I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
innen 1. juli 2015 fastsette foreløpige mål for klimautslipp fra
samferdselssektoren i 2030, som skal ligge til grunn for samferdselsetatenes
felles arbeid med ny Nasjonal transportplan.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
for Stortinget om mål for klimautslipp fra samferdselssektoren i
2030 tidsnok til at det skal kunne være førende for regjeringens
fremlegg til Nasjonal transportplan.»
For nærmere begrunnelse for forslaget vises
til dokumentet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Are Helseth, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget
og til vedlagte uttalelse fra Samferdselsdepartementet v/statsråden,
datert 22. mai 2015, i saken.
Komiteen er av den oppfatning
at for å få ned klimautslippene er det helt avgjørende å iverksette
tiltak innen transportsektoren. På denne bakgrunn deler komiteen forslagsstillernes
ønske om at det bør settes mål for utslipp fra transportsektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil be regjeringen sørge for at det i arbeidet med rullering av Nasjonal
transportplan (NTP) settes mål for klimautslipp fra samferdselssektoren.
Flertallet mener det er viktig
at de målene som fastsettes for klimautslipp er førende for all
planlegging av nye transporttiltak. Flertallet mener
derfor det er viktig at regjeringen i sitt arbeid med Nasjonal transportplan
legger de fastsatte klimamålene til grunn.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at mål
for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg
til Nasjonal transportplan.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til svarbrevet fra Samferdselsdepartementet
og vil understreke at klima og miljø er ett av tre hovedmål i målstrukturen
for NTP 2018–2027. I retningslinjene for planfasen bes etatene og
Avinor om å utarbeide en klimastrategi som skal prioritere prosjekter som
i størst mulig grad bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Norge har meldt inn til FN en betinget forpliktelse om minst
40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.
Disse medlemmer viser også til
at det i ikke-kvotepliktig sektor vil bli fastsatt et nasjonalt
utslippsmål for Norge på linje med sammenlignbare EU-land, og at
det her skal foregå forhandlinger med EU.
Disse medlemmer mener derfor
at utslippsmålene i Nasjonal transportplan må ses i sammenheng med
de klimamålene Norge har forpliktet seg til i 2030.
Komiteens tilråding til romertall I fremmes
av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens tilråding til romertall II fremmes
av en samlet komité.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen sørge for at mål for klimautslipp
i 2020 og 2030 er førende for regjeringens fremlegg til Nasjonal
transportplan.
II
Dokument 8:106 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å sikre at det
settes et klimamål for samferdselssektoren ved planlegging av ny
Nasjonal transportplan – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen
av 12.05.2015 hvor det bes om departementets uttalelse om representantforslag Dokument
8:106 S (2014-2015).
Stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås fremmer
i Dokument 8:106 S (2014-2015) to forslag til stortingsvedtak for
å sikre at planlegging av investeringer og drift i transportsektoren underlegges
ambisiøse klimaambisjoner. Jeg ser poenget til Holmås med å sørge
for at planleggingen ikke starter opp uten føringer for hvor utslippene
fra samferdselssektoren forventes å være i 2030. Dette har Samferdselsdepartementet
allerede tatt høyde for i retningslinjene for planfasen som ble
sendt ut til etatene og Avinor 19.5.
I retningslinjene presenteres målstrukturen
for NTP 2018-2029. Det overordnede målet for transportsektoren er
formulert slik ”Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping
og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet”. Klima og miljø
er ett av tre hovedmål. Transportsektoren står for en relativt stor
andel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, og vi forventer
derfor at sektoren må ta en stor del av kuttene. Norge har også
et langsiktig mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Derfor
ber vi i retningslinjene for planfasen etatene og Avinor om å utarbeide
en klimastrategi som skal prioritere prosjekter som i størst mulig
grad bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det skal også
drøftes i hvilken grad tiltak på andre relevante områder kan bidra
til måloppnåelse. Dette vil gi oss et godt grunnlag for det videre
arbeidet med stortingsmeldingen om NTP.
Norge har meldt inn til FN at vi er villige
til å påta oss en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon
i 2030 sammenlignet med 1990. Norge vil gå i dialog med EU om å inngå
en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med
EU. Gjennom en avtale med EU vil Norge bidra til utslippsreduksjoner
både gjennom kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor. I
ikke-kvotepliktig sektor, som omfatter landtransport og skipsfart,
vil det bli fastsatt et nasjonalt utslippsmål for Norge på linje
med sammenlignbare EU-land. Fastsettelsen av dette utslippsmålet
avhenger som kjent av forhandlinger med EU, som vi ikke vet når
vil være avsluttet. Jeg mener det kan være uheldig å kreve at det
settes et mål for samferdselssektoren før NTP legges frem, da vi
ikke vet om det ved fremleggelsen av NTP vil være fastsatt et overordnet
nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor i Norge. I verste
fall kan vi risikere å måtte utsette fremlegget av NTP, noe som
vil ha store konsekvenser for planleggingen i sektoren. I NTP ligger
det mange hensyn til grunn, hvorav klima er ett. En utsettelse vil
få konsekvenser for de andre målområdene.
Jeg mener at vi ikke er avhengig av å kjenne
en ev. forpliktelse for ikke-kvotepliktig sektor for å planlegge
for klimautfordringen i NTP, så lenge vi vet at vi trolig vil få
en forpliktelse, og at transportsektoren vil måtte står for en del
av kuttene. Jeg kan heller ikke se at det å sette foreløpige mål
for sektoren vil ha noen merverdi, siden målene nettopp vil være
foreløpige og vil måtte justeres når vi kjenner den endelige forpliktelsen.
Det er viktig å huske på at andre forhold enn
utvikling av infrastrukturen og transporttilbudet også påvirker
klimagassutslippene fra samferdselssektoren. Det er en rekke tiltak
og virkemidler som besluttes i andre prosesser enn i NTP som har
stor betydning, som f.eks. avgiftspolitikken, omsetningskrav for
biodrivstoff osv.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 9.
juni 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Are Helseth |
leder | ordfører |