I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg
i alle kommuner som ønsker det.»
Forslagsstillerne viser til at Vinmonopolet
har betydelig legitimitet i den norske befolkning – som viktig helsepolitisk
virkemiddel for å begrense folkehelseskadene ved alkohol og som kvalitetsutsalgssted
for alkohol. For å sikre Vinmonopolets legitimitet, og av rene distriktshensyn,
er det viktig at alle har en rimelig nærhet til et vinmonopolutsalg.
Vinmonopolet har ifølge sine hjemmesider 299 forskjellige
utsalgssteder i Norge. Disse kommer i ulike kategorier, fra det
relativt nye konseptet «kategori 1-butikker» med 200 ulike typer
merker i assortimentet, til «kategori 7-butikker» med 1 700 ulike
typer artikler i assortimentet.
Ifølge Vinmonopolet er det i dag om lag 100 kommuner
som ikke har vinmonopolutsalg, men som ønsker å få det. I noen kommuner
vil det være lønnsomt å opprette et vinmonopolutsalg, mens i andre
kommuner er enten befolkningsgrunnlaget for lite til å sikre lønnsomhet,
eller så vil etablering av et vinmonopol kunne gjøre vinmonopolutsalg
i nabokommuner mindre lønnsomme eller ulønnsomme.
Andre steder opplever kommunenes handelsstand
nedgang i antallet kunder og handelslekkasje til nabokommunen dersom
det ene kommunesenteret har vinmonopol og det andre ikke. Muligheten
til å få vinmonopolvarer per post virker ikke å kompensere fullt
ut for dette fenomenet.
Avstandsulempen kan også bli drøy. Fra kommunesenteret
i Gamvik kommune i Finnmark er kjøreturen til nærmeste vinmonopol
i Lakselv 245 km – like langt som fra Oslo vest til Gol. I løpet
av 2015 blir den kortere, i og med at det åpnes vinmonopol i nabokommunen
Lebesby, men igjen, med antatt negative konsekvenser for kommunen
i form av handelslekkasje.
Etter forslagsstillernes oppfatning er det rimelig at
det skal finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det. Det mest
aktuelle vil være «kategori 1-butikker», men en slik vurdering må være
opp til Vinmonopolet å foreta. Vinmonopolet sier selv at dette vil
innebære merkostnader. Etter forslagsstillernes oppfatning bør det
la seg gjøre å finansiere dette gjennom det ordinære salget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til forslaget om å
sikre at det skal finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker
det. Komiteen viser til at Vinmonopolet gjennom sin
enerett på detaljsalg av alkoholholdig drikkevare over 4,7 volumprosent,
er et viktig redskap for å begrense alkoholforbruket, samtidig som
en sikrer et ansvarlig salg av vin, brennevin og sterkøl. Komiteen er
tilfreds med at Vinmonopolet nå har god oppslutning i det norske
folk. Komiteen viser til Vinmonopolets egen årsberetning
for 2014 hvor de sier:
«Viktig for Vinmonopolets legitimitet er også at det
er en god tilgjengelighet til butikkene våre. Vi merker et stadig
økende press fra kommuner som ikke har Vinmonopol, men som ønsker
det. Det er i dag over 100 kommuner som ønsker Vinmonopol, men som
ikke har det».
