Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Thore Vestby og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til regjeringens lovforslag i Prop. 115 L (2014–2015).

Komiteen viser til at stønad til enslig mor eller far er blitt endret tidligere, i takt med samfunnsutviklingen. Den største endringen skjedde gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (1996–1997), hvor stønadsperioden ble redusert fra ti til tre år. Samtidig ble kravet til yrkesrettet aktivitet innskjerpet.

Komiteen merker seg rapporten «Overgangsstønad. Hva skjedde med de som mistet retten til overgangsstønad pga. endringer i vilkårene 1. januar 1998?» fra Rikstrygdeverkets utredningsavdeling, 2004. Der står det blant annet, sitat:

«Vi ser at mange av de som mistet overgangsstønad i januar 2001 er sysselsatt både før og etter at de mistet stønaden, og at den prosentvise andel av sysselsatte øker i perioden 2000 til 2001. I tillegg er det en økning i inntekten, og det kan indikere at langt flere blir fulltidsarbeidende eller får høyere inntekt pga. fullført utdanning. For gruppen med marginal tilknytning til arbeidslivet innebar det å miste overgangsstønaden at andelen sysselsatte ble fordoblet.»

Komiteen viser til at nye tider bringer nye utfordringer. Komiteen mener behovet for å vurdere hvordan velferdsordninger fungerer i møte med samfunnet man lever i og enkeltpersoners behov, alltid vil være til stede fordi samfunnet er i kontinuerlig utvikling. Regelverk som er vanskelige må gjøres tilgjengelige, og uheldige strukturer i velferdssystemet må endres. Slik sikrer man at velferdssystemet er bærekraftig, har legitimitet og fungerer til det beste for dem som har behov for ulike ordninger.

Komiteen mener det er et viktig demokratisk prinsipp at gjeldende regelverk er enkelt å forstå og forholde seg til, slik at borgere er rustet til å kjenne de rettighetene man har. Forenklinger vil dessuten gjøre forvaltningens oppgave med å håndheve regelverket lettere og mindre byråkratisk. Samtidig er det viktig at ulike ytelsers innretning legger til rette for at folk så raskt som mulig kan komme tilbake i arbeid, slik at flere får muligheten til å være selvhjulpne.

Komiteen viser til at regjeringen på denne bakgrunn foreslår endringer i stønad til enslig mor eller far. Komiteen påpeker at stønad til enslig mor eller far består av fire ytelser. Overgangsstønaden er en livsoppholdsytelse, mens stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting er stønader til dekking av utgifter. Formålet med stønaden er å gi en midlertidig hjelp til selvhjelp.

Komiteen viser videre til forslaget til endringer i arbeidsmarkedsloven, og støtter forslaget.

Komiteen merker seg og støtter forslagene om forenklinger i folketrygdloven kapittel 15.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om å begrense adgangen til utbetaling av stønad ved opphold i utlandet. Flertallet påpeker at forslaget kun gjelder utenlandsopphold for ferier, besøk mv., og ikke utenlandsopphold som gjelder arbeid for en norsk arbeidsgiver. Flertallet mener det er viktig å bedre kontrollmulighetene for ytelsen, og merker seg at utenlandsopphold gjør kontrolloppgaven mer kompleks. Flertallet presiserer at opphold i Norge er en forutsetning for å kunne få god oppfølging og hjelp i forbindelse med yrkesrettet aktivitet. Samtidig er det viktig å ivareta folks ønske om å reise utenlands av private grunner. Flertallet mener forslaget balanserer disse hensynene godt med den muligheten de aller fleste har til å reise ut av Norge i forbindelse med ferier.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om å likebehandle ekteskap og samboerforhold.

Komiteen anser det ikke som nødvendig at en som har vært gift, må vente i seks måneder på å få utbetalt stønaden. Komiteen mener det er den enkeltes behov, og at man oppfyller vilkårene for å motta stønad, som skal være gjeldende for når stønaden kan mottas, ikke tidligere sivilstand.

