Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Dokument 8:73 S (2014–2015) om kvalitet i krisesentertilbudet.

Komiteen viser til at ansvaret for krisesentertilbudet ble overført til kommunene fra 2010, og at Stortinget samtidig vedtok at krisesentertilbudet skulle være en lovpålagt oppgave for norske kommuner.

Komiteen viser videre til at Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gjennomført en evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven, etter oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Oppdraget var å vurdere om krisesentertilbudene i kommunene har utviklet seg i tråd med lovens krav etter innføringen av krisesenterloven. Komiteen viser til at evalueringens hovedkonklusjon er at de fleste kommunene nå bidrar til å finansiere et krisesentertilbud til både menn og kvinner, slik loven krever. NOVA skriver i sin rapport at hovedbildet er at kommunene søker å oppfylle kravene i krisesenterlova gjennom å overta eller knytte seg til eksisterende krisesenter.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråd Horne (vedlegg). I sitt svar påpeker statsråden at kommunene, jf. krisesenterlova, er pålagt å gi personer utsatt for vold i nære relasjoner et krisesentertilbud uavhengig av tilleggsproblematikk, men at hun er klar over at praksis fra senter til senter varierer. Komiteen er bekymret for dette og er glad for at statsråden nå vil utdype nærmere forslaget om å utrede modeller for krisesentertilbud for voldsutsatte med tilleggsproblematikk, herunder rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser, og eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettprosesser.

Komiteen viser videre til at regjeringen i 2015 har gitt Bufdir i oppdrag å følge opp tiltak 40 i handlingsplanen Et liv uten vold, som går ut på at erfaringer med bruk av individuell plan for personer utsatt for vold i nære relasjoner, skal kartlegges. Komiteen er positiv til at Bufdir nå skal se på hvordan individuell plan kan bidra til å sikre at voldsutsatte får et helhetlig og individuelt tilpasset hjelpetilbud, og at Bufdir nå etablerer et samarbeid med Nav om dette.

Komiteen er også opptatt av at brukere av krisesentrene får hjelp til å skaffe bolig hvis de trenger det, slik at færre voldsutsatte personer drar tilbake til voldsutøveren etter endt opphold på krisesenteret. Det er kommunene som har ansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og statlige aktører bidrar med å legge til rette for at kommunen kan ivareta dette ansvaret. Komiteen vil fremheve at Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 økte engangsbevilgningen til tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner, og at Stortinget, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2015, økte tilskuddsordningen ytterligere med 50 mill. kroner. Dette gir kommunene, som har ansvaret for å prioritere bruken av tilgjengelige midler ut fra en lokal behovsvurdering, et større spillerom.

Komiteen merker seg at samtidig viser evalueringen også til utfordringer og mål som ikke ser ut til å være nådd. Det vises til utfordringer knyttet til kommunenes tilbud til grupper med tilleggsproblematikk, at kommunene ikke er i mål med å samordne hjelpetiltak for voldsutsatte i en sammenhengende tiltakskjede, og at ansvarsforholdene i reetableringsfasen er uklare. Evalueringen viser også at mange kommuner mangler handlingsplaner for arbeid mot vold i nære relasjoner. Også informasjon om krisesentertilbudene mangler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at dette er bakgrunnen for forslagene som behandles i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget er opptatt av å sikre kvaliteten i krisesentertilbudet som skal gis i alle landets kommuner, for alle innbyggere, og mener det er viktig å innføre nye tiltak for å sikre både kvalitet og likhet i tilbudet over hele landet.