Videre viser Vinmonopolet i sin årsberetning
til at man i 2014 har åpnet en ny type butikkmodell (kategori 1),
tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Den første
prøvebutikken ble åpnet 9. april på Herøy i Nordland, og den andre
15. mai i Lyngen i Troms. I tråd med krav fra Vinmonopolets ledelse
dekker begge disse prøvebutikkene kravet om egendekning av kostnader
allerede innen seks måneders drift. Vinmonopolet vedtok i november
2014 å åpne fem nye butikker i denne kategorien i 2015. Vinmonopolet
mener selv at dette vil være med på å bedre tilgjengeligheten ytterligere
i distriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til samarbeidsavtalen
mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, som slår
fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Flertallet vil
understreke at Vinmonopolet er ett av flere virkemidler vi har innen
alkoholpolitikken for å begrense høyt alkoholkonsum og for å redusere
skader og problemer som følge av alkoholbruk. Samtidig er legitimiteten
til Vinmonopolet nært knyttet til at befolkningen oppfatter monopolet
som en moderne og serviceinnstilt kvalitetsleverandør. Flertallet viser
til Innst. 58 L (2014–2015), hvor Vinmonopolet ble gitt adgang til
å holde åpent noen flere dager i året. Flertallet mener det
er viktig å utvikle bevillingsordningene i takt med samfunnsutviklingen
generelt for å styrke ordningens legitimitet i befolkningen. Både spørsmålet
om å oppheve forbudet om salg på nyttårsaften m.m. og valgdagen,
samt de foreslåtte justeringene innenfor reklameforbudet, må ses
i denne sammenhengen. Flertallet mener Vinmonopolets
stilling i samfunnet styrkes når monopolet kontinuerlig utvikler
seg i en markedsrettet og publikumsvennlig retning, samtidig som
omsetningen foregår i kontrollerte former. Dette er innføring av
selvbetjeningsbutikker, nettbutikk, konseptet med kategori 1-butikker
og økt profesjonalitet, gode eksempler på. Flertallet mener
dette er mye av bakgrunnen for at Vinmonopolets oppslutning i den
norske befolkningen har økt fra 1990-tallet, da majoriteten av det
norske folk ville legge ned ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
fremheve at vinmonopolutsalg i distriktene kan bidra til å redusere
bruk av hjemmebrent, gi et sunnere drikkemønster, bedre bolyst og
økt oppslutning om nærhandel. Etablering av vinmonopol er derfor
også et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer viser
til de positive erfaringene fra forsøkene med butikkmodell kategori
1, og forventer at flere kommuner får mulighet til å etablere tilsvarende
tilbud. Samtidig må vi unngå nyetablering som medfører at eksisterende
utsalg går med underskudd. Dissemedlemmer mener
at kryss-subsidiering kan vurderes i helt spesielle tilfeller der
det er urimelig lang reiseavstand til nærmeste polutsalg.
Komiteen merker seg
at 96 prosent av landets innbyggere bor maksimalt 30 km fra et vinmonopolutsalg,
og mener at tilgjengeligheten, for de aller fleste i Norge, er god
når det gjelder tilgang til et av monopolets salgssteder. Komiteen viser
til at styret i Vinmonopolet setter krav til at alle Vinmonopolets
butikker skal dekke sine egne kostnader, og mener dette er et viktig
økonomisk prinsipp som bør videreføres. Komiteen merker
seg også at Vinmonopolet er opptatt av å tilpasse seg nye tider
og forbrukernes behov. Det er derfor positivt at Vinmonopolets digitale
kontakt med kundene ser ut til å øke. Bruk av Vinmonopolets nettsider
har økt med over 80 prosent de siste tre årene, og over halvparten
av kundene besøker nettsidene fra mobile enheter. Vinmonopolet opplyser
at nettbestillinger har økt med nesten 30 prosent den samme tiden. Komiteen noterer
seg at Vinmonopolet i sin årsberetning for 2014 sier de vil tilrettelegge
bedre for digitale kunder gjennom å oppgradere nettbutikken og nettsidene
og utvikle mobile applikasjoner. Komiteen deler Vinmonopolets
syn om at det å møte kundene med et godt, digitalt tilbud er et
viktig virkemiddel for å sikre god tilgjengelighet til monopolets
varer i utkantstrøk.