Komiteen viser til forslaget om å oppheve bestemmelsen om å kunne få stønad etter ett års faktisk separasjon der spesielle forhold har gjort det vanskelig å reise sak. Komiteen merker seg at den eneste situasjonen der det å reise sak er vanskelig, er når tilknytningen til Norge er så svak at man mangler søksmålskompetanse om ekteskapet. Komiteen deler regjeringens vurdering om at dette grunnlaget ikke er tilstrekkelig for å videreføre en unntaksregel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med innføringen av tidligere skolestart ble etablert skolefritidsordning med heldags tilsynsordning for de yngste barna. Disse medlemmer mener det styrker standpunktet om at skolestart er et godt skjæringspunkt. Disse medlemmer presiserer også at målet med stønaden er å hjelpe mottakere inn, eller tilbake i arbeid, så raskt som mulig, og viser til at tidligere justeringer i varighet og vilkår har hatt positive effekter.

Disse medlemmer merker seg og støtter forslaget om å gjøre regelverket mer oversiktlig, ved at vilkårene om barnets alder fremgår av en ny § 15-5.

Disse medlemmer er enig i at unntaksregelen om barnets alder ved samlivsbrudd gjør at regelverket blir for komplisert, og dermed vanskelig å praktisere. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne denne unntaksregelen.

Komiteen støtter forslaget om å avvikle ordningen med brukerkontakt som yrkesrettet aktivitet. Komiteen mener Nav-reformen har gjort denne ordningen unødvendig, og stiller seg tvilende til om dette er en ordning som hjelper folk tilbake til arbeidslivet.

Komiteen viser til forslaget om en tydeligere bestemmelse om arbeids- og velferdsetatens ansvar for å følge opp stønadsmottakere og sette i verk tiltak der det er behov for det.

Komiteen mener det er avgjørende at stønadsmottakere blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte, og støtter derfor forslaget.

Komiteen viser til forslaget om at utdanningen må anses som nødvendig og hensiktsmessig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det vil føre til en likebehandling mellom arbeidssøkere som får utdanning som tiltak, personer med arbeidsavklaringspenger og personer som mottar stønad til enslig mor eller far. Flertallet mener det er viktig at utdanningen vurderes opp mot arbeidsmarkedets behov, for å sikre at utdanningen øker muligheten til å komme i jobb, og støtter derfor forslaget.

Komiteen viser til og støtter forslaget om å flytte bestemmelsene om stønadens varighet i en egen bestemmelse, for å gjøre informasjonen om hvor lenge man kan motta overgangsstønad tydeligere.

Komiteen støtter forslaget om å presisere kravet til årsakssammenheng mellom barnets tilstand og den enslige morens eller farens mulighet til å være i arbeid.

Komiteen viser til forslaget om å samle de ulike stønader som gis til dekning av utgifter i forbindelse med at man deltar på arbeidsrettede tiltak og utdanning i en felles forskrift og harmonisere vilkårene for stønadene. Komiteen presiserer at målgruppen og formålet for de ulike stønadene ikke endres.

Komiteen viser videre til forslaget om å endre bestemmelsen for stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker, slik at stønaden kan gis etter faste satser fastsatt av departementet. Komiteen påpeker at fast sats er regelen for andre grupper som får slik stønad, og mener dette er en positiv administrativ forenkling.

Komiteen merker seg forslaget om innføring av sanksjonsregler. Komiteen viser til at folketrygdloven kapittel 15 ikke har sanksjoner mot passivitet, slik andre trygdeytelser har. Komiteen mener det må være konsekvenser for misbruk av ordningen for å sikre legitimitet, og støtter forslaget. Komiteen påpeker at forslaget må ses i sammenheng med at arbeids- og velferdsetaten skal følge opp mottakere av stønaden, med sikte på deltagelse i yrkesrettet aktivitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Navs egne tall for anmeldt trygdesvindel mellom januar og april 2015. I denne perioden ble det anmeldt for 123 mill. kroner, 23 mill. kroner mer enn i samme tidsrom i fjor. Det anmeldte jukset for overgangsstønaden beløper seg til 14 mill. kroner. Flertallet påpeker viktigheten av et regelverk som gjør kontrolloppgaven enklere, samtidig som det er lettere å forholde seg til både for forvaltning og mottager. Det må være et mål at det ikke er vanskelig verken å følge, eller følge opp, et regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag til endringer understøtter dette målet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, påpeker at samboerskap er blitt en vanlig samlivsform. Flertallet mener en naturlig konsekvens av å likebehandle samboerskap og ekteskap i regelverket for øvrig, er at samboerskap uansett lengde fører til bortfall av stønaden. Flertallet mener man ikke lenger kan anses som enslig hvis man etablerer seg som samboer.

Flertallet viser også til Navs krevende oppgave med å kontrollere stønadsmottakeres rett til ytelsen, og påpeker at det foreslåtte regelverket vil være enklere å forholde seg til både for Nav og mottaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener målet med overgangsstønaden er å hjelpe folk inn eller tilbake til arbeid så raskt som mulig, og viser til innlåsingsrisikoer i stønaden. Disse medlemmer vil derfor også understreke viktigheten av at mottagere som oppfyller aktivitetskravet gjennom å jobbe 50 pst., har incentiver til å opparbeide høyere stillingsbrøk. Disse medlemmer viser til at tidligere justeringer av både vilkår og varighet av stønaden har hatt positive effekter. Den beste løsningen for familier er å kunne forsørge seg gjennom egen inntekt. Arbeid er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Disse medlemmer mener dette, i tillegg til godt utbygget skolefritidsordning, er gode argumenter for å endre vilkåret i barnets alder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,peker på at rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15 er avhengig av at søkeren enten er ugift, separert eller skilt, og at vedkommende ikke er samboer. Flertallet mener partnere av ektefelle eller samboer som sitter i fengsel, ikke er i målgruppen for stønaden. Stønaden er til for å hjelpe enslige foreldre i en overgangsfase. Flertallet mener at en som ikke ønsker å oppløse sitt ekteskap eller samboerskap, ikke kan anses å være enslig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at forslaget om at utdanning skal være nødvendig og hensiktsmessig ikke vil ha tilbakevirkende kraft, og at nytt regelverk om at utdanning må være nødvendig og hensiktsmessig ikke vil gjelde for dem som er i utdanning når nytt regelverk trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at overgangsstønaden og stønad til barnetilsyn sikrer enslige forsørgere, i en vanskelig situasjon, inntekt til livsopphold og tilsyn av barn mens de samtidig kvalifiserer seg til arbeid og selvforsørgelse. Overgangsstønaden og stønad til barnetilsyn treffer mange av de familiene som lever på lav inntekt. Disse stønadene er derfor med på å forebygge og hindre fattigdom.

Disse medlemmer viser til at det under den rød-grønne regjeringen ble gjort flere endringer i innretningen på overgangsstønaden, deriblant skjerpet inn aktivitetskravene knyttet til stønaden, for bedre å sikre at mottakere av stønaden får muligheter og forplikter seg til å kvalifisere seg til selvforsørgende arbeid etter endt stønadsløp. Slik ble overgangsstønaden en mer treffsikker kvalifiseringsstønad som gir eneforsørgere muligheter til å komme i arbeid.

Disse medlemmer mener det er avgjørende i kampen mot fattigdom at folk gis rett til oppfølging og muligheter fra myndighetenes side, samt en plikt til å gjøre det de kan for å bli selvforsørgende. Overgangsstønaden og stønaden til barnetilsyn er, etter disse medlemmers mening, i utgangspunktet godt innrettet etter disse prinsippene.

Disse medlemmer støtter regjeringens harmonisering av regelverket for samboende og gifte, men mener det er behov for en viss fleksibilitet slik at en kortere periode med samboerskap ikke gjør at mottaker mister støtten fra det tidspunkt samboerskapet inngås. Disse medlemmer peker på at flere av høringsinstansene mener regjeringens forslag på dette punkt vil medføre at påbegynte utdannings- og kvalifiseringsløp ikke vil kunne avsluttes. En slik regel vil gjøre det vanskelig for mange å forsøke å formalisere nye forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringen i at det er nødvendig med en innstramming i dagens muligheter til å inngå samboerskap, men mener det er behov for en overgangsperiode før mottaker fratas retten til overgangsstønad grunnet samboerskap. Disse medlemmer mener derfor at retten til overgangsstønad skal bortfalle etter samboerskap med 6 måneders varighet, og at stønad kun kan mottas under ett samboerskap en gang i løpet av stønadsperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på regjeringens forslag om å stramme inn aldersgrensen for mottak av stønad fra barnet er fylt 8 år i dagens regler til 6 år i regjeringens forslag er en innstramming og en svekkelse av overgangsstønaden. Det er, etter disse medlemmers mening, ikke et godt argument at overgangsstønad blir overflødig det året et barn går over fra barnehage til skole. Tvert imot er disse medlemmer enige med flere av høringsinstansene som påpeker at overgang fra barnehage til skole en sårbar fase i et barns liv, og at det å benytte skolestart som grense kan føre til en dobbel belastning for mange familier og barn i en sårbar fase. Det er, etter disse medlemmers mening, ingen logikk i at tilgang til SFO fører til et redusert behov for overgangsstønad. Dette forslaget er, etter disse medlemmers mening, et angrep på overgangsstønaden og et reelt ønske om å kutte i ordningen og minke den potensielle mottakergruppen. Disse medlemmer viser til at regjeringen fremmet forslag om betydelige svekkelser i overgangsstønaden i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, noe den ikke fikk flertall for i Stortinget. Disse medlemmer anser dette forslaget om innstramming i aldersgrense som et nytt angrep på ordningen, og en svekkelse av virkemidlene for å hindre og forebygge fattigdom. Disse medlemmer er derfor imot innstrammingen i aldersgrense, og ønsker å beholde dagens aldersgrense på 8 år, samt 10 år i spesielle unntakstilfeller som kvalifiserer for utvidelse etter dagens regler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens forslag om å fjerne unntaksregelen om barnets alder ved samlivsbrudd og ønsker å opprettholde denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at endringen som innebærer at utdanning og aktivitet skal vurderes relevant for å kunne kvalifisere seg til arbeid senere, samt tydeligere krav til at Nav skal følge opp stønadsmottakerne, må iverksettes slik at det reelt sett gir søkere relevant kvalifisering med økt sjanse til arbeid, samt bedre kvalitativ oppfølging i kvalifiseringsløpet. Disse medlemmer peker på at dersom en ønsket utdanning ikke anses relevant for senere å kunne få arbeid, vil søker likevel kunne kvalifisere for overgangsstønad ved å være reell arbeidssøker, motta ordinært arbeidsmarkedstiltak eller opprette egen virksomhet. Disse medlemmer understreker at det nye kravet til vurdering av aktiviteten som relevant må gjelde nye tilfeller inn i ordningen, og ikke slik at mottakere som i dag er i et utdanningsløp, mister innvilget stønad samt retten til å fullføre det påbegynte kvalifiseringsløpet.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å la partnere av ektefelle eller samboer i fengsel bli berettiget overgangsstønad, og komme tilbake til Stortinget med saken i egnet form.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å bedre kontrollmulighetene for overgangsstønaden, og er enig i at langvarige utenlandsopphold kan gjøre dette vanskelig. Likevel fremstår forslaget om en avgrensing på seks uker som svært strengt sammenlignet med andre ytelser, eksempelvis kontantstøtte. For mange mottakere av ytelsen vil dette kunne oppleves som unødvendig begrensende, særlig i tiden før aktivitetskravet inntreffer, eller i påvente av barnehageplass. Dette medlem viser til høringssvaret fra Nav, der en tremåneders periode blir foreslått som en hensiktsmessig balanse mellom de ulike hensyn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Ǥ 15-3 andre ledd bokstav a) skal lyde:

• a) medlemmet oppholder seg i utlandet i mindre enn tre måneder i løpet av en tolvmåneders periode, eller»

Dette medlem viser til forslaget om å stramme inn aldersgrensen for mottak av stønad. Forslaget om at aldersgrensen skal inntreffe allerede ved skolestart, synes ikke godt begrunnet fra departementets side. Riktig nok er alminnelig skolestart fremskyndet med ett år siden aldersgrensen på åtte år ble satt, men etter dette medlems oppfatning endrer ikke dette på det faktum at seks år er en ung og sårbar alder for barnet. At SFO-tilbudet er bygget ut de senere år er positivt, men kan vanskelig sees som et tungtveiende argument for å stramme inn reglene for overgangsstønad. SFO er dessuten et tilbud som i de aller fleste kommuner er svært kostbart. Dette medlem er enig med høringsinstansene som har pekt på at overgangen fra barnehage til skole er en sårbar fase i barnets og familiens liv. Dette medlem går derfor imot den foreslåtte innstrammingen, og vil beholde aldersgrensen på 8 år, samt 10 år i unntakstilfeller etter dagens regler.

Dette medlem viser til forslaget om at utdanning som aktivitet skal vere «nødvendig og hensiktsmessig» for å få eller beholde et arbeid. Det er viktig at utdanningen er relevant for å komme over i eller tilbake til arbeidslivet. Samtidig vil dette medlem understreke at vilkåret slik det er foreslått kan praktiseres for strengt, særlig der en mottaker ønsker å forbedre sine yrkesmuligheter gjennom videreutdanning eller påbygging til eksempelvis en mastergrad. Det bør ikke være noe i veien for at mottaker styrker sine arbeidsmuligheter gjennom å bygge videre på sin utdanning, og lovteksten bør ta høyde for dette. Under alle omstendigheter bør kravet til vurdering av aktiviteten som relevant gjelde nye tilfeller inn i ordningen, og ikke slik at mottakere som allerede er i et utdanningsløp, mister retten til å fullføre.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«§ 15-6 første avsnitt bokstav c skal lyde:

• c)gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde et arbeid eller styrke sine arbeidsmuligheter, eller»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at enslige forsørgere har større risiko for fattigdom enn andre. Overgangsstønaden beskytter mot fattigdom, samtidig som den bidrar til å gi barn stabilitet og trygghet. Den gir mottakeren en mulighet til å kvalifisere seg for arbeid. Stønaden er en vesentlig del av den økonomiske tryggheten for foreldre som bryter ut av et forhold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at mye ved overgangsstønaden fungerer godt i dag. 9 av 10 mottakere med barn over 1 år er i aktivitet. Det er grunn til å frykte at en innstramming på flere deler av regelverket vil kunne gi aleneforsørgere en vanskeligere økonomisk situasjon. Dette medlem viser til høringsinnspillet fra Aleneforeldreforeningen, som skriver at forslaget, sitat:

«vil frata de fleste aleneforeldre med små barn, muligheten til å ta videreutdanning. Det vil gjøre det enda vanskeligere denne gruppen å bli i stand til å forsørge seg selv og sine barn, og vil bidra til større sosiale skiller».

Dette medlemstøtter ikke forslaget om å endre vilkåret om barnets alder fra seks til åtte år, fordi det vil kunne bidra til økt omfang av barnefattigdom. Dette medlem støtter heller ikke det nye kravet der den aktuelle utdanningen skal vurderes opp mot arbeidsmarkedets behov, på grunn av at det vil kunne begrense muligheten til for eksempel videreutdanning. I mange tilfeller vil aleneforsørgere som allerede er i et yrke, kunne ha et ønske om omskolering eller videreutdanning for å kunne ha et yrke med trygg inntekt og arbeidstider det er mulig å kombinere med omsorgsansvaret. Den muligheten bør overgangsstønaden fortsatt kunne gi. Dette medlem mener at dagens regelverk gir tillit til hver enkelt til å finne de løsningene som er best for seg, og slik bør det fortsatt være.

Dette medlem viser til forslaget om å stramme inn regelverket for utenlandsopphold for mottakere av overgangsstønad. Dette medlem viser til at dagens regelverk allerede stiller krav om at man kombinerer stønaden med aktivitet, og ser av den grunn ikke noe behov for ytterligere innstramming av dette regelverket.

Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag om å stramme inn muligheten til å inngå samboerskap. Sosialistisk Venstreparti ønsker å beholde dagens regel der overgangsstønaden ikke bortfaller før samboerskapet har hatt en varighet på 12 måneder.