattes av en ventestøtte for de som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Arbeiderpartiet vil satse videre på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner.

For å motvirke sosial dumping er det nødvendig å styrke Arbeidstilsynet, regionale verneombud og treparts bransjeprogrammer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag om dette.

Disse medlemmer vil videreføre områdesatsingene i Groruddalen, Fjell og Bergen, med vekt på gratis kjernetid i barnehage og SFO. Det er viktig at mottaksplasser spres, slik at de ikke systematisk legges til skoler som allerede har høy innvandrerandel.

Spille på lag med frivilligheten

Disse medlemmer vil understreke at frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten gjør en formidabel innsats for integreringen. Derfor må vi støtte frivilligheten som et supplement og en merverdi til de offentlige tjenestene.

Disse medlemmer vil at det skal stilles krav om at mottakene skal samarbeide med frivillige organisasjoner og at det settes av ressurser til dette i mottakene. Hensikten må både være at asylsøkere får hjelp til norsktrening og sosialt samvær, samtidig som de oppfordres til å delta i frivillig arbeid. Frivillig arbeid er god arbeidstrening. Mange kommuner inviterer frivilligheten med i integreringsarbeidet – det kan enda flere kommuner gjøre.

Disse medlemmer vil styrke aktivitetstilbudet i mottakene, gjøre disse tilgjengelige også for voksne og øke tilskuddet til frivillige organisasjoner som jobber med integrering av flyktninger med oppholdstillatelse. Ordningene bør favne bredt, og også omfatte idrett, friluftsliv og frivillighetssentralene. Midlene må også bidra til å spre VOX sin opplæring av frivillige språkmedarbeidere fra Oslo til hele landet.

Distrikts- og regionalpolitikken

Disse medlemmer mener det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den nasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale interesser, er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder. Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger, næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet.

Disse medlemmer mener at videre utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale fortrinnene.

I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i dette arbeidet, og bevilgninger til regional utvikling må sikre at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.

Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringene i de ulike regionene, kan de også tilpasses områdenes særskilte forutsetninger og utfordringer. Det er stor spennvidde i tiltakene som iverksettes.

For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Regjeringens gjentatte kutt i regionale utviklingsmidler hindrer fylkeskommunene i å drive viktig utviklingsarbeid. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 200 mill. kroner mer enn regjeringen til regionale utviklingsmidler.

Disse medlemmer foreslår at ramme 6 settes til 20 813 756 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 346 900 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at det i budsjettavtalen bevilges 50 mill. kroner til økt bemanning og barnefagligkompetanse på mottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år som skal sikre en mer forsvarlig omsorgssituasjon enn i dag. Dette medlem viser til at det har vært tilfeller med 300 barn på 6 voksne på asylmottak og mener dette er uforsvarlig. Disse barna har behov for god omsorg og trygge voksne. Midlene i budsjettavtalen skal sikre at dette skjer i større grad enn i dag. Dette medlem mener at en rask og god integrering er avgjørende for å håndtere den ekstraordinære situasjonen vi er i, og viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 30 mill. kroner til integreringsprosjekter i mottak i regi av frivillige aktører. Frivilligheten ønsker å delta i integreringsarbeidet og har prosjekter de ønsker å sette i gang. Dette medlem mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet og frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape kontakter mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettavtalen skal bevilges 54,2 mill. kroner utover regjeringens forslag til regionale utviklingsmidler og 70 mill. kroner utover forslag på posten for næringsrettede tiltak. Dette medlem viser til at det ifølge budsjettavtalen skal bevilges 54,2 mill. kroner utover regjeringens forslag i tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og at det skal bevilges 70 mill. kroner utover regjeringens forslag på posten «Næringsrettede midler til regional utvikling».

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 21 384 716 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 917 860 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 6 settes til 20 523 556 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 056 700 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 6 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabellen under.

Innvandring

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at det ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var 59,5 millioner mennesker på flukt i 2014 og at dette er det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Ifølge UNHCR er det nå er mer enn 4 millioner mennesker som har flyktet ut fra Syria. Inne i Syria har 12 millioner mennesker behov for nødhjelp, og minst 7,6 millioner mennesker er internt fordrevet. Dette medlem er på denne bakgrunn glad for at et flertall på Stortinget har besluttet at Norge skal ta imot til sammen 8 000 kvoteflyktninger fra Syria, hvorav 3 000 i 2016. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å ta imot 3 120 kvoteflyktninger i 2016, hvorav 3 000 fra Syria. Forslaget innebærer at det bare er foreslått å ta imot 120 kvoteflyktninger fra andre land enn Syria. Dette medlem mener at Norge også har et ansvar for å bidra i andre urolige områder og at Norge må ha rom for å ta imot flere flyktninger gjennom FN.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge netto 57 mill. kroner mer over rammeområde 6 for å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette medlem foreslår at det netto bevilges 62,3 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av regjeringens forslag under rammeområdene 4, 5 og 6.

Et økende antall mennesker på flukt i verden får også betydning for antall mennesker som søker asyl i Norge. Den siste tiden har det vært en økt tilstrømming av asylsøkere til Europa og til Norge, hvorav flertallet kommer fra Syria.

Dette medlem mener at retten til å søke asyl er grunnleggende, og at det må gis opphold til de som trenger beskyttelse. Personer som ikke får opphold må returneres, men returarbeidet må ikke gå på bekostning av asylsøkere som med stor sannsynlighet får bli. Dette medlem mener det er viktig med en effektiv saksbehandling for søkere som høyst sannsynlig får opphold, slik at man kan komme i gang med integreringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til en raskere saksbehandling i Utlendingsdirektoratet (UDI). Videre foreslår dette medlem å styrke den generelle saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsnemnda (UNE) med 25 mill. kroner. Dette medlem mener videre at det i lys av det økende antallet enslige mindreårige asylsøkere som nå kommer til Norge er behov for å øke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 10 mill. kroner til å styrke den barnefaglige kompetansen i UDI, UNE og i Politiets utlendingsenhet (PU).

Dette medlem viser til at økt tilstrømming av asylsøkere har skapt utfordringer for mottaksapparatet, og at det er behov for en betydelig styrking på flere områder. Dette medlem støtter derfor de tilleggsbevilgninger som er foreslått av regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men mener det er et unødvendig og lite treffsikkert tiltak å finansiere noen av disse økningene ved å kutte i stønadene til beboere i mottak. Dette medlem går derfor imot å redusere stønadene anslått til en innsparing på 138 mill. kroner.

Dette medlem mener at det selv uten konkrete anslag for nye ankomster kan legges til grunn at det er behov for styrking av mottaksapparatet. Dette medlem er særlig opptatt av at en raskt kommer i gang med integreringen av asylsøkere som høyst sannsynlig får opphold ved mulighet å starte språkopplæring og søke arbeid fra dag én.

Dette medlem stiller seg derfor svært undrende til at regjeringen både har foreslått å nær halvere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre, nærmere omtalt under rammeområde 16, og kraftig redusere antall timer med norskopplæring i mottak. Dette medlem går imot disse såkalte kostnadsdempende tiltakene og tror snarere at en slik politikk vil medføre økte kostnader i det lange løp. Dette medlem foreslår heller at det bevilges 50 mill. kroner til en ny ordning for integreringstiltak i mottak, som blant annet kan brukes til å styrke tilbud om norskundervisning. Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og engasjere seg i samfunnet. Økt antall asylsøkere understreker behovet for integreringstiltak i mottak ettersom det er grunn til å frykte at mange vil måtte vente lenge på å bli bosatt i ordinær bolig. Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Dette medlem foreslår i første omgang å øke bevilgninger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 50 mill. kroner.

Dette medlem mener at det med økende antall asylsøkere er nødvendig å se på andre former for innkvartering av asylsøkere og flyktninger enn asylmottak og omsorgssentre. Det er behov for nytenking på området, og dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning for ideelle organisasjoner til etablering av alternative bosettingsformer. Eksempelvis planlegger SOS barnebyer å etablere et alternativ til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Dette medlem foreslår å bevilge 50 mill. kroner til en ordning hvor prosjekter som det ovennevnte kan søke støtte.

Dette medlem viser til at en økt tilstrømming av asylsøkere medfører behov for å styrke tilbudet i mottakene, og er særlig opptatt av å sikre et godt tilbud til barn. Dette medlem mener at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering med andre barn, samt språkstimulering. Dette medlem vil derfor styrke aktivitetstilbudet for barn i mottak fra 0–3 år, og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem mener at alle 4- og 5-åringer i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass og foreslår å bevilge ytterligere 75 mill. kroner til å sikre plass i barnehager for alle 4- og 5-åringer som bor i asylmottak.

Dette medlem foreslår videre å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen. Pågående forsøk omfatter en skole i Oslo. Dette medlem foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Dette medlem vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å bevilge 1,8 mill. kroner til Human Right Service (HRS). HRS er omstridt, og er etter dette medlems syn ikke å anse som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningen på 1,8 mill. kroner som er foreslått til HRS.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til organisasjoner som er viktige nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, som Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (Mir), Utrop og Samora. Dette medlem foreslår derfor at foreslåtte kutt på 240 000 kroner til OMOD, 100 000 kroner til Mir, 500 000 kroner til Utrop og 500 000 kroner til Samora reverseres. Videre foreslår dette medlem at det bevilges ytterligere 660 000 kroner til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) utover regjeringens forslag, 1 mill. kroner til Stefanusalliansen og 1 mill. kroner til JustUnity.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem mener imidlertid at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramatisk for distriktene og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres. Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 prosent av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Ansvaret for bredbåndsutbyggingen er overført til Samferdselsdepartementet, og bevilgninger knyttet til bredbåndsutbygging hører derfor hjemme under ramme 17. Dette medlem viser derfor til forslag under ramme 17, om å reversere foreslått kutt på 59,5 mill. kroner i tillegg til en økning av støtten med 80,5 mill. kroner som til sammen innebærer en styrking på 140 mill. kroner til bredbåndsutbygging.

Dette medlem er videre opptatt av å styrke Merkur-programmet, som jobber med å trygge livsgrunnlaget til nærbutikker i distriktene ved blant annet å tilby tilleggstjenester som både øker lønnsomhet og gir bedre tjenester til innbyggerne. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner mer til Merkur-programmet.

Dette medlem viser til at Selskapet for industrivekst SF (SIVA) er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. En styrking av SIVA er en mer målrettet innsats for regional utvikling enn de regionale utviklingsmidlene. SIVA har etablert inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. I 2014 var over 3 000 bedrifter SIVA, vel 1 000 av dem nykommere. Over 60 pst. av bedriftene opplevde vekst, flere mer enn doblet omsetningen. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter. Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe Norge trenger mer av. Dette medlem mener derfor at overføringene til SIVA må dobles. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår et ytterligere kutt i regionale utviklingsmidler på 50 mill. kroner. Det er et innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Dette medlem mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.

Dette medlem mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir et større rom for å hjelpe flere. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Videre opplever kommunene at det ved bosetting av flyktninger er utfordrende å skaffe til veie tilstrekkelig mange boliger. Husbanken har gode ordninger for kommuner som vil bygge boliger til bosetting av flyktninger, og en utvidet låneramme vil gi større rom for utbygging i en situasjon hvor kommunene må bosette stadig flere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å utvide Husbankens låneramme med 22 mrd. kroner til 25 mrd. kroner.

Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og dette medlem mener det både er nødvendig å styrke kompetansen på området, og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging. Dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet med Bygg21 med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag, samt å øke bevilgningen til Lavenergiprogrammet med 6,5 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å kutte 2 mill. kroner i kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Det er et innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.

Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener derfor at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges 4 mill. kroner til en videreføring av Framtidens byer i regi av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

For å styrke arbeidet med mer bærekraftig byutvikling, mener dette medlem det er behov for å etablere et nasjonalt senter på området, og at det er naturlig at et slikt senter lokaliseres i Bergen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 1 mill. kroner til etablering av et nasjonalt senter for bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra i det grønne skiftet ved å prioritere mer miljøvennlige innkjøp. Produkter som det offentlige kjøper bør være de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper. Såkalte grønne innkjøp vil kunne medføre en merkostnad for kommuner og fylkeskommuner som staten bør kompensere for. Dette medlem foreslår derfor at det etableres en miljøkompenasjonsordning etter modell fra rentekompensasjonsordningen, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet. Gjennom denne ordningen kan kommuner og fylkeskommuner kompenseres for eventuelle merutgifter ved grønne innkjøp.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at forsøkene med gratis deltidsplass i SFO utvides til å gjelde enkelte skoler i Stavanger, Drammen, Bergen og Trondheim, at det bevilges 10 mill. kroner ekstra til aktivitetstilbud for barn i mottak og 3 mill. kroner til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet i tråd med føringer fra Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem er også tilfreds med at det bevilges 20 mill. kroner ekstra til SIVAS inkubasjons- og innovasjonsprogram og at kompetanstilskudd til bærekraftig bolig- og byggekvalitet videreføres som forutsatt i regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 6 settes til 21 495 621 000 kroner, som er en økning på 2 028 765 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016), inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengige av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder i 2016.

Den store flyktningstrømmen fra særlig Syria til Europa har ført til flere asylsøkere også i Norge. I en slik situasjon som vi har nå, er det avgjørende å vise godt lederskap. Dette medlem viser til at dette har blitt mye vanskeligere fordi regjeringen unnlot å etablere beredskap for og mottaksapparat til økningen alle måtte vite ville komme. Dette medlem advarer mot en krisemaksimering, slik vi ser tendenser til i den offentlige debatten, hvor «innstramming» har blitt viktigste prioritering. Dette medlem understreker at flyktningsituasjonen i verden i dag er en krise. Videre påpeker dette medlem at krisen først og fremst er flyktningenes krise. Det er krisen til menneskene som har sett sitt hjemland bombet i grus. Som er så desperate at reisen i en overfylt gummibåt til de greske øyene fremstår som et godt alternativ. Som har flyktet gjennom et Europa som tar dem imot med piggtrådgjerder, overfylte leirer og opprørspoliti. Og det er en krise for nabolandene i Syria som tar imot de fleste flyktningene.

Dette medlem understreker at for Norge er det en utfordring å ta imot så mange flyktninger på kort tid, og en kostbar utfordring. Etter dette medlems syn er det helt avgjørende at norske politikere nå viser lederskap og får til gode løsninger som innebærer rask retur av dem som ikke har beskyttelsesbehov, rask saksbehandling av dem som har beskyttelsesbehov og god integrering fra dag én for personer som skal bli i Norge. Dette medlem viser til at mange av dem som nå kommer til Norge og ber om beskyttelse, kommer til å få bli i Norge fordi de har beskyttelsesbehov.

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker støtten til returarbeid med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen nå legger opp til lang saksbehandlingstid. For enkelte grupper var det allerede før økningen i antall asylsøkere en ventetid på inntil 14 måneder for å komme til asylintervju. Alle som søker beskyttelse skal behandles med respekt. For å sikre en rask og rettssikker avklaring av søknader, viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil styrke saksbehandlingen i UDI og UNE med 100 mill. kroner, og gi flere mulighet til nemndsmøter og rettshjelp.

Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran såkalte «innvandringsregulerende hensyn». Dette medlem mener at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger. Det er et stort behov for økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår 15 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten til barn i UDI og UNE, 5 mill. kroner til bedre barnefaglig kompetanse i Politiets utlendingsenhet, i tillegg til rett til barnehageplass for alle barn i mottak, mer til aktiviteter for barn i mottak og en forsterkning av arbeidet mot at barn forsvinner fra mottak. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett setter av økte midler til blant annet rettshjelp for lengeværende asylbarn.

Dette medlem påpeker at Barneombudet og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere, som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 450 mill. kroner for å øke bemanningen og sikre bedre barnefaglig kompetanse, og at dette er en start på en opptrapping for å øke bemanningen i tråd med forslag i Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn, dvs. ca. én ansatt per tre barn til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.

I situasjonen vi nå står i med mange asylsøkere samlet, er det etter dette medlems syn viktig med bedre kartlegging av sårbare asylsøkere i ankomstfasen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er satt av 10 mill. kroner til dette. I tillegg er det satt av 50 mill. kroner ekstra til tilskudd til vertskommuner for asylmottak for å sørge for god oppfølging fra kommunene på blant annet helsetjenester, barnehage og skole, og 400 mill. kroner ekstra i kommuneramma for at kommunene settes i stand til å ta imot flyktningene på en god måte og kan prioritere integrering fra dag én. Videre understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens forslag om kutt i stønader til beboere.

