1. Proposisjonens hovedinnhold
- 1.1 Sammendrag
- 1.2 Forslag om forenklinger i folketrygdloven kapittel 15
- 1.3 Begrenset adgang til utbetaling av stønad ved opphold i utlandet
- 1.4 Enslig mor eller far
- 1.5 Vilkår om barnets alder
- 1.6 Vilkår om yrkesrettet aktivitet
- 1.7 Stønadsperioden for overgangsstønaden
- 1.8 Stønad til barnetilsyn
- 1.9 Innføring av sanksjonsregler
- 1.10 Endringer i arbeidsmarkedsloven – tiltakspenger og tilleggsstønader
- 1.11 Økonomiske og administrative konsekvenser
I proposisjonen fremmes forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 15 både i livsoppholdsytelsen (overgangsstønaden) og i stønad til barnetilsyn.
Forslagene, som bygger på høringsnotatene av 12. mars 2013 og 10. oktober 2014, har to formål:
Det ene er å forenkle regelverket. Reglene i folketrygdloven kapittel 15 er vanskelig tilgjengelig. Regelverket er særdeles uoversiktlig, vanskelig å forstå og til dels vanskelig å praktisere. For å forenkle regelverket foreslås det en omstrukturering, samt å oppheve noen av unntaksreglene.
Det andre formålet er å styrke motivasjonen til å gå over i arbeid. Endringene kan innebære enkelte innstramminger i stønadsordningen.
Samlet understøtter forslagene ordningens formål om å sikre inntekt i en begrenset periode mens den enslige forelderen forbereder seg på å forsørge seg og barn ved egen inntekt.
Forslagene gjelder:
Adgangen til å utbetale stønad ved opphold i utlandet.
Vilkåret om å være enslig mor eller far.
Vilkåret om barnets alder.
Vilkåret om yrkesrettet aktivitet.
Stønad til barnetilsyn.
Sanksjonsregler.
I tillegg foreslås det noen endringer av teknisk karakter i arbeidsmarkedsloven, skatteloven og i folketrygdlovens bestemmelser om utdanningsstønad, flyttetilskott og utbetalingsregler.
Det vises til proposisjonens kapittel 1.2 der det er redegjort for lovforslagets bakgrunn og de ulike kapitler der det er gjort greie for gjeldende rett, høringsnotatene, høringsinstansenes merknader, samt departementets vurderinger.
Når det gjelder endringer i andre lovbestemmelser som følge av endret terminologi og omstruktureringen av bestemmelser i folketrygdloven kapittel 15, er dette redegjort for i proposisjonens kapittel 12.
Når det gjelder merknader til de enkelte bestemmelsene, vises det til proposisjonens kapittel 14.
Det foreslås noen redaksjonelle endringer for å bedre til en leservennlig struktur og oppbygging av regelverket. Det gjelder i hovedsak reglene om enslig mor eller far i § 15-4 og § 15-5, og reglene om overgangsstønad, barnets alder og varighet i § 15-6.
Reglene i §§ 15-4 og 15-5 er endret i flere omganger fordi nye grupper har blitt inkludert eller ekskludert fra begrepet «enslig mor eller far». Det foreslås en forenkling av reglene, og at de to paragrafene slås sammen til en ny bestemmelse, § 15-4.
Gjeldende § 15-6 om overgangsstønaden inneholder både regler om vilkår for rett til overgangsstønad og om stønadsperiodens lengde. I tillegg er det unntaksregler både til vilkårene og til stønadsperioden. Bestemmelsen er derfor vanskelig å lese og forstå. Det foreslås å dele opp bestemmelsen slik at regler om vilkår for rett til overgangsstønad fremgår av ny § 15-5 og regler om stønadsperiodens lengde av ny § 15-8. Dette vil gjøre reglene tydeligere og lettere tilgjengelig.
Bestemmelsen om yrkesrettet aktivitet er flyttet frem og kommer rett etter ny § 15-5 om overgangsstønad. Dette markerer at det å være i yrkesrettet aktivitet er et sentralt vilkår for rett til overgangsstønad.