Komiteen deler forslagsstillernes intensjoner om å sikre et godt innhold og kvalitet i krisesentertilbudet i alle landets kommuner, for alle innbyggere.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråd Horne (vedlegg). Statsråden viser til at arbeidet med å vurdere anbefalingene fra evalueringsrapporten som ble lagt frem 2. februar 2015, er igangsatt, men ikke ferdigstilt. Statsråden gir på denne bakgrunn sine foreløpige vurderinger og kommentarer til forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i svarbrevet til statsråd Horne er det en avventende holdning til om evalueringsrapporten fra NOVA skal følges opp, og hvordan. Disse medlemmer mener at rapporten er så tydelig at de foreslåtte punktene i representantforslaget vil ivareta det som er pekt på som utfordringer, og bør iverksettes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at evalueringsrapporten fra NOVA peker på utfordringer og mål som ikke er nådd innen dagens krisesentertilbud, og mener dette er mangler og behov som må rettes opp og følges opp. Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev informerer om at hun har igangsatt arbeidet med å vurdere rapportens anbefalinger, og dette medlem imøteser at regjeringen kommer til Stortinget med forslag til hvordan rapporten skal følges opp når disse vurderingene er gjennomført.

Forslag 1

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen fremme forslag til ny forskriftshjemmel i krisesenterlova, slik at innhold og kvalitet i kommunenes krisesentertilbud kan reguleres nærmere. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at en ny forskriftshjemmel for å regulere innhold og kvalitet er et av forslagene i evalueringsrapporten som hun nå vurderer nærmere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at evalueringsrapporten foreslår en ny forskriftshjemmel. Disse medlemmer mener at dette er en naturlig oppfølging av at det allerede finnes forskrift om kompetanse og om politiattest, og et igangsatt arbeid med utkast til forskrift om fysisk sikring innen 1. juli 2015. Disse medlemmer mener likevel det er viktig å legge en viss standard til grunn for hva slags tilbud kommunene skal gi, og opprettholder derfor sitt forslag om en ny forskriftshjemmel om innhold og kvalitet.

Disse medlemmer støtter subsidiært statsråd Horne i at en faglig veileder eller et rundskriv kan være en måte å gi føringer på, og som kan bidra til et mer enhetlig tilbud, men mener at dette ikke er sterkt nok virkemiddel.

Forslag 2

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen utgi et rundskriv som påpeker ansvaret kommunene har for å gi et akutt krisesentertilbud. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at veiledere er utgitt, men at statsråden på bakgrunn av evalueringen vil vurdere behovet for sterkere føringer for kommunenes ansvar, enten det er i form av nye forskrifter, rundskriv, veiledninger eller lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at statsråden vil avvente med å utarbeide nærmere føringer og eventuelle lovendringer for å påpeke det ansvaret kommunene har for å gi akutt krisesentertilbud. Disse medlemmer er kjent med at kommunene i dag får informasjon om ansvaret de har, men at dette ansvaret ikke alltid følges opp. Derfor vil disse medlemmer opprettholde sitt forslag om et rundskriv som påpeker dette viktige ansvaret kommunene har.

Forslag 3

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen sørge for at utviklingen i krisesentertilbudene følges tett over tid. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at hun mener det er viktig å følge utviklingen i krisesentertilbudet tett, og hun gjør rede for dagens statistikkrutiner, samt KOSTRA-rapporteringen. Statsråden informerer om at departementet vil gi Bufdir i oppgave å lede et utviklingsarbeid knyttet til kommunenes rapportering på krisesenterområdet i KOSTRA 2015, samt at departementet også løpende vil vurdere behovet for forskning og utviklingsprosjekter i videreutviklingen av krisesentertilbudet.

Komiteen merker seg at det i 2015 kan gis oppdatert informasjon om barn som benytter seg av krisesentertilbudet. Dette mener komiteen er positivt, men viser til statsrådens kommentar om at det er behov for et utviklingssamarbeid knyttet til kommunens rapportering på krisesenterområdet i KOSTRA i 2015. Komiteen er fornøyd med at Bufdir skal lede et slikt arbeid, slik at en kan få bedre grunnlag for videre utvikling.