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for velferd til alle. Dette medlem mener at forholdene på mottak må være rettet inn mot integrering og sikre god livskvalitet til beboerne. Dette medlem understreker at norskopplæringen på mottak er viktig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende kutt i norskopplæring på 100 mill. kroner, og øker satsing på norskopplæring blant annet gjennom en tilskuddspott til frivillige organisasjoner på 50 mill. kroner. Dette medlem mener at asylsøkere må få mulighet til å få arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden blir behandlet.

Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter på å bli bosatt i en kommune. Og behovet kommer til å øke i enda større grad ettersom antallet asylsøkere øker. Dette medlem understreker at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg selv. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en ny bosettingsordning, i Dokument 8:1 S (2015–2016) Representantforslag om et nytt system for bosetting av flyktninger. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker integreringstilskuddet til kommunene, slik at de får 100 pst. dekning, og at dette innføres samtidig med en ny bosettingsmodell, 1. juni 2016. Kommunene har gitt tilbakemelding om at kuttet som regjeringen har foretatt i refusjonsordningen for kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere har ført til at de vegrer seg mot å bosette enslige mindreårige. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer kommunene 100 pst. refusjon utover egenandelen og setter av 400 mill. kroner ekstra til dette. Videre understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende kutt i opplæring til enslige mindreårige asylsøkere.

Dette medlem viser til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket. Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage, herunder å sikre at prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalssatsinga også fortsetter høsten 2016, og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner.

Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor vil øke støtten til Jobbsjansen med 10 mill. kroner i 2016 i forhold til regjeringens budsjett.

Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi må bremses. Det er behov for å forsterke omfordelingen i boligmarkedet gjennom bruk av skattesystemet og styrke de boligpolitiske virkemidlene. Økning i antall asylsøkere der en stor andel trenger beskyttelse, vil øke boligbehovet. Dette medlem viser igjen til i Dokument 8:1 S (2015–2016) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår ny bosettingsordning for å minske skadevirkningene av passivitet og bortkastede penger på mottaksdrift.

Dette medlem viser til stort behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte. Dette medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke boligtilskudd for vanskeligstilte med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, og tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er behov for å finne raske løsninger nå, og viser til ulike initiativ til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til flyktninger. Dette medlem vil understreke viktigheten av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes til studentboliger og andre gruppers boligbehov seinere. Å satse på lav kvalitet er dårlig investeringspolitikk, og må unngås.

Dette medlem påpeker at det er viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging, planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og slik at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel og gange.

Dette medlem mener kommunene skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv. Dette medlem mener Husbanken skal ha en sentral rolle for å sikre nok miljøvennlige og tilgjengelige boliger. Dette medlem viser til at lån fra Husbanken er viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, og dette medlem mener derfor at lånerammen bør utvides til 25 mrd. kroner.

Dette medlem er uenig i den varslede nye renteberegningsmodellen som vil kunne gi dyrere lån. Dette medlem foreslår at Husbankens låneramme økes til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges.

Dette medlem vil bruke tomtepolitikken til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger. Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost.

Dette medlem mener et godt redskap for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap for å klargjøre flere tomter for utbygging.

Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Dette medlem mener at det er behov for å sikre systematisk oppregulering av inntektsgrensene og boutgiftstaket slik at det dekker de faktiske boutgiftene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram endringer i bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgiftstaket reguleres slik at det dekker de faktiske økningene i boutgiftene.»

Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskapning i Norge. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på en politikk som sikrer god aktivitet og utvikling i hele landet. Skal mennesker ha frihet til å bosette seg der de vil, trenger vi sterk offentlig støtte til næringsutvikling, og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette medlem viser til at regjeringen igjen kutter kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Dette medlem mener slike kutt, i tillegg til blant annet endring i inntektssystemet for fylkeskommunene og svekkelse av landbrukspolitikken, fører til at regjeringen øker sentraliseringen. Dette medlem viser til at dette er vesentlige kutt som vil svekke arbeidet med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.

Dette medlem mener det trengs en styrking og spissing av de regionale midlene. Folkevalgte, nærings- og organisasjonsliv i regionene er avgjørende for å realisere det grønne skiftet. Dette medlem mener derfor at ordningen regional utvikling bør endres til «Bærekraftige fylker» og at midlene avgrenses slik at de ikke brukes i olje- og gassrelatert utvikling, for på den måten å sikre at midlene går til framtidsrettede næringer og fellessatsinger. Fordelingsnøkkelen mellom fylkene videreføres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor styrker posten med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker kommuneøkonomien kraftig, og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjevningen. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk og øker kompensasjonen for omleggingene i inntektene til de fylkeskommunene som har størst distriktsutfordringer, med 140 mill. kroner.

Dette medlem peker på at god infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er sikring av godt bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem mener en så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er, må følges opp slik at det kan tas i bruk i hele landet. Hvis det ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Dette medlem viser til at regjeringen halverer bredbåndsatsingen. Dette må reverseres. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor satsingen på bredbånd i distriktene foreslås økt med på 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at ordningen med redusert arbeidsgiveravgift til helseforetakene er en del av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket i EØS gjelder imidlertid ikke støtte til offentlige virksomheter som ikke anses å drive økonomisk aktivitet. Formålet med ordningen er å stimulere til økt sysselsetting i virkeområdet og derved styrke grunnlaget for å opprettholde en spredt bosetting. Redusert arbeidsgiveravgift kan ha betydelig økonomisk effekt for helseforetak og andre som legger virksomhet innenfor virkeområdet. Redusert arbeidsgiveravgift til helseforetakene omfattes derfor ikke av ordningen som er notifisert til ESA.

Dette medlem viser til at ledelsen i Sykehuset Innlandet nå legger opp til å benytte gevinsten av differensiert arbeidsgiveravgift for de sykehusene som ligger i virkemiddelsonene, inn i driften av foretaket uavhengig av om pengene da blir brukt i område utenfor virkemiddelsona. Dette medlem viser til Dokument nr. 15:141 (2015–2016) der statsråden svarer at det er opp til foretaket hvordan pengene skal benyttes. Dette medlem mener denne praksisen er i strid med den politiske målsettingen med ordningen og at en slik anvendelse av et distriktspolitisk virkemiddel vil undergrave legitimiteten til ordningen. Dette medlem mener det er behov for et regelverk som sikrer at fordelene ordningen gir, må benyttes innen det gitte geografiske virkemiddelområdet reduksjonen i arbeidsgiveravgiften er gitt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette regelverk for differensiert arbeidsgiveravgift utenfor den notifiserte ordningen som sikrer at virksomhet som har økonomisk nytte av ordningen, må benytte innsparingen innenfor det gitte geografiske området.»

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 7 settes til 421 394 544 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 45 267 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1.

Disse medlemmer viser til at like muligheter for innbyggere er en styrke. Den største forskjellen er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger skal hjelpe de som reelt faller utenfor, samtidig som de må innrettes på en slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket skal kunne ta seg arbeid.

Økt ledighet skaper utrygghet for de som rammes. Derfor er det en viktig prioritet for disse medlemmer å styrke arbeidsplassenes konkurransekraft og å skape nye, trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer støtter at det føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og et økt tiltaksnivå for å møte økende usikkerhet på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en ungdomspakke som skal bidra til å motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de kommer raskt i opplæring og aktivitet dersom de blir uten arbeid.

Disse medlemmer følger opp regjeringsplattformen og øker grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet. Dagens avkorting i pensjon på bakgrunn av sivilstatus innebærer etter disse medlemmers syn en urettferdig forskjellsbehandling av en stor gruppe pensjonister.

Disse medlemmer mener at budsjettet samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få seg, beholde og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapingen. Det er også en fordel for samfunnet at det stimuleres til yrkesdeltagelse.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting bidrar til å finansiere gode og universelle velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Det lønner seg å jobbe. Samtidig trygger arbeid velferden, og for disse medlemmer er derfor en aktiv linje for arbeid en politisk bærebjelke. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at de som trenger hjelp fra velferdssystemet skal fanges opp av et godt sosialt sikkerhetsnett som gir dem økonomisk trygghet.

Disse medlemmer er bekymret over at vi nå har det høyeste antallet arbeidsledige på over 20 år. Det er foreløpig ingen tegn til at ledigheten vil falle, og disse medlemmer frykter den vil spre seg og bite seg fast på et høyt nivå. Særlig er den store arbeidsledigheten blant ungdom bekymringsfull. Det trengs derfor flere og sterkere virkemidler mot den stigende arbeidsledigheten, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett med sterkere grep for å møte den økende arbeidsledigheten.

Disse medlemmer følger opp innspill fra Norsk Industri, Rederiforbundet, LO og Fellesforbundet m.fl. om å forbedre permitteringsregelverket, slik at flere kan beholde sin tilknytning til arbeidsplassen samtidig som bedriftene kan beholde sin kompetanse til tidene bedrer seg. Disse medlemmer går inn for at perioden arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt under permittering, økes fra 30 til 52 uker, arbeidsgiverperioden ved permitteringer reduseres fra 10 til 5 dager, og at delvis permittering ned mot 40 prosent skal gi grunnlag for dagpenger. Det vises i denne sammenhengen til Dokument 8:7 S (2015–2016) om midlertidige endringer i permitteringsregelverket for å møte utviklingen i norsk økonomi.

Samtidig mener disse medlemmer at vi må gjøre mer for å hjelpe de som er ledige ut i jobb, og viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett der antall tiltaksplasser blir økt med 2 000 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. I tillegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets særskilte ungdomspakke med mer målrettet oppfølging fra Nav overfor ledige ungdommer. Disse medlemmer mener unge under 30 år som har dagpenger, bør få anledning til å ta utdanning som gir dem arbeidsrelevant kompetanse. Disse medlemmer går inn for et forsøksprosjekt, NAV Ung, i de fylkene som er hardest rammet av arbeidsledighet. NAV Ung skal følge opp arbeidsledige ungdommer direkte, og skal sørge for at de raskt kommer i jobb.

Disse medlemmer mener at et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig, både for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse virksomheter. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv. Disse medlemmer er kjent med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, men mener denne strategien inneholder for få konkrete og kraftfulle tiltak. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at regjeringen, sammen med støttepartiene, har gjennomført endringer i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer viser til at endringene i arbeidsmiljøloven ble gjort mot rådene fra en rekke faglige myndigheter med Arbeidstilsynet i spissen, om at endringene ville svekke vernet av arbeidstakerne og kan virke negativt inn på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer vil understreke at kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ikke kan vinnes uten kontinuerlig arbeid med nye tiltak og videreutvikling av eksisterende, og viser til representantforslag Dokument 8:20 S (2014–2015), Arbeiderpartiets fjerde handlingsplan. Denne handlingsplanen legger fram en rekke konkrete grep mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som regjeringen burde fulgt opp.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det lanseres en kraftfull tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet hvor Arbeidstilsynets styrkes gjennom økte rammer med 20 mill. kroner. Disse medlemmer vil med dette prioritere flere tilsyn, flere umeldte tilsyn og forsterkede sanksjoner. Videre vil disse medlemmer ha på plass en tips- og varslingstelefon i regi av Arbeidstilsynet med åpningstid 07.00–23.00. Disse medlemmer foreslår en økning på 5 mill. kroner til hver av ordningene med regionale verneombud og trepartssamarbeid for å styrke og bygge ut disse. For å lykkes i kampen mot arbeidslivskriminalitet er det avgjørende at flere aktører jobber sammen. Disse medlemmer vil derfor opprette to nye tverrfaglige sentre mot arbeidslivskriminalitet.

Det viktigste vernet mot utnytting av arbeidstakere finnes i det organiserte arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor styrke partenes rolle i arbeidslivet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg ikke viser den samme interessen for et nært samarbeid med arbeidslivets parter og mener dette svekker arbeidet for et godt og konkurransedyktig arbeidsliv. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg ikke foreslår å prisjustere fagforeningsfradraget, og vil i motsetning til regjeringen stimulere til økt organisasjonsgrad, blant annet ved å øke fagforeningsfradraget.

Disse medlemmer foreslår at ramme 7 settes til 421 043 077 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 306 200 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at mange av de enslige minstepensjonistene har inntekt under EUs fattigdomsgrense. Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å få gjennomslag i budsjettavtalen for å heve minstepensjonen for denne gruppen med 4 000 kroner.

Dette medlem viser til at arbeidslivskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som må adresseres på ulike måter. Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det ble bevilget totalt 24 mill. kroner til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet, hvorav 12 mill. kroner ble bevilget under rammeområde 7, med henholdsvis 6 mill. kroner til Arbeidstilsynet og Nav.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 421 935 277 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 586 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 7 settes til 417 178 277 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 4 171 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 7 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for å opprettholde velferdsordninger også i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for å lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden. Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 er derfor målrettet mot en slik kursendring. Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.

Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag for å bekjempe fattigdom spesielt rettet mot barn og barnefamilier.

Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både sosiale og helsemessige gevinster.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Godt under halvparten, 41 pst., av funksjonshemmede i aldersgruppen 16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser fra bl.a. Statistisk sentralbyrå at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor, og at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om det lykkes.

Dette medlem viser til Fafo-rapport 2013:54 «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som peker på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Ett moment her er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer risiko ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den forbindelse slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte med nedsatt funksjonsevne, gir mer positive holdninger. Et siste moment er mangel på tilstrekkelig tilrettelegging og utfordringer med å få hensiktsmessig tilrettelegging.

På den bakgrunn vil dette medlem styrke tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. I tillegg vil dette medlem ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å styrke ordningen med 500 ekstra plasser i ordningen, hvilket vil være en økning på 61 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. Dette er en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende. Dette medlem foreslår videre å utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet. Konkret foreslår dette medlem at ordningens varighet utvides fra 1 til 2 år og at lønnstilskuddet utvides fra 50 til 75 pst. for bedrifter som ansetter en kvinne med innvandrerbakgrunn som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene. En slik ordning er beregnet til å koste om lag 27 mill. kroner.

Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette medlem mener at den samlede ramme for varig tilrettelagt arbeid ikke må svekkes. Dette medlem støtter derfor ikke regjeringens forslag om at det gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Samlet innebærer Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 en samlet bokført satsing på tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet på 253,5 mill. kroner.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Da Stortinget innførte de velferdsordningene vi har i dag, var det syv i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det være to yrkesaktive per pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer mellom 25 og 65 år som bor i en husholdning uten personer med varig yrkestilknytning, har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener at denne utfordringen må møtes med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Dette medlem mener Norge står overfor to utfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer som krever en grønn og bærekraftig omstilling.

Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk å gjennomføre.

Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over land det er naturlig å sammenligne oss med. Skal Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse. En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikle den kompetansen som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.

Dette medlem mener at omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Vi trenger et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.

Dette medlem viser til at regjeringen la fram en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Venstre støtter de fleste av tiltakene i den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Venstre foreslår derfor en samlet omstillingspakke på 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav vel 3 mrd. kroner er målrettede skattelettelser for å få økte investeringer i næringslivet, økt tilgang på risikovillig kapital og gjøre det lettere å starte nye bedrifter. Venstres tiltakspakke kan grovt oppsummeres som følger: 3 mrd. kroner til vedlikehold, miljøvennlig infrastruktur og vedlikehold, 700 mill. kroner til teknologioverføring og innovasjon, 1,3 mrd. kroner til forskning og høyere utdanning, 1 mrd. kroner til tiltak for å stimulere til flere gründere og selvstendig næringsdrivende, 750 mill. kroner til flere stillinger i offentlig sektor primært innenfor skolehelsetjenesten, helsestasjoner og forskning og høyere utdanning, 250 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet (se tabell over) og altså 3 mrd. kroner i målrettede skattelettelser. Nærmere omtale av de ulike forslagene er under rammeområde 9 (Næring), rammeområde 17 (transport og kommunikasjon) og rammeområde 21 (skatter og avgifter).

Dette medlem viser til at mange av de som nå blir ledige knyttet til nedgang i oljerelaterte virksomheter har behov for etterutdanning eller å fullføre formell utdanning for å kunne få nye jobber. Dette medlem vil derfor ha mer fleksible regler slik at det kan være mulig å motta dagpenger under utdanning i inntil ett år. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til dagpenger til denne gruppen.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg er det lagt til grunn, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2016.

Norge er ett av verdens rikeste land, og de fleste har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har likevel så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet.

Dette medlem er av den oppfatning at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgssituasjon med mange barn, eller at flere lever på én inntekt. Samtidig viser forskning at de som utsettes for vold eller overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på lik linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.