I tillegg til livsoppholdsytelsen, overgangsstønad etter § 15-6, er det i dag tre stønader som skal dekke konkrete utgifter:
Stønad til barnetilsyn etter § 15-11,
Utdanningsstønad etter § 15-12,
Tilskott til flytting etter § 15-13.
I høringsnotatet av 12. mars 2013 ble det foreslått å samle ulike stønader som gis til dekning av utgifter i forbindelse med deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og utdanning i en felles forskrift og harmonisere vilkårene for stønader til samme formål.
Den nye forskriften vil omfatte utdanningsstønaden (med unntak av stønad til skolepenger), tilskott til flytting for å komme i arbeid, og stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i utdanning eller er tilmeldt arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker. Formål og målgruppe for denne type stønader til enslig mor eller far vil fortsatt være hjemlet i folketrygdloven kapittel 15.
For å legge til rette for en slik felles forskrift foreslås det at utdanningsstønad og tilskott til flytting ikke videreføres som egne stønadsordninger under stønader til enslig mor eller far, men at de reguleres i en bestemmelse om tilleggsstønader og stønad til skolepenger. Den nye bestemmelsen harmoniseres i størst mulig grad med tilsvarende bestemmelse om tilleggsstønader til dem som deltar i arbeidsrettet tiltak i folketrygdloven § 11-12. Bestemmelsen om stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som tar utdanning eller er reell arbeidssøker, vil inngå i den nye bestemmelsen om tilleggstønader. En slik harmonisering forutsetter enkelte innholdsmessige endringer i stønad til barnetilsyn.
Muligheten for å eksportere trygdeytelser bør begrenses. Det foreslås å redusere den perioden hvor man kan få utbetalt stønader i utlandet til seks uker innenfor en periode på tolv måneder. Den foreslåtte begrensningen gjelder opphold i utlandet etter § 15-3 andre ledd bokstav a), det vil si utenlandsopphold for ferie, besøk mv. Det foreslås ingen endring der utenlandsoppholdet skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver.
Stønadsordningen retter seg mot foreldre som har aleneomsorg for barn. Det foreslås å slå sammen dagens §§ 15-4 og 15-5, forenkle reglene om sivilstand noe og bare gi særlige regler der dette er nødvendig.
At stønadsmottakeren til enhver tid må være ugift, separert eller skilt for å få rett til stønad etter kapittel 15, fremkommer ved å tolke «enslig mor eller far». For å klargjøre dette foreslås det at det fortsatt skal komme klart frem av bestemmelsen, jf. § 15-4 tredje ledd første punktum. Det foreslås også en hjemmel for å kunne gi nærmere regler i forskrift om hva som skal menes med andre nære boforhold.
For å få en større likebehandling mellom gifte og samboere foreslås det at også de kortvarige samboerskapene fører til at retten til stønad faller bort.
Det foreslås at også separerte og skilte skal kunne motta stønad like etter samlivsbruddet. Det vil fortsatt være et vilkår at separasjons-, skilsmisse- eller ekteskapssak er reist for å få rett til stønad.
Det foreslås å oppheve bestemmelsen som gjør det mulig å få stønad etter ett års faktisk separasjon der spesielle forhold har gjort det vanskelig å reise sak. I proposisjonen er det nærmere redegjort for hva som kan anses for ikke å være spesielle forhold.
Det foreslås å videreføre regelen om bevisbyrde. Beviskravet vil også omfatte dokumentasjon på at separasjons-, skilsmisse- eller ekteskapssak er reist, og eventuelt at ekteskapet på et senere tidspunkt er oppløst.
Det er et vilkår for å kunne få overgangsstønad at barnet er under en viss alder. For å gjøre regelverket mer oversiktlig foreslås det at vilkårene for rett til overgangsstønad, herunder kravet om at barnet er under en viss alder, fremgår av en ny § 15-5. Når det gjelder regler om varigheten av overgangsstønaden, vil dette fremgå av en egen bestemmelse om stønadsperioden.
Det foreslås å knytte vilkåret om barnets alder til ordinær skolestart det året barnet fyller seks år.
Hovedregelen om barnets alder bør også gjelde ved samlivsbrudd, og det foreslås å oppheve unntaksregelen i § 15-6 femte ledd.
Det foreslås å beholde unntaket i forbindelse med forbigående sykdom hos barnet eller forelderen, jf. gjeldende § 15-6 sjette ledd, og unntaket i forbindelse med at barnet krever særlig tilsyn, jf. gjeldende § 15-6 syvende ledd.
De unntakene om barnets alder som foreslås videreført, gjelder alle regler om utvidelse eller forlengelse av stønadsperioden.
Det foreslås å avvikle ordningen med å være brukerkontakt som godkjent yrkesrettet aktivitet. Som følge av dette, faller også den gjeldende unntaksregelen om barnets alder bort.
Det foreslås at arbeids- og velferdsetaten, som for arbeidssøkere og personer med arbeidsavklaringspenger, også for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet, skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov.
Gjeldende regler og praksis om hvilken type utdanning som kan godkjennes, videreføres.
Stønadsmottakere som ikke tar nødvendig og hensiktsmessig utdanning, må for å oppfylle aktivitetskravet enten være i arbeid, melde seg som reell arbeidssøker hos arbeids- og velferdsetaten eller etablere egen virksomhet. Stønadsmottakere som har behov for mer bistand for å bli selvforsørget, skal etaten følge opp. Etaten kan, som tidligere, iverksette nødvendige arbeidsmarkedstiltak.
Innholdet i begrepet reell arbeidssøker skal, som tidligere, følge den etablerte forståelsen av begrepet som er utviklet i dagpengeregelverket.
Det stilles ikke krav om at han eller hun må flytte eller pendle for å ta tilbudt arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Gjeldende regler om meldeplikt for stønadsmottakere som har meldt seg som reelle arbeidssøkere, videreføres. For å tydeliggjøre meldeplikten, foreslås det å ta disse reglene direkte inn i § 15-6 tredje ledd.
Det foreslås å avvikle ordningen med brukerkontakter, noe som bidrar til en forenkling av regelverket.
Enslig mor eller far som mottar overgangsstønad og har særlig tilsynskrevende barn, har ikke plikt til å være i yrkesrettet aktivitet, jf. gjeldende § 15-8 første ledd. Dette videreføres i forslag til ny § 15-6 fjerde ledd. Bestemmelsen er ikke til hinder for at stønadsmottakeren selv velger å være i yrkesrettet aktivitet om dette er mulig å kombinere med omsorgen for barnet.
Det foreslås å samle bestemmelsene om overgangsstønadens varighet i en egen lovbestemmelse. Kravet om årsakssammenheng fremgår ikke direkte av gjeldende § 15-6 syvende ledd, men av sammenhengen mellom første og syvende ledd. Det foreslås derfor å tydeliggjøre vilkåret om årsakssammenheng i § 15-8 tredje ledd. Forslag til ny § 15-8 tredje ledd presiserer at det er mulig å utvide stønadstiden inntil barnet fyller 18 år. Det foreslås også å videreføre muligheten til å få utvidet stønadstid på grunn av aleneomsorg for barn som krever særlig tilsyn, men presiserer gjeldende krav om at det skal være en årsakssammenheng mellom barnets tilstand og den enslige morens eller farens mulighet til å være i arbeid.
Muligheten til å få forlenget stønadstiden i inntil to år ved forbigående sykdom og mulighetene til kortvarige forlengelser videreføres, jf. forslag til § 15-8 fjerde og femte ledd. Disse forlengelsene må skje i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode, og man kan gi unntak fra vilkåret om barnets alder.
Muligheten til å få utvidet stønadsperiode i forbindelse med utdanning foreslås knyttet til kravet om at utdanningen må være nødvendig og hensiktsmessig.
Det foreslås å knytte retten til stønad til barnetilsyn til kravet om yrkesrettet aktivitet. Forslaget innebærer at det blir en noe snevrere adgang til slik stønad enn etter dagens regler.