Komiteen mener Vinmonopolet lykkes
godt med sine viktige samfunnsoppdrag. Både ved å ivareta sin samfunnsoppgave
som helsepolitisk virkemiddel, som ansvarlig salgsmonopolist for alkoholholdige
drikker over 4,7 volumprosent og som en moderne og forbrukervennlig
detaljist. Komiteen mener derfor at det videre strategiske
arbeidet rundt Vinmonopolets drift, også spørsmål knyttet til økt
tilgjengelighet og flere utsalgssteder, bør være en oppgave som Vinmonopolets
ledelse løpende vurderer og ivaretar.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er avgjørende at alle har en rimelig nærhet til vinmonopolutsalg.
Vinmonopolet er et viktig helsepolitisk virkemiddel for å begrense
folkehelseskadene ved alkohol og er viktig som kvalitetsutsalgssted
for alkohol.
Dette medlem viser til at Vinmonopolet
selv oppgir at det er om lag 100 kommuner som ønsker vinmonopolutsalg,
men ikke har det i dag. Å ikke ha eget vinmonopol i kommunen kan
medføre ulemper både for kommunens beboere i form av lang reisevei
til nærmeste polutsalg og for kommunen, i form av handelslekkasje
til nabokommunen.
Dette medlem mener at det bør
være mulig å få på plass vinmonopol i alle kommuner som ønsker det.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg
i alle kommuner som ønsker det.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes
vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:105 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø
om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 7. mai 2015 fra Stortingets helse-
og omsorgskomité hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:105
S (2014–2015) Representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås og
Kirsti Bergstø om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner
som ønsker det.
Representantforslaget lyder som følger:
Stortinget ber regjeringen
sikre at det finnes Vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.
Jeg vil innlede med det overordnede bildet.
I Norge har vi i dag tatt i bruk en bred virkemiddelpakke som skal
bidra til begrenset alkoholkonsum og derigjennom reduserte skader
og problemer som følge av alkoholbruk. Vinmonopolordningen er et
av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene og bidrar i vesentlig
grad til begrenset omsetning av alkohol. Sundvoldenplattformen slår
fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Vinmonopolet
er en vesentlig del av dette. For å kunne opprettholde Vinmonopolordningen
er det avgjørende at Vinmonopolet driftes på en økonomisk effektiv måte.
På bakgrunn av den alkoholpolitiske målsetningen om lavere alkoholforbruk
og regulering av alkoholomsetningen settes det imidlertid ikke opp
mål for AS Vinmonopolets økonomiske resultater utover kravet til
mest mulig kostnadseffektiv drift. Styret i Vinmonopolet har fattet
vedtak om at hver enkelt butikk skal bære sine egne kostnader og
departementet og jeg støtter denne vurderingen.
En forutsetning for å opprettholde Vinmonopolordningen
er å sikre at ordningen har legitimitet og oppslutning i befolkningen.
Omdømmeundersøkelser viser at Vinmonopolet har en sterk oppslutning
i det norske folk. I 2014 oppnådde selskapet de historisk sterkeste
resultatene i omdømmeundersøkelser noensinne. For å opprettholde
legitimiteten arbeider Vinmonopolet kontinuerlig med å effektivisere
driften og bedre tilgjengeligheten.
I oppdragsbrevet for 2015 er det lagt til grunn
at Vinmonopolet, i den grad det anses nødvendig og hensiktsmessig,
skal etablere ordinære utsalg innen økonomisk forsvarlige rammer.
Selskapet skal ha en mest mulig kostnadseffektiv drift og skal videreføre
arbeidet med å kostnads effektivisere virksomheten for å bedre lønnsomheten og
soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske
målsettinger eller hensynene bedriften må ta som servicebedrift. Videre
utbygging av salgsnettet må ses som en helhet og det skal legges
vekt på å finne en rimelig balanse mellom økonomiske kriterier,
monopolordningens formål og så lik tilgang til selskapets tjenester
som mulig når avgjørelser om butikketableringer tas. Vinmonopolet
skal sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av kommunens
interesser og for informasjon om etableringskriteriene. Fjernhandelsløsningene skal
opprettholdes og fortløpende vurderes for å sikre at ordningene
er så velfungerende som mulig. Gjennom videreutvikling av fjernhandelsløsningene
skal Vinmonopolet bidra til en forenkling for kunder i distrikter
med få butikker. Vinmonopolet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle
og forenkle fjernhandelsløsningene (bestilling via kundesenter og
internett) for å sikre monopolets legitimitet og så lik tilgang som
mulig til selskapets tjenester. Stadig flere kunder benytter seg
av Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter for å bestille varer.