Mens pensjonister var en del av de største gruppene innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.

Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems og Venstresførsteprioritet vil derfor være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Det er ikke slik at barn starter med blanke ark og like muligheter når de kommer til verden. Ingen velger sine foreldre, og ingen velger sin barndom.

I dag er det om lag 84 000 barn og unge som lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til tiltak i kommunen for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge med 20 mill. kroner.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette medlem mener det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes for å redusere fattigdom, og i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås det å bevilge 550 mill. kroner for å heve den veiledende sosialhjelpssatsen med 10 pst. og gjøre den om til en nasjonal minstenorm.

Dette medlem viser til at Venstre i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd, samt differensiere oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor har Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 prioritert å differensiere barnetrygden, differensiert foreldrebetaling til SFO samt utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til også å gjelde 3-åringer. I Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 prioriteres det også betydelig mer midler til å styrke det kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Denne prioritering på familievern, barnevern og helsetiltak betyr et løft på i 630 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig.

Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger. Dette medlem mener derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås å utvide Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.

For dette medlem er forebygging svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette medlem viser til rammeområde 2, 6, 16 og 18 i denne innstillingen, hvor flere tiltak for å utjevne sosiale forskjeller, redusere antallet fattige barn og satsing på oppvekst og tidlig er nærmere beskrevet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på oppvekst og tidlig innsats på om lag 2 mrd. kroner, nærmere beskrevet under rammeområde 2.

Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en samlet innsats for å bekjempe fattigdom på 2,3 mrd. kroner slik det framkommer av tabellen under.

Dette medlem viser til at et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer gitt de langsiktige utfordringer Norge står foran.

Dette medlem har derfor kommet til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal de velferdstilbudene som eksistere i dag styrkes og videreutvikles, er det nødvendig å prioritere samt å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at det statlige bidraget til AFP-ordningen halveres i 2016 og fases helt ut på sikt. Dette medlem legger til grunn en innsparing på 830 mill. kroner som følge av dette.

Staten bruker i dag om lag 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Og i dag bruker samfunnet over 550 mill. kroner til å utbetale AFP til personer som fortsatt står i jobb. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer trengende grupper.

Dette medlem foreslår videre en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2016. Den samlete innsparing som følge av Venstres opplegg vil bli på om lag 148 mill. kroner for 2016.

Dette medlem viser til at Stortinget i 2013 vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre støtter dette grunnprinsippet.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatte her. Dette medlem kan ikke slutte seg til dette usosiale og unødvendige kutt som kan frata her boende eldre medborgere en verdig alderdom.

Dette medlem mener at dagens periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger er for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig. Derfor foreslår dette medlem en reduksjon i maksimal varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker at det fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot arbeid, uføretrygd eller annet.

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig næringsdrivende. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.

Dette medlem mener at Venstres gjennomslag i dette års statsbudsjett for å likestille selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere når det dreier seg om omsorgs- og pleiepenger er et skritt i riktige retning. Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 175 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2016.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling i Norge (Dokument 8:69 S (2012–2013)). Dette medlem mener tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre reell likestilling. Dette medlem vil vise til at det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere i jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette medlem mener en slik tankegang er håpløst gammeldags og vil i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir belastet unødig når en kvinnelig arbeidstaker blir gravid. Dette medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap. Dette medlem foreslår derfor å styrke sykelønnsordningen tilsvarende 100 mill. kroner for å innføre en slik ordning.

Dette medlem viser til det pågående arbeidet i regjeringen med å utarbeide en nasjonal strategi for sosialt entreprenørskap. I dag er det altfor mange mennesker i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor arbeidslivet. De fleste mottar et minimum av økonomiske ytelser, og mangler deltakelse i sosiale nettverk. Sosialt entreprenørskap kan bidra med å gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement, entusiasme, individbaserte tilbud og en fornyelse og kvalitetsheving. Det offentlige kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de ideelle organisasjonene som kan bidra med et verdibasert tilbud. Sosiale entreprenører kan være en skreddersøm som utfyller systemene, og skape gode småskalaløsninger til for eksempel skole, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg. I tråd med den kommende nye strategi for sosialt entreprenørskap og for å styrke rammene, kunnskapen og utviklingen på området foreslår Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 at det under Arbeids- og sosialdepartementet opprettes et nasjonalt senter for sosialt entreprenørskap i 2016. Dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til et slikt senter.

Dette medlem mener at den stigende ungdomsledighet generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at det i dag er 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb, er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer. Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette medlem at det offentlige i større grad må støtte opp om ikke-offentlige initiativer og tilbud som er spesielt målrettet mot unge. Ungdom må få tilbud om jobbsøkningskurs og veiledning på et tidlig tidspunkt, for å forebygge ledighet før den inntreffer og supplere Navs tjenester. I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig med slike tilbud for å forebygge ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig for å få jobbsøkerhjelp fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig kunnskap på dette feltet.

Dette medlem vil derfor foreslå at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en avdeling ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket forebygger ungdomsledighet gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning gjennom e-læringsplattformer m.m. Dette tiltaket foreslås iverksatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet som et nytt utviklingstiltak.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men mener at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet vil denne endringen binde om minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke som følge av flere eldre i årene som kommer. Det kan etter dette medlems synspunkt vurderes om det skal innfases en nedtrapping av avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister i 2017 dersom de økonomiske rammebetingelser tilsier at det er mulig og fornuftig.

Dette medlem viser til endringene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i lovvedtak 53 (2014–2015). I Innst. 207 L (2014–2015), jf. Prop. 48 L (2014–2015) ble flertallet enige om at «det er et behov for tiltak som bedrer varslernes situasjon». Et tiltak som flertallet ba regjeringen om, var å gi Arbeidstilsynet et prosjekt/samordningsansvar mellom de relevante tilsynene for å bedre informasjonen om varsling og regelverket, herunder å vurdere en felles veileder med informasjon om rettigheter og plikter for alle involverte. Arbeidstilsynet har veiledningsansvar for arbeidsmiljøloven og et særlig ansvar for å henvise varslere til riktig tilsynsmyndighet. Det ble også vist til at det er et potensial for å sette åpenhet og ytringsklima tydeligere og oftere på dagsordenen ute i virksomhetene. I den forbindelse ba flertallet regjeringen om å vurdere å ta initiativ til en holdningskampanje/informasjonskampanje i samarbeid med partene i arbeidslivet. I dag er det slik at arbeidstakere i bedrifter som har egne varslingsrutiner, varsler mer og i mindre grad risikerer sanksjoner ved varsling. Med hensyn til å styrke varslervernet ba flertallet også regjeringen om å utrede flere mulige forslag, for eksempel konkrete krav til form og innhold, eller fastsette at alle virksomheter av en viss størrelse skal ha varslingsrutiner. Dette medlem foreslår med bakgrunn en merbevilgning på 10 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynets innsats og arbeid knyttet til varsling.

Dette medlem foreslår også å styrke Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere med 1 mill. kroner. Dette er et viktig tiltak for bl.a. å hindre sosial dumping.

Dette medlem viser til pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre at Norge har et pensjonssystem som det er mulig å betale for i fremtiden. Dette medlem mener at det fremdeles er behov for å reformere og forenkle pensjonssystemet, bl.a. slik at den enkelte kan ta med seg sine pensjonsrettigheter, uansett om man arbeider i det offentlige, det private næringsliv eller egen virksomhet og uavhengig av de ulike arbeidsforholds varighet. Arbeidsmarkedet er fundamentalt annerledes enn for noen tiår tilbake, med en helt annen mobilitet. De aller færreste blir værende hos en arbeidsgiver gjennom hele arbeidslivet. Dette medlem mener derfor at regelen om opptjeningstid i Statens pensjonskasse for å oppnå tilleggspensjon på tre år, hverken er rimelig for arbeidstakere eller bidra til å øke mobiliteten i arbeidslivet. En mobilitet som også i høyere grad blir nødvendig for å imøtekomme fremtidens økonomiske utfordringer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om på egnet måte å oppheve reglene om opptjeningstid på tre år i Statens pensjonskasse for å få opptjent tilleggspensjon.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil øke bevilgningene med 40 mill. kroner for å videreføre dagens ordning.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til «Raskere tilbake-ordningen» med 25 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 7 Arbeid og sosial:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at bevilgningene til tiltak for vanskeligstilte i arbeidsmarkedet økes med 5 mill. kroner, Caritas styrkes med 1 mill. kroner og at Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling økes tilsvarende.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 7 settes til 421 380 277 000 kroner, som er en økning på 31 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem mener at regjeringen har gjort arbeidslivet mer utrygt gjennom svekkelsen av arbeidsmiljøloven. Arbeidsledigheten stiger og regjeringen tar ikke de viktigste utfordringene i arbeidslivet, som sosial dumping, ufrivillig deltid og utstøting fra arbeidslivet, på alvor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti jobber for et trygt og godt arbeidsliv med arbeid til alle, der folk har ei lønn å leve av, og en arbeidsdag å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen. De som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Dette medlem vil ha ei arbeidslinje som virker.

Dette medlem viser til at flere nå opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig med et permitteringsregelverk som gir trygghet. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å endre permitteringsregelverket, slik at arbeidsgiverperioden blir ti dager og permitteringsperioden blir utvidet til 52 uker. Da kan flere beholde jobben i usikre tider, samtidig som bedrifter slipper å tømmes for kunnskap og erfaring. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett opprettes flere tiltaksplasser for arbeidsledige med nedsatt arbeidsevne og flere plasser til varig tilrettelagt arbeid. Videre styrkes innsatsen mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og ved å opprette et nytt senter mot arbeidslivskriminalitet.

Dette medlem viser til at ungdom er særlig utsatt når arbeidsløsheten stiger. Derfor jobber Sosialistisk Venstreparti for en ny ungdomsgaranti som gir ungdom opp til 25 år rett til arbeid, aktivitet eller utdanning. At unge får trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet er viktig for å bekjempe fattigdom i Norge.

Dette medlem mener at regjeringen fører en politikk for økte forskjeller. De som har det vanskelig fra før får det verre. Derfor er kamp mot fattigdom og forskjeller en hovedprioritering for Sosialistisk Venstreparti. For mye av fattigdomspolitikken handler om å avbøte situasjonen for folk som er fattige, i stedet for å bekjempe selve fattigdommen. Skal man bekjempe fattigdom, må folk få mer å leve av og fellesskapsløsninger må styrkes.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker inntektene til familier med dårlig råd. Barnetrygden lønnsjusteres og heves for familier som har mange barn og for enslige forsørgere. Kommunenes mulighet til å trekke fra barnetrygden når sosialhjelp utmåles, fjernes. Boligtilskuddene for vanskeligstilte økes.

Dette medlem viser til at økonomisk uavhengighet er en forutsetning for likestilling. Fortsatt tjener kvinner mindre enn menn. Kvinner jobber oftere deltid, mens menn jobber mer overtid. Det går utover kvinners lønns- og pensjonsrettigheter, og bidrar til at kvinner har mindre innflytelse i samfunnet enn menn. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti styrke innsatsen for en heltidskultur i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett, som styrker trepartssamarbeidet for likestilling, vil ha flere forsøk med likelønnsstandard på arbeidsplasser og setter av en pott til flere forsøk med 6-timersdag.

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og foreslår at ramme 8 settes til 43 054 958 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 71 277 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer oppfatter at regjeringen i budsjettforslaget prioriterer anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning. Disse medlemmer viser til at Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 22 F-35 kampfly, som leveres i perioden 2015–2019. Disse medlemmermerker seg at det i budsjettforslaget legges opp til å bestille ytterligere seks fly med planlagt levering i 2020. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å bevilge 8,6 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning i 2016, hvor bevilgningen går til allerede inngåtte forpliktelser som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Dette er etterdisse medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet i Luftforsvaret de kommende årene.

Disse medlemmer merker seg at som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen økt overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene. Regjeringen vil sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Disse medlemmer ser at regjeringen legger opp til en betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan gjennom teknologisk og kapasitetsmessig modernisering. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en tydelig satsing i nordområdene, gjennom økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåt (ubåt). Sjøforsvaret styrkes gjennom kontinuerlig tilstedeværelse av ubåt i Nord-Norge, og vil sammen med Kystvakten fortsette å løse sine oppdrag på et høyt nivå. Disse medlemmer ser viktigheten av økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer for å sikre operativ evne gjennom et høyt antall seilingsdøgn.

Disse medlemmer noterer at Luftforsvaret styrkes i 2015 gjennom en økning av antall flytimer for maritime patruljefly. Styrkingen av budsjettet er viktig for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre.

Disse medlemmer ser viktigheten av regjeringens forslag om å styrke Redningshelikoptertjenesten for å reetablere og opprettholde Forsvarets evne til å støtte politiet med hurtig innsetting av personell mot skip i fart.

Disse medlemmer oppfatter at Hæren videreføres på om lag det samme høye nivået som i 2015, dette innebærer at Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Disse medlemmer merker seg at aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016. Disse medlemmer støtter opp om arbeidet regjeringen foreslår for oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet. Disse medlemmer noterer at Forsvarets hovedsatsingsområde internasjonalt for 2016 vil, som for 2015, være å yte støtte til den internasjonale koalisjonen som skal bidra til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak.Disse medlemmer merker seg videre at engasjementet i Afghanistan fra rundt årsskiftet 2015/2016 gradvis konsentreres til kun å omfatte Kabul-området. Disse medlemmer oppfatter at Mali vil være et av Norges hovedsatsingsland i 2016 med økt deltakelse i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Videre at det fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder. Disse medlemmerunderstreker betydningen av at regjeringen oppfyller gjeldende langtidsplan. Forsvarssjefen har levert «Forsvarssjefens fagmilitære råd» og arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren vil resultere i en fremleggelse fra regjeringen i 2016. Disse medlemmer mener det er viktig at det vedtas et forsvarsbudsjett som gir et godt og forutsigbart utgangspunkt for den nye langtidsplanen.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil følge opp og gjennomføre den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret og foreslår å styrke bevilgningen under Forsvarsdepartementets område.

Norge må ta sin del av ansvaret i NATO, i en tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Utviklingen i Europa og i Midtøsten viser viktigheten av fortsatt å modernisere Forsvaret og styrke den operative evnen.

Gjennomføring av kampflyanskaffelsen og omstillingen i Luftforsvaret og fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer vil særlig prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning og tilstedeværelse i våre nordlige havområder. Disse medlemmer mener Norge bør holde et bredt perspektiv i utviklingen av nordområdene, bygge ut den norske kyst- og havkompetansen, forvalte naboskapet til Russland på en god måte og være en pådriver mot klimaendringer i Arktis. Disse medlemmer ønsker å styrke nordområdesatsingen for å bevare en lederrolle i nordområdene.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret har gjennomgått en betydelig omstilling og effektivisering de siste årene.

Forsvaret er som følge av den vedtatte langtidsplanen pålagt et betydelig interneffektiviseringskrav i 2016. Disse medlemmer mener det er urimelig å pålegge Forsvaret ytterligere effektiviseringskrav slik regjeringen gjør gjennom sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og foreslår en økning i forhold til regjeringens forslag på 193 mill. kroner til dette formålet, beløpet posteres under Forsvarsdepartementet, til videre fordeling. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

Disse medlemmer foreslår at ramme 8 settes til 43 319 235 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 193 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem vil understreke at neste års forsvarsbudsjett er viktig for sluttføringen av den gjeldende langtidsplan for Forsvaret. I 2016 er det særlig innfasingen av nye kampfly som tar det meste av den reelle økningen på forsvarsbudsjettet. Dette medlem viser til at det nye kampflyvåpenet med baseløsning, utstyr og tjenester, er en historisk stor investering som krever rammeøkninger ut over den langsiktige budsjettbanen for Forsvaret. Dette medlem viser videre til at Stortinget allerede våren 2016 vil få seg forelagt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, som vil legge viktige føringer for Forsvarets struktur og budsjettene i de kommende årene.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 43 326 935 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 200 700 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 8 settes til 40 323 235 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 803 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet ivaretas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever et sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem viser til at gjeldende langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette medlem foreslår ikke omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2016, men mener det er en ubalanse mellom foreslåtte investeringer og midler til tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret i tiden som kommer.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i Forsvaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidlene ikke står i forhold til de investeringene det legges opp til.

