Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Om innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre følger under pkt. 1.2 nedenfor.

Komiteen viser videre til at Meld. St. 2 (2014–2015) er behandlet under kapittel 2 og at Prop. 119 S (2014–2015) og plenarvedtaksdelen av Prop. 120 LS (2014–2015) er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling. Kapittel 4 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 5 inneholder komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 119 S (2014–2015), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2014–2015) og i Prop. 119 S (2013–2014), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 120 LS (2014–2015). Komiteen viser til Innst. 355 L (2014–2015) når det gjelder behandlingen av disse.

1.2 Avtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2015

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra de kommunale skatteoppkreverne til Skatteetaten er ikke en del av denne avtalen.

Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti og Venstre gir tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015, med følgende endringer:

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til endring av avgiftsvedtaket om veibruksavgift, med virkning fra 1. juli 2015.

Flertallet foreslår imidlertid følgende endringer:

«I

Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff, romertall I for budsjettåret 2015:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,36,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,

  • 3. annen mineralolje: kr 3,41.

§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:

• c) for bioetanol som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for bensin.

• d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn.

§ 1 andre ledd skal lyde:

Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

II

Fra 1. juli 2015 oppheves Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgivft på drivstoff for budsjettåret 2015 romertall II.»

Forslag til anmodningsvedtak

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK i husholdningene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Merknader

Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan en særlig avgift på sukker i brus vil virke inn i folkehelseperspektiv.

Flertallet ber regjeringen vurdere utslagene av uførereformen for dem med de laveste ytelsene og komme tilbake i statsbudsjettet for 2016.

Flertallet mener at man i forbindelse med oppfølgingen av skatteutvalgets arbeid bør vurdere endring av NOKUS-regelverket slik at ikke innsatsen i utviklingsland for utvikling og private investeringer i fornybar energi hindres.

Flertallet mener regjeringen bør vurdere rammene for GIEKs u-landsordning med særlig tanke på å fremme norsk næringslivs virksomhet i fattige land.

Flertallet mener spørsmålet om eventuell kompensasjon til havbrukskommunene bør avklares i forbindelse med næringskomiteens behandling av havbruksmeldingen.

Flertallet støtter den foreslåtte konsentrasjonen av bistand og opprettelsen av fokusland. Flertallet er enige om at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skal se på en utvidelse av antall fokusland, herunder hvilke land det er naturlig å utvide med. Tematiske satsinger, som helse og utdanning, vil gis prioritet også i fokusland.

Flertallet vil vise til de alvorlige forhold som barn innlagt ved Kysthospitalet i Tromsø på 50-tallet ble utsatt for. Barn med tuberkulose ble i behandlingen lagt i gips og i lange perioder tvunget til å ligge fast i sine senger, og flere har rapportert om svært alvorlig svikt i omsorgen de mottok – ikke bare i den medisinske behandlingen, men også fysisk og psykisk mishandling. Flertallet viser til at i 2005 hadde 49 tidligere pasienter søkt om billighetserstatning for mangelfull eller feil medisinering. 18 søkere fikk innvilget billighetserstatning som varierte fra 50 000 til 150 000 kroner. Alle andre fikk avslag.

Flertallet viser til at det har vært ytret ønske fra enkelte om at det bør etableres en særskilt tilpasning av rettferdsvederlagsordningen for sanatoriebarna (herunder Kysthospital-barna) tilsvarende den tilpasningen som ble gjort for barnehjemsbarna (St.meld. 24 (2004–2005)). Flertallet viser til at Justisdepartementet i 2013, under forrige regjering, gjorde en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen i 2013. Det ble der konkludert med at rettferdsvederlagsordningen slik den nå er, bør beholdes og at det ikke er nødvendig å opprette tilpassede ordninger for særskilte søkergrupper, jf. Prop 1 S (2013–2014). Flertallet har sympati for barna ved Kysthospitalet som ble utsatt for grov omsorgssvikt, og som ikke har fått noen erstatning. Flertallet erkjenner imidlertid at en særskilt erstatningsordning for denne gruppen kan være problematisk; å etablere særordninger for enkeltgrupper er uheldig, da det gir risiko for forskjellsbehandling, er lite forutsigbart og reiser problemer med avgrensninger. Flertallet viser for øvrig til at en samlet helse- og omsorgskomité i Innst. S. nr. 191 (2007–2008) påpekte at: «Slik komiteen ser det, står Billighetsutvalget fritt til også å vurdere anførsler om omsorgssvikt og/eller overgrep». Flertallet mener likevel regjeringen bør gjøre en vurdering av spørsmålet som ble behandlet av den forrige regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), for å se om de vil støtte seg på de samme vurderinger som der ble gjort. Flertallet vil også anerkjenne den innsats foreningen Rettferd for taperne har gjort for å skape oppmerksomhet om denne gruppen.

Flertallet viser til at de 50 mill. kronene som er avsatt til forskning i forbindelse med tidlig innsats i skolen, ikke kan anvendes i 2015. Flertallet forplikter seg til at denne summen skal bevilges i budsjettet for 2016.

Flertallet viser til at mange miljøutfordringer er grenseoverskridende. Forpliktende samarbeid mellom stater er derfor viktig i miljøpolitikken. EUs program LIFE bidrar til finansiering av prosjekter som støtter opp om gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter og kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Flertallet mener regjeringen må vurdere norsk deltakelse i dette programmet.

Flertallet viser til regjeringens varslede gjennomgang av landbruksbeskatningen. Flertallet vil understreke at gjennomgangen må omfatte reglene for gevinstbeskatning av både skogbruks- og jordbrukseiendommer.

Med bakgrunn i at Transnovas oppgaver videreføres under Enova, ber flertallet regjeringen sikre at Enova utvikler kostnadseffektive virkemidler som understøtter investeringer i klimatiltak i transportsektoren innenfor styringsmodellen til Enova. Flertallet ber regjeringen rapportere på oppfølgingen av dette arbeidet i budsjettet for 2016.

Avtalepartnerne kan ikke skape flertall for verbalforslag eller merknader utover det som fremgår av denne avtalen, med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette.

Det kan bli gjort tekniske justeringer som følge av ordningen med nøytral mva. i etterkant av at avtalen er inngått. Endringene vil samlet være nøytrale.

2. Revidert nasjonalbudsjett

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2014–2015)

2.1.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

En politikk for vekst og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden.

Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter. Regjeringen vil arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.

Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever et bredt internasjonalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Litt høyere vekst ute

Veksten hos Norges handelspartnere tok seg litt opp i fjor, etter en svak utvikling de siste to årene. Oppgangen er likevel moderat og ujevnt fordelt mellom land. USA, Storbritannia og India opplever god vekst og fallende arbeidsledighet. I flere framvoksende økonomier har veksten avtatt. Særlig markert har denne utviklingen vært i Russland og Brasil. Etter to år med nedgang var det i fjor litt økonomisk vekst i euroområdet. Oppgangen fortsetter i år, men har ennå ikke fått godt feste. I flere land, særlig i Europa, er produksjonen fortsatt lavere og arbeidsledigheten høyere enn før finans- og gjeldskrisen.

Det kraftige fallet i oljeprisen det siste året vil trekke veksten i verdensøkonomien opp selv om mange oljeeksporterende land påvirkes negativt. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak, særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtter også opp under den økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav.

Framvoksende økonomier som Kina og India ventes fortsatt å bidra mest til veksten i verdensøkonomien. Bedring i de tradisjonelle industrilandene er likevel den viktigste grunnen til at vekstraten i verdensøkonomien ventes å bli litt høyere nå enn de siste par årene. For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til 2 1/4 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Det er nær gjennomsnittet for de siste 20 årene. Arbeidsledigheten ventes å falle noe, men det vil ta tid før den kommer ned til nivåene fra før finanskrisen, særlig i euroområdet.

Avdempet vekst i norsk økonomi

Fallet i oljeprisen bidrar nå til å trekke ned veksten i fastlandsøkonomien. Det økonomiske bildet er et annet enn det vi har vært vant til de siste 10–15 årene, som var en periode preget av kraftig vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i vår fastlandsøkonomi. Etterspørselen ble trukket opp av en høy oljepris og petroleumsnæringens behov for varer og tjenester fra fastlandsøkonomien. Lave renter, en kortere periode med sterk vekst hos våre handelspartnere og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet trakk i samme retning. Bytteforholdet mot utlandet bedret seg markert. Det var god lønnsomhet i norsk næringsliv og sterk vekst i reallønningene. Høy aktivitet og et høyt lønnsnivå ga stor tilstrømming av arbeidskraft utenfra.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere framover enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten falt tilbake i midten av forrige tiår. Også aldringen av befolkningen vil kunne trekke veksten i økonomien litt ned i årene framover. Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta målt i forhold til størrelsen på fastlandsøkonomien. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen.

Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet sommeren 2014 til et nivå rundt 65 dollar fatet nå, gjør Norge til en litt mindre rik nasjon. Staten bærer en stor del av inntektstapet i form av lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Anslaget for kontantstrømmen er nedjustert med drøyt 80 mrd. kroner siden i fjor høst. Det demper den videre veksten i Statens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger i oljeprisen, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over tid.

Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene i oljenæringen og forsterker selskapenes behov for å redusere sine kostnader. Fallet i næringens etterspørsel etter varer og tjenester fra fastlandsøkonomien kan bli kraftigere enn ventet i fjor høst og vil framskynde behovet for omstillinger i norsk økonomi. Hvis oljeprisen forblir lav, kan flere investeringsprosjekter bli endret, utsatt eller skrinlagt. Samtidig vil det komme oppdrag fra utbygginger som er lønnsomme også til en lavere oljepris, som Johan Sverdrup-feltet.

