Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til forslaget om å sikre at det skal finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det. Komiteen viser til at Vinmonopolet gjennom sin enerett på detaljsalg av alkoholholdig drikkevare over 4,7 volumprosent, er et viktig redskap for å begrense alkoholforbruket, samtidig som en sikrer et ansvarlig salg av vin, brennevin og sterkøl. Komiteen er tilfreds med at Vinmonopolet nå har god oppslutning i det norske folk. Komiteen viser til Vinmonopolets egen årsberetning for 2014 hvor de sier:

«Viktig for Vinmonopolets legitimitet er også at det er en god tilgjengelighet til butikkene våre. Vi merker et stadig økende press fra kommuner som ikke har Vinmonopol, men som ønsker det. Det er i dag over 100 kommuner som ønsker Vinmonopol, men som ikke har det».

Videre viser Vinmonopolet i sin årsberetning til at man i 2014 har åpnet en ny type butikkmodell (kategori 1), tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Den første prøvebutikken ble åpnet 9. april på Herøy i Nordland, og den andre 15. mai i Lyngen i Troms. I tråd med krav fra Vinmonopolets ledelse dekker begge disse prøvebutikkene kravet om egendekning av kostnader allerede innen seks måneders drift. Vinmonopolet vedtok i november 2014 å åpne fem nye butikker i denne kategorien i 2015. Vinmonopolet mener selv at dette vil være med på å bedre tilgjengeligheten ytterligere i distriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, som slår fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Flertallet vil understreke at Vinmonopolet er ett av flere virkemidler vi har innen alkoholpolitikken for å begrense høyt alkoholkonsum og for å redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. Samtidig er legitimiteten til Vinmonopolet nært knyttet til at befolkningen oppfatter monopolet som en moderne og serviceinnstilt kvalitetsleverandør. Flertallet viser til Innst. 58 L (2014–2015), hvor Vinmonopolet ble gitt adgang til å holde åpent noen flere dager i året. Flertallet mener det er viktig å utvikle bevillingsordningene i takt med samfunnsutviklingen generelt for å styrke ordningens legitimitet i befolkningen. Både spørsmålet om å oppheve forbudet om salg på nyttårsaften m.m. og valgdagen, samt de foreslåtte justeringene innenfor reklameforbudet, må ses i denne sammenhengen. Flertallet mener Vinmonopolets stilling i samfunnet styrkes når monopolet kontinuerlig utvikler seg i en markedsrettet og publikumsvennlig retning, samtidig som omsetningen foregår i kontrollerte former. Dette er innføring av selvbetjeningsbutikker, nettbutikk, konseptet med kategori 1-butikker og økt profesjonalitet, gode eksempler på. Flertallet mener dette er mye av bakgrunnen for at Vinmonopolets oppslutning i den norske befolkningen har økt fra 1990-tallet, da majoriteten av det norske folk ville legge ned ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at vinmonopolutsalg i distriktene kan bidra til å redusere bruk av hjemmebrent, gi et sunnere drikkemønster, bedre bolyst og økt oppslutning om nærhandel. Etablering av vinmonopol er derfor også et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer viser til de positive erfaringene fra forsøkene med butikkmodell kategori 1, og forventer at flere kommuner får mulighet til å etablere tilsvarende tilbud. Samtidig må vi unngå nyetablering som medfører at eksisterende utsalg går med underskudd. Dissemedlemmer mener at kryss-subsidiering kan vurderes i helt spesielle tilfeller der det er urimelig lang reiseavstand til nærmeste polutsalg.

Komiteen merker seg at 96 prosent av landets innbyggere bor maksimalt 30 km fra et vinmonopolutsalg, og mener at tilgjengeligheten, for de aller fleste i Norge, er god når det gjelder tilgang til et av monopolets salgssteder. Komiteen viser til at styret i Vinmonopolet setter krav til at alle Vinmonopolets butikker skal dekke sine egne kostnader, og mener dette er et viktig økonomisk prinsipp som bør videreføres. Komiteen merker seg også at Vinmonopolet er opptatt av å tilpasse seg nye tider og forbrukernes behov. Det er derfor positivt at Vinmonopolets digitale kontakt med kundene ser ut til å øke. Bruk av Vinmonopolets nettsider har økt med over 80 prosent de siste tre årene, og over halvparten av kundene besøker nettsidene fra mobile enheter. Vinmonopolet opplyser at nettbestillinger har økt med nesten 30 prosent den samme tiden. Komiteen noterer seg at Vinmonopolet i sin årsberetning for 2014 sier de vil tilrettelegge bedre for digitale kunder gjennom å oppgradere nettbutikken og nettsidene og utvikle mobile applikasjoner. Komiteen deler Vinmonopolets syn om at det å møte kundene med et godt, digitalt tilbud er et viktig virkemiddel for å sikre god tilgjengelighet til monopolets varer i utkantstrøk.

Komiteen mener Vinmonopolet lykkes godt med sine viktige samfunnsoppdrag. Både ved å ivareta sin samfunnsoppgave som helsepolitisk virkemiddel, som ansvarlig salgsmonopolist for alkoholholdige drikker over 4,7 volumprosent og som en moderne og forbrukervennlig detaljist. Komiteen mener derfor at det videre strategiske arbeidet rundt Vinmonopolets drift, også spørsmål knyttet til økt tilgjengelighet og flere utsalgssteder, bør være en oppgave som Vinmonopolets ledelse løpende vurderer og ivaretar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at alle har en rimelig nærhet til vinmonopolutsalg. Vinmonopolet er et viktig helsepolitisk virkemiddel for å begrense folkehelseskadene ved alkohol og er viktig som kvalitetsutsalgssted for alkohol.

Dette medlem viser til at Vinmonopolet selv oppgir at det er om lag 100 kommuner som ønsker vinmonopolutsalg, men ikke har det i dag. Å ikke ha eget vinmonopol i kommunen kan medføre ulemper både for kommunens beboere i form av lang reisevei til nærmeste polutsalg og for kommunen, i form av handelslekkasje til nabokommunen.

Dette medlem mener at det bør være mulig å få på plass vinmonopol i alle kommuner som ønsker det.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.»