Dette medlem vil legge opp til et kutt på 2 500 mill. kroner i investeringer i nye kampfly og JSM-programmet. Dette medlem viser til at budsjettet slik det er lagt opp, ikke bygger opp nødvendige driftsmidler og personell til å ta i bruk de nye jagerflyene i den takten som regjeringen legger opp til, noe som vil bety en betydelig feilinvestering de kommende årene. Venstre er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med fregattkjøpene, at det er bedre å fase inn jagerflykjøpene i et lavere tempo enn regjeringen legger opp til, slik at man parallelt kan bygge opp en driftsorganisasjon rundt jagerflykapasiteten.

Dette medlem er enig i regjeringens prioritering av økt tilstedeværelse av sjøforsvaret i våre nordligste områder, men ønsker en noe lavere bevilgning på grunn av andre satsinger i budsjettet, og foreslår derfor å redusere overføringene til Sjøforsvaret med 100 mill. kroner.

Dette medlem mener det er rett å bevilge noe mer penger til Forsvarets etterretningstjeneste, men mener den foreslåtte bevilgningen bør trappes opp i et lavere tempo enn det regjeringens foreslår og vil derfor redusere overføringene til Forsvarets etterretningstjeneste med 350 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås å redusere bevilgningen til Heimevernsungdommen med 3,5 mill. kroner, siden dette medlem ikke kan se at ordningen bidrar til å oppfylle noen av Forsvarets vedtatte målsettinger.

Dette medlem viser til at HV016 ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. HV016 hadde avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjennom nedleggelsen er responstiden sterkt svekket ved behov for høyoperativbistand fra Forsvaret til politiet i beredskapssammenheng, samt for Forsvarets selvstendige evne til nasjonal krisehåndtering i scenarier der Forsvaret har primæransvaret. Dette medlem understreker at Forsvaret har en selvstendig forpliktelse til å ivareta og gjenopprette egen evne til å håndtere/avverge mulige anslag mot nøkkelpersonell og nøkkelinstallasjoner. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at man ikke kan bruke 5–7 år på å bygge opp en vesentlig styrket spesialstyrkekapasitet gjennom ordinær seleksjon og trening. Det vil derfor være fornuftig å gjenoppbygge den kapasiteten Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV016.

Dette medlem viser til at spørsmålet om Det frivillige Skyttervesen (DFS) sin framtidige rolle og forankring har blitt belyst av det såkalte Solli-utvalget. Stortinget er kjent med konklusjonene i utvalgets utredning, og støtter disse. DFS har et viktig samfunnsoppdrag, og har fortsatt stor relevans for Forsvaret. Dette medlem mener derfor den formelle forankringen i Stortinget og til forsvarssektoren bør bestå som i dag.

Dette medlem mener DFS bør gis forutsigbarhet, ro, og gode rammevilkår for sitt videre arbeid, og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til DFS med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til miljøtiltak og opprydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt med 10 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 8 settes til 42 690 235 000 kroner, som er en reduksjon på 436 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem mener Norge bør prioritere investeringene i sitt forsvar til å styrke forsvarsevnen i nord framfor militære operasjoner i utlandet. Dette medlem foreslår derfor å omdisponere 500 mill. kroner til de operative grener Hæren, Kystvakta og Sjøforsvaret, å redusere antall kampfly Norge skal bestille, redusere byråkrati og investeringer gjennom forsvarsbygg, og å avslutte Norges bidrag i Irak.

Dette medlem mener dette er forsvarlige reduksjoner forutsatt at vi prioriterer de oppgavene som er viktigst for vår sikkerhet, og at kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene må ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer.

Dette medlem støtter at Forsvaret skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringer vi står overfor.

Dette medlem mener det norske forsvaret må prioritere et internasjonalt engasjement for forsvar av folkeretten, og bidra til internasjonale fredsbevarende og konfliktdempende operasjoner i FN-regi.

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellomHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 9 settes til 4 889 780 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 85 355 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem et budsjett der tiltak for arbeid, aktivitet og omstilling er prioritert. Den fremste utfordringen for Norge er nå å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat konkurranseutsatt sektor. Regjeringens budsjett fremmer etter disse medlemmers mening verdiskaping og produktivitet i norsk økonomi gjennom bedre rammebetingelser for næringslivet, samtidig som budsjettet støtter opp under og utvikler næringslivets omstillingsevne og derigjennom styrker den norske konkurransekraften. Dette er viktig for å bevare og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at budsjettet både stimulerer til varig omstilling og ivaretar behovet for kortsiktige tiltak i den tiden vi er inne i. En fortsatt satsing på styrket langsiktig konkurransekraft gjennom vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, raskere bygging av samferdselsmessig infrastruktur og mer forskning og innovasjon er avgjørende for at Norge i fremtiden skal ha en næringsstruktur bestående av flere internasjonalt konkurransedyktige bransjer. Disse medlemmer stiller seg derfor svært positive til at regjeringen i tillegg til å ha lagt frem forslag til et mer vekstfremmende og enklere skattesystem, følger opp Skatteutvalgets forslag allerede i 2016-budsjett. Regjeringen gjennomfører endringer som gjør det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet, noe som bidrar til å styrke det private norske eierskapet og norsk næringslivs konkurransekraft.

Disse medlemmer er opptatt av verdiskaping, fordi det er det som betaler for velferden. Og eierskap har betydning for verdiskaping, fordi det påvirker selskapenes konkurransekraft. I Innst. 140 S (2014–2015), Stortingets behandling av Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, pekte en samlet næringskomité på viktigheten av å vurdere modeller som skal gi insentiver til at folk flest øker sin investering i næringslivet, herunder gjennom medeierskap i bedriftene man er ansatt i. Disse medlemmer ser frem til regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om å utrede modeller, herunder KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), for dette.

Mange av fremtidens bedrifter og arbeidsplasser er ennå ikke etablert. Investeringer i forskning og utvikling, fremme av gründerskap og innovasjon, samt forenklinger for næringslivet er sentrale faktorer for å sikre norsk næringslivs fremtidige verdiskaping. Disse medlemmer mener regjeringens forslag om å styrke landsdekkende virkemidler innenfor disse områder og etablering av et eget regelråd med oppgave å hindre at unødvendige belastninger legges på næringslivet gjennom nye lover og forskrifter, er spesielt viktig.

Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som er sterkest berørt av den lave oljeprisen. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen gjennom sysselsettingspolitikken har lagt til rette for et mer fleksibelt arbeidsmarked. Samtidig peker disse medlemmer på at regjeringen i sitt budsjett fremmer en egen tiltakspakke med særlig styrking av viktige ordninger og tiltak under Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Havforskningsinstituttet. Tiltakspakken skal fremme økt sysselsetting og omstilling på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. Tiltakene i pakken er derfor midlertidige og innrettet slik at de kan reverseres dersom behovet skulle bortfalle.

Disse medlemmer vil påpeke at en god omstillingsevne i næringslivet, og i samfunnet for øvrig, vil bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte de endrede internasjonale rammevilkårene vi nå ser konturene av gjennom de prosesser som pågår innenfor handelsområdet. Norge er en liten og åpen økonomi som har store gevinster av handel med utlandet. Disse medlemmer understreker at norske bedrifters evne til å lykkes i den internasjonale konkurransen er av stor betydning for den norske stats evne til å opprettholde vårt velferdssamfunn. Regjeringens mål om en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser og en aktiv konkurransepolitikk, herunder å sikre Konkurransetilsynets uavhengighet gjennom etablering av et uavhengig klageorgan, fremheves av disse medlemmer i denne sammenheng.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at arbeid til alle er jobb nummer én. Skal vi lykkes med denne målsettingen, er det avgjørende å ha bedrifter som driver lønnsomt i hele landet. Disse medlemmer understreker betydningen av å føre en aktiv næringspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og utvikler arbeidsplasser i hele landet. I en situasjon med økende arbeidsledighet er dette ekstra viktig. Disse medlemmer vil støtte opp under omstilling i bedrifter og bidrar til utvikling av ny teknologi gjennom en rekke tiltak, noe som gir norsk økonomi flere ben å stå på, samtidig som det vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv. Det aller viktigste i så måte er lav rente og lav kronekurs. Derfor er det svært bekymringsfullt at regjeringen ved enhver korsvei har løst sin manglende evne til å prioritere ved å øke oljepengebruken. Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag ikke svarer på den krevende situasjonen i norsk økonomi, hvor rekordmange er ledige og stadig flere blir permittert. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv politikk for å bekjempe den økende arbeidsledigheten, og har foreslått å bruke om lag 3 mrd. kroner mer enn regjeringen til tiltak mot ledighet og for ny vekst, herunder bedre permitteringsregler, flere tiltaksplasser, et akseleratorprogram for gründere, styrking av miljøteknologiordningen og en bioøkonomipakke.

Disse medlemmer understreker at vi ikke kan bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi være best på områder der vi i Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. Det gjelder områder hvor vi har naturgitte fortrinn, særskilt kompetanse og sterke næringsklynger. Norge er, og skal fortsatt være, ledende på marin næring, maritim næring, energi, miljøteknologi og reiseliv. Vi har spesielle forutsetninger for å lykkes både innenfor den blå og grønne bioøkonomien. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet er uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk, og mener at en større del av fellesskapets innsats bør rettes inn mot disse næringene.

Arbeiderpartiet mener det offentlige må bidra til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften til det norske næringslivet. Vi fremmer forslag om bransjespesifikke satsinger, forskning og utvikling som skaper nye arbeidsplasser, og en kraftfull satsing på miljøteknologiordningen og regionale utviklingsmidler.

Disse medlemmer ser med bekymring på at regjeringen fjerner virkemidler som virker, og kutter i ulike næringspolitiske virkemidler. Regjeringen innfører mer geografinøytrale virkemidler, og landsdekkende ordninger blir prioritert foran ordninger som er rettet mot næringsutvikling i distriktene. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre retter opp noe av svakhetene i regjeringens budsjettforslag, og reverserer foreslåtte kutt.

Disse medlemmer ser det som viktig å opprette nye såkornfond, og Arbeiderpartiet støtter at det opprettes et nytt såkornfond for Agder/Telemark, noe som er viktig for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.

Satsing innen bioøkonomi

Norge har sterke kompetansemiljøer og industri som ligger i front når det gjelder å benytte biobaserte ressurser. En bioøkonomi i vekst vil bidra til å redusere globale klimautslipp, og gi nye muligheter for verdiskaping og verdikjeder innen marin sektor, jord og skog. En sentral forutsetning for å lykkes med utviklingen av en bærekraftig bioøkonomi, er å etablere en kunnskapsflyt på tvers av fag og etablerte sektorer og næringer.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor. Skognæringen utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig verdiskaping basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også det offentlige må bidra med risikokapital og støtte til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften i skognæringen. Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye verdikjeder basert på norsk produksjon kan skje både ved omstilling av eksisterende virksomhet og ved etablering av helt ny industri. God infrastruktur er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.

Disse medlemmer vil bygge videre på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante- og dyrehelse og husdyravl. Vi vil også styrke kompetansemiljøene innen forskning og utvikling innen bioøkonomi. «Foods of Norway» er et godt eksempel. Vi vil støtte opp om viktige utviklingsprosjekter i industrien. Borregaard er et godt eksempel på en bedrift som ligger i front på dette området.

Disse medlemmer mener at det offentlige må bidra til mer forskning og pilotering av blant annet dyrking av alger, tang, tare og skogressurser, enten det er som fôrråstoff eller til bioenergi. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Arbeiderpartiet er uenig i dette, og synes det er bra at Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforliket har fått dette inn igjen.

Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på totalt 125 mill. kroner til en bioøkonomisatsing innen jord/skog- og marin sektor.

Disse medlemmer foreslår at ramme 9 settes til 5 093 857 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 289 432 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at Sett sjøbein har vært en viktig aktør i rekruttering og kompetanseheving. Dette medlem viser til at støtten på 2,5 mill. kroner er videreført i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag i budsjettavtalen for opprettelse av et nytt landsdekkende såkornfond lokalisert i Agder/Telemark med 150 mill. kroner i fondskapital fra det offentlige. Dette medlem mener såkornkapital er viktig for å skape nye bedrifter og motvirke den økende arbeidsledigheten.

Dette medlem viser til at Mechatronic Innovation Lab første gang fikk tilskudd i revidert budsjett 2015. Dette medlem mener det er viktig å videreføre dette tilskuddet for å sikre at det nasjonale pilottestlaboratoriet kan videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti lyktes med å få på plass 20 mill. kroner i budsjettavtalen til dette formålet.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 5 142 225 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 337 800 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 9 settes til 4 570 425 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 234 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 9 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener Norge står overfor to hovedutfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer som krever en grønn og bærekraftig omstilling.

Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny jobb. Dette medlem mener at hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk å gjennomføre.

Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over land det er naturlig å sammenligne oss med. Skal Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi, må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse. En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra viktig å bevare og videreutvikler den kompetansen som allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.

Omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Oppgaven er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv; et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.

Dette medlem mener at for å kunne skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Det er spesielt viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital til investeringer i tidlig fase gjennom det offentlige virkemiddelapparatet. Dette medlem foreslår derfor å opprette to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter. Det nye såkornfond for miljøteknologi lokaliseres til Rogaland, mens nytt såkornfond for bioøkonomi lokaliseres til Ringerike, hvorav 25 mill. også øremerkes til regionen. En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning og 30 mill. kroner til risikoavlastning over statsbudsjettet.

Dette medlem er svært fornøyd med at Venstre i avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 fikk gjennomslag for å bevilge 40 mill. kroner til et nytt såkornfond for oppstartsbedrifter i 2015. Denne nye pre-såkornfond-ordningen fyller nå et tomrom i virkemiddelapparatet. Dette er helt nødvendig for å øke tilgangen på risikokapital i den tidlige gründerfasen. Det betyr forhåpentligvis også at flere private investorer ønsker å investere langt tidligere i gründerfasen, og det betyr at sjansen øker for at flere gründere lykkes. Dette medlem ser derfor positivt på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett 2016 foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner for 2016. Men med den nåværende situasjon i norsk økonomi og for å øke satsningen på gründerskap vil dette medlem styrke pre-såkornfond med ytterligere 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for 2016, bl.a. på bakgrunn av at regjeringen øremerker 50 mill. kroner av sin økning til bedrifter lokalisert i en TTO-funksjon.

For å styrke og stimulere til økt innovasjon vil dette medlem også («under streken») øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 300 mill. kroner i 2016. En slik økning i lån fra statskassen til utlånsvirksomhet vil medføre 100 mill. kroner i tapsavsetning.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

I Sverige opprettet man som en prøveordning et regelråd i 2008. Det har bidratt til å redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet med 7,3 pst. netto, 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Erfaringene med det svenske regelrådet har vært så gode at mandatperioden for rådet ble forlenget til ut 2014, og fra og med 2015 blir rådet gjort til en permanent ordning.

Venstre har lenge tatt initiativ til å innføre et norsk regelråd etter svensk modell. Poenget med et slikt regelråd er at det skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig utredet, og om de er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet. Dette medlem synes det er svært positivt at Venstre har fått gjennomslag for denne ideen, og at det i år nå er etablert et forenklingsorgan for næringslivet på Hønefoss.

Dette medlem vil spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. En offensiv klimapolitikk vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og i tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal dette lykkes, er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til grønn teknologiutvikling og stimulerer til grønn innovasjon.

Dette medlem er fornøyd med at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 134,5 mill. kroner, som Venstre i sin tid tok initiativ til. Dette medlem har notert at regjeringen foreslår at 100 mill. kroner av økningen foreslås som en del av den særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting for 2016 og støtter dette. Tilskuddsordningen er ment å gå til investeringer i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av relevante søknader blir innvilget fordi rammen for ordningen er begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulige bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningen ytterligere med totalt 135,5 mill. kroner slik at samlet bevilgning til ordningen blir 600 mill. kroner i 2016.

Offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Dette medlem mener at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mrd. kroner årlig. Skal dette lykkes, må det være insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften. Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på 50 mill. kroner for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp og til kompetansehjelp for å foreta slike innkjøp (bl.a. knyttet til ferger/samferdsel).

Dette medlem mener det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU/IFU-midler vil bidra til dette. Derfor foreslår dette medlem en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Forsknings- og utviklingskontrakter er tilskudd til forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.