Forslag 4

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen utarbeide forskrift om kompetansekrav som pålegger kommunene å ha personale med barnefaglig kompetanse ved sitt krisesentertilbud, for å sørge for at barn gis individuell oppfølging og at barnets rettigheter blir ivaretatt. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev påpeker at det er hjemmel i loven for å gi forskrift om krav til kompetanse, men at det så langt ikke er utarbeidet en slik forskrift. Statsråden understreker et en på generelt grunnlag bør være tilbakeholden med å stille krav til spesifikk formell kompetanse i kommunale stillinger fordi det kan gjøre rekruttering av personell vanskelig i noen kommuner. Statsråden peker også på at mange av de ansatte ved krisesentrene vil kunne ha viktig realkompetanse etter mange års erfaring fra arbeid ved krisesenter. Statsråden vil vurdere nærmere forslaget om utarbeidelse av forskrift om kompetansekrav, sett i lys av at svært mange barn oppholder seg på krisesentre og at det er viktig at barn i denne særlig sårbare situasjonen blir ivaretatt på en god måte og fulgt opp etter behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig at ansatte på krisesentrene har barnefaglig kompetanse, og mener at det bør utarbeides en forskrift om kompetansekrav som pålegger kommunene dette. Barn som kommer til krisesentrene har ulike behov for hjelp, og er, slik disse medlemmer ser det, avhengig av at ansatte har god barnefaglig kompetanse. Disse medlemmer er kjent med at mange ansatte har stor realkompetanse, og er enig med statsråden i at for rigide krav til formell kompetanse kan gjøre det vanskelig å rekruttere i noen deler av landet. Disse medlemmer mener likevel at i en slik forskrift kan det gis mulighet for unntak der slik kompetanse kan dokumenteres, men at hovedregelen skal være ansatte med barnefaglig kompetanse. Disse medlemmer opprettholder dermed sitt forslag.

Forslag 5

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen sørge for at barn som kommer til krisesenteret sammen med mor eller far, får individuell tilrettelagt informasjon, herunder informasjon om hva de kan tilbys, hvem de kan henvende seg til, og hvordan de skal forholde seg til en eventuell hemmelig adresse. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at eventuelle faglige anbefalinger til kommunene om hvordan tilbudet til barn kan utformes, bør inngå i det generelle materialet som utarbeides til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med god informasjon og ber statsråden legge inn i det faglige materialet til kommunene anbefalinger om hvordan tilbudet til barn skal utformes og sikres. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, med en individuell tilrettelagt informasjon, slik at rett kunnskap om tilbudet gis den som har behov for det. Disse medlemmer opprettholder derfor sitt forslag for å sette fortgang i arbeidet mot kommunene.

Forslag 6

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen sørge for at barn som benytter krisesentertilbudet, får ivaretatt sine rettigheter, herunder at de får fortsette å gå på skole eller barnehage, enten ved å fortsette på sin egen eller en annen skole eller barnehage. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at hun har bedt Bufdir gjennomgå tilbudet til barn på krisesentrene nærmere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at barns rettigheter som barnehage og skole opprettholdes i tiden de er på krisesenter. Disse medlemmer er kjent med at dette ikke alltid skjer, og at kommunene ikke oppfyller disse rettighetene. Derfor opprettholder disse medlemmer sitt forslag slik at kommunenes ansvar tydeliggjøres.

Forslag 7

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen iverksette tiltak som formaliserer samarbeidet mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet, slik at kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner, vil få en helhetlig bistand og oppfølging i den tiden de benytter dagtilbud eller heldøgns overnattingstilbud, og i reetableringsfasen. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at lovverket etter hennes syn er tilstrekkelig klart på dette punktet, men at dagens utfordringer bunner i mangel på oppfølging fra enkelte kommuners side. Komiteen vil vise til at det i § 4 Samordning av tjenester står at:

«Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjoner, får ei heilskapelig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre deler av tjenesteapparatet.»

