Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.»

Forslagsstillerne viser til at Vinmonopolet har betydelig legitimitet i den norske befolkning – som viktig helsepolitisk virkemiddel for å begrense folkehelseskadene ved alkohol og som kvalitetsutsalgssted for alkohol. For å sikre Vinmonopolets legitimitet, og av rene distriktshensyn, er det viktig at alle har en rimelig nærhet til et vinmonopolutsalg.

Vinmonopolet har ifølge sine hjemmesider 299 forskjellige utsalgssteder i Norge. Disse kommer i ulike kategorier, fra det relativt nye konseptet «kategori 1-butikker» med 200 ulike typer merker i assortimentet, til «kategori 7-butikker» med 1 700 ulike typer artikler i assortimentet.

Ifølge Vinmonopolet er det i dag om lag 100 kommuner som ikke har vinmonopolutsalg, men som ønsker å få det. I noen kommuner vil det være lønnsomt å opprette et vinmonopolutsalg, mens i andre kommuner er enten befolkningsgrunnlaget for lite til å sikre lønnsomhet, eller så vil etablering av et vinmonopol kunne gjøre vinmonopolutsalg i nabokommuner mindre lønnsomme eller ulønnsomme.

Andre steder opplever kommunenes handelsstand nedgang i antallet kunder og handelslekkasje til nabokommunen dersom det ene kommunesenteret har vinmonopol og det andre ikke. Muligheten til å få vinmonopolvarer per post virker ikke å kompensere fullt ut for dette fenomenet.

Avstandsulempen kan også bli drøy. Fra kommunesenteret i Gamvik kommune i Finnmark er kjøreturen til nærmeste vinmonopol i Lakselv 245 km – like langt som fra Oslo vest til Gol. I løpet av 2015 blir den kortere, i og med at det åpnes vinmonopol i nabokommunen Lebesby, men igjen, med antatt negative konsekvenser for kommunen i form av handelslekkasje.

Etter forslagsstillernes oppfatning er det rimelig at det skal finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det. Det mest aktuelle vil være «kategori 1-butikker», men en slik vurdering må være opp til Vinmonopolet å foreta. Vinmonopolet sier selv at dette vil innebære merkostnader. Etter forslagsstillernes oppfatning bør det la seg gjøre å finansiere dette gjennom det ordinære salget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Lavrans Kierulf, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til forslaget om å sikre at det skal finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det. Komiteen viser til at Vinmonopolet gjennom sin enerett på detaljsalg av alkoholholdig drikkevare over 4,7 volumprosent, er et viktig redskap for å begrense alkoholforbruket, samtidig som en sikrer et ansvarlig salg av vin, brennevin og sterkøl. Komiteen er tilfreds med at Vinmonopolet nå har god oppslutning i det norske folk. Komiteen viser til Vinmonopolets egen årsberetning for 2014 hvor de sier:

«Viktig for Vinmonopolets legitimitet er også at det er en god tilgjengelighet til butikkene våre. Vi merker et stadig økende press fra kommuner som ikke har Vinmonopol, men som ønsker det. Det er i dag over 100 kommuner som ønsker Vinmonopol, men som ikke har det».

Videre viser Vinmonopolet i sin årsberetning til at man i 2014 har åpnet en ny type butikkmodell (kategori 1), tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Den første prøvebutikken ble åpnet 9. april på Herøy i Nordland, og den andre 15. mai i Lyngen i Troms. I tråd med krav fra Vinmonopolets ledelse dekker begge disse prøvebutikkene kravet om egendekning av kostnader allerede innen seks måneders drift. Vinmonopolet vedtok i november 2014 å åpne fem nye butikker i denne kategorien i 2015. Vinmonopolet mener selv at dette vil være med på å bedre tilgjengeligheten ytterligere i distriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, som slår fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Flertallet vil understreke at Vinmonopolet er ett av flere virkemidler vi har innen alkoholpolitikken for å begrense høyt alkoholkonsum og for å redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. Samtidig er legitimiteten til Vinmonopolet nært knyttet til at befolkningen oppfatter monopolet som en moderne og serviceinnstilt kvalitetsleverandør. Flertallet viser til Innst. 58 L (2014–2015), hvor Vinmonopolet ble gitt adgang til å holde åpent noen flere dager i året. Flertallet mener det er viktig å utvikle bevillingsordningene i takt med samfunnsutviklingen generelt for å styrke ordningens legitimitet i befolkningen. Både spørsmålet om å oppheve forbudet om salg på nyttårsaften m.m. og valgdagen, samt de foreslåtte justeringene innenfor reklameforbudet, må ses i denne sammenhengen. Flertallet mener Vinmonopolets stilling i samfunnet styrkes når monopolet kontinuerlig utvikler seg i en markedsrettet og publikumsvennlig retning, samtidig som omsetningen foregår i kontrollerte former. Dette er innføring av selvbetjeningsbutikker, nettbutikk, konseptet med kategori 1-butikker og økt profesjonalitet, gode eksempler på. Flertallet mener dette er mye av bakgrunnen for at Vinmonopolets oppslutning i den norske befolkningen har økt fra 1990-tallet, da majoriteten av det norske folk ville legge ned ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at vinmonopolutsalg i distriktene kan bidra til å redusere bruk av hjemmebrent, gi et sunnere drikkemønster, bedre bolyst og økt oppslutning om nærhandel. Etablering av vinmonopol er derfor også et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer viser til de positive erfaringene fra forsøkene med butikkmodell kategori 1, og forventer at flere kommuner får mulighet til å etablere tilsvarende tilbud. Samtidig må vi unngå nyetablering som medfører at eksisterende utsalg går med underskudd. Dissemedlemmer mener at kryss-subsidiering kan vurderes i helt spesielle tilfeller der det er urimelig lang reiseavstand til nærmeste polutsalg.