Dette medlem viser til at marint verdiskapingsprogram som ble avviklet i budsjettet for 2015 ikke foreslås gjeninnført. Den marine næringen kan fortsatt benytte seg av Innovasjon Norges generelle ordninger, dersom de når opp i konkurransen med andre næringer. Bransjen vil imidlertid ikke være sikret en prioritert støtte gjennom egne ordninger. Dette medlem mener dette er en uheldig nedprioritering av to viktige fremtidige næringer. Det offentlige burde konsentrere mer av innsatsen inn mot generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiselivsnæringen. Dette medlem vil derfor gjeninnføre det marine verdiskapingsprogrammet og foreslår en bevilging på 31,5 mill. kroner, tilsvarende nivået før avvikling.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å kutte støtten til Sett Sjøbein med 2,5 mill. kroner og er uenig i dette kutt. Sett Sjøbein har vært en suksesshistorie over flere år og har vært et viktig rekrutterings- og kompetanseprosjekt for rekruttering i sjømatnæringen. Med den store omstilling den norske økonomi står overfor, særlig langs kysten, er det etter dette medlems synspunkt en feil politisk prioritering å kutte støtten til et slikt sysselsettingsprosjekt som skal gjøre sjømatnæringen mer attraktiv for ungdommen å søke jobb i. Dette medlem foreslår derfor å videreføre prosjektet Sett Sjøbein i 2016 med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at reiselivsnæringen er en av de raskest voksende næringene på verdensbasis. Reiselivsnæringen har et potensial til å bli en av de viktigeste næringer for Norge i fremtiden. Norge er flere ganger blitt kåret som et av verdens beste reisemål, og allerede nå omsetter reiselivet i Norge for nesten 70 mrd. kroner og sysselsetter rundt 140 000 mennesker. Dette er et signal om at det er mye i reiselivet som fungerer bra. På grunn av økt kjøpekraft har antall reiser økt betraktelig de siste årene sammenlignet med tidligere, men konkurransen med utenlandske attraktive reisemål er stor og reiselivet er utsatt for en stadig hardere internasjonal konkurranse. Turisters preferanser for valg av reisemål forandrer seg. Det stiller store krav til næringens arbeid ute i markedene, slik det stiller store krav til Innovasjon Norge og andre norske instanser som skal fremme norsk reiseliv internasjonalt. Det betyr at Norge og norske reiselivsprodukt må markere seg enda sterkere i de land og markeder der potensialet er størst til å få turister fra. Den satsing som ble gjort i fjor, og som gjøres i år, er bra, men ikke god nok for de utfordringer næringen står overfor i fremtiden. En sterkere reiselivsnæring vil også styrke arbeidsmarkedet og lokal utvikling for både by- og distriktsområder, og bidrar til at flere land utvikler en sunn økonomi med flere forskjellige inntektskilder. Dette medlem mener på denne bakgrunn at reiselivssatsingen under Innovasjon Norge styrkes ytterligere med 13,5 mill. kroner i 2016 tilsvarende samme nivå som saldert budsjett 2014.

Dette medlem viser til at det i regjeringens forslag for statsbudsjett for 2016 er foreslått en øremerket bevilgning på 15 mill. kroner til Artic Race of Norway (ARN) med en argumentasjon om at sykkelrittet skaper positiv aktivitet i Nord-Norge. Dette medlem er ikke imot å gi støtte til ARN, men mener det vil være mer ryddig å opprette en post på statsbudsjettet hvor alle internasjonale sykkelritt (inkl. ARN) – for både kvinner og menn – kan søke støtte. Det er f.eks. like logisk å støtte Tour of Fjords all den tid det skaper positiv aktivitet i en del av Norge som sliter med store utfordringer, eller Ladies Tour of Norway (LToN) som er Skandinavias eneste profesjonelle etapperitt for kvinner på sykkel. Dette medlem foreslår derfor å endre posten til en generell tilskuddspost og at rammen økes fra 15 til 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 hvor det ble bevilget 20 mill. kroner i tilskudd til Mechatronics Innovation Lab. Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt mellom klyngene Global Centres of Expertise (GCE) NODE og Universitetet i Agder (UiA). MIL skal være et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering. Formålet med laboratoriet er å bedre innovasjonsevnen i selskaper og øke regionens attraktivitet for investeringer i teknologiutvikling og arbeidsplasser. Et dynamisk teknologimiljø og testfasiliteter kan bidra til at internasjonale konsern fortsetter å investere og videreutvikle sine virksomheter i Norge. Dette medlem foreslår en videreføring av bevilgningene fra revidert nasjonalbudsjett 2015 til Mechatronics Innovation Lab (MIL) med 20 mill. kroner for 2016.

Dette medlem foreslår videre å etablere et program for klyngeutvikling og kompetanse- og teknologioverføring. Dette medlem foreslår i første omgang å bevilge 20 mill. kroner for at NCE Systems Engineering i Kongsberg, NCE Raufoss og NCE Smart Energy Markets i Halden kan bidra til å spre sin spisskompetanse til andre deler av næringslivet. Det er en forutsetning at klyngemiljøene bidrar med en tilsvarende sum.

Norsk industri er basert på bærekraftig fornybar energi, og norske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Venstre vil legge til rette for å videreutvikle disse verdensledende kunnskapsmiljøer for bærekraftig industriproduksjon. En offensiv klimapolitikk kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. I tett samspill med industrien vil Venstre forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal dette lykkes er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks. miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, sikre tilgang på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en samlet satsing på innovasjon og teknologioverføring på om lag 700 mill. kroner som følger av tabellen under.

Dette medlem viser til at små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Over 99 pst. av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. Over 90 pst. av bedriftene i privat sektor har under 10 ansatte. Når nye bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg, skapes og opprettholdes arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter er derfor viktige bidragsytere til verdiskapingen i Norge og til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Dette medlem mener at det derfor er av avgjørende betydning å sørge for gode rammebetingelser for de minste bedriftene og at en økende ledighet møtes med en strategi for entreprenørskap, gründervirksomhet, innovasjon og ikke minst det å legge til rette for at langt flere starter eller investerer i ny virksomhet og nye foretak.

Norge må først og fremst rette den offentlige innsatsen inn mot de bedriftene som har framtiden foran seg og de arbeidsplassene som ennå ikke er skapt. Dette medlem vil gjøre det enklere å starte og drive egen bedrift. Dette medlem vil ha gode vilkår for alle bedrifter, og Venstre er spesielt opptatt av de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener at det å legge til rette for flere gründere og selvstendig næringsdrivende bør være en egen selvstendig strategi for å møte en økende ledighet og behov for omstilling.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en samlet satsing på gründere og selvstendig næringsdrivende på om lag 900 mill. kroner, som følger av tabellen under.

Dette medlem viser videre til en styrking av den næringsrettede forskningen, nærmere omtalt under rammeområde 16, innebære en utvidelse av SkatteFunn-ordningen, økte tilskudd til forskningsinstitutter og en styrking av programmene BiA, Maroff og tilskudd til 50 nye nærings-ph.d.

Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen i budsjettforslaget 2016 foreslår 40 mill. kroner til grønn fornyelse av skip. Men dette medlem mener ikke at dette er tilstrekkelig kapital til både å bidra til den grønne omstilling som må til for å ivareta klima og miljø og for å styrke konkurranseevnen for norsk skipsfart. Derfor foreslår dette medlem å styrke denne ordning med 50 mill. kroner, dvs. mer enn dobling av ordningen. Med en slik styrking av ordningen skal denne økte kapital gå til tapsavsetninger for innovasjonslån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten (bl.a. ferger) og til etablering av en ordning med tilskudd for kondemnering av skip.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy.

Dette medlem synes det er helt ulogisk og urettferdig at den norske staten skal subsidiere en bartender eller kokk på danskebåten med inntil 208 000 kroner årlig, mens de som er til sjøs som fiskere eller som kokk på en stor industritråler ikke får den samme subsidien. Enda det er åpenbart at fiskerisektoren bidrar med større verdier til det norske fellesskap enn det passasjertransport mellom Norge og andre land gjør.

Dette medlem viser til «Evaluering av sysselsettingsordningene for sjøfolk» fra 2010 utarbeidet av Econ Pöyry for Nærings- og handelsdepartementet som konkluderte med at ordningen, hvis den ses som en sysselsettingsordning, er «samfunnsøkonomisk ulønnsom».

Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen sa i Dagens Næringsliv 13. juni 2013 at, sitat:

«-Vi er for like konkurransevilkår – på lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.»

Dette er Venstre helt enig i. Dette medlem deler analysen fra Econ Pöyry om at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er samfunnsøkonomisk ulønnsom og dermed bør avvikles. Som et midlertidig tiltak, på grunn av situasjonen knyttet til petroleumsvirksomheten langs kysten, foreslår imidlertid dette medlem at ordningen videreføres i 2016 for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet i NOR, men med en maksimal utbetaling på 100 000 per mottaker og som prosentvis tilskudd til skip i NIS. Samlet vil en slik avgrensning av ordningen medføre en innsparing på 917 mill. kroner i 2016.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) skriver at antallet refusjonsberettigede sjøfolk vil gå ned i 2016. Likevel foreslås bevilgningen økt med 160 mill. kroner, noe som skyldes at lønnsnivået forventes økt. Det er grunn til å tro at lønnsnivå har en klar sammenheng med nettolønnsordningen og at nettolønnsordningen bidrar til et svært høyt lønnsnivå i deler av næringen.

Dette medlem minner om at dette er en refusjonsordning som går til rederiene og ikke til den enkelte sjømann. Og rederiene har som kjent flere andre svært gunstige skatteregler: bl.a. fult skattefritak på overskudd. Samlet mottar norske rederier ca. 2,4 mrd. kroner i subsidier over statsbudsjettet for 2015.

Dette medlem vil videre påpeke at når det først er en gunstig rederiskatteordning bør denne også kunne omfatte fartøy som deltar i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker. Etter hva som kom fram under finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2016, er det i så fall enkelte begrensninger i rederiskatteordningen vedtatt i 1996 som må endres.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag til endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»

Dette medlem ønsker å bruke det statlige virkemiddelapparat til å fremme grønne vekstkraftige bedrifter. Til denne oppgaven må det derfor etter dette medlems synspunkt skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge, Siva og Argentum som en del av arbeidet med det grønne skiftet. I dag investerer disse tre selskaper på vegne av den norske stat store summer i norsk næringsliv. Felles for alle tre er at det er en for liten andel som brukes til å stimulerer grønn vekst. For hver krone Argentum investerer i fon med miljøprofil, investeres 10 kroner i fond relatert til fossile brensler. Eller i rene tall er det tale om hhv. 550 mill. kroner som er plassert i fond med en definert miljøprofil og 5,2 mrd. kroner som er plassert i fond relatert til fossile brensler. Det er allerede flere bedrifter på Vestlandet som har brukt høyt kvalifisert arbeidskraft i regionen på å omstille seg til innovative grønne teknologiløsninger og produkter. Slike innovative bedrifter må Norge ha flere av for å skape nye arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevne. Det er dette medlems synspunkt at en større del av de statsfinansierte midler som investeres gjennom Argentum må rettes mot den tidlige fase der hvor kapitaltørken er størst. Verdien av Argentums investeringer er beregnet til 7,2 mrd. ved utgangen av 2013.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen dele opp og endre Argentums investeringsportefølje slik at selskapet splittes og halvparten av selskapets kapital investeres i selskapers tidligfase der hvor kapitaltørken er størst.»

Dette medlem ønsker å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil Venstre styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Dette medlems mål er at innen 2030 skal minst 50 pst. av den kapital som stilles til rådighet i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge brukes på grønn næringsvirksomhet, på grønn vekst. Dette medlem foreslår videre at det etableres et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer fullskala anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet må kunne investere lån og egenkapital i selskaper og teknologier som vil være muliggjørende for det grønne skiftet og som vil oppleve vekst og lønnsomhet i den nye økonomien. Det er behov for nærmere utredning om rammene for et slikt fond.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i fullskala anlegg og teknologiutvikling i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en egenkapital på 15–20 mrd. kroner.»

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til geofysisk kartlegging i regi av Norges geologiske undersøkelse med 25 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge styrkes med ytterligere 40 mill. kroner og at det bevilges 10 mill. til kartlegging og håndtering av gammelt atomavfall ved Kjeller.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9 settes til 5 060 778 000 kroner, som er en økning på 256 353 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem viser til at arbeidsledigheten øker i Norge, i første rekke som følge av utfordringene i oljeindustrien. Samtidig viser tall fra annen eksportindustri at det er mange lyspunkter, ikke minst som følge av lavere kronekurs. Det er en viktig påminning om at det er viktig med tilbakeholdenhet i bruken av oljepenger. Dette medlem viser til merknadene fra Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 hvor det blant annet er understreket at

«landet trenger å starte forandringen av norsk næringsliv nå, før dalende aktivitet og etterspørsel i olje- og gassektoren tvinger oss til det. Da må vi føre en næringspolitikk som løfter nye, fremtidsrettede næringer, og normaliserer rammebetingelsen til olje- og gassvirksomheten.»

Dette medlem peker på at utfordringen ikke har blitt mindre aktuell det siste året. Dette medlem viser til helheten i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det blant annet foreslås målrettede satsinger på havvind, vindmøller, karbonfangst, batteriferger og elsjark, økte startavskrivninger for investeringer, skattefritak for klimatiltak i husholdningene, økte miljøavgifter, økt forskningsinnsats, kraftig økning i regionale utviklingsmidler med dreining mot landbaserte næringer, normalisering av skattebetingelsene for oljeindustrien, kraftig redusert oljepengebruk og mer satsing på teknologiutvikling gjennom styrking av næringsfond.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har lagt inn bevilgning til Mechatronics Innovation Lab, også kjent som Sørlandslab. Dette er et tilbakeslag for en viktig teknologisatsing for Norge og Sørlandet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde posten og sette av 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er behov for mer risikokapital for at flere nyvinninger skal kunne ta steget over til markedet og legge grunnlaget for flere arbeidsplasser. Det er også fortsatt behov for å styrke kapitaltilgangen i Nord-Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å styrke risikolånordninga i Innovasjon Norge med 500 mill. kroner og styrke såkornfondet for Nord-Norge med 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en satsing på verdiskaping langs kysten. Der foreslås det å sette av 50 mill. kroner til Marint verdiskapingsprogram for å styrke innovasjon og bærekraft innen kystfiske og oppdrett. Det foreslås også å opprette et låneprogram for innkjøp av elsjark og batteriferger. Dette medlem viser for øvrig til omtale av fiskeriene under merknadene til rammeområde 10.

Dette medlem viser videre til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å styrke Norsk romsenter med 5 mill. kroner. Norsk romfart står for en teknologiutvikling som er i front internasjonalt med kontraktspotensial for milliarder av kroner.

Dette medlem viser også til det helhetlige skatteopplegget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det tas kraftfulle grep for å normalisere skattereglene for oljenæringa og sikre konkret handling for utslippsreduksjoner. Det foreslås å fjerne den såkalte friinntekten for oljeselskapene, slik at oljeselskapene må betale en noe større andel av investeringene sine selv. Det foreslås å øke CO2-avgiften på sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO2, noe som vil bidra til økt innovasjon for å senke utslippene. Det foreslås også å sette startavskriving for saldogruppe D til 10 pst., noe som vil gjøre det mer lønnsomt å investere i kapitalutstyr som øker produktiviteten. Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å øke den lave satsen for merverdiavgift fra 8 til 10 pst. Dette er et forslag som særlig vil ramme reiselivsnæringa. Ikke minst er det problematisk for næringa at allerede inngåtte avtaler for 2016 blir direkte påvirket av dette forslaget. Dette er en næring som i langt større grad enn andre næringer sysselsetter unge og mennesker med innvandrerbakgrunn. I en situasjon med økende ledighet og økende tilstrømming av asylsøkere og flyktninger, velger regjeringen feil tidspunkt å gjennomføre dette på. Når regjeringen i tillegg legger så stor vekt på de positive effektene av å senke selskapsskatten, er det spesielt å med den andre hånda dra inn langt mer inntekter fra reiselivsnæringa. Et minstekrav må være at regjeringen utsetter innføringa av den økte satsen, slik at næringa får tid til å tilpasse kontrakter som går fram i tid. Dette medlem går derfor imot forslaget fra regjeringen om å øke denne satsen på merverdiavgift.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet store nedsalg i statlige selskaper. Dette er en lite framtidsrettet næringspolitikk. Statlig eierskap er en viktig del av norsk næringspolitikk, og sikrer norsk eierskap til en rekke store næringsaktører. Gjennom statlig eierskap kan en blant annet sikre at hovedkontor og forskning og utvikling forblir i Norge og bidrar med arbeidsplasser og positive ringvirkninger til annet næringsliv. Det statlige eierskapet genererer også inntekter til fellesskapet. Dette medlem peker på at regjeringen begrunner sitt standpunkt mot formuesskatten blant annet med hensynet til norsk eierskap. I lys av dette framstår nedsalg av statlige selskap til utenlandske eiere som et merkelig grep.

