Økt trafikksikkerhet er en hovedsatsing for
regjeringen, og satsingen gjenspeiles i et bredt spekter av tiltak.
Det handler om å bygge bedre veier, vedlikeholde eksisterende veier,
nye fysiske tiltak på utsatte veier, økt kontroll av tunge kjøretøy
i risikogruppen og flere tiltak både overfor trafikanter og kjøretøy.
Foreløpige tall viser 148 drepte i vegtrafikken
i 2014. Dette er 39 færre enn året før. Så langt viser tallene for
2015 en fortsatt reduksjon med 36 drepte mot 57 for de første fem
månedene av 2014. Dette bekrefter den langsiktige positive trenden
vi har hatt siden 1970-tallet med reduksjon i ulykkestallene.
Jeg gleder meg over denne nedgangen, men ethvert
tapt liv i trafikken er ett for mye. Regjeringen vil derfor fortsette
og forsterke kampen mot trafikkdøden. Ulykkesutviklingen må ses
i et helhetlig perspektiv mht tiltak. For å nå nullvisjonens mål
om en halvering av antall drepte og hardt skadde innen 2024 har
regjeringen fokus på målrettede tiltak mot de ulykkestypene og den
trafikantadferden som fører til flest ulykker med drepte og hardt
skadde. Tiltak over et bredt spekter er i den sammenheng helt avgjørende.
Regjeringen har allerede satt i verk en rekke
tiltak for å bedre trafikksikkerheten. En kraftig vekst i vedlikehold,
forsterket midtoppmerking og bruk av midtdelere, bidrar til redusert
ulykkesrisiko på veien. Økt investeringer på riksvegnettet vil gi
nye trafikksikre veger. Videre er kontroll av tunge kjøretøy et satsingsområde.
Regjeringen har firedoblet antallet kontroller av tunge kjøretøy
og vi tar i bruk ny og bedre teknologi for å velge ut de kjøretøyene
som bør kontrolleres.
Noe av dette arbeidet omtales i Statens Vegvesens
årsrapport for 2014:
”Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde
i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde.
I Prop. 1S (2013-2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres
tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet
og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng
med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet
er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer
riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen
av forsert framdrift på enkelte prosjekter.”
”I 2014
ble det bygd midtrekkverk på 33 km to- og trefelts riksveger, mens
målet var 22 km. Avviket skyldes i hovedsak framskyndet framdrift
på prosjektene E6 Biri – Vingrom i Oppland, rv 4 Lygna sør i Oppland,
E16 Nes tunnelen – Rørvik i Buskerud og E6 Mære-Vist i Nord-Trøndelag.”
”Det
ble i 2014 etablert forsterket midtoppmerking på 212,7 km riksveg,
mens målet var 74 km. Avviket skyldes i stor grad at Statens vegvesen
har forsert dekkeleggingen i 2014 og samtidig etablert forsterket
midtoppmerking på flere vegstrekninger.”
Det er også satt i gang arbeid med en trafikksikkerhetsmelding
som etter planen skal legges frem for Stortinget i 2016. Denne meldingen
vil gi et helhetlig bilde av regjeringens arbeid med trafikksikkerhet
og overordnet samordning av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de
ulike sentrale aktørene vil være hovedtema.
I denne sammenheng er det viktig å peke på at streknings-ATK
bare er ett av mange tiltak for økt trafikksikkerhet. Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet på veg (2014-2017) inneholder 122 forskjellige
tiltak rettet både mot trafikanten, kjøretøy og veien. Automatisk
trafikkontroll er et virkemiddel som det allerede er satset betydelig
på og hvor mye av effekten allerede er hentet ut.
Det er investert store summer i over 300 fotobokser
som er installert langs norske veier. Av disse er det 23 strekninger
hvor det er etablert strekningsvise målinger. Det er et uttalt mål
for regjeringen at videre bruk av streknings-ATK, hvor samtlige
bilister fotograferes, begrenses og virkemiddelet evalueres. Dette
var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2013 stoppet videre etablering
av tiltaket før den trafikksikkerhetsmessige effekten var evaluert.
Evalueringen fra Transportøkonomisk institutt viser en reduksjon
i antall drepte og hardt skadde på de aktuelle strekningene på mellom
49-54 %.
Kriteriene for etablering av streknings-ATK
forutsetter blant annet at tiltaket bare kan etableres på strekninger
der nærmere definerte vilkår er oppfylt. Det er blant annet en forutsetning
at skadekostnadene er høye, at det er registrert høyt fartsnivå
på strekningen og at andre tiltak, som for eksempel kontroll, er vanskelig
å gjennomføre.
Regjeringen har mer tro på oppgradering av veistandarden
fremfor å etablere stadig mer S-ATK. Det reflekteres i vår sterke
satsing på økt veivedlikehold. For eksempel reduserer vegbelysning
antall dødsulykker i mørke med ca 60 %, i følge TØIs trafikksikkerhetshåndboken.
I samme bok anslås opptil 80 % reduksjon i ulykker med trafikkdrepte
ved bruk av forsterket midtoppmerking. I spesielle tilfeller, for eksempel
i tunneler hvor fartsnivået er dokumentert høyt, katastrofepotensialet
ved en ulykke er stort og hvor ordinær fartskontroll ikke er gjennomførbart, kan
det imidlertid være aktuelt å vurdere om streknings-ATK skal etableres
som et preventivt og ulykkesreduserende tiltak. Saken er nå til
vurdering i regjering og sees i lys av øvrige virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet.