Komiteens merknader
- Nytt vedlikeholdsbygg F-35
- Ny hovedinfrastruktur F-35
- Bardufoss flystasjon – ny brannstasjon
- Nye materiellprosjekt for godkjenning
- Tidligere godkjente materiellprosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsramme
- Saker til informasjon
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at Stortinget, gjennom behandling av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid, har vedtatt at hovedbasen for Forsvarets nye kampfly (F-35) skal etableres ved Ørland hovedflystasjon.
Komiteen viser til at nytt vedlikeholdsbygg for F-35 er et viktig prosjekt for etablering av kampflybasen og for anskaffelsen av kampflyene, og merker seg at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene for store statlige investeringer.
Komiteen registrerer at den tilrådde kostnadsrammen for prosjektet er på totalt 1 430 mill. kroner inkludert mva., medregnet avsetning for usikkerhet.
Komiteen viser til at prosjektet for etablering av ny hovedinfrastruktur for F-35-flyene på Ørland hovedflystasjon skal samordnes tett mot det allerede godkjente prosjektet for etablering av nytt skvadronsbygg.
Komiteen merker seg at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 288 mill. kroner inkl. mva., medregnet en avsetning for usikkerhet.
Komiteen registrerer at det på bakgrunn av ny kjennskap om markedssituasjonen er synliggjort en stor økning i markedsprisen i bygge- og anleggsmarkedet i Indre Troms utover den normale årlige prisjusteringen. Komiteen merker seg at det i detaljprosjekteringen er synliggjort behov for noen mindre justeringer fra det opprinnelig godkjente prosjektet. Komiteen viser til at prosjektet omfatter bygging av en ny brannstasjon med infrastruktur.
Komiteen tar til etterretning at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 148 mill. kroner inkl. mva., medregnet en avsetning for usikkerhet.
Komiteen viser til at Hæren i dag har 52 stridsvogner av typen Leopard 2 A4NO. Stridsvognene ble kjøpt brukt fra Nederland og tatt i bruk i 2003. Vognene ble gitt en begrenset tilpasning til norske krav og behov.
Komiteen merker seg at Hærens Leopard 2 A4NO uten oppgradering i utgangspunktet vil nå sin tekniske levealder innen 2020, og at Leopard 2 er en forutsetning for de mekaniserte kampbataljonenes stridseffektivitet.
Komiteen merker seg at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 2 680 mill. kroner inkl. mva., medregnet en avsetning for usikkerhet. I tillegg kommer gjennomføringskostnader for prosjektet på om lag 38 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri i Hæren, og at det blant annet vil bli benyttet eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret.
Komiteen merker seg at anskaffelsen av kampluftvernbatteriet er planlagt gjennomført dels ved bruk av vederlagsfri overføring av eksisterende materiell, som NASAMS-, AMRAAM- og IRIS-T-missiler, og dels ved kjøp av nytt materiell, som ildledelse til troppene for kortholdsluftvern og kjøretøy for kortholdsmissilene.
Komiteen registrerer at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 900 mill. kroner inkl. mva., medregnet en avsetning for usikkerhet. I tillegg kommer gjennomføringskostnader for prosjektet på om lag 30 mill. kroner.
Komiteen viser til at de seks ubåtene i Ula-klassen ble tatt i bruk av Forsvaret i perioden 1989–1992. Komiteen merker seg at ubåtene har en teknisk levealder som er beregnet til om lag 30 år.
Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor Stortinget ble informert om at det pågår et arbeid i prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse-ubåter. Formålet er å bedre tryggheten om bord på fartøyene, og sikre at Ula-klassen blir holdt operativ frem mot 2020.
Komiteen ser at det i sammenheng med de konseptuelle studiene som er gjort i forbindelse med fremtidig ubåtkapasitet, er gjort omfattende vurderinger av den tekniske tilstanden på fartøyene i Ula-klassen. Komiteen oppfatter at konklusjonen er at ubåtene kan holdes teknisk tilgjengelige frem mot perioden 2025–2028. Komiteen ser at det vil kreve oppdateringer, utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord.
Komiteen merker seg at for å behandle denne oppdateringen er det etablert et prosjekt Mellomløysing Ula-klassen, og at prosjektet er en forutsetning for å realisere en fremtidig ubåtkapasitet gjennom en nyskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet. Komiteen oppfatter at mellomløsningen vil bidra til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og at den legger til rette for innføring av en ny kapasitet.
Komiteen registrerer at prosjektet innebærer en nødvendig oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse-ubåter.