Dette medlem gjør oppmerksom på Næringsdepartementets tildelingsbrev for 2015 til GIEK som viser at over 90 pst. av GIEKs garantitilsagn på over 110 mrd. kroner er garantiansvar knyttet til norsk kapitaleksport til olje- og gassektoren og skipsfartssektoren. Dette bidrar blant annet til, som Næringsdepartementet selv skriver, at GIEK blir svært «sårbar overfor endringer i oljeprisen og utvinningsaktivitetene».

Dette medlemviser videre til at verden står overfor alvorlige klimaendringer hvor det er nødvendig å bruke alle virkemidler til å redusere klimagassutslipp og øke satsingen på fornybare næringer. Nøkkelen til å oppnå en raskere utbygging av fornybar energi er å redusere kapitalkostnadene ved slike investeringer gjennom ordninger som GIEK og Eksportfinans. Det bør være et mål at olje og gass langsomt fases ut av disse ordningene slik at det i fremtiden utelukkende fremmer klimavennlige tiltak. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om utfasing av olje og gass i ordningene GIEK og Eksportfinans, og tilsvarende øke støtten til fornybare investeringer.»

Dette medlem mener det er viktig å sikre økte investeringer i fornybar energi i fattige land, men viser til at det enkelte prosjekt ofte må kalkulere inn politisk risiko og risiko for uteblitte betalinger for kraftproduksjon. GIEK kan i dag gi garantier for betaling til vareleveranser, men ikke til investert kapital, noe som gjør at kapital fra norske investorer med teknologisk know-how blir prohibitivt dyr. Dette medlem mener derfor at GIEK må kunne stille garantier på markedsvilkår knyttet til politisk og finansiell risiko for norsk investert kapital i fornybar energi-prosjekter i utviklingsland. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi GIEK anledning til å utstede garantier for norske selskapers kapital til infrastrukturinvesteringer, som fornybar kraftproduksjon og distribusjon, i utviklingsland.»

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 ogforeslår at ramme 10 settes til 203 359 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 17 157 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Dissemedlemmerviser til at regjeringens forslag til budsjett for 2016 handler om arbeid, aktivitet og omstilling. Sjømatnæringen er en svært viktig næring som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet særlig langs kysten, som må få gode rammevilkår til å vokse. Forutsigbar og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringene vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.

Disse medlemmer påpeker at regjeringens forslag til statsbudsjett viderefører satsingen på forskning og utvikling for at de marine næringene skal kunne realisere sitt vekstpotensial. Bevilgningen til marin forskning og forskningsinfrastruktur økes. Satsingen følger opp Marin masterplan for forskning som regjeringen lanserte den 1. september 2015, som skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder i satsingen er ressurs- og havbruksforskning, forskningsinfrastruktur, forskning rettet mot sjømatindustri og teknologi, samt forskning med sikte på å utvikle nye marine næringer. Viktige virkemidler rettet mot marin sektor styrkes. Blant annet økes bevilgningen til Norges Forskningsråds forskning innen sjømatindustri og til Havforskningsinstituttet. Disse medlemmer bemerker at satsingen inneholder en økning til Veterinærinstituttets innsats innen fiskehelse. Disse medlemmer bemerker også at 100 mill. kroner av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting skal gå til vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen høsten 2015 har lagt frem en stortingsmelding om sjømatnæringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig vekst i havbruksnæringen som Stortinget har vedtatt, og mener at rammene som legges for næringen skal gi mulighet til en flerdobling av produksjonen i et langsiktig perspektiv, innenfor kriterier som er akseptable for miljøet. Miljøkriterier vil stå sentralt når økning i produksjon vurderes.

Disse medlemmer mener god fiskehelse og miljømessig bærekraft er en viktig forutsetning for vekst. Disse medlemmer viser til at det i næringen og i forskningsmiljøene arbeides med utvikling av tiltak for å redusere forekomsten av lakselus. Disse medlemmer vil nøye følge oppdrettsnæringens tiltak for helse blant fisk i oppdrett og dens påvirkning på villaks og ørret i 2016. Disse medlemmer vil også følge utviklingen av nye, innovative tiltak for å redusere forekomsten av lakselus med interesse.

Disse medlemmer vil videreføre utvikling av kvotesystemet og de årlige fiskerireguleringene og bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet som prioriteringer for fiskerinæringen i 2016.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets målsetting er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å nå dette målet må det satses i hele den marine verdikjeden, og vi må videreforedle mer av ressursene her i landet. Disse medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinja gir, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske sjømatnæringen opererer i et globalt marked og må være basert på lønnsom drift. Dette vil Arbeiderpartiet legge til rette for langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at den totale biomasseproduksjonen innen marin sektor er stor, også i internasjonal sammenheng, og er kommet langt på visse områder. Kunnskap om ressursene er avgjørende for å øke bidraget fra marin sektor innen bioøkonomien. Disse medlemmer er uenig i regjeringens kutt i statlig finansiering av bestandsforskning. Gjennom økt forskning innen marin sektor vil vi legge grunnlaget for nye verdikjeder og nye produkter basert på ressursene i havet. Disse medlemmer vektlegger betydningen av en sterk og lønnsom bearbeidingsindustri som en forutsetning for å lykkes. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at det offentlige kan bidra til pilotering og demoanlegg innen havbruk, blant annet gjennom økte rammer til miljøteknologiordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har avviklet det marine verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge, noe som er beklagelig. Det må satses mer på forskning, utvikling og innovasjon innen denne sektoren, ikke mindre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det blant annet foreslås å styrke bestandsforskningen og føringstilskuddet. Arbeiderpartiet ønsker også å styrke satsingen på marin sektor i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer foreslår at ramme 10 settes til 208 202 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 22 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 196 202 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 10 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 10 settes til 206 202 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 20 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 10 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Dersom disse utnyttes optimalt, er det potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer og at Norge får fri markedsadgang for sjømat til EU og de øvrige viktigeste markeder på globalt plan. Norge har i dag ikke frihandel med noen av de 15 viktigeste sjømatmarkedene. En slik friere markedsadgang vil være essensielt for økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av én art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem viser til Innst. 361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Dette medlem er fornøyd med at det nå settes i gang et arbeid med sikte på å gjennomgå gjeldende lakselusregelverk for å tilpasse regelverket næringens nye rammebetingelser, der hensynet til fiskehelse og fiskevelferd på den enkelte lokalitet, samt samlet belastning innenfor produksjonsområder, ivaretas. Videre vil det nå bli utarbeidet en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon. De ulike vedtak, pågående strategier og fremtidige nye produksjonsområder med dertil hørende nye risikoprofiler vil gjøre oppdrettsnæringen mer miljømessig bærekraftige over tid. Men på kort sikt mener dette medlem at det i høyere grad enn i dag må gjøres mer for å styrke arbeidet med og kunnskapsnivået om lakselus. Dette medlem viser videre til forslag under rammeområde 16 om å styrke Havforskningsinstituttets overvåkning av lakselus på vill laksefisk samt styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks med 20 mill. kroner i 2016 og til forslag under rammeområde 13 om styrking av arbeidet med bevaring av villaksstammen.

Dette medlem mener at Norge innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner samt målrettet forskning. Norge har også et enorm potensial for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge har et potensial til å øke den marine verdiskapingen fra ca. 50 mrd. kroner i 2015 til 150 mrd. kroner i 2030, og videre opp mot 500 mrd. kroner i 2050. Dette mener dette medlem skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett, og en sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet krill, økt algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.

Dette medlem vil derfor foreslå tilskudd til Norwegian Blue Forest Network med 3 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, Grid Arendal og NIVA. bl.a. for å øke kunnskapen og sikre bevaring av mangrove-skog, tareskog og andre «blå skoger» samt øke kunnskapen om fremtidige potensielle verdiskaping av taredyrkning og tarehøsting. Det vises til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.

Antarktisk krill er verdens største marine biomasse, og dette medlem mener at Norge må sikre fremtidige norske næringsinteresser i Antarktis. I dag er norskeide og norsketablerte Aker BioMarine verdensledende på krillprodukter, og i dag høster Aker BioMarine over halvparten av den totale krillfangsten, men den internasjonale konkurranse blir kun forverret og det har ikke blitt foretatt noen helhetlig kartlegging av krillbestanden i Sørishavet siden år 2000. Derfor foreslår dette medlem at Norge støtter med 25 mill. kroner til å gjennomfører et planlagt forskningstokt i Sørishavet og Sør-Atlanteren, hvilket er viktig for å styrke næringsutviklingen- og eksporten samt bedre kunnskapsgrunnlaget om krillen / marin biomasse. Forskningstokt gjennomføres i 2017–2018 gjennom internasjonalt forskningssamarbeid. Det vises til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.

Dette medlem viser til at det fortsatt er nødvendig og viktig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for fiskerinæringen. Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2015 ble satt av ekstra 10 mill. kroner for å styrke bestandsforskningen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i fiskerinæringen, og den målrettete prioritering for å styrke bestandsforskningen, mener dette medlem at det fremdeles må skje en høyere prioritering til bestandsforskningen. Derfor foreslår dette medlem å styrke bestandsforskningen med 25 mill. kroner i 2016. Det vises til rammeområde 16 i denne innstilling for det konkrete forslaget.

Dette medlem viser til Mattilsynet og Havforskningsinstituttets rapporter om lakselus og de uløste utfordringene i oppdrettsnæringen for å holde lakselusnivået nede. Dette medlem mener det er et behov for hyppigere kontroll av oppdrettsnæringen, og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet må prioritere dette arbeidet i 2016. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med henholdsvis 10 mill. kroner hver.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter. Dette medlem frykter at denne trenden vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til Innst. 361 S (2014–2015) i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Følgende vedtak ble vedtatt med et bredt flertall i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Dette medlem mener at det er kritikkverdig at dette vedtak ikke er fulgt opp i statsbudsjettet 2016 slik det ble vedtatt i Stortinget, men at det i stedet vil komme et forslag senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at det bevilges 7,5 mill. kroner til økt kontroll knyttet til lakselus og at tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 10 settes til 186 202 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringens totale mangel på forståelse for potensialet som ligger i å utvikle kysten og fiskeriene. Siden den blå-blå regjeringen ble etablert i 2013 har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, avviklet marint verdiskapingsprogram, fjernet en serie støtteordninger for fiskere, og i årets budsjett fjernes støtten til alle nye kommunale fiskerihavnprosjekt. Situasjonen er også godt illustrert ved at regjeringen nylig gikk inn for å oppheve leveringsplikta slik at trålrederier slipper unna sine forpliktelser i sjømatindustrimeldingen. På den måten belønner regjeringen selskap som systematisk har undergravd intensjonene med leveringsplikta, og svikter kystsamfunn som dermed ikke får ta del i verdiskapingen som ressursene langs kysten, rett utenfor deres egen stuedør, legger grunnlag for. Det er tydelig at regjeringen lytter mye til de store selskapene innen fiskeri og oppdrett, og lite til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at fiskerinæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Riktig forvaltet er fiskeri og havbruk en evig fornybar næring som vil sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge i generasjoner framover.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og merknadene under rammeområde 16 hvor det foreslås å øke forskning på lakselus og rømming med 15 mill. kroner samt 15 mill. kroner til økt tilsyn med havbruksnæringen på rammeområde 11.

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 11 settes til 16 790 348 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 60 203 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom de to siste jordbruksoppgjørene har lagt om til et taktskifte i norsk landbrukspolitikk. Det legges til rette for økt norsk matproduksjon blant annet ved å øke konsesjonsgrenser, produksjonskvoter og slaktetilskudd, og for at bønder i større grad skal få utnytte gårdens samlede ressurser ved å styrke satsingen på nye næringer. De to siste jordbruksoppgjørene har også vært tidenes forenkling av jordbruket. Disse medlemmer viser til at regjeringen og stortingsflertallet vil legge til rette for landbruk over hele landet, og at dette krever en differensiert virkemiddelbruk. Disse medlemmer vil gi bonden større frihet til å være selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer ønsker å videreføre regjeringens mål om forenkling, fornying og forbedring av norsk landbrukspolitikk i 2016. Det er viktig og riktig å legge til rette for en moderne og ressurseffektiv matproduksjon, bygd på strenge krav til mattrygghet. Globalt er antibiotikaresistens et betydelig og voksende problem, som medfører store belastninger på helsevesenet og mange dødsfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker kampen mot antibiotikaresistente bakterier i fjørfe- og svineholdet ved å øke bevilgningen til overvåkning, forskning og kunnskapsutvikling ved Veterinærinstituttet og viderefører målsettingen om å hindre at antibiotikaresistente MRSA-bakterier får fotfeste i norsk svinehold. Disse medlemmer påpeker viktigheten av en slik satsing da slike bakterier kan smitte mellom dyr og mennesker, og derfor kan være en utfordring for folkehelsa. Selv om et strengt regelverk sikrer at norsk landbruk bruker lite antibiotika, er det fortsatt behov for å bruke mer penger på forskning og kunnskapsutvikling. Trygg norsk mat gir også norske landbruksvarer et konkurransefortrinn når konkurransen fra utlandet øker.

Disse medlemmer ønsker også at flere som begår kriminalitet mot dyr skal straffes for dette, og setter pris på at regjeringen viderefører prøveprosjektet med dyrepoliti i Sør-Trøndelag i 2016.

For å få et effektivt landbruk er det viktig å bygge opp et fundament som på sikt kan gjøre næringen mer selvstendig, og der de mange ressursene kan utnyttes mest mulig optimalt. Disse medlemmer mener det må være et mål at jord- og skogbruk drives av motiverte personer som ønsker å produsere mat, tømmer og utmarksopplevelser, og viser til at regjeringen foreslår å endre gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at gevinster ved salg av landbrukseiendommer (jord- og skogeiendommer) kun skal ilegges kapitalskatt på 25 prosent Disse medlemmer mener denne endringen vil føre til høyere omsetning av landbrukseiendommer. Disse medlemmer vil også understreke at endringen vil gjøre at det blir mer attraktivt å omsette skogeiendommer, og at det er et politisk mål å få mer rasjonelle skogenheter.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at i det grønne skiftet vil satsing på jord og skog spille en avgjørende rolle. Jord og skog er også viktig for bl.a. matindustri, reiseliv og andre næringer.

Satsing på bioøkonomi må få større politisk oppmerksomhet også fra regjeringens side. Regjeringens stadige angrep på viktige bærebjelker i jord- og skogpolitikken er alvorlig i en tid hvor alle ressurser burde vært brukt til å få god og bærekraftig vekst, samt sikre god kapitaltilgang, lønnsomhet og rekruttering. Jord og skog blir derfor svært viktig for Norge som basis også for blant annet matindustri, reiseliv og andre næringer.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bred og sterk bioøkonomi i Norge og mener det er behov for en målrettet satsing innen både grønn og blå sektor. Skognæringen utvikler og investerer selv for å sikre langsiktig verdiskaping basert på norsk råstoff. Arbeiderpartiet mener også det offentlige må bidra med risikokapital og støtte til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften i skognæringen. Utvikling av nye produkter eller utvikling av nye verdikjeder basert på norsk produksjon kan skje både ved omstilling av eksisterende virksomhet og ved etablering av helt ny industri. God infrastruktur er også viktig, med skogsbilveier og tømmerkaier.

Disse medlemmer vil bygge videre på de sterke kompetansemiljøene knyttet til genteknologi, plante- og dyrehelse og husdyravl. Disse medlemmer vil også styrke kompetansemiljøene innen forskning og utvikling innen bioøkonomi og støtte opp om viktige utviklingsprosjekter i industrien. Borregaard er et godt eksempel på en bedrift som ligger i front på dette området.

Kompetansemiljøene på Hamar har en fremtredende stilling innen bioøkonomien, blant annet knyttet til genteknologi, plante- og dyrehelse, og husdyravl. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å bevilge 10 mill. kroner til et bioøkonomisenter i Innlandet. Satsingen er en oppfølging av Innlands-utvalgets rapport, og skal bidra til viktig infrastruktur rundt Hamar-klyngen.

Disse medlemmer understreker betydningen av at god plante- og dyrehelse gir trygg mat til norske forbrukere, og at dette er et konkurransefortrinn vi vil bygge videre på. Disse medlemmer mener Mattilsynet må styrkes, for å ruste dem for den viktige rollen de har knyttet til blant annet trygg mat og god dyrevelferd. Det må bevilges mer til kampen mot antibiotikaresistente bakterier, og disse medlemmer vil gi økt kompensasjon til bønder som gjør en innsats og slakter grisebesetningen ved utbrudd av MRSA-bakterier.