Komiteen merker seg at 96 prosent av landets innbyggere bor maksimalt 30 km fra et vinmonopolutsalg, og mener at tilgjengeligheten, for de aller fleste i Norge, er god når det gjelder tilgang til et av monopolets salgssteder. Komiteen viser til at styret i Vinmonopolet setter krav til at alle Vinmonopolets butikker skal dekke sine egne kostnader, og mener dette er et viktig økonomisk prinsipp som bør videreføres. Komiteen merker seg også at Vinmonopolet er opptatt av å tilpasse seg nye tider og forbrukernes behov. Det er derfor positivt at Vinmonopolets digitale kontakt med kundene ser ut til å øke. Bruk av Vinmonopolets nettsider har økt med over 80 prosent de siste tre årene, og over halvparten av kundene besøker nettsidene fra mobile enheter. Vinmonopolet opplyser at nettbestillinger har økt med nesten 30 prosent den samme tiden. Komiteen noterer seg at Vinmonopolet i sin årsberetning for 2014 sier de vil tilrettelegge bedre for digitale kunder gjennom å oppgradere nettbutikken og nettsidene og utvikle mobile applikasjoner. Komiteen deler Vinmonopolets syn om at det å møte kundene med et godt, digitalt tilbud er et viktig virkemiddel for å sikre god tilgjengelighet til monopolets varer i utkantstrøk.

Komiteen mener Vinmonopolet lykkes godt med sine viktige samfunnsoppdrag. Både ved å ivareta sin samfunnsoppgave som helsepolitisk virkemiddel, som ansvarlig salgsmonopolist for alkoholholdige drikker over 4,7 volumprosent og som en moderne og forbrukervennlig detaljist. Komiteen mener derfor at det videre strategiske arbeidet rundt Vinmonopolets drift, også spørsmål knyttet til økt tilgjengelighet og flere utsalgssteder, bør være en oppgave som Vinmonopolets ledelse løpende vurderer og ivaretar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at alle har en rimelig nærhet til vinmonopolutsalg. Vinmonopolet er et viktig helsepolitisk virkemiddel for å begrense folkehelseskadene ved alkohol og er viktig som kvalitetsutsalgssted for alkohol.

Dette medlem viser til at Vinmonopolet selv oppgir at det er om lag 100 kommuner som ønsker vinmonopolutsalg, men ikke har det i dag. Å ikke ha eget vinmonopol i kommunen kan medføre ulemper både for kommunens beboere i form av lang reisevei til nærmeste polutsalg og for kommunen, i form av handelslekkasje til nabokommunen.

Dette medlem mener at det bør være mulig å få på plass vinmonopol i alle kommuner som ønsker det.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:105 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 22. mai 2015

Uttalelse – Dokument 8:105 S (2014-2015) om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det

Jeg viser til brev av 7. mai 2015 fra Stortingets helse- og omsorgskomité hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:105 S (2014–2015) Representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø om å sikre at det finnes vinmonopol i alle kommuner som ønsker det.

Representantforslaget lyder som følger:

Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes Vinmonopolutsalg i alle kommuner som ønsker det.

Jeg vil innlede med det overordnede bildet. I Norge har vi i dag tatt i bruk en bred virkemiddelpakke som skal bidra til begrenset alkoholkonsum og derigjennom reduserte skader og problemer som følge av alkoholbruk. Vinmonopolordningen er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene og bidrar i vesentlig grad til begrenset omsetning av alkohol. Sundvoldenplattformen slår fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Vinmonopolet er en vesentlig del av dette. For å kunne opprettholde Vinmonopolordningen er det avgjørende at Vinmonopolet driftes på en økonomisk effektiv måte. På bakgrunn av den alkoholpolitiske målsetningen om lavere alkoholforbruk og regulering av alkoholomsetningen settes det imidlertid ikke opp mål for AS Vinmonopolets økonomiske resultater utover kravet til mest mulig kostnadseffektiv drift. Styret i Vinmonopolet har fattet vedtak om at hver enkelt butikk skal bære sine egne kostnader og departementet og jeg støtter denne vurderingen.