Komiteen vil understreke at det er et stort utviklingspotensial i å sikre at dette faktisk skjer på en god måte. Det er nødvendig at lederne ved sentrene blir inkludert i samarbeid med andre hjelpetiltak, og det påhviler kommunene et ansvar for å sikre dette.

Komiteen viser til at mange ikke får den oppfølgingen som er hjemlet i krisesenterlovens § 4, og viser til statsrådens svar der hun viser til at kommunene ikke følger opp selv om loven er klar. Det er positivt at det nå er etablert et samarbeidsprosjekt i Oslo som skal følgeevalueres, og komiteen håper at dette er et tiltak som kan gjennomføres flere steder om det lykkes.

Det er likevel, slik komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det, viktig at dette ikke blir det eneste tiltaket, men at det settes i gang flere samarbeidstiltak uavhengig av det nevnte.

Forslag 8

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen sette kommunene i stand til å hente inn etterslepet i fysisk standard og sikkerhet som finnes ved flere krisesentre i dag, for blant annet å bedre krisesentertilbudet til menn og deres barn. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at Bufdir i tildelingsbrevet for 2015 har fått i oppdrag å utarbeide utkast til forskrift om fysisk sikring av lokalene innen 1. juli 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det fremdeles er ulik kvalitet på den fysiske standarden og sikkerheten i krisesentrene, og at det er viktig å gjøre noe med dette. Disse medlemmer er fornøyd med at Bufdir i tildelingsbrev for 2015 har fått oppdrag om å lage utkast til forskrift om fysisk sikring innen 1. juli 2015. Disse medlemmer mener at også den fysiske standarden bør bedres, og opprettholder derfor sitt forslag.

Forslag 9

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å be regjeringen redegjøre for Stortinget på egnet måte om hvorvidt dagens geografiske dekning er i tråd med forutsetningen om at krisesentertilbudet skal være et reelt lavterskeltilbud. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at utviklingen de siste årene har medført færre, men større sentre. Hun peker også på at kommunereformen vil kunne gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Disse medlemmer vil understreke behovet for at krisesentertilbudet er et lavterskeltilbud. Dersom de geografiske avstandene blir for store, vil tilbudet oppleves som irrelevant for mange, spesielt for barn som vil få utfordringer med skolegang og kontakt med venner og lokalmiljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til evalueringen av krisesenterlova, hvor det fremgår at seks krisesentre er lagt ned i perioden 2008–2014. Flertallet viser videre til svarbrevet fra statsråd Horne (vedlegg), hvor hun skriver at bortfallet av de seks krisesentrene imidlertid ikke har resultert i en reell kapasitetsreduksjon på landsbasis. Videre skriver hun at interkommunalt samarbeid er en strategi som mange kommuner benytter for å kunne ivareta lovpålagte tilbud med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Flertallet er enig i en strategi hvor kvalitet prioriteres foran kvantitet, og mener det er svært viktig at ofre for vold, både barn og voksne, mottas av kompetent personell som kan gi god hjelp og veiledning. Flertallet er samtidig tilfreds med at det i embetsoppdraget for fylkesmannen 2015 fremgår at fylkesmannen, dersom etaten kommer over tilfeller hvor krisesentre er lagt ned eller tilbudet er redusert, skal gi en kort redegjørelse for bakgrunn for og konsekvenser av dette i årsrapporten.

Flertallet vil samtidig påpeke at opphold på krisesenter er midlertidig, og at botilbudet er ment å være for kortere perioder. Lengre avstand til skole/barnehage/venner i en kort periode bør derfor ikke være et argument mot å sikre et kvalitativt godt og sterkt tilbud til både forelder/foresatt og barn i en akutt krisesituasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at lang reisevei til krisesenter kan gjøre det vanskelig for noen å bruke disse, og merker seg at også flere små krisesentre er lagt ned. Det er viktig å følge utviklingen nøye, selv om kapasiteten er opprettholdt. Disse medlemmer mener at statsråden må gi fylkesmennene i oppgave å sjekke hvordan dekningen er, og komme tilbake på egnet måte til Stortinget dersom tilbudet er redusert eller svekket. På denne bakgrunn opprettholdes forslaget.