I positiv retning trekker økt eksport fra fastlandsøkonomien og en forsiktig oppgang i fastlandsindustriens investeringer. Kronen har svekket seg markert de siste to årene. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og for andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen har vært en viktig støtdemper i økonomien. Kostnadsnivået er likevel klart høyere enn hos våre handelspartnere.

Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen. I årets oppgjør er LO og NHO blitt enige om en ramme for årslønnsveksten på 2,7 pst. for industrien samlet. Påfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor er i hovedsak på linje med dette. Lønnsveksten ligger dermed an til å bli lavere enn anslått i fjor høst.

Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år. Anslaget for i år er justert ned sammenliknet med tallene i nasjonalbudsjettet 2015.

Et lavt rentenivå gir drahjelp til produksjonen i norsk økonomi, men bidrar samtidig til vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld. Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank begrunnet beslutningen med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi var svekket. De siste månedene har også bankene redusert sine utlånsrenter. Veksten i boligprisene har avtatt litt i det siste, men prisnivået er markert høyere enn for ett år siden. Gjelden i husholdningene vokser fortsatt raskere enn inntektene og er nå om lag dobbelt så stor som deres disponible inntekter.

Arbeidsmarkedet blir gradvis mindre stramt. Omstillinger i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår også ut i høyere ledighet for enkelte grupper og i enkelte fylker. Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta, og veksten i sysselsettingen vil trolig bli svakere enn de siste årene. Samlet anslås ledigheten å stige litt fra i fjor. Nivået vil da fortsatt være lavt i internasjonal sammenheng og ikke høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene. Lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke gir Norge et godt utgangspunkt for å møte de omstillingene vi står overfor.

Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Et tilbakeslag i Kina og andre framvoksende økonomier kan redusere oljeprisen ytterligere og skape uro i finansmarkedene. Oppgangen i euroområdet er skjør. Pengepolitikken som nå føres i mange land, er hittil uprøvd, og situasjonen i Hellas er ikke avklart. Her hjemme er det usikkert hvordan etterspørselen fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger bl.a. av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler seg fremover. Det er også fare for at høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. Anslagene i denne meldingen er usikre.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Hovedutfordringene i den økonomiske politikken

Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen skal legge til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av oljeinntektene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. I 2013 og 2014 økte fondet til sammen med et beløp som om lag svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien. Litt under halvparten av økningen skyldtes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover og at endringene kan gå begge veier.

Store svingninger i fondskapitalen var en viktig grunn til at regjeringen i oktober i fjor satte ned Thøgersen-utvalget, som skal vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruken av oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i pensjonsfondet og utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt. Thøgersen-utvalget skal legge fram sin rapport i juni. Oppfølging av utvalgets rapport vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.

I innretningen av finanspolitikken må vi også se hen til banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken etter hvert nå en topp, for deretter å falle gradvis. Ved å holde igjen i finanspolitikken nå blir banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover jevnere. Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer behovet for raske omstillinger i framtiden.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må veksten i produktiviteten ta seg opp fra dagens nivå. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt, må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer både i offentlig forvaltning og i resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang. Erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men sentral utfordring.

Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Avveiingene i budsjettpolitikken

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten innebærer at flere bedrifter som leverer til norsk sokkel må vende seg mot nye markeder. Nedgangen i oljeprisen innebærer trolig at disse omstillingene vil komme raskere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien for inneværende år ligger an til å bli lavere enn tidligere anslått. Det er ingen krise i norsk økonomi, selv om omstillingene kan være krevende for dem som rammes.

Vi har flere støtdempere i møte med en svakere økonomisk utvikling. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting. Lave renter og en svakere kronekurs gir nå betydelig drahjelp til norsk økonomi. Fleksibilitet i priser, lønninger og i arbeidsmarkedet bidrar også til å stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting. Partene i arbeidslivet har tilpasset lønnsveksten til den økonomiske situasjonen. Det bidrar til å holde ledigheten nede. Det er nå tegn til at arbeidsinnvandringen avtar i møte med lavere vekst i økonomien. En viss avdemping i norsk økonomi kan bidra til å dempe oppgangen i boligmarkedet, bringe kostnadsutviklingen mer på linje med våre handelspartnere og lette gjennomføringen av nødvendige omstillinger i norsk økonomi i årene framover.

Budsjettet gir en impuls til norsk økonomi som er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. En mer ekspansiv finanspolitikk enn det som allerede ligger i saldert budsjett, vil ikke gi drahjelp til konkurranseutsatte næringer, men vil i stedet kunne bremse nødvendige omstillinger. Det øker også faren for en reversering av den kronesvekkelsen vi har sett de siste årene.

Tilbakeholdenhet i finanspolitikken nå gjør oss bedre i stand til å møte utgiftene til en aldrende befolkning. Det ruster oss også mot negative hendelser. Utviklingen i pensjonsfondet og i statens skatteinntekter er usikker. Den kraftige veksten i pensjonsfondet de siste årene er en påminnelse om hvor raskt utsiktene for finanspolitikken og bruk av olje- og fondsinntekter kan endre seg. Fallet i oljeprisen og lavere tilførsel til fondet demper nå veksten i Statens pensjonsfond utland.

Revidert budsjett for 2015

Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd. kroner. Det er 5,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Virkningene på etterspørselen i norsk økonomi anslås som i fjor høst. Det strukturelle underskuddet tilsvarer 2,6 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Den raske veksten i pensjonsfondet betyr at denne andelen er lavere enn i fjor, selv om bruken av olje- og fondsinntekter er noe høyere. Økningen i fondet siden i fjor høst skyldes for en stor del at kronekursen er blitt svakere enn forutsatt. Det er nå betydelig avstand til banen for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Det strukturelle underskuddet svarer til 6,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra pensjonsfondet.

Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor høst er det endringer både i budsjettets utgifter og inntekter. I lys av oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen og skatteinngangen det siste halve året er anslaget for de underliggende inntektene fra skatter og avgifter i 2015 satt ned med 11,3 mrd. kroner. Bilavgiftene er satt ned med vel 2 mrd. kroner, i hovedsak på grunn av økt salg av elbiler. Øvrige skatter og avgifter anslås 5 mrd. kroner lavere som følge av svakere underliggende utvikling i norsk økonomi og i foretakenes overskudd. Videre trekker lavere lønnsvekst og lavere skatteinngang fra uførereformen ned anslaget med 3 1/2 mrd. kroner, men for disse postene reduseres også utgiftene med om lag like mye.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatter og avgifter som samlet gir et bortfall av inntekter på om lag 0,8 mrd. kroner. I dette ligger det bl.a. forslag om å oppheve vedtaket om poseavgift. Sammenliknet med saldert budsjett øker samtidig inntektene utenom skatter og avgifter med 5,4 mrd. kroner, mens utgiftene samlet reduseres med 0,8 mrd. kroner. De økte inntektene skyldes først og fremst høyere utbytter i selskaper med statlig eierskap.

Bruken av oljepenger måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Endringen i denne størrelsen er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, slik det også ble lagt opp til i fjor høst. At årets budsjett framstår om lag like ekspansivt, selv om underskuddet er økt, skyldes at regnskapet for fjoråret viste et høyere underskudd enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Lavere lønnsvekst bidrar til oppjusteringen. Den nominelle veksten er 5,4 pst., litt høyere enn den underliggende nominelle veksten i fastlandsøkonomien.

Et budsjett for omstillinger

Norsk økonomi står overfor nødvendige omstillinger som følge av lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten. Omstillinger kan være krevende og kan i en periode føre til høyere arbeidsledighet. Regjeringen varslet i fjor høst stigende ledighet i 2015. Hvor raskt og hvor mye ledigheten vil øke, er usikkert. Den registrerte ledigheten tiltar nå særlig på Vest- og Sørlandet, og for ingeniører og andre grupper som har jobbet med å levere til norsk sokkel. I flere av disse fylkene var ledigheten lav i utgangspunktet, og Rogaland har først nå fått en registrert ledighet på linje med landsgjennomsnittet. Mange av de som blir ledige er høyt kvalifiserte og klarer seg godt i arbeidsmarkedet. I resten av landet er den registrerte ledigheten om lag uendret de siste månedene. På landsbasis er ledigheten ikke spesielt høy sammenliknet med vår egen historie eller andre land. For dem som mister jobben, er situasjonen uansett alvorlig, og det er viktig at de ikke går lenge ledige.

Den økonomiske politikken svarer godt på disse utfordringene. Svakere kronekurs og en lav rente bedrer konkurranseevnen og støtter opp under næringslivets evne til omstilling. Moderasjonen i årets lønnsoppgjør trekker i samme retning og demper utslagene i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken støtter opp under økonomisk vekst, men uten å sette kronekursen på spill.

Innretningen av budsjettet som ble vedtatt sist høst, støtter også opp under omstillinger. Regjeringen satser på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur, som kan bidra til å styrke vekstevnen i fastlandsøkonomien. Skattenivået er på vei ned. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt. Lavere skatter legger til rette for økt arbeidsinnsats og bedret konkurranseevne. Regjeringen har også fått gjennomslag for endringer i arbeidsmiljøloven som øker fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Store reformer er underveis for å gjøre staten bedre og mer effektiv. I revidert budsjett foreslår regjeringen flere tiltaksplasser for arbeidsledige og å utvide permitteringsordningen.

Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver er det nødvendig med en forutsigbar og god kommuneøkonomi.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å tilføre kommunesektoren 1 100 mill. kroner i økt rammetilskudd. Økonomien i kommuner og fylkeskommuner styrkes også av lavere vekst i kostnadene. Med tilførselen som det legges opp til i revidert budsjett, anslås realveksten i kommunenes inntekter fra 2014 til 2015 om lag som i fjor høst, til tross for lavere skatteinntekter. Kommunesektorens samlede inntekter ventes å øke reelt med 8,9 mrd. kroner i 2015, mens realveksten i de frie inntektene anslås til 6,0 mrd. kroner. Veksten er høyere enn merkostnadene på 2,5 mrd. kroner som anslås å følge av demografi og pensjon.

I kommuneproposisjonen for 2016 varsles det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner. Det er lagt opp til at mellom 4 1/2 og 5 mrd. kroner av veksten kommer som frie inntekter.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. Det er også rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger om at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider for å utnytte ressursene mer effektivt.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3. i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsopplegget bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor få endringer i skatte- og avgiftsreglene, jf. Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene ventes å redusere inntektene fra skatter og avgifter i 2015 med om lag 715 mill. kroner påløpt og om lag 800 mill. kroner bokført.

Regjeringen vil utvide ordningen med kompensasjon til uføre som taper på reformen som trådte i kraft i år. For å legge til rette for deltakelse i arbeidslivet blir uføreytelsen nå skattlagt som lønnsinntekt. Brutto ytelse er økt for å kompensere for økt beskatning. Reformen kan likevel gi lavere inntekt etter skatt for noen uføre, mens andre får økt inntekt etter skatt. I en overgangsperiode er det lagt opp til å kompensere uføre som på grunn av redusert verdi av fradraget for gjeldsrenter, får en inntektsnedgang etter skatt på mer enn 6 000 kroner i året. Regjeringen vil nå redusere grensen til 4 000 kroner.

Stortinget har vedtatt å innføre en avgift på poser av plast og papir i løpet av 2015. Høringen avdekket mange problemer med en slik avgift, og det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake til saken i revidert budsjett. Regjeringens vurdering er at en poseavgift ikke kan gis en miljøfaglig begrunnelse og at det er betydelige avgrensningsproblemer med en slik avgift. Stortingets vedtak foreslås derfor opphevet. Det er også store praktiske utfordringer ved å innføre veibruksavgift på naturgass og LPG slik Stortinget har vedtatt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve vedtaket og i stedet å øke CO2-avgiften på naturgass og LPG opp til nivået for bensin. Regjeringen foreslår også å øke avgiften på elektrisk kraft med 0,5 øre per kWh.

I revidert budsjett er det en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, med mål om å legge til rette for en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Bilavgiftene skal skaffe staten inntekter. I tillegg bør avgiftene dekke de eksterne kostnadene som påføres samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp mv. Gjennomgangen varsler en retning for bilavgiftene framover. Blant annet er det et mål at avgiftene over tid utformes teknologinøytralt.

Andre forslag fra regjeringen er bl.a. gunstigere regler for avskrivning av investeringer i vindkraft. Enkelte andre spørsmål er også vurdert i revidert budsjett, som arealavgift for havbruksnæringen og kompenserende tiltak for endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4. i meldingen.

Pengepolitikken

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank begrunnet beslutningen med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi var svekket. På rentemøtene i mars og mai besluttet banken å holde styringsrenten uendret. Nivået på styringsrenten er nå det laveste siden oktober 2009. Norges Bank anslo i mars at styringsrenten mest sannsynlig vil bli liggende på dagens nivå eller litt lavere ut 2017.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4. i meldingen.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. Svikt i det finansielle systemet kan gi store kostnader for samfunnet og ramme et lands økonomi og statsfinanser. For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legger regjeringen vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Høy vekst i boligpriser og husholdningens gjeld kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Som et tiltak for å dempe veksten har Finanstilsynet i mars i år foreslått strengere krav til bankenes utmåling av boliglån. Finansdepartementet sendte forslaget på høring med frist 4. mai 2015. Regjeringen vil i juni legge frem en handlingsplan for boligmarkedet.

Forsikringsselskaper bør ha nok kapital til å bære risikoen de står overfor, også i en situasjon med lave renter og stigende levealder. Finansdepartementet tar sikte på å fastsette nye kapitalkrav for forsikringsselskapene med virkning fra 1. januar 2016. Kravene vil bygge på EU-direktiver (Solvens II) og forslaget til forskrift som har vært på høring.

Etter finans- og gjeldskrisen er det satt i verk mange tiltak for å styrke den finansielle stabiliteten. Nye kapitalkrav til norske banker fases nå inn litt før fristene i det internasjonale regelverket. Gode resultater i norske banker de siste årene gjør det lettere å styrke soliditeten.

EU innførte 1. januar 2011 en ny struktur for tilsyn med banker, finansmarkeder og forsikringsselskap. Det har vært krevende å tilpasse denne strukturen til EØS-avtalen. Landene i EØS-samarbeidet ble 14. oktober 2014 enige om prinsippene for samarbeid på dette området. Løsningen vil sikre norsk finansnæring adgang til det europeiske markedet. Den vil bli innarbeidet i EØS-avtalen og er avhengig av godkjenning i Stortinget.

Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 3.5. i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringen. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig får brukt sine evner og bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Regjeringen foreslår nå utvidelser i regelverket for permitteringer med virkning fra 1. juli 2015. Lønnsplikten for arbeidsgiver foreslås redusert fra 20 til 10 dager, og det foreslås å øke dagpengeperioden under permittering fra 26 til 30 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Det kan gjøre bedriftene bedre i stand til å planlegge og holde på kvalifisert arbeidskraft.

Arbeidsmarkedstiltak kan hjelpe ledige å komme raskt tilbake i jobb. Slike tiltak retter seg primært mot utsatte grupper i arbeidsmarkedet. I revidert budsjett foreslår regjeringen å øke antall tiltaksplasser med 1 000 som gjennomsnitt for andre halvår i 2015. Samlet gir dette om lag 12 500 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere som gjennomsnitt for 2015. Innsatsen er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Tiltaksplasser forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne kommer i tillegg.

Gjennomføringen og de økonomiske rammene for lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet kan bidra til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

På bakgrunn av de oppgjørene som foreligger så langt og vurderinger av den økonomiske utviklingen framover, anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til 2,7 pst. Det er 1/2 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015. Nivået på lønnskostnadene er fortsatt langt høyere enn hos våre handelspartnere.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6. i meldingen.

Klimapolitikken

Klimautfordringen er global og krever et bredt internasjonalt samarbeid. Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Det forhandles nå om en ny avtale som skal sluttføres i Paris i desember i år og gjelde fra 2020. Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030, sammenliknet med nivået i 1990. Forpliktelsen søkes oppfylt sammen med EU.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for utslippskvoter. Politikken bidrar til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7. i meldingen.

Tiltak for økt produktivitet og effektiv ressursbruk

Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Etter 2005 har veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært svakere enn vi har vært vant til. Selv om også mange andre OECD-land har registrert en slik avdemping de siste årene, gir utviklingen grunn til bekymring.

Produktivitetskommisjonen, som regjeringen satte ned i fjor, skal kartlegge årsakene til svakere vekst i produktiviteten, vurdere utviklingen i et internasjonalt perspektiv og foreslå tiltak som kan bedre produktiviteten. I sin første rapport, som ble levert i februar i år, avdekker kommisjonen flere områder med potensial for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor. Rapporten er sendt på høring med frist i begynnelsen av juni. Oppfølgingen av rapporten vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.

Regjeringens politikk bygger på en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Statens og kommunenes midler skal forvaltes med omhu for å sikre innbyggerne best mulig ytelser og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Effektiv ressursbruk handler både om å gjøre de riktige tingene og om å gjøre dem på riktig måte. Å prioritere handler dermed også om å begrense ressursinnsatsen på mindre viktige områder.

En vellykket kommunereform kan gi færre og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Også reformer innen politiet, samferdsel og på universitets- og høyskoleområdet kan bidra til bedre tjenester og en mer offentlig sektor. Regjeringen vil også endre skatte- og avgiftsforvaltningen for å rendyrke fagområdene og samle kompetanse i sterke enheter, jf. forslagene i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Ansvaret for skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og skatteinnkrevingen overføres fra kommunene til staten. Det vil gi en enklere og mer effektiv skatteinnkreving. I tillegg vil det bedre rettssikkerheten og innsatsen mot svart økonomi.

Tiltak for å fremme verdiskaping og øke produktiviteten i norsk økonomi er omtalt i avsnitt 3.8. i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. pkt. 1.2, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK i husholdningene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gjør grep for å styrke vekst, trygghet og omstilling. Disse medlemmer viser til at retningen om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden, er ivaretatt og styrket gjennom de justeringer som foretas i revidert nasjonalbudsjett. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringen.

Disse medlemmer viser til at det kraftige oljeprisfallet har bremset veksten i norsk økonomi, og at det er tegn til økende arbeidsledighet, særlig på Sørlandet og Vestlandet. Ledigheten øker spesielt for ingeniører og andre grupper som direkte og indirekte har sin arbeidsplass knyttet opp mot olje- og gassindustrien. Arbeidsledighet skaper utrygghet for familier som rammes, og disse medlemmer understreker betydningen av det arbeidet regjeringen gjør for å styrke arbeidsplassenes konkurransekraft og tilrettelegge for nye, trygge arbeidsplasser fremover. Videre er det viktige grep som foretas for å styrke situasjonen for de som blir arbeidsledige, gjennom blant annet økt antall tiltaksplasser og andre arbeidsmarkedstiltak, utvidelse av permitteringsordningen og økt lærlingtilskudd. Disse medlemmer viser spesielt til betydningen av å arbeide for å begrense gruppen av unge arbeidsledige.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I revidert nasjonalbudsjett anslås bruken av oljepenger i 2015 til 168,8 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er det 5,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Disse medlemmer viser til at årsaken til budsjettsvekkelsen er svakere underliggende utvikling i skatte- og avgiftsinntektene enn ventet. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år.

Disse medlemmer vil understreke at den økonomiske politikken som regjeringen legger opp til, svarer godt på utfordringene som Norge står overfor.

Fallet i oljeinntekter medfører behov for omstilling. Disse medlemmer vil påpeke at svakere kronekurs, lavt rentenivå og et moderat lønnsoppgjør bidrar til å dempe utslagene i produksjon og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur bidrar til vekst. Et redusert skattetrykk bidrar også til bedre rammebetingelser for næringslivet.

Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og gi større frihet for familien og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt.

Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester til innbyggerne og vil understreke betydningen av økte bevilgninger til disse sektorene i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Trygghet for den enkelte innbygger er et grunnleggende behov å ivareta. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av regjeringens arbeid på dette området og støtter blant annet tiltakspakken mot terror og styrkingen av arbeidet med forebygging av radikalisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift 1. januar 2004, men at daværende regjering klarte å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Disse medlemmer viser til at det var uttrykt enighet fra både posisjon og opposisjon i 2006, i forbindelse med daværende finansministers redegjørelse vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift åpner for en treffsikker og virkningsfull distrikts- og regionalpolitikk. Disse medlemmer registrerer også at daværende opposisjon, ved representantene Hagesæter og Høie, i debatten om daværende finansminister Halvorsens redegjørelse for Stortinget om den differensierte arbeidsgiveravgiften i juni 2006, dels bagatelliserte ordningens kompleksitet og dels etterlyste fortgang i behandling av ordningen.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 601 og 604 fra 2013, der regjeringen for det første ble anmodet om å komme med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene som foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer. For det andre ble regjeringen anmodet om å vurdere hvorvidt ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i DA-ordningen. Videre ba Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser til at et samlet storting og arbeidslivets aktører, som NHO og LO, uttrykker at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er en treffende og virkningsfull ordning.

Disse medlemmer uttrykker en viss overraskelse over at regjeringen har ventet så lenge med å svare på anmodningsvedtakene, og at svaret i realiteten er en blåkopi av gjeldende regelverk og opplisting av gjeldende kompenserende ordninger. Disse medlemmer vil også uttrykke skuffelse over at regjeringen mener at dagens ordning ikke bør endres, og at eventuelle nye kompenserende tiltak må finansieres gjennom reduksjoner i eksisterende tiltak. Disse medlemmer mener regjeringen bør redegjøre overfor Stortinget hvor mye arbeidsgiveravgift som er innkrevd i forbindelse med endringene for de enkelte sektorer i DA-ordningen, og dokumentere for Stortinget at ulempene knyttet til innføring av høyere avgift er kompensert krone for krone.

Disse medlemmer mener videre at regjeringen bør komme med en redegjørelse der den avklarer hvilket handlingsrom regjeringen ser for seg i den videre forvaltningen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og hva regjeringen vil gjøre for å sikre at dette treffsikre og virkningsfulle regionalpolitiske virkemiddelet videreføres på en måte som kommer områder med spredt bosetting, avstandsulemper for næringslivet og ensidig næringsstruktur til gode.

Disse medlemmer viser til at flere regioner i Sør-Norge, eksempelvis Fjellregionen, har distriktspolitiske utfordringer, og en økt arbeidsgiveravgift i transportnæringen gir negative konsekvenser for transportbedrifter i områder som allerede er næringssvake og har negativ folketallsutvikling. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør iverksette en gjennomgang av hvilke områder i landet som bør komme inn under kompensasjonsordningen gjennom infrastrukturtiltak, og redegjøre overfor Stortinget hvordan disse områdene kan få kompenserende tiltak.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere de forskjellige regionalpolitiske virkemidlene i en helhetlig sammenheng, og redegjøre for historisk utvikling og regjeringens langsiktige planer for videreutvikling av de regionalpolitiske virkemidlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett skal være en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, men hvor en tar høyde for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har RNB imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen, til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Regjeringens suverent viktigste satsing i høst var skattekutt, primært til den rikeste delen av befolkningen. Nesten halvparten av regjeringens foreslåtte skattekutt gikk til de rikeste 5 prosentene i landet. På den andre siden ble det lagt frem et svakt kommunebudsjett, et sykehusbudsjett som lå 1 mrd. kroner under lovnadene, et flatt utdanningsbudsjett, svært lite på arbeidsliv og kutt i velferd for en rekke utsatte grupper. Det reviderte budsjettet er et forsøk på å dempe manglene og skadevirkningene av regjeringens statsbudsjett.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå foreslår å kompensere kommunenes skattesvikt, reversere egne endringer i permitteringsregelverket, snur om tiltaksplasser og skrinlegger poseavgiften for godt. Dette er tiltak Arbeiderpartiet foreslo i høst, og kommer til å få partiets støtte. Det alvorlige er at flere tusen mennesker som kunne vært permittert, allerede befinner seg i ledighetskø og at bedriftene har mistet verdifull kompetanse. For dem kommer regjeringens snuoperasjon for sent. Disse medlemmer registrerer med en viss undring at regjeringen øker elavgiften for å dekke inn deler av fadesen med poseavgiften. Vi har altså en regjering som øker elavgiften, men reduserer avgiften på bensin og diesel. Et slags omvendt grønt skatteskift.

Disse medlemmer registrerer med bekymring at arbeidsledigheten har passert 4 prosent for første gang på ti år. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for dem over 54 år, og ble målt til 9,4 pst. første kvartal 2015. Den store forskjellen på nedgangen nå og den vi så i finanskrisa er etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste. Regjeringen ser ut til å møte denne utviklingen med passivitet. Det er tilsynelatende de store skattekuttene som skal sørge for nødvendig omstilling og vekst i økonomien, til tross for at regjeringen så langt ikke har klart å godtgjøre at disse har noen effekt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge frem forslag om en pakke mot ungdomsledighet og en pakke for næringsutvikling og omstilling.

Disse medlemmer viser til at effekten av skattesvikt i kommunene, i kombinasjon med regjeringens dårlige kommunebudsjett, fører til kutt i velferden for folk flest. Seks av ti skoleledere varsler at de må kutte i lærerstillinger. I Bergen har det borgerlige byrådet etter at denne regjeringen tiltrådte, valgt å gjeninnføre eiendomsskatt, på dobbelt så høyt nivå som da de fjernet den for få år siden. At regjeringen øker bevilgningene til kommunene med en milliard for å dekke skattesvikten, skulle bare mangle. Med den ekstra bevilgningen er kommunene tilbake på om lag det minimumsnivået som regjeringen la opp til i høst. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslo 2 mrd. kroner ekstra til kommunene i nysalderingen for 2014 for å dekke skattesvikten i fjor, og at partiet foreslo 3,4 mrd. kroner mer til kommunene enn regjeringen gjorde i sitt svake opplegg. Med Arbeiderpartiets opplegg ville kommunene kunnet satse på å investere i og videreutvikle tilbudet, i motsetning til dagens situasjon, hvor de må kutte. Regjeringens svake satsing på barnehageplasser har videre bidratt til at mer enn 8 000 står i kø for å få barnehageplass. Budsjettforliket i høst ga 3 400 ekstra plasser utover de 800 som regjeringen foreslo. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor 5 500 nye plasser lå inne.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer penger, slik de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013, RNB 2014, budsjettet for 2015, og nysalderingen for 2014. I budsjettet for 2015 var underliggende utgiftsvekst forventet å ligge høyere enn veksten i økonomien. Med revidert budsjett nedjusteres vekstanslaget til 1,25 pst., mens den underliggende utgiftsveksten øker til 2,8 pst. Regjeringen gjør altså norsk økonomi mer oljeavhengig. Med unntak av finanskriseåret 2009 har anslått vekst i offentlig konsum vært lavere eller lik (2010) anslått vekst i BNP for Fastlands-Norge hvert eneste år i forrige åtteårsperiode. Med denne regjeringens to første budsjetter er situasjonen det motsatte. Offentlig sektor ser altså ut til å ese ut med denne regjeringen. Dette understøttes av TV2s oversikt over antall nye byråkrater som blir ansatt hver dag med denne regjeringen. Mens antallet var fire per dag med rød-grønn regjering, ansettes det ni nye byråkrater med denne – mer enn dobbelt så mange. Disse medlemmer merker seg videre regjeringens iver etter å opprette nye direktorater. Så langt har det blitt opprettet ett nytt direktorat per seks måneder denne regjeringen har styrt.

I RNB øker regjeringen oljepengebruken med i overkant av 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at oljeprisfallet kombinert med økt oljepengebruk gjør at vi i 2015 ligger an til å overføre 222,582 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland, mens vi tar 180,913 mrd. kroner ut. Differansen er dermed bare 41,7 mrd. kroner, mot nesten 130 mrd. kroner i saldert budsjett 2015. Det punktet hvor vi henter mer penger ut av fondet enn vi setter inn, kan med andre ord være betydelig nærmere enn vi har trodd. Selv om oljepengebruken øker, er budsjettimpulsen beregnet til 0,56 pst., det samme som i saldert budsjett 2015. Dette skyldes at budsjettimpulsen måles som endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel av trend-BNP i Fastlands-Norge. Statsregnskapet viste et større underskudd enn beregnet i fjor, og dermed blir endringen i det oljekorrigerte underskuddet fra 2014 til 2015 underskuddet redusert.

Til tross for rekordhøy oljepengebruk og rekordvekst i byråkrati, noterer disse medlemmer at det skorter på gjennomføringsevne. Regjeringen melder at det ikke vil bli behandlet pasienter under prestisjeprosjektet «fritt behandlingsvalg» i 2015, for øvrig et prosjekt med en byråkratiandel som ligger 5–10 ganger høyere enn i helsesektoren for øvrig. En klarer ikke å disponere midlene avsatt til Fremskrittspartiets prøveprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen. Regjeringen evner heller ikke å iverksette egne vedtak om tiltaksplasser, samtidig som ledigheten øker kraftig. Her ligger det an til et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner fra 2014 til 2015.

Disse medlemmer viser til at forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre trekker resultatet noe i riktig retning, hvor den økende ledigheten til dels adresseres.

Pakke mot ungdomsledighet

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har lansert en pakke mot ungdomsledighet i ti punkter:

Arbeidsmarkedstiltak

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, og satsingen på arbeidsmarkedstiltak med et tiltaksnivå på 3 000 plasser over det regjeringen foreslo i eget budsjett for 2015, og 2 000 flere enn forliket. Disse medlemmer mener regjeringens satsing på tiltak er på etterskudd når det gjelder å demme opp for veksten i arbeidsledigheten, og at Arbeiderpartiets alternativ ville satt samfunnet i langt bedre stand til å håndtere den situasjonen som ble varslet, og som vi nå befinner oss i. Disse medlemmer mener at tiltaksnivået økes. Det er avgjørende at regjeringen setter i verk tiltak for å bedre Nav sin gjennomføringsevne på tiltaksplasser, disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn 50 mill. kroner til 1 000 flere tiltaksplasser sammenlignet med regjeringens forslag til RNB og 500 flere plasser enn det det er enighet om i forliket.

Ungdomsløftet

Disse medlemmer mener ungdom må få tydeligere prioritering i Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlinga må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid. Målet er å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet, samt oppnå kortere stønadsopphold for dem som måtte trenge det. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2014 hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo å forsterke ungdomsgarantiene gjennom Ungdomsløftet, og bevilget midler til dette, uten at regjeringen Solberg har fulgt dette opp i praksis. En reell gjennomføring av tiltakene i Ungdomsløftet fra 2. halvår 2015 vil være avgjørende for bedre å kunne følge opp unge utenfor utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener innretning på ungdomsgarantien må endres for å treffe ungdom i alderen 20–29 år. Blant annet bør arbeidsmarkedstiltak i større grad tilpasses unge som mangler eller har delvis fullført videregående opplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for å få ungdom inn i arbeid ved at ungdom får tildelt egne kontaktpersoner som kan sørge for tettere oppfølging av ungdom ved de største Nav-kontorene, og gjøre garantiordningene for ungdom utenfor arbeid og utdanning gjeldende inntil fylte 30 år. For Arbeiderpartiet er det viktig at så mange unge som mulig får sjansen til å komme i arbeid. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det legges inn 15 mill. kroner med halvårsvirkning til nye stillinger i Nav til dette formålet. Tiltakene vil være et viktig bidrag til å redusere ungdomsarbeidsledigheten, og må derfor realiseres snarest mulig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte følge opp intensjonen i Ungdomsløftet og sørge for at unge i gruppen 20–29 prioriteres av Nav.»

Bedriftsintern opplæring

Disse medlemmer vil gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) for bedrifter som er rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Disse medlemmer vil øke maksimal varighet for opplæringstiltaket fra 13 til 26 uker, og viser til at BIO er et treffsikkert tiltak for å hindre utstøting for dem som allerede er i en varslet nedbemannings- eller permitteringssituasjon. Gjennom BIO kan virksomheter få tilskudd til kompetanseheving og opplæring av egne tilsatte ved større omstillinger eller lavkonjunkturer. Muligheten til ikke bare å holde på, men også styrke, kompetansen i arbeidsstokken gjør virksomhetene bedre rusta til å møte framtida. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å legge inn 25,3 mill. kroner ekstra til om lag 300 plasser for bedriftsintern opplæring for 2. halvår 2015.

Mer fleksibelt dagpengeregelverk

Disse medlemmerviser til at mange unge arbeidsledige mangler videregående opplæring, men at hovedregelen er at en ikke har rett til dagpenger hvis en er under utdanning eller opplæring. Det finnes imidlertid unntaksregler i gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener dagpengeregelverket bør praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge kan få muligheten til å fullføre videregående. Dette kan løses gjennom at Nav legger til rette for flere AMO-kurs med videregående fag, eller at delfag ved videregående utdanning kommer inn under unntaksreglene for dagpenger under utdanning. Disse medlemmer mener regjeringen på egnet måte bør sørge for at Nav følger opp dette, for eksempel gjennom rundskriv til Nav-kontorene. Disse medlemmer vil presisere at ordinær utdanning skal som hovedregel ikke finansieres med dagpenger, at regelverket fortsatt må være strengt, og at det skal stilles krav om at den som tar utdanning med dagpenger må være aktiv arbeidssøker og være villig til å avbryte utdanninga straks arbeid kan skaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge på dagpenger kan få muligheten til å fullføre videregående opplæring.»

Videregående opplæring til unge med nedsatt arbeidsevne

Disse medlemmer viser til at om lag 3/4 av dem som inngår i Navs statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne (40 000 under 30 år) oppgir at de ikke har fullført videregående opplæring, og mener regjeringen bør vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående opplæring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for å vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne slik at disse kan få fullføring av videregående opplæring.»

Rullerende permitteringsregelverk

Disse medlemmer ønsker et mer rullerende permitteringsregelverk, slik at permittering kan fordeles på flere ansatte innenfor den totale rammen på 10 dagers lønnsplikt og 30 ukers permitteringstid. På den måten kan for eksempel tre arbeidstakere rullere på én permittering, mens arbeidsgiver bare blir belastet med én lønnspliktperiode. Bedre og mer fleksible permitteringsregler kan gjøre det mulig for mange bedrifter å unngå oppsigelser, gjøre det enklere å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med lavest ansiennitet automatisk mister jobben, og bidra til å sikre virksomhetens kompetanse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Økt tilskudd til lærlingplasser

Disse medlemmer påpeker at økt lærlingtilskudd er blant de viktigste tiltakene for flere læreplasser. Disse medlemmer vil understreke at særlig i de økonomisk utfordrende tidene mange bedrifter opplever nå er det viktig at lærlingtilskuddet dekker mer av kostnadene en bedrift kan forventes å ha i forbindelse med opplæring i bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet slik at opplæring i bedrift likestilles med yrkesfaglig opplæring i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, trass den utfordrende situasjonen mange viktige bransjer og lærebedrifter befinner seg i, ikke har tatt initiativ til å øke lærlingtilskuddet. Disse medlemmer er glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti har forhandlet frem en økning av tilskuddet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke lærlingtilskuddet med 21 500 kr per lærekontrakt, for å sikre en likebehandling av opplæring i bedrift og i skole.

Flere offentlige lærlingplasser

Disse medlemmer vil understreke at det offentlige har et stort ansvar for å bidra til flere læreplasser både ved innkjøp og i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjettopplegg for kommunene, hvor det vil foreslås at det skal stilles klare forventninger og føringer for læreplasser i kommuner og kommunale virksomheter. Disse medlemmer understreker betydningen av at også statlige virksomheter forplikter seg til å ta inn flere lærlinger. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i 2012 innførte en lærlingklausul som del av Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette er en avtale mellom staten og partene i arbeidslivet om å forankre lærlingordningen i alle relevante bransjer og sektorer, og bidra til at alle elever som ønsker læreplass får dette. Erfaringene siden 2012 har vist at lærlingklausulen ikke har fungert godt nok i praksis. Disse medlemmer er glad for at regjeringen, basert på disse erfaringene, nå har gjort nødvendige justeringer for at lærlingklausulen skal oppfylle intensjonen den var tiltenkt ved innføringen, og forventer at regjeringen sørger for en klar og tydelig praktisering av klausulen.

Flere fagskoleplasser

Disse medlemmer viser til at fagskolene har hatt rekordstor søking til sine utdanninger. Disse medlemmer viser til NHOs kompetansebarometer der fagskoleutdanning er den nest mest etterspurte kompetansen blant medlemsbedriftene, på tvers av både bransjer og landsdeler. Disse medlemmer viser til Grundtutvalgets NOU 2014:14 «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» som understreker det voksende behovet for fagskolekandidater i årene fremover, og utvalgets konklusjon om at det er behov for store endringer i fagskolesektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens varslede stortingsmelding om fagskolene, men mener det er grunn til å satse på fagskolene før en slik melding legges frem. Behovet for fagskolekandidater er allerede stort. I tillegg vil fagskoleutdanning være et godt tiltak i en situasjon der arbeidsledigheten, spesielt blant unge, er stigende. Fagskolene gir unge fagarbeidere mulighet til videre utdanning og spesialisering, og til å tilegne seg ytterligere kompetanse samfunnet har stort behov for.