En forutsetning for å opprettholde Vinmonopolordningen er å sikre at ordningen har legitimitet og oppslutning i befolkningen. Omdømmeundersøkelser viser at Vinmonopolet har en sterk oppslutning i det norske folk. I 2014 oppnådde selskapet de historisk sterkeste resultatene i omdømmeundersøkelser noensinne. For å opprettholde legitimiteten arbeider Vinmonopolet kontinuerlig med å effektivisere driften og bedre tilgjengeligheten.

I oppdragsbrevet for 2015 er det lagt til grunn at Vinmonopolet, i den grad det anses nødvendig og hensiktsmessig, skal etablere ordinære utsalg innen økonomisk forsvarlige rammer. Selskapet skal ha en mest mulig kostnadseffektiv drift og skal videreføre arbeidet med å kostnads effektivisere virksomheten for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger eller hensynene bedriften må ta som servicebedrift. Videre utbygging av salgsnettet må ses som en helhet og det skal legges vekt på å finne en rimelig balanse mellom økonomiske kriterier, monopolordningens formål og så lik tilgang til selskapets tjenester som mulig når avgjørelser om butikketableringer tas. Vinmonopolet skal sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av kommunens interesser og for informasjon om etableringskriteriene. Fjernhandelsløsningene skal opprettholdes og fortløpende vurderes for å sikre at ordningene er så velfungerende som mulig. Gjennom videreutvikling av fjernhandelsløsningene skal Vinmonopolet bidra til en forenkling for kunder i distrikter med få butikker. Vinmonopolet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og forenkle fjernhandelsløsningene (bestilling via kundesenter og internett) for å sikre monopolets legitimitet og så lik tilgang som mulig til selskapets tjenester. Stadig flere kunder benytter seg av Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter for å bestille varer. Det ble plassert 128 000 ordre i nettbutikk og kundesenter i 2014, en økning på 26 prosent fra 2013. Bruk av Vinmonopolets nettsider har økt med 80 prosent de siste tre årene. Vinmonopolet arbeider med å tilrettelegge bedre for digitale kunder gjennom å oppgradere nettbutikken og nettsidene samt utvikle mobile applikasjoner.

I løpet av 2014 ble det åpnet 10 nye butikker, og ved utgangen av året hadde selskapet 297 utsalg. Vinmonopolet er etablert i 232 kommuner og 90 prosent av befolkningen bor i en kommune med vinmonopolutsalg. 96 prosent av befolkningen bor nærmere enn 30 km fra nærmeste pol. Bedre tilgjengelighet til Vinmonopolets butikker har gitt sterkere oppslutning til Vinmonopolet over tid. Jeg er imidlertid klar over at det var og fortsatt er mange kommuner som ønsker pol, men som ikke har det. For å imøtekomme disse ønskene var det viktig for meg å sørge for at Vinmonopolet kunne utvikle en ny liten butikkmodell og på den måten sørge for at flere kommuner kunne få pol. Vinmonopolet har i løpet av de siste to årene utviklet en ny liten butikkmodell, den såkalte kategori 1-butikken. Denne butikk-kategorien er spesielt tilpasset små handelssentra og kommuner med få innbyggere. Den er på snaut 50 kvadratmeter og har plass til om lag 200 produkter. Konseptet ble testet ut og evaluert i 2014. Evalueringen var positiv, men pekte også på utfordringer ved etablering av så små butikker. Fordi lønnsomheten til disse butikkene vil være marginal og selv små avvik fra fastsatt driftsform vil kunne gi negativt driftsresultat, må butikkene ha et relativt smalt varesortiment som er tilpasset kundegruppen i området. Vinmonopolet skal som monopolbedrift tilby et sortiment som dekker alle kundegrupper og gir et representativt utvalg av bredden i tilbudet. Butikkene må ha korte åpningstider og ansatte som arbeider deltid. Dette vil relativt sett gi lavere varefaglig kompetanse blant de ansatte samt at butikken vil være sårbar ved sykdom og fravær hos ansatte. Noe av dette vil kompenseres ved samdrift av kategori 1-butikker og eksisterende pol, men for enkelte potensielle kategori 1-butikker er avstandene til annet pol så lang at de må drives som selvstendige enheter. Evalueringen viser at det med dagens kostnadsstruktur kan etableres kategori 1-butikker der det er markedsgrunnlag for 25 400 liter årlig omsetning. I november 2014 vedtok styret å åpne fem nye butikker i denne kategorien i 2015. Dette vil bedre tilgjengeligheten ytterligere i distriktene.

Jeg mener det er viktig å sikre tilgjengelighet til Vinmonopolet i distriktene. Imidlertid mener jeg at en viktig del av å sikre oppslutning om Vinmonopolet er å sikre fortsatt god varefaglig kompetanse hos de ansatte og at butikkene kan tilby et varesortiment som representerer monopolets bredde. For at dette skal være mulig må det være et minimums markedsgrunnlag for etablering av Vinmonopol-butikk i kommunen. Kategori 1-modellen gjør det mulig for mindre butikker å bære sine egne kostnader samtidig som Vinmonopolet kan etablere seg i kommuner med få innbyggere.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2015