Forslag 10

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen utrede ulike modeller for krisesentertilbud for voldsutsatte med tilleggsproblematikk, herunder rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev uttrykker bekymring over de utfordringer evalueringen avdekker når det gjelder tilbudet til voldsutsatte med tilleggsproblematikk knyttet til rus og psykiatri. Statsråden skriver at dette er brukergrupper som i mange kommuner ikke får et godt nok tilbud, at staten bør bistå kommunene i arbeidet med å møte utfordringene på dette feltet, og at hun derfor vil vurdere nærmere forslaget om å utrede modeller for krisesentertilbud for voldsutsatte med tilleggsproblematikk, herunder rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser, og eventuelt komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettprosesser. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at det kan være svært gode grunner til at mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller som aktivt ruser seg eller er i abstinens, bør ivaretas i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i stedet for å plasseres på et krisesenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for de utfordringene evalueringen avdekket når det gjelder tilbudet til voldsutsatte med tilleggsproblematikk knyttet til rus og psykiatri. Disse medlemmer opprettholder derfor forslaget om å utrede ulike modeller, da tilbudet til disse ikke er tilfredsstillende.

Forslag 11

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen følge opp anbefalinger om bedring av tilbud til voldsutsatte med funksjonsnedsettelser, jf. NOVAs evaluering av kommunenes implementering av krisesenterlova. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at evalueringen viser at personer med funksjonsnedsettelser møter en høy terskel ved krisesentrene, samt at hun ser behovet for å vurdere hvordan staten eventuelt kan bistå kommunene i arbeidet med å bedre tilbudet til voldsutsatte med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at personer med funksjonsnedsettelser får tilgang til krisesentertilbudet, og ber derfor regjeringen om å følge opp de anbefalinger som er gitt i NOVAs evaluering (NOVA rapport nr. 6/14). Disse medlemmer opprettholder forslaget.

Forslag 12 og 13

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen utgi rundskriv om omfanget av fylkesmennenes tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene pålagt etter krisesenterlova §§ 2, 3, 4 og 8, samt forslaget om å be regjeringen vurdere lovendring som regulerer hyppigheten av tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene pålagt etter krisesenterlova §§ 2, 3, 4 og 8.

Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev anfører at erfaring så langt viser at fylkesmennenes tilsyn med kommunenes oppfølging av krisesenterlova prioriteres i ulik grad, og at statsråden derfor mener det er behov for å vurdere nærmere hvordan fylkesmennenes tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene etter krisesenterlova kan styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener der er viktig at det utgis et rundskriv om omfanget av tilsynet når det gjelder krisesentre, og merker seg at statsråd Horne vil se videre på hvordan dette kan gjøres. Det er viktig at kontroll gjennomføres regelmessig, og disse medlemmer ønsker derfor at det vurderes å gjøre en lovendring slik at dette blir pålagt. Disse medlemmer opprettholder derfor forslagene.

Forslag 14

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen sørge for at krisesenterstatistikken også inkluderer informasjon om barna ved krisesentertilbudene og hvilke tilbud disse gis. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at krisesenterstatistikken for 2014 vil gi omfattende informasjon om barna som oppholder seg i krisesentertilbudet, samt at Bufdir har fått i oppdrag å gjennomgå tilbudet til barn på krisesentrene, inkludert barns rett til hjelp fra andre tjenester.

Forslag 15

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen evaluere og kartlegge bruken av individuell plan for voldsutsatte som har eller har hatt behov for flere tjenester. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev viser til at erfaringer med bruk av individuell plan for personer utsatt for vold i nære relasjoner i henhold til tiltak 40 i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold», skal kartlegges, blant annet gjennom evalueringen av kommunenes implementering av krisesenterlova. Statsråden viser også til at Bufdir arbeider med oppfølging av dette og er i ferd med å etablere et samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet om dette.