Det ble plassert 128 000 ordre i nettbutikk og kundesenter i 2014,
en økning på 26 prosent fra 2013. Bruk av Vinmonopolets nettsider
har økt med 80 prosent de siste tre årene. Vinmonopolet arbeider
med å tilrettelegge bedre for digitale kunder gjennom å oppgradere
nettbutikken og nettsidene samt utvikle mobile applikasjoner.
I løpet av 2014 ble det åpnet 10 nye butikker,
og ved utgangen av året hadde selskapet 297 utsalg. Vinmonopolet
er etablert i 232 kommuner og 90 prosent av befolkningen bor i en
kommune med vinmonopolutsalg. 96 prosent av befolkningen bor nærmere
enn 30 km fra nærmeste pol. Bedre tilgjengelighet til Vinmonopolets
butikker har gitt sterkere oppslutning til Vinmonopolet over tid.
Jeg er imidlertid klar over at det var og fortsatt er mange kommuner
som ønsker pol, men som ikke har det. For å imøtekomme disse ønskene
var det viktig for meg å sørge for at Vinmonopolet kunne utvikle
en ny liten butikkmodell og på den måten sørge for at flere kommuner
kunne få pol. Vinmonopolet har i løpet av de siste to årene utviklet
en ny liten butikkmodell, den såkalte kategori 1-butikken. Denne butikk-kategorien
er spesielt tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Den
er på snaut 50 kvadratmeter og har plass til om lag 200 produkter.
Konseptet ble testet ut og evaluert i 2014. Evalueringen var positiv,
men pekte også på utfordringer ved etablering av så små butikker.
Fordi lønnsomheten til disse butikkene vil være marginal og selv
små avvik fra fastsatt driftsform vil kunne gi negativt driftsresultat,
må butikkene ha et relativt smalt varesortiment som er tilpasset
kundegruppen i området. Vinmonopolet skal som monopolbedrift tilby
et sortiment som dekker alle kundegrupper og gir et representativt
utvalg av bredden i tilbudet. Butikkene må ha korte åpningstider
og ansatte som arbeider deltid. Dette vil relativt sett gi lavere
varefaglig kompetanse blant de ansatte samt at butikken vil være
sårbar ved sykdom og fravær hos ansatte. Noe av dette vil kompenseres
ved samdrift av kategori 1-butikker og eksisterende pol, men for
enkelte potensielle kategori 1-butikker er avstandene til annet
pol så lang at de må drives som selvstendige enheter. Evalueringen
viser at det med dagens kostnadsstruktur kan etableres kategori
1-butikker der det er markedsgrunnlag for 25 400 liter årlig omsetning.
I november 2014 vedtok styret å åpne fem nye butikker i denne kategorien
i 2015. Dette vil bedre tilgjengeligheten ytterligere i distriktene.
Jeg mener det er viktig å sikre tilgjengelighet
til Vinmonopolet i distriktene. Imidlertid mener jeg at en viktig
del av å sikre oppslutning om Vinmonopolet er å sikre fortsatt god
varefaglig kompetanse hos de ansatte og at butikkene kan tilby et
varesortiment som representerer monopolets bredde. For at dette
skal være mulig må det være et minimums markedsgrunnlag for etablering
av Vinmonopol-butikk i kommunen. Kategori 1-modellen gjør det mulig
for mindre butikker å bære sine egne kostnader samtidig som Vinmonopolet
kan etablere seg i kommuner med få innbyggere.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
9. juni 2015
Kari Kjønaas Kjos | Tone Wilhelmsen Trøen |
leder | ordfører |