Disse medlemmer mener det fortsatt skal være skattefritt å selge gårdsbruk innen familien og går imot regjeringens forslag om å innføre 25 pst. skatt. Det er positivt at Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforliket i Stortinget har stoppet denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer foreslår at ramme 11 settes til 16 791 145 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 61 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem mener det er viktig for havbruksnæringen at det er regelmessige kontroller. Dette medlem mener kontroller er med på å sikre at oppdrettsanleggene blir drevet forsvarlig og i henhold til gjeldende regler. Dette medlem viser til at det ble oppnådd enighet om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem mener Trebasert Innovasjonsprogram er et viktig virkemiddel for å utvikle nye arbeidsplasser innen bioøkonomi. Dette medlem viser til at det er enighet om å opprettholde tilskuddet på 19,5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem mener skognæringen har et større potensial for verdiskaping enn det som blir utnyttet i dag. Dette medlem mener at infrastruktur et viktig for å kunne utnytte skogressursene som er tilgjengelig og at tømmerkaier er viktig for å kunne transportere trevirke fra hogstområder til områder for videreforedling. Dette medlem viser til at det er enighet om å gi et tilskudd på 22,5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem mener lakselus representerer en alvorlig trussel mot villaksen og setter begrensninger på videre utvikling av havbruksnæringen i Norge. Dette medlem mener økt forskning på lakselus er nødvendig for å møte den utfordringen næringen står overfor. Dette medlem viser til at det er enighet om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem viser til at Nettverk for GMO-fri mat og fôr koordinerer GMO-arbeidet på vegne av 16 miljø-, solidaritets-, landbruks- og forbrukerorganisasjoner i Norge. Til sammen representerer de over 1,4 millioner medlemmer. Dette medlem mener Nettverk for GMO-fri mat gjør et viktig arbeid med å løfte tema knyttet til GMO. Dette medlem viser til at det er enighet om å gi tilskudd på 1,5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem mener at Matsentralen i Oslo gjør et viktig arbeid med å redusere matsvinn. Dette medlem viser til at det er enighet om å gi tilskudd på 0,3 mill. kroner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslo å kutte tilskuddet til organisasjoner med 5 mill. kroner. Dette medlem mener de 29 organisasjonene som er foreslått kuttet gjør et viktig arbeid. Dette medlem mener det skal være en forutsigbarhet i støtten til organisasjoner og støtter ikke dette kuttet. Dette medlem viser til at det er enighet om å tilbakeføre 5 mill. kroner i tilskudd til organisasjoner i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 17 361 645 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 631 500 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 11 settes til 16 709 745 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 20 400 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 11 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at landbruket er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk her til lands. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting i hele landet, biologisk mangfold, kulturlandskap og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål for dette medlem å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur av hensyn til miljø, kulturlandskap og dyrevelferd.

Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.

Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger. I tillegg mener dette medlem at det må etableres en klarere deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter, mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon».

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Det er likevel åpenbart at både WTO-avtalen og den fremtidige TTIP-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at fremtidig avvikling av eksportsubsidier og nedbrytning av import tollvern er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til, for å leve opp til fremtidige internasjonale handelsavtaler som Norge velger å tre inn i og for å sikre en bærekraftig konkurranseevne for fremtidens norske landbruk.

Dette medlem mener derfor at både bruken av omsetningsavgiften på landbruksprodukter og prisutjevningsordningen for melk som en form for indirekte eksportsubsidie må fases ut på sikt. Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering, og ser frem til at regjeringens utredning om forenkling skal legges frem.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

For øvrig er dette medlem opptatt av at forhandlingsinstituttet skal ligge fast, og at det for kommende oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til Landbruks- og matdepartementets proposisjon om jordbruksoppgjøret, og skal ikke være gjenstand for forhandlinger i Stortinget.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til økt bruk av tre som en del av verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket. Som en del av det grønne skiftet og som del i innsatsen for å skape bedre rammevilkår for innovasjon, økt sysselsetting og økt eksport innenfor bruk av skogens ressurser, mener dette medlem at det ikke er det rette tidspunkt å kutte dette tilskuddet. Derfor foreslår dette medlem å videreføre programmet med 25 mill. kroner i 2016.

Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri natur i Norge og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk. Disse støtteordningene treffer systematisk områder som er potensielle for vern. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom miljøhensyn skal settes foran andre hensyn, og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 65 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem at det gis en omstillingsstøtte på 14. mill. kroner for bønder som driver med pelsdyroppdrett som innføres fra og med neste jordbruksperiode. En slik omstillingsstøtte finansieres ved å fjerne subsidiene til avløserordningen i pelsdyrnæringen på 14 mill. kroner.

Dette medlem vil ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Dette medlem viser i så måte til forslag om ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon og forslag om å fjerne momsen på økologiske matvarer, frukt og grønt nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne innstillingen.

For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres i det økologiske miljøet på Tingvoll står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk under NIBIO er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til å gjennomføre et pilotprosjekt for å forbedre behandlingen av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr, i første omgang gjennom en dyrepolitiordning i Sør-Trøndelag politidistrikt som et prøveprosjekt på tre år. I 2014 mottok Mattilsynet nærmere 7 300 bekymringsmeldinger, men bare 38 av de 7 300 bekymringsmeldingene endte i anmeldelse. I tillegg ble 365 dyrekrimsaker politianmeldt av privatpersoner. Dette medlem vil styrke myndighetenes ressurser for å styrke arbeidet med å sikre dyrevelferden. Dette medlem vil derfor foreslå å utvide prosjektet til å inkludere to nye dyrepoliti-enheter, som foreslås lokalisert til Rogaland og Akershus. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016, der det foreslås 2 mill. kroner til oppfølging hos Mattilsynet og 5,8 mill. kroner til politiet under rammeområde 5.

Dette medlem viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 hvor de to hestesentrene Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid og Nord Norsk Hestesenter i Målselv fikk en økt bevilging på 1,5 mill. kroner. Dette medlem foreslår å videreføre denne økte bevilgningen også i statsbudsjettet for 2016.

Dette medlem viser til Innst. 361 (2014–2015) til Meld. St. 16 (2014–2015), hvor det tydelig ble understreket at Mattilsynets rolle må styrkes, slik at det gis økt kapasitet til å gjennomføre kontroller, også der lusenivået er under grenseverdiene, justere produksjon, samt følge opp pålegg på anlegg som ikke oppfyller driftskravene. Med de nåværende utfordringer knyttet til lakselus i oppdrettsnæringen, vil dette medlem styrke Mattilsynet slik at kontrollen av oppdrettsnæringen vedrørende lus kan økes. Derfor foreslår dette medlem å styrke Mattilsynet med ytterligere 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener at det i dag gjøres mye bra arbeid med å styrke dyrevelferden i Norge, men at det gjennom blant annet offentlig støtte til organisasjoner kan gjøres mere på dette området. NOAH en av de tre største organisasjonene som arbeider for dyrevelferd i Norge, og bør motta offentlig støtte slik mange andre dyrevelferdsorganisasjoner gjør det i dag, da NOAH også fyller de overordnede inngangskriteriene for organisasjonsstøtte. NOAH er den organisasjon som anmelder flest dyremishandlingssaker, og favner bredest innenfor saksfeltet dyrevelferd i sitt arbeid. NOAH arbeider også for grønn næringsutvikling, og samarbeider f.eks. med universiteter om Meatless Monday. For å styrke det offentliges støtte til organisasjoner som arbeider med å styrke dyrevelferden i Norge, foreslår dette medlem at NOAH støttes med 0,5 mill. kroner og at støtten til Dyrevernalliansen økes med 0,1 mill. kroner i 2016 gjennom LMDs støtteordning til ulike organisasjoner. Dette medlem mener på den andre side at tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, foreslått til 1,5 mill. kroner i 2016, bør avvikles. Organisasjonen har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til organisasjoner som får støtte over LMDs budsjett med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem mener at fjellstyrene gjør en svært viktig jobb på vegne av fellesskapet og foreslår derfor å øke bevilgingene til oppsyn med 2 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:

Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen om statsbudsjettet for 2016 mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 23. november 2015. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er spesielt fornøyd med at det trebaserte innovasjonsprogrammet videreføres, at det foreslåtte kuttet på støtte til organisasjoner på 5 mill. kroner reverseres og at enkelte dyrevernorganisasjoner og hestesentre også får støtte i 2016 i tråd med føringer fra Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser for øvrig til generelle merknader knyttet til avtalen under kapittel 3.1.3.2 i denne innstilling.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 11 settes til 16 723 145 000 kroner, som er en reduksjon på 7 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem peker på at regjeringa fører en politikk som vil forsterke sentraliseringa av landbruket, hvor større bruk vokser på bekostning av de mindre brukene. All matjord må holdes i hevd og dyrkes i hele landet. Derfor må kombinasjonsbrukerne fortsatt være bærebjelken i landbruket. Dette medlem går imot et sentralisert industrilandbruk og økninger for de største, som ødelegger for melkeproduksjon i hele landet og setter dyrehelsen på spill. Det må bli lagt til rette for dyrking av mer korn, frukt og grønt. Sosiale ordninger som pensjonsordningene, som er veldig viktige for rekrutteringen til landbruket, må beholdes.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti er klare til å kjempe for trygg mat, dyrevelferd, levende bygder og distrikt, og miljøvennlig produksjon. Dette medlem viser til at skognæringa er en viktig del av framtidas industri i Norge. Det som kan lages av olje, slik som plastprodukter, kan også lages av tre. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er satt av til sammen 35 mill. kroner til verdiskapingstiltak og industriell bruk av trevirke. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette medlem visert derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å kutte i støtten til utbygging av vei i skog. Dette medlem peker videre på at regjeringen systematisk har svekket ordningen med frivillig skogvern. Dette er oppsiktsvekkende sett i lys av at særlig Høyre tidligere kritiserte den forrige regjeringen for å ikke prioritere frivillig skogvern høyere. Dette medlem viser til merknader under rammeområde 13 og forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke denne posten med 240 mill. kroner. Det må legges til rette for mer verdiskaping i skogbruket. Denne må være basert på en forståelse for viktigheten av balanse mellom ivaretakelse av naturmangfold og behov for å styrke de industrielle verdiskapingskjedene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene knyttet til bruk av tre og biomasse.»

Dette medlem mener dyrevern må prioriteres høyere i statsbudsjettet for 2016, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å sette av 3 mill. kroner øremerket til Norecopa, som forsker på alternativer til dyreforsøk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Ikke bare er dette viktig av dyrevernhensyn, men det har også et betydelig næringspotensial i en verden der forbrukere blir stadig mer opptatt av dyrevelferd.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en skatteendring for salg av landbrukseiendom, der salg av landbrukseiendom innen familien får en kraftig skatteøkning. Dette er et forslag som vil ramme den norske landbruksmodellen med familiedrevne gårder og spredt produksjon. Forslaget vil gjøre det vanskeligere for den yngre generasjon å ta over gårdene, og legge til rette for mer finansielt begrunnede oppkjøp av landbrukseiendom. Dette medlem viser til at bondeorganisasjonene går sterkt imot forslaget, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor forslaget avvises.

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 12 settes til 87 339 207 000 kroner, som er en netto utgiftsreduksjon i forhold til regjeringens forslag på 24 607 000. Disse medlemmer viser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer mener stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energiproduksjon og -forbruk, blant annet innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens forslag til å bedre rammevilkårene for aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar energi gjennom blant annet å foreslå å innføre mer gunstige avskrivningsregler for vindkraftanlegg. Det vil legge til rette for at en større del av vindkraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet kan skje i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt slik at flere småkraftverk fritas for denne skatten.

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad fra felt i produksjon.

Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleums- og energiforskning i 2016, og at Petoro AS foreslås styrket i 2016.

Disse medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte, noe som sikres gjennom CO2-avgift og kvoteplikt.

Disse medlemmer viser til at forbrenning av kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede klimagassutslippene. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker at dersom CO2-håndtering skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved å bruke denne teknologien reduseres betydelig. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har store ambisjoner om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering. Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and storage). Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene som skal gjøres i nettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten 2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for kraft; én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen vil dette kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med nesten 50 pst.

Disse medlemmer vil bemerke at muligheten for kraftutvekslingen med Tyskland og Storbritannia vil kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping. Disse kablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreslår å styrke Forskningssentra for miljøvennlig energi (FME), og støtter dette.

Disse medlemmer mener den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Norge har et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.

Disse medlemmer er positive til at det for 2016 legges opp til to alternative økonomiske ordninger for ENØK-tiltak i husholdningene; For 2016 legges det opp til et skattefradrag for ENØK-tiltak, dvs. en etterbetalingsordning, alternativt rettighetsbasert tilskuddsbasert ENØK-ordning, dvs. en løpende utbetaling i forhold til de ulike ENØK-tiltak.

Disse medlemmer forutsetter at Norge investerer i forskning, utvikling og demonstrasjon av nye energi- og klimateknologier som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at regjeringen foreslår å styrke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.

Disse medlemmer mener at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i forhold til klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at bevilgningen til NVE til flom- og skredforebygging foreslås økt sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpasning angår de fleste departement og politikkområder. Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Norge er i en posisjon hvor en vellykket internasjonal klimapolitikk gir store muligheter for vår industri og næringsliv for øvrig. Dette er et resultat av at vi over flere tiår har tatt politiske grep for å redusere klimagassutslipp og effektivisere energibruken. Sammen med en svært høy fornybar andel i vår energimiks gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter hvert som klimagassutslipp får en pris i de globale markeder de konkurrerer i. Slik disse medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges videre utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være.

Disse medlemmer viser til den betydning våre energiressurser har for sysselsetting og industriell utvikling i vårt land. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt på årets generalforsamling, bærer i seg krav til at også energisystemene må bli mer bærekraftig.Disse medlemmer vil peke på de muligheter en global innsats for bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig energibasert næringsliv.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet, og mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst i Norge. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke i en fremtidsrettet næringspolitikk, og viser til at disse ressursene er hele folkets eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og på en slik måte at det gis muligheter over hele landet.

Flom og skred

Disse medlemmer viser til at vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. For å møte framtida på en tryggest mulig måte må samfunnsbyggingen klare å gjennomføre en god klimatilpasning slik at vi kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom og ras.

Petroleumsaktivitet

Disse medlemmer viser til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og at grunnrenten skal føres tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming, og petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav.

Disse medlemmer viser til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må produksjon av olje og gass ha lave utslipp og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften, og det vil kreve en fortsatt innsats å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned. Petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse.

Petroleumsvirksomheten er nå inne i en vanskelig tid. Globalt er det en overproduksjon og lavere økonomisk vekst enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer er særlig opptatt av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull kompetanse og mener derfor at tiltak innenfor sektoren som forsterker etablerings- og utviklingsmuligheter for andre næringer der Norge har et vekstpotensial, burde vært tillagt større vekt. Derfor er det påkrevet at man avløser næringsnøytraliteten og den ensidige fokus på skattereduksjon med mer aktive og målrettede tiltak for å stimulere til industriell vekst.

Det er behov for en langt kraftigere innsats på forskning, utvikling og iverksettelse av CO2-håndtering, både nasjonalt og internasjonalt. I påvente av at vi får en pris på CO2-utslipp som muliggjør gode forretningsmodeller på fangst og lagring av CO2, må myndighetene være beredt til å støtte opp under både forskning, utvikling og drift med regulatoriske og finansielle virkemidler. Disse medlemmer mener at det må settes fortgang i arbeidet med å få på plass prosjekter for rensing av norske punktutslipp, inkludert lagring av fanget CO2. Teknologisenteret på Mongstad er viktig for den internasjonale forskningen på CO2-fangst, og fortsatt drift av senteret etter at gjeldende deltakeravtale løper ut i 2017, må sikres innen medio 2016.

Disse medlemmer foreslår at ramme 12 settes til 87 144 600 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold til regjeringens forslag på 170 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at det ifølge budsjettavtalen skal bevilges 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til utjevning av overføringstariffer. Dette medlem viser til at det i budsjettavtalen er avtalt å rette opp kuttet på 0,9 mill. kroner til Telemarkskanalen.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til 86 959 600 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold til regjeringens forslag på 355 000 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 12 settes til 87 844 078 000 kroner, som er en utgiftsreduksjon i forhold til regjeringens forslag på 529 478 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at man vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket kan bli nådd.

Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur, for eksempel gjennom flere utlandsforbindelser i strømnettet.

Dette medlem mener det grønne sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og kan være med på å redusere utslippene. Men dette medlem mener at hus som produserer strøm solenergi skal få grønne sertifikater for hele sin produksjon, ikke bare den andelen som sendes ut på strømnettet.

Dette medlem viser til at energimerking av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette arbeidet med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig, i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger. Dette medlem vil understreke at formålet med ENOVA også er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, og at ENOVA skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris pr. kWh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil være i kjernen av ENOVAs samfunnsoppdrag. Dette medlem ber om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og ENOVA.

Dette medlem viser til behovet for å utvikle umoden fornybar teknologi, og vil bevilge 3 mill. kroner til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind.

Dette medlem har vært positiv til at Transnova slås sammen med ENOVA, og mener dette gjør at man kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem stiller seg derfor noe undrende til hvorfor ikke ENOVA har iverksatt et arbeid med hydrogenteknologi, til tross for at Stortinget bevilget penger til dette formålet for statsbudsjettet for 2015, og vil derfor understreke at regjeringen følger opp ENOVAs arbeid på dette området.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt øre som settes av til ENOVA. Dette medlem mener det er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing, og sørge for at ENOVA har den nødvendige finansieringen i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.

Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen av CO2-fangstteknologi vil være med på å sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette medlem viser til behovet for et robust CCS- prosjekt innen 2020. Dette medlem viser til at Venstre også vil starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring og flytting av CO2 over landegrensene, og starte utviklingen av et CO2-lager i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og reduserer overføringene til dette formålet med 58 mill. kroner ut over den reduksjonen på 115 mill. kroner som regjeringen selv foreslo i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem viser til at Norge skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte arbeidsledigheten viser hvor avhengige Norge er av petroleumsnæringen. Dette medlem mener det ikke er riktig at staten bruker så store beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår, siden forskningsressursene bør prioriteres til de andre næringer som må bygges opp parallelt. Dette medlem vil derfor redusere petroleumsforskningen med 240 mill. kroner og avvikle det statlige bidraget til INTSOK på 17,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at oljeprisen på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet Goliat viser med all tydelighet, og viser til at Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem viser videre til at en høy CO2-avgift er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne avgiften.

Dette medlem mener det er unaturlig at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til å ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener det statlig heleide selskapet ikke har noen naturlig rolle på Islands sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse bevilgningene med 13,6 mill. kroner.

Dette medlem viser til virkningene av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem viser til at det har stor samfunnsnytte og informasjonssikkerhetsnytte å legge fiberkabler parallelt med å legge strømkabler til utlandet. Dette medlem mener det er svært underlig at dette foreløpig ikke blir gjort, og mener Statnett må bli pålagt å legge fiberkabler ved alle undersjøiske strømkabelprosjekter.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:

3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 12 settes til 87 443 400 000 kroner, som er en netto utgiftsredukson på 128 800 000 kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) inkludert Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1–2.

Dette medlem mener Stortinget må vise langt større vilje til å vedta en offensiv miljøpolitikk for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Et land som Norge må ta sin rimelige del av jobben i retning av nullutslippssamfunnet. Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og styre mot Norges klimamål. Dette medlem synes det er forstemmende å se at regjeringens forslag til statsbudsjett er blottet for store miljøsatsinger, og at regjeringen har trygg styring mot å bryte Stortingets klimamål for 2020. Dette medlem mener Norges oljeavhengighet må reduseres og foreslår derfor omprioriteringer på olje- og energibudsjettet.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til statsbudsjett kommer med en rekke forslag for å bygge Norge grønt med næringssatsing, miljøvennlig infrastruktur og nye ideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Ett eksempel på et slikt forslag er at Norge må starte opp arbeidet med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind der ulike teknologier kan testes ut. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett der det foreslås bevilgninger og tilsagnsfullmakt på til sammen 450 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem merker seg at regjeringen skryter av økte innskudd i Energifondet og satsing på Enova, men vil minne om at milliarder blir til millioner når bare avkastningen av fondet brukes. Dette medlemvil påpeke at Enova får tilført nye store oppgaver uten at tilstrekkelige bevilgninger følger med. Enova har allerede fått ansvar for styrket satsing på energitiltak i husholdningene, og regjeringen legger heller ikke i år fram den skattefradragsordningen for energitiltak i husholdninger de har lovet i regjeringserklæringen. Enova har dessuten allerede fått ansvaret for satsing på nullutslippsteknologi i transportsektoren, noe som medførte at budsjettposten for nullutslipp-satsing over Samferdselsdepartementets budsjett ble lagt ned. I år bruker regjeringen avkastning fra Energifondet også til å støtte forskningsprogrammer, Innovasjon Norge og CO2-håndtering. Dette er innsatsområder som tidligere har fått ordinære budsjettbevilgninger. Å påstå, slik regjeringen gjør, at det fremlagte statsbudsjettet innebærer en satsing på Enova, er derfor faktisk feil. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Dette frigjør Enova fra eksisterende oppgaver, slik at de kan øke innsatsen på andre områder, og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en økt satsing på å fase ut fossil energibruk i industrien. Dette vil bidra til å innfri Norges klimamål for 2020, et mål som regjeringen bevisst unnlater å ta ansvar for. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 200 mill. kroner for å styrke Enovas arbeid med nullutslipp i transportsektoren.

Dette medlem viser til at petroleumssektoren har vært en viktig del av industribyggingen i Norge. Gjennom vilje til politisk styring og meget aktiv næringspolitikk har vi sørget for at de norske petroleumsforekomstene ikke har endt opp som et rent salg av råvarer til utlandet, men som en motor for utvikling av teknologi og industri i verdensklasse. I den krevende perioden oljeindustrien går inn i nå er det viktig å på ny vise vilje til å føre en langsiktig næringspolitikk. Hovedtyngden av norsk næringspolitikk må rette seg inn mot landindustrien og fornybar energi framover, men så lenge det foregår oljeutvinning langs norskekysten, er det en selvfølge at staten må bruke tilgjengelige virkemidler for å sikre at dette medfører industriell aktivitet og teknologisk utvikling i norsk næringsliv. Dette er selve grunntanken bak opprettelsen av Statoil.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.»

Dette medlem merker seg videre at regjeringens tidligere løfter om å fase ut fossil oljefyring generelt, og i offentlige bygg spesielt, ikke følges opp i tilstrekkelig grad. Forskriften om forbud mot fossil oljefyring lar vente på seg, arbeidet med å vurdere også utfasing av fossil topplast utsettes, og det samme gjør arbeidet med å øke avgiftene på fossil fyring.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag til forslag om bevilgning og tilsagnsfullmakt på til sammen 550 mill. kroner til utvikling av fullskala CO2-fangst og lagring.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2016 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

I klimaendringenes tid mener dette medlem at det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener for øvrig at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm og at utgiftene til Petoro derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.

Dette medlemviser for øvrig til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale.

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016 og foreslår at ramme 13 settes til 7 294 956 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 484 128 000 kroner. Disse medlemmerviser til den inngåtte avtalen, jf. pkt. 3.1.3.1. Disse medlemmer viser til at miljø- og klimautfordringene er globale og krever nasjonale så vel som internasjonale løsninger. Disse medlemmer viser til at Norge har meldt inn sine mål til klimatoppmøtet i Paris senere i år og legger til grunn at vi skal være en aktiv pådriver for en ambisiøs avtale.

Disse medlemmer legger til grunn føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv i utformingen av klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Disse medlemmer viser til at naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorda. Velfungerende økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd og vekst i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det best skjer gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning og bruk.

Disse medlemmer mener at Norge, med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent befolkning, og sine fornybare energiressurser, har alle forutsetninger for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere klima- og miljøtiltak som er kostnadseffektive, eller som kan bidra til store teknologiske fremskritt innen transport-, industri-, kraft- og byggsektorene. Disse medlemmermener at vi må ta markedet i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme.

Disse medlemmer mener god klima- og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger, men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet bidrar til å redusere klimagassutslipp og lokal miljøforurensning. Disse medlemmer viser til at prioriteringene i statsbudsjettet for 2016 inneholder mange gode grep og støtter opp om regjeringens fem prioriterte satsingsområder i klimapolitikken; reduserte utslipp fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, CO2-håndtering, fornybar energi og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 14,25 mrd. kroner i 2016. Disse medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen nettopp ligger i teknologiutvikling og å erstatte fossil energi med fornybar energi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer mener at offentlig sektor må bruke sin makt som innkjøper til å stimulere markedet for miljøvennlige bygg, kjøretøy, varer og tjenester.

Disse medlemmer viser til at transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut fossil energi og erstatte den med fornybar, og gjøre vare- og godstransporten mer miljøvennlig for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet bygger opp under målet om å ta all vekst i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv, gange og sykkel.

Disse medlemmer viser til at verden vil trenge stadig mer energi og at fossile energikilder vil være en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover, og at norsk olje- og gass utvinnes med et av verdens strengeste regelverk til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer mener at utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for CO2 fangst og lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter innenfor forskning og utvikling på CCS.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange norske fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter som følge av historisk forurensning. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke den samlede bevilgningen til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn med 75 mill. kroner, noe som gjør det mulig å starte opprydding i Bergen havn (Puddefjorden).

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og internasjonalt. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste politikkområder, og skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både nasjonalt og globalt.

Norge har vedtatt utslippsmål for 2030, som kobler oss på EUs klimapolitikk og forutsetter at Stortinget holdes løpende orientert om forhandlingene med EU. Disse medlemmer forventer at regjeringen i løpet av 2016 legger fram en sak om hvordan målene skal implementeres, og at det blir invitert til et forlik som skal legge en ramme rundt klimamålene for 2030.

Disse medlemmer mener regjeringen har levert et svakt klimabudsjett som gjør at utslippene vil gå opp og viser til få tiltak mot et lavutslippssamfunn. Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett inneholder en stor satsing på klimapolitikk, med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi, energieffektivisering, klimateknologi og kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at uka etter at statsbudsjettet skal vedtas, starter FNs klimatoppmøte i Paris som skal utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Et av de viktigste og vanskelige punktene er finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Regjeringen foreslår i sitt budsjett store kutt på internasjonale klimatiltak, og i tilleggsmeldingen ble det blant annet foreslått ytterligere kutt med 380 mill. kroner til regnskogen og over 500 mill. kroner til fornybar energi i utviklingsland. Dette er å sende et veldig dårlig signal til klimamøtet i Paris. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett viderefører en stor satsing på internasjonale klimatiltak.

I tillegg til klimapolitikken er tap av biologisk mangfold den andre store miljøutfordringen, og en mener at det også på dette området er et svakt budsjett fra regjeringen. Naturen har egenverdi i seg selv, og den er viktig for mennesket og gir blant annet mange gode friluftsopplevelser. 2015 har vært «friluftslivets år», som har gitt gode resultater over hele landet. Friluftsliv er viktig i et folkehelseperspektiv og gir lavterskel aktivitet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som vil følge opp de gode erfaringene med «friluftslivets år», i tillegg økte bevilgninger til skogvern, økologisk grunnkart, trua arter og til et kunnskapsløft for naturen.

Disse medlemmer merker seg gjennom de alternative statsbudsjettene at alle andre partier har en bedre klima- og miljøpolitikk enn regjeringen. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti som gjør enkelte forbedringer på budsjettets klima- og miljøpolitikk. Det er allikevel flertall for et langt mer ambisiøst budsjett enn det som har kommet fram i forliket, både for nasjonal klimapolitikk og våre internasjonale bidrag.

Disse medlemmer foreslår at ramme 13 settes til 7 320 828 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 510 000 000 kroner. For nærmere omtale vises til fagkomiteens innstilling.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems hovedmerknad hvor Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2016 omtales.

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettavtalen øker bevilgningen til frivillige miljøorganisasjoner og stiftelser med 5 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at bevilgningen til miljøovervåking, økologisk grunnkart i budsjettavtalen økes med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at i budsjettavtalen økes posten til statlige vannmiljøtiltak med 62,5 mill. kroner. Dette medlem viser til at i budsjettavtalen økes bevilgningen til frivillig skogvern med 75 mill. kroner. Dette medlem viser til at det settes av 2,5 mill. kroner til sikring av gruver ved Stiftelsen Visnes Gruvemuseum. Dette medlem viser til at det i budsjettavtalen avtales å legge inn 3 mill. kroner til tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 7 181 578 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 370 750 000 kroner. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 13 settes til 7 856 128 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 045 300 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1 og 2. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem peker på at det er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem mot 2020; Klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Dette medlem viser til Norges fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk klimapolitikk. Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to; ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på at Venstre foreslår en generell CO2-avgift på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.

Dette medlem peker på at Norge er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres økninger til ENOVA og Innovasjon Norge.

Dette medlem mener regjeringens forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 i stor grad er i tråd med disse målene, eller er stort skritt på veien for å nå dem.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag øker overføringene til sin biogasstrategi. Dette medlem mener strategien mangler finansiering. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene Venstre fikk gjennomslag for i revidert statsbudsjett for 2015, som vil gi betydelig etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.

Dette medlem mener levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen. Dette medlem vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til tiltak for villaksstammene med 80 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget i budsjettproposisjonen for 2016 legger opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem mener et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 100 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi kan.

Dette medlem har merket seg at om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.

Dette medlem viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern med 250 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til skogvern med 5 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem vil vise til at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av særegent landskap bestående av koller og nord-sydgående riftdaler med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid, og Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern. Dette medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka i 2015, med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv jf. Oslos kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområder i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser også til at Venstre tidligere har foreslått å opprette nasjonalpark i og rundt området ved Preikestolen i Rogaland. Dette medlem foreslår derfor 20 mill. kroner til nye nasjonalparker.

Dette medlem mener det er et stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, og vil øke bevilgningen med til sammen 40 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen ikke setter av nok midler til dette formålet, for eksempel opprydding i Sandefjord havn, og foreslår å øke denne posten med 90 mill. kroner.

Dette medlem mener investeringer i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil derfor styrke satsingen på friluftsliv med 25 mill. kroner, inkludert støtte til friluftsorganisasjonene.

Dette medlem peker på at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst. av dette er plast, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Dette medlem peker på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette medlem vil styrke oppryddingen av marint avfall med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til EUs LIFE-program som startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner, og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2017.

Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner, og vil inkludere fortidsminneforeningens museumsformidling i denne støtten.

Dette medlem mener at miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare 25 pst. av naturen kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt gjør det at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og for dyre planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil derfor styrke dette arbeidet med 75 mill. kroner, inkludert 40 mill. kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5 mill. kroner til maritime verneplaner.

Dette medlem viser til at det er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling, europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgingene med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det klassiske naturvernet, inkludert ivaretagelse av rødlistearter, bekjempelse av fremmede arter, oppfølging av naturmangfoldloven, utarbeidelse av handlingsplaner, samtidig som Venstre vil bevilge 18 mill. kroner til forskning på klassisk naturvern.

Dette medlem mener det er et stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette medlem mener at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte forvaltningsplan, og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning av norsk vannatur, inkludert Oslofjorden.

Dette medlem viser til at det er et stort behov for ivaretagelse av kulturminner i Norge, og at etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 92 mill. kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre, 20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner til tekniske og industrielle kulturminner, 12 mill. kroner til verdensarven på Vega og i Rjukan og 30 mill. kroner til kulturminnefondet.

Dette medlem viser til at det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn. Dette medlem viser til de erfaringene som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar i samarbeid med Pathein University, Myeik University og nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter som i tur og orden vil bli plantet ut i kystområdene, og det foreligger planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Disse partiene mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.

Dette medlem mener finansieringen av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag om 400 mill. kroner er for lite, og vil øke dette bidraget med 200 mill. kroner som et ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til fondet. Venstre mener det er naturlig at dette bidraget finansieres gjennom et kutt i regnskogsatsingen.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere de samlede bevilgningene til regnskogsatsingen med 378,3 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem mener skogplanting i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet er både biologisk rikt, og binder store mengder klimagasser. Dette medlem er glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid, og vil styrke arbeidet ytterligere med 12 mill. kroner.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2016 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem foreslår derfor å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2016, tilsvarende en reduksjon på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 på alle rammeområder, samlet 4,7 mrd. kroner som det framgår av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et grønt skatteskifte på over 12,5 mrd. kroner, nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne innstilling.