Forslag 16

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen innføre krav om at alle kommuner skal utarbeide handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, der kommunens krisesentertilbud og rutiner for samarbeid mellom de relevante etater også er omtalt. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev skriver at hun mener kommunale handlingsplaner er et nyttig verktøy og at de fleste av landets kommuner mangler slike planer. Statsråden mener imidlertid det bør være opp til kommunene selv å vurdere behovet for en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kommunene lenge nok har blitt oppfordret til å lage egne handlingsplaner om vold i nære relasjoner, og ser at dette ikke har ført fram. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og er særlig alvorlig for dem som rammes. Kommunene må ta sitt ansvar for å forebygge og lage tiltak, slik noen kommuner allerede har gjort, som for eksempel Skien. Det er grunn til å være bekymret over at ikke kommunene selv ser nødvendigheten av en slik plan. Disse medlemmer mener derfor at et pålegg om å lage handlingsplan er nødvendig. Disse medlemmer opprettholder derfor sitt forslag.

Forslag 17

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen utrede behovet for overgangsboliger og vurdere øremerkede midler til kommunene for å etablere behovsprøvde overgangsboliger til voldsutsatte etter opphold på krisesenter, og fremme sak om det. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev svarer at regjeringen ikke vil foreslå øremerking av kommunale midler til dette formålet på nåværende tidspunkt.

Komiteen er opptatt av at brukere av krisesentrene får hjelp til å skaffe bolig hvis de trenger det, slik at færre voldsutsatte personer drar tilbake til voldsutøveren etter endt opphold på krisesenteret. Det er kommunene som har ansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og statlige aktører bidrar med å legge til rette for at kommunen kan ivareta dette ansvaret. Komiteen vil fremheve at Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014, økte engangsbevilgningen til tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner, og at Stortinget, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2015, økte tilskuddsordningen ytterligere med 50 mill. kroner. Dette gir kommunene, som har ansvaret for å prioritere bruken av tilgjengelige midler ut fra en lokal behovsvurdering, et større spillerom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør utredes hvor stort behovet for overgangsboliger er, og eventuelt øremerke midler til kommunene for å etablere dette. Selv om kun 1 prosent pr. i dag drar til overgangsbolig, mener disse medlemmer at behovet kan være større. Disse medlemmer er kjent med at mangel på bolig forlenger oppholdet på krisesentrene unødvendig, og viser til undersøkelsen JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) har gjort om dette. Disse medlemmer opprettholder derfor forslaget.

Forslag 18

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen innføre krav om at alle kommuner skal ha egne boligplaner hvor sosial boligpolitikk og kommunenes oppfølging av ofre for vold i nære relasjoner som har behov for bolig i reetableringsfasen, bør inngå. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev understreker at det er opp til kommunene selv å vurdere om deres behov tilsier egne boligplaner eller om de ønsker å bruke andre verktøy. Hun viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke ser behovet for å lovfeste krav om egne boligplaner.

Komiteen mener det er behov for ytterligere oppmerksomhet på voldsutsattes situasjon etter oppholdet på krisesenteret. Mange voldsutsatte går tilbake til en vanskelig relasjon, mens andre skal etablere seg helt på nytt. De fleste har uansett behov for mer omfattende bistand etter oppholdet. Dette kan være i hele spekteret fra hjelp til bolig til psykologisk behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det bør innføres krav om at alle kommuner skal ha egne sosiale boligplaner, der ofre i reetableringsfasen også inngår. Det er, etter disse medlemmers mening, et viktig verktøy for kommunene. Disse medlemmer er kjent med Husbankens tilskudd til dette. Disse medlemmer er opptatt av at voldsutsatte også får tilbud, og opprettholder derfor forslaget, siden mange kommuner ikke har slike planer pr. i dag, selv om behovet tilsier at de burde hatt dette.