Flere studieplasser

Disse medlemmer viser til at antallet søkere til høyere utdanning har økt med 8 000 fra 2014 til 2015, til hele 128 000 søkere. Disse medlemmer påpeker at selv om dette er det høyeste antallet søkere noensinne, prioriterer ikke regjeringen studieplasser i sitt forslag til RNB. Regjeringen har heller ikke i sine foregående budsjettforslag bevilget penger til nye studieplasser. Disse medlemmer viser til at behovet forsterkes av økende arbeidsledighet. På samme tid melder både bedrifter og offentlige virksomheter om at det ikke utdannes nok kandidater innenfor spesifikke fagområder, som for eksempel innen IKT og helse og utdanning. Disse medlemmer er glad for de 500 studieplassene Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass i forliket, men mener dette ikke er nok.

Pakke for næringsutvikling og omstilling

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag om en pakke for næringsutvikling og omstilling. Disse medlemmer velger – i stedet for skattekutt uten beviselig effekt – å satse på målrettede tiltak som vil ha positiv effekt på sysselsettingssituasjonen.

Akseleratorprogram for gründerbedrifter

Disse medlemmer viser til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt «dødens dal». Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «start-kandidater». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo å etablere fem regionale akseleratorprogrammer rettet mot bedrifter i tidlig fase. Sysselsettingssituasjonen har i 2015 utviklet seg negativt, og et akseleratorprogram synes stadig mer relevant. Disse medlemmer foreslår derfor på nytt å opprette et akseleratorprogram, med virkning fra 1. juli 2015.

Vekstbedriftene

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en krevende periode med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til omstilling, innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv, og fremmer forslag som skal bidra til dette. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 inneholdt betydelige forslag til satsinger for vekstbedrifter. Disse medlemmer ønsker å gjenta forslaget i revidert nasjonalbudsjett, med halvårseffekt på 57,5 mill. kroner, og foreslår å styrke IFU og OFU, Forny2020, satsingen på reiseliv, Prosess 21, marint verdiskapingsprogram, næringstiltak i fiskeriene og FoU på mat og skog.

Jord og skog

Disse medlemmer mener matproduksjonen må økes, og at vi også i fremtiden skal ha et landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil sikre økt produksjon og verdiskaping innen verdikjedene for mat og skog. Dette står sentralt i den nye kunnskapsbaserte bioøkonomien, og vil, etter disse medlemmers syn, være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjedene i skognæringen. Disse medlemmer foreslo blant annet å styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, forskning og utvikling, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har. Disse medlemmer peker på at behovet for videre satsing på forskning og utvikling i landbruket og verdiskapingstiltak for skog ikke er blitt mindre, og foreslår å styrke verdiskapingstiltak for skog med 7,5 mill. kroner. I tillegg settes det av i 10 mill. kroner til satsingen på forskning og utvikling innen jord og skog i revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Disse medlemmer har merket seg tilbakemeldingen fra oppstartsbedrifter om at det er komplisert for mindre og nystarta bedrifter å delta i Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) grunnet omfattende krav til deltagelse. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere en egen kategori under OFU-ordningen som er spesielt tilpasset mindre og nystarta bedrifter for å tilrettelegge for mer innovasjon i samspillet mellom gründere og det offentlige.

Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom

De siste årene har flere lovendringer tilrettelagt for økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Det var forventet at regjeringen ville komme med de varslede endringene i revidert budsjett, men det gjorde de ikke. I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre er det en merknad om at endringer her må bli en del av den varslede gjennomgangen av skattereglene i landbruket. Disse medlemmer konstaterer at man nok en gang utsetter en avgjørelse, og etterlyser nå handling. Disse medlemmer mener dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og foreslår at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 pst. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag, men den totale effekten er beheftet med stor usikkerhet. Disse medlemmer tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.

Grønn datalagring

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke avgiften på elektrisk kraft. Disse medlemmer er skeptisk til at regjeringen innfører økte avgifter for bruk av fornybar energi, og at kostnaden veltes over på husholdningene. Disse medlemmer viser videre til at Energi Norge, Abelia og Norsk Industri mener at det er behov for endringer i avgiften for elektrisk kraft til datasentre, og at regjeringen varsler en slik en reduksjon i 2016. Disse medlemmer mener det haster med å få dette på plass. Med et felles nordisk kraftmarked vil det i hovedsak være avgiftsnivået på elektrisk kraft som avgjør prisforskjeller mellom de ulike landene, når en lokalisering av datalagringsanlegg vurderes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å redusere avgiften for elektrisk kraft til datasentre, og foreslår på nytt å styrke Norges attraktivitet som lokasjon for etablering av datasentre. gjennom redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener disse medlemmer at det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere, uavhengig av om forbruker belaster regional- eller sentralnettet. Dette vil også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk kraft. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at infrastrukturen for overføring av store datamengder gjennom fiberoptisk kabel er godt utbygd, også ved legging av kraftutvekslingskabler til utlandet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en reduksjon i avgiften for elektrisk kraft for datasenter med kraftbehov over 5 MW fra og med 1. juli 2015.»

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015), og til at miljøteknologiordningen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg II, betegnes som en suksess. Disse medlemmer viser til at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd til pilotprosjekter innenfor miljøteknologi, og investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg, og mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp, og bidra til nye arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner for 2015, et beløp som ligger 200 mill. kroner under Arbeiderpartiets forslag. Disse medlemmer foreslår å styrke satsingen med 100 mill. kroner.

Investinors mandat justeres

Disse medlemmer viser til at Investinor har øremerket 500 mill. kroner til skogindustrien. I rapporten fra SKOG22 om nasjonal strategi for skog- og trenæringen, fremgår det at dersom de øremerkede midlene skal kunne bidra til fornying av skogindustrien, må Investinor også kunne gå inn i selskaper i moden fase.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere mandatet til Investinor, slik at skogmidlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase og i moden fase, forutsatt at krav som er satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt.»

Nettolønnsordningen for sjøfolk

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 8 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet i tillegg til en rekke andre tiltak for å styrke den maritime næringen, foreslo å styrke nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, og støttet regjeringens forslag om å øke taket for maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000 kroner. Disse medlemmer peker videre på at den vanskelige situasjonen i oppdragsmarkedet for offshore fartøy blant annet medfører at verdifull maritim kompetanse står i fare for å gå tapt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sin nye «Maritime strategi» viderefører grensen for maksimal refusjon for skip i petroleumsvirksomhet, og at det ikke innføres tilskuddsordninger ut over forventet prisvekst for 2016. Disse medlemmer vurderer det slik at utvidelse av nettolønnsordningen for sjøfolk knyttet til offshore fartøy kan gi positive økonomiske insitament, og derigjennom bidra til å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk og den maritime næringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme dagens aktive undervisningsfartøy, Gann og Sjøkurs, under ny nettolønnsordning for seilskip.»

«Stortinget viser til den situasjonen man nå har i oppdragsmarkedet for offshorefartøy, og ber regjeringen vurdere å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til også å omfatte offshorefartøy.»

Disse medlemmer foreslår følgende omprioriteringer innenfor en uendret pengebruk. Satsingsforslagene er i hovedsak rettet mot den økende ledigheten, spesielt blant unge. Blant inndekningsforslagene foreslår disse medlemmer å kutte i unødvendig byråkrati som denne regjeringen foreslår, samt å gjenta noen avgiftsforslag fra i høst som kan bidra til grønnere og sunnere valg.

Omtalesak: helhetlig gjennomgang av bilavgiftene

Disse medlemmer merker seg at også Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, nå har foretatt en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene der siktemålet sies å være endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Disse medlemmer vil peke på at samarbeidspartiene i statsbudsjettet for 2015 reduserte avgiftene på bensin og diesel, og ga avgiftslettelser til snøscootere og motorsykler. Disse medlemmer har derfor en forventning om at samarbeidspartiene nå vil legge om avgiftspolitikken til en annen og mer miljøvennlig profil, mer i tråd med den avgiftspolitikken som regjeringen Stoltenberg II førte fram til regjeringsskiftet. Regjeringen Stoltenberg II foretok i 2006 en gjennomgang av bilavgiftene i samarbeid med berørte organisasjoner, der de la grunnlaget for en gradvis og forutsigbar omlegging av avgiftspolitikken, som stimulerte til en miljøvennlig og sikker bilpark fram til 2013. Denne omleggingen karakteriseres som veldig vellykket. Sammen med teknologiutvikling som er skjedd i samme periode, indikerer analyser gjort blant annet av SSB, at endringene i engangsavgiften som er gjennomført etter 2006 kan forklare størstedelen av reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler. Det viser at en bevisst avgiftspolitikk i miljøvennlig retning virker. Før 2006 lå gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge om lag 15 g/km over til-svarende gjennomsnitt for medlemslandene i EU. I 2011 og 2012 lå Norge rett under gjennomsnittet for EU. Uten avgiftsendringene ville differansen i gjennomsnittlig CO2-utslipp mellom Norge og EU på 15 g/km økt og ikke forsvunnet slik den har gjort. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i 2013. I de første åtte månedene av 2014 er gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i Norge redusert til 111 g/km. Dette er en nedgang på 37 pst. siden 2006. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2- utslipp fra nye personbiler de siste to årene skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Beholdningen av personbiler har vokst fra i underkant av 1,7 mill. biler i 1995 til 2,5 mill. biler i 2013. Dette er en økning på nesten 50 pst. De samlede utslippene av CO2 fra personbilparken har økt med i underkant av 8 pst. fra 2001 til 2012. Det er derfor behov for fortsatt å stimulere til produksjon og kjøp av nullutslippsbiler og miljøvennlige valg av biler og drivstoff.

Disse medlemmer vil fortsette den avgiftspolitikken regjeringen Stoltenberg II startet, med en gradvis og forutsigbar omlegging. Prinsippene for bilavgiftene ligger fast. De skal både gi staten inntekter og dekke kostnadene bilbruken påfører samfunnet i form av ulykker, kø og utslipp. Disse medlemmer konstaterer at også Fremskrittspartiet mener dette er et riktig prinsipp nå. Disse medlemmer støtter at bilavgiftene skal bidra til å forsterke klima- og miljømålene fra klimaforliket og at Norge når klimamålet for 2030. Disse medlemmer vil stimulere til en gradvis omlegging av de bruksuavhengige avgiftene over tid (forutsigbarhet) der det stimuleres til en miljøvennlig og trafikksikker bilpark gjennom en teknologinøytral innretning der alle typer nullutslippsbiler stimuleres. Disse medlemmer støtter å beholde avgiftsfordelene for elbiler slik de er vedtatt i klimaforliket uendret ut 2017. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 111 g/km i 2014. Dette skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Innen 2020 skal vi nå målet om 85 gram /km jf. klimaforliket. Disse medlemmer vil vurdere å forsterke målet i klimaforliket om at nye biler i snitt skal slippe ut 85g CO2/km i 2020. Disse medlemmer vil vurdere når det er realistisk at vi kan nå et mål om nullutslipp fra nye personbiler, og vil stimulere til det gjennom en gradvis omlegging av engangsavgiften fra vekt og effekt til utslipp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet, som følge av redusert aktivitet i olje- og gassrelaterte næringer. Sentralbanksjefen opplyste på høring med finanskomiteen at IMF mener at risikoen for finansiell ustabilitet har økt. Sentralbanksjefen viste også til at økonomien i euro-området har lav vekst og at nedbelåning vil bidra til å bremse økonomien i lang tid framover. Tilpasningen til lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative ringvirkninger til fastlandsøkonomien. Som følge av endringene i kronekursen bidrar pengepolitikken til at omstillinger i næringslivet blir enklere, og sentralbanksjefen påpekte at «så lenge det er tillit til at inflasjonen holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av kronekursen gå sammen med en lav rente».

Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere kronekurs blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt næringsliv allerede. Dette medlem vil minne om at denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen om EU i 1994, der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å melde Norge inn i unionen. Dette medlem viser også til at Norge har en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet. Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for å stimulere etterspørselen nå. Dette medlem vil understreke at det ikke kan utelukkes at det i løpet av året, eller neste år, kan oppstå et sterkt behov for ulike og kraftige virkemidler i finanspolitikken.

Dette medlem viser til at regjeringen peker på skatte- og avgiftslettelser på 12,5 mrd. kroner og regjeringens ulike reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling av norsk økonomi. Dette medlem anser at regjeringens reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering og at skattelettelsene har fått en meget skjev fordeling. Dersom det skal gis skattelettelser for å stimulere økonomien, så vil skattelettelser til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt er mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett en omfordeling av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene er også ujevnt fordelt i landet, og skattelettelser til lavinntektsgrupper vil stimulere økonomien noe mer i de områdene hvor behovet er størst.

Dette medlem viser til at det også kan være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere aktiviteten slik det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst at det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere. Bakgrunnen for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes «skattesvikt» på flere milliarder kroner. Dette medlem vil vise til at helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien, og kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke når de må tilpasse sin aktivitet. Dette medlem viser til at skattesvikten har fortsatt utover i året 2015 og understreker at problemene i kommuneøkonomien må tas på alvor. Senterpartiet foreslår derfor nå en kraftig styrking av kommuneøkonomien.

Dette medlem viser til at bevilgningene til kommunesektoren tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske tilpasningen. Det har ført til at man øker bevilgningene når det er behov for å stimulere økonomien, og omvendt. Økte bevilgninger til kommunene kan derfor være en del av en finanspolitisk tilpasning til økende arbeidsledighet eller fallende etterspørsel.

Dette medlem viser til at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekningen i store deler av landet og det er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet, og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Dette medlem understreker at teknologien reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting – og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i distriktene. Senterpartiet foreslår derfor kraftig økte bevilgninger til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske tiltak.

Dette medlem anser at regjeringens ulike initiativ for å fremme sentralisering innenfor politiet, høyskolene, kommuner og fylker, helsevesen og samferdsel er en spesiell utfordring for landet. Regjeringen foreslår en ny modell for å gjøre selskapsskatten «kommunal». Dette har i seg selv en kraftig sentraliserende virkning. Dette medlem vil påpeke at fordelingen av statlige arbeidsplasser allerede er svært skjev i landet og at dette nå forsterkes stadig mer. Boligprisutviklingen er et temperaturmål også på dette.

Dette medlem viser til at arbeidsledigheten i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids- og velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten vil fortsette å øke». Ingressen i meldingen lyder:

«Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge av dårligere tider i oljesektoren. Samtidig gir svak krone bedre vilkår for eksportindustrien.»

Arbeids- og velferdsetaten venter at den registrerte ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten forventer at det vil være 10 000 flere arbeidsledige ved utgangen av 2015 enn det er i dag. Dette medlem vil vise til at konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det siste tiåret som følge av stor nettoinnvandring fra EØS. Dette er en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske union (EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse av personer, tjenester, varer og kapital.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Med inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget fra seg norsk suverenitet, og folkestyret ble svekket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener tiden er inne for å prioritere rettferdighet og velferd, flere arbeidsplasser og omstilling til grønn industri, og solidaritet med verdens flyktninger. Dette medlem foreslår derfor en pakke for grønn omstilling og bekjempelse av arbeidsløshet på i alt over 1 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre bevilgninger som gjør det mulig å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria over to år. Dette medlem foreslår å sikre velferden i kommunene ved fullt ut å kompensere sviktende skatteinntekter.

Dette medlem mener at vedvarende og økende arbeidsløshet er sosialt ødeleggende og en personlig belastning for dem som rammes, og har sterke negative konsekvenser i tusenvis av nordmenns liv. Dette medlem merker seg at regjeringen ut fra sine forslag ikke tar den ødeleggende kraften i arbeidsløshet inn over seg, og at de heller prioriterer store skatte- og avgiftskutt til landets mest velstående.

Dette medlem har merket seg at regjeringen endog skaper økt fattigdom hos utsatte grupper. Kuttene i barnetillegget for uføre, som vil tre i kraft fra nyttår, vil trass i støttepartienes selvtilfredse lovnader føre til økt fattigdom i mange familier. Samtidig senker regjeringen pensjonistenes kjøpekraft i årets trygdeoppgjør. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet, som tidligere har profilert seg på bedre kår for landets pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får mindre å rutte med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene under Sosialistisk Venstrepartis styre i Finansdepartementet, som i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.

Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 260 S (2013–2014), herunder:

«Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet 2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden. Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta til orde for å prioritere dem som trenger det mest.»

Dette medlem har merket seg at Norges innsats for å avhjelpe den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig fortsatt er utilstrekkelig. Dette medlem mener situasjonen i Syria er rystende, og krever rask og bestemt solidarisk handling. Dette medlem viser til Dokument 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger.

Dette medlem vil med Sosialistisk Venstrepartis forslag til endringer synliggjøre at det er fullt mulig å både ta imot flere syriske flyktninger, styrke velferden og bekjempe økende arbeidsløshet hjemme.

Dette medlem mener regjeringens tiltak for å møte økende arbeidsløshet og endringer i norsk økonomi er påfallende svakt, spesielt med tanke på regjeringspartienes tidligere ivrige agitasjon for mer økonomisk omstilling, og omlegging fra fossil økonomi til fornybar økonomi. Dette medlem viser til trontalen, der det heter at

«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp.

For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer».

Dette medlem kan ikke se at regjeringen og de to samarbeidspartiene tar inn over seg dette i utformingen av sin budsjettavtale, og at de ikke på langt nær gjør nok for å hindre arbeidsløshet og å skape nye arbeidsplasser. Dette medlem konstaterer at samarbeidspartienes ideologiske tro på laissez-faire-kapitalistisk tankegods der skattekutt alene er ment å skape et godt samfunn, trumfer flere tiår med praktiske politiske erfaringer i Norge der arbeidsplasser sikres ved politisk styring og partssamarbeid, og miljøpolitikk hviler på tydelige politiske krav og vilje til å bruke ressurser på utvikling og teknologi.

Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t. er høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske nedgangen, især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med fallende oljepriser, med de virkninger det har for en petroleumsdominert økonomi. Behovet for en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet tydeliggjøres av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av et fall i oljeprisen. Dette medlem vil minne om at advarslene om en for oljeavhengig økonomi over ei årrekke har blitt møtt med skuldertrekk fra flertallet av partiene på Stortinget, og må konstatere at advarslene om raskt stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall i petroleumsnæringen ikke har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener Norge er avhengig av en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon, for å sikre trygge arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et klimavennlig samfunn.

Dette medlem mener på denne bakgrunn, og i motsetning til regjeringen, at det er behov for umiddelbare tiltak, og vil derfor foreslå en ikke utfyllende liste over forslag innen tre hovedfelt: sosiale tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet, mer kunnskap og opplæring, og en aktiv industripolitikk for trygge, grønne arbeidsplasser.

Dette medlem vil vise til «Transferit», forslaget til omstillingspakke fra Norsk Industri, Norsk olje og gass, Abelia og Tekna. Dette medlem mener forslaget er et positivt initiativ og foreslår å følge opp partenes ønske om finansiering av programmet, på 35 mill. kroner i 2015.

Dette medlem viser til at behovet for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig og økonomisk effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums- og riggsektoren på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene raskt tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»

Dette medlem vil peke på at norsk industri over flere tiår er bygd opp i et samspill mellom private selskap og tydelig politisk styring og nasjonal kontroll over naturressursene. Dette medlem mener det sterke offentlige eierskapet til naturressursene, samt viljen til politiske reguleringer av viktige nøkkelindustrier, har vært en viktig forutsetning for å bygge opp dagens ledende industrinæringer i Norge. Dette medlem mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at utnyttelse av norske naturressurser kommer det norske fellesskapet til gode i så stor grad som mulig, og at det spesielt i tider med økonomisk omstilling og nedgang er viktig å sikre arbeidsplasser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.»

Dette medlem er bekymret over stigende arbeidsløshet blant ungdom, og mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at flere ungdommer får en trygg vei inn i arbeidslivet. Dette medlem vil vise til det store behovet framover for fagarbeidere i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere krav om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.»

«Stortinget ber regjeringen påse at kommuner og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.»

Dette medlem viser til Dokument 8:98 S (2013–2014), representantforslag fra Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder. Om dette forslaget ble vedtatt, ville det kunne styrket tilbudet til de mange unge som nå står uten arbeid eller utdanning. Dette medlem mener mer av innsatsen må rettes mot arbeidsløs ungdom. Dette medlem påpeker at økt deltakelse i arbeidslivet blant ungdom er et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Selv om mange unge har godkjent aktivitetsplan, er ventetiden for meningsfull kompetansehevende aktivitet eller arbeid altfor lang. Derfor trengs en forsterket ungdomsgaranti som vil gi ungdom hjelp til å komme i arbeid eller utdanning. Ungdom er en spesiell gruppe som må tas tak i raskt. Derfor må en ungdom som blir arbeidsløs, ha rett til de nødvendige tiltak innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere muligheter i arbeidslivet. Det er nødvendig med en ungdomsgaranti for å utløse en statlig garanti av finansiering av tiltak rettet mot ungdom.

Dette medlemmener at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet. Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsledigheten øker og rammes også hardt hvis de ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under utdanning.

Nå går arbeidsledigheten opp, og ungdom rammes spesielt. Erfaringene viser at medisinen mot arbeidsledighet er aktive tiltak for økt sysselsetting og økonomisk trygghet, ikke kutt og dårligere økonomisk trygghet for mennesker som er utsatt i arbeidslivet.

Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole eller arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil øke deltagelse i arbeidslivet blant ungdom og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Det er også viktig for stabil økonomisk utvikling i landet, for langsiktig sysselsetting og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.

Derfor mener dette medlemat det nå er et stort behov for Sosialistisk Venstrepartis forsterkede ungdomsgaranti, som vil gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder, og viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 150 mill. kroner til dette i årets reviderte budsjett.

Dette medlemmener at den beste medisinen for arbeid, og mot fattigdom, er å sørge for rask oppfølging med trygghet for egen økonomi og riktige tiltak for å styrke mulighetene til å få seg et arbeid.

I dag er ventetiden for tiltak altfor lang. Det er ikke en holdbar situasjon. Lediggang gjør ingen godt, og nødvendig aktivitet som kan føre til arbeid, kan ikke gjennomføres uten at det er tiltak tilgjengelig. Derfor støtter Sosialistisk Venstreparti regjeringen og støttepartienes avtale om å øke tallet på ordinære tiltaksplasser med 500. Utover dette foreslår dette medlem å øke antall plasser med 2 000 utover regjeringens forslag, til totalt 3 000 flere plasser andre halvår 2015 i forhold til 2014.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»

Dette medlem viser til at norsk eksportindustri innen flere sektorer har blitt bygd opp i et samspill mellom privat initiativ, statlig støtte og tydelig politiske føringer. Dette medlem mener Norge trenger en mer offensiv og samlet industripolitikk, som muliggjør nye arbeidsplasser innen eksportrettet industri. Dette medlem mener, i likhet med Tekna, at overføringsverdien fra petroleumsnæringen til ny fornybar industri er stor, og at det trengs politisk vilje for å muliggjøre slike nye industrier. Dette medlem vil videre vise til den alvorlige situasjonen i verftsindustrien, og mener en satsing på havvindteknologi både er en riktig satsing for Norge gitt de naturgitte forutsetningene, og mulighetene for framtidige oppdrag i norsk leverandørindustri. Dette medlem mener det er nødvendig å bygge opp et lokalt marked for løsninger innen havvindteknologi for at større, eksportrettet virksomhet skal bli mulig. Dette medlem foreslår at Stortinget gir en tilsagnsfullmakt for fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind, og at en naturlig oppfølging er et teknologidrivende tariffsystem per produsert kwh for utvalgte fornybare teknologier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2015 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på opptil 400 mill. kroner for investeringer i å bygge opp et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge fram forslag til teknologidrivende støtteordninger for fornybar energi og teknologi for innføring i 2020.»

Dette medlem vil understreke viktigheten av å sørge for ny industriell aktivitet og øvrig næringsaktivitet når det er nedgang i en så dominerende næring som petroleumssektoren har vært. Dette medlem mener tiden er inne for å bruke mer ressurser på å sikre ny industri og produksjon i Norge, og at denne satsingen spesielt bør komme på Vestlandet, som er klart mest utsatt for økt arbeidsløshet, til gode.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Vestlandet under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

Dette medlem viser til at Norge har hatt en periode med godt forsknings- og utviklingsarbeid innen miljøvennlig energi- og miljøteknologi. Ofte stopper det opp før resultatene blir industrialiserte. Klimateknologifondet ENOVA som den rød-grønne regjeringen opprettet har en viktig funksjon her. I tillegg til de støtteordningene vi har i dag, er det behov for risikovillig investeringskapital som satser spesielt på pilotering og oppskalering av prosjekter med potensial innen miljøvennlig energi og miljøteknologi. NHO har lansert tanken om et fond spesielt for investering i pilotanlegg, et Pilotinvest. Dette mener Sosialistisk Venstreparti er et viktig og godt forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.»

Dette medlem viser til at kunnskapsinnhentinga for Nord-Norge viste at Nord-Norge er en landsdel som er svært rik på naturressurser og muligheter, men som har dårlig tilgang på kapital. For å realisere verdiskapingspotensialet vil Sosialistisk Venstreparti styrke nordnorsk eierskap og utviklingskraft. Målet med investeringsfondet for Nord-Norge er å bidra til å utvikle landsdelens marine næringer, reiseliv, fornybar energi og miljøteknologier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

Dette medlem viser til at mens mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og avløp. Dette medlem mener det må legges til rette for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning, og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilby rentekompensasjon til kommuner for å lånefinansiere etterslep i vedlikehold av vann og avløp på inntil 2 mrd. kroner i 2015.»

Dette medlem vil vise til at Norge har mye skog og lange skogindustritradisjoner. Samtidig har store deler av norsk skogindustri blitt vesentlig svekket som følge av konkurranse med land med lavere kostnader. Nye industrielle metoder og teknologier gjør det nå interessant å utforske en gjenreisning av denne industrien. Trevirke er et fornybart materiale som utnyttes til husbygging, møbler, papir og brensel, og interessen er voksende for andre bruksområder, som drivstoff, kjemikalier, plast og tekstiler. Verdiskapingsprogram for trevirke har som mål å gi støtte til ulike tiltak som bidrar til at trevirke og annen biomasse kan fremme en bioøkonomi, både for å fremme klima og næringsliv.

Dette medlem viser til at mange kommuner sliter med for høye nivåer av svevestøv, og en hovedkilde til forurensningen er bruk av piggdekk. Noen kommuner har vurdert behovet for å innføre høyere satser for piggdekkavgift, for slik å kunne øke piggfriandelen mer. Andre kommuner har ikke innført piggdekkavgift, til tross for at dette ville være et viktig virkemiddel for å hindre utslipp. Det kan være at større kommunalt selvstyre på innretningen av avgiften ville øke bruken og virkningen av dette virkemiddelet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse til selv å fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene flere ulike satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2015 gjennomgår prinsipper for avgiftspolitikken på bilområdet, og herunder bruken av engangsavgiften som klimapolitisk virkemiddel. Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen er for lite ambisiøs med hensyn til hvor raskt man skal stimulere det grønne skiftet i nybilsalget.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre målsettingen for engangsavgiften fra 85 gram CO2 per km til at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»

Dette medlem foreslår å prioritere sysselsetting, grønn omstilling, humanitær innsats og velferd. Dette dekkes inn ved omprioriteringer og avgifter som gjør forurensning dyrere. Prioriteringene skjer med uendret pengebruk.