Det foreslås at stønad til barnetilsyn blir gitt etter faste satser fastsatt av departementet. Det bør også, slik det er for personer som mottar arbeidsavklaringspenger, være mulig å gi stønad ved behov for tilsyn med andre familiemedlemmer.
Endringen omfatter bare enslig mor eller far som tar utdanning eller er registrert som reell arbeidssøker. Stønad til barnetilsyn til enslige mødre eller fedre som er i arbeid, erstatter til en viss grad overgangsstønaden. Det er derfor ikke lagt opp til å regulere stønad til barnetilsyn til denne gruppen i den nye forskriften om tilleggsstønad og harmonisere med stønad til barnetilsyn for de andre gruppene. Det er heller ikke lagt opp til å gjøre en tilsvarende endring for dem som etablerer egen virksomhet. Dette innebærer at stønaden for disse gruppene fortsatt vil utgjøre 64 pst. av de faktiske utgiftene opp til et maksimalbeløp som Stortinget fastsetter.
Det foreslås å innføre sanksjonsregler som innebærer at de stønadene som er innvilget etter folketrygdloven kapittel 15, faller helt bort i en måned dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt fødselspermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til Nav-kontoret. Det legges ikke opp til at de foreslåtte sanksjonsreglene bare skal gjelde når stønadsmottakeren har krav på å gjennomføre yrkesrettet aktivitet. Bortfallsperioder vil inngå i den innvilgede stønadsperioden og dermed medføre at denne vil bli forkortet.
Det foreslås regler om at arbeids- og velferdsetaten kan utestenge en stønadsmottaker fra retten til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser innen de siste tre årene, dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønad. Det samme gjelder ved unnlatelse av å gi slike opplysninger.
Sanksjon mot svindel følger de alminnelige reglene om påtale og straff.
Målgruppen for tiltakspenger og tilleggsstønader bør gå frem av loven, og det foreslås derfor å flytte bestemmelsene om hvem som skal kunne få slike stønader til arbeidsmarkedsloven § 13. Formålet med endringen er ikke å endre målgruppen for stønadene, men å få en tydeligere presisering av den.
Videre foreslås det også å presisere i § 12 at departementet har hjemmel til å gi forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak, og at § 15, som regulerer hvor krav om stønad skal settes frem, får en hjemmel for å kunne gi forskrifter om når krav om stønad må være satt frem.
Det er lagt stor vekt på at det skal være enklere å forvalte regelverket ved at det er færre unntaksregler, samt bedre struktur ved å klargjøre hva som er hovedregler og unntaksregler. Forslagene om å knytte barnets alder til ordinær skolestart det året barnet fyller seks år, samt å oppheve noen unntaksregler fra denne aldersgrensen vil isolert sett gi en innsparingseffekt. Dette kan også gjelde forslagene om økte krav til utdanning som yrkesrettet aktivitet eller som grunnlag for utvidet periode. De øvrige forslagene antas stort sett å ha mindre økonomiske konsekvenser.
Forslagene har en samlet innsparingseffekt på om lag 97 mill. kroner i 2016 når endringene innføres for nye tilfeller fra 1. januar 2016. Forslaget har en innsparingseffekt på om lag 249 mill. kroner når alle mottakere er omfattet.
Endring av reglene om barnetilsyn for enslig mor eller far som er under utdanning eller er registrert som arbeidssøker, inngår som en del av en kostnadsnøytral harmonisering med tilleggsytelser for tiltaksdeltakere. Isolert anslås endring av reglene om barnetilsyn for enslig mor eller far som er under utdanning eller er registrert som arbeidssøker å gi et merforbruk på om lag 40 mill. kroner når alle mottakere er innfaset i ny ordning.
Endringen i oppholdskravet gjør det lettere å føre kontroll med at vilkårene for rett til stønadene fortsatt er oppfylt. En utfasing av ordningen med brukerkontakter er regelforenkling. Harmonisering av regler med tilsvarende regler i andre kapitler i folketrygdloven, vilkår for å kunne ta ordinær utdanning og vilkår for å få tilleggsstønader innebærer administrative forenklinger for arbeids- og velferdsetaten.