Komiteen merker seg videre at den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 529 mill. kroner inkl. mva., medregnet en avsetning for usikkerhet. Komiteen ser at det i tillegg kommer gjennomføringskostnader for prosjektet på om lag 27 mill. kroner.
Komiteen viser til at status for restaktivitetene vil bli særskilt orientert om i de kommende proposisjonene. Komiteen ser at overføringen av restaktiviteter ikke har økonomiske konsekvenser for Forsvaret da disse midlene i utgangspunktet er tildelt fregattprosjektet.
Komiteen merker seg at etableringen av F-35-basen på Ørland og omstillingen av Luftforsvaret totalt vil kreve EBA-investeringer for om lag 920 mill. kroner utover den opprinnelige kostnaden for baseløsning. Komiteen oppfatter at det i tillegg til dette fremdeles er noe usikkerhet knyttet til kostnader rundt beskyttelse av basen og sikkerhetsnivået til garasjene som skal benyttes for F-35-flyene.
Videre ser komiteen at det i tillegg til behovet for nyinvesteringer er identifisert et stort behov for å fornye mange av de eksisterende bygningene på Ørland.
Komiteen registrerer at man totalt har funnet behov for å gjennomføre fornyingstiltak for om lag 2 510 mill. kroner i perioden fra 2015 til 2027.
Komiteen noterer seg at de identifiserte behovene for økte investeringer knyttet til realiseringen av kampflybasen og nødvendige fornyingstiltak på Ørland, vil bli dekket over Forsvarsdepartementets budsjettposter.
Komiteen viser til at Ørland hovedflystasjon skal tjene både sivil og militær lufttrafikk. Både militære og sivile direktiv, forskrifter og retningslinjer blir lagt til grunn når det gjelder teknisk utforming og kvalitet på basens flyoperative flater.
Komiteen noterer seg at det er behov for å forlenge rullebanen for Ørland hovedflystasjon slik at den vil tilfredsstille nasjonale styrkeproduksjonsbehov ved innføring og bruk av F-35-flyene og NATOs operative krav til banelengde for en AWACS-base. Komiteen merker seg at det er behov for å gjennomføre omfattende fornyingstiltak relatert til banelys og toppdekke på den eksisterende rullebanen.
Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget høsten 2015 med mer informasjon om saken.
Komiteen viser til at Forsvaret per april 2015 har tatt imot totalt fem NH90-helikoptre og at det sjette helikopteret er det første norske NH90-helikopteret som blir levert med sonar. Komiteen merker seg at det sjette helikopteret er forventet levert i løpet av høsten 2015 og at leverandører samtidig utbedrer manglene på de fem tidligere leverte helikoptrene.
Komiteen merker seg at leveransene av den endelige versjonen, med opptil fire helikopter i året, vil foregå i tidsrommet 2017–2020, og at kostnadsrammen for prosjekt Einskapshelikopter til Forsvaret er 6 878 mill. kroner inkl. mva., medregnet en avsetning for usikkerhet.
Komiteen viser til at regjeringen høsten 2014 foretok et konseptvalg med hensyn til videreføring av norsk ubåtkapasitet. Komiteen registrerer at av alternativene nyskaffelse av en ny ubåtklasse eller levetidsforlengelse av dagens Ula-klasse, var nyskaffelse det klart beste. Komiteen merker seg at nye ubåter, til erstatning for Ula-klassen når den har passert 35 års tjeneste, vil sikre at Norge har en relevant ubåtkapasitet for fremtiden.
Komiteen noterer at prosjektet for fremtidig ubåtkapasitet nå er i definisjonsfasen og at en fremskaffelsesløsning etter planen vil bli ferdigstilt i løpet av 2016. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om prosjektet på et egnet tidspunkt.
Komiteen viser til at Norge selv ikke har verftsindustri med kompetanse eller tradisjoner for å bygge ubåter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. En aktiv forsvarsindustripolitikk vil bidra til økt verdiskaping i Norge og sikre viktige nasjonale kompetansemiljøer.Flertalletviser til viktigheten av en helhetlig strategi som bidrar til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrker norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, og sørger for at norske bedrifter blir satt best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret når dette anses hensiktsmessig.
Flertalletviser til betydningen av å sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet, må baseres på Forsvarets behov, må styrkes og omfatte både nasjonale og internasjonale prosjekter.
Komiteen forutsetter at anskaffelse av nye ubåter sikrer industriavtaler med ambisjon om at avtalene skal sikre oppdrag til norsk industri til en verdi som tilsvarer anskaffelsesverdien. Før det inngås kontrakt om leveranse av ubåter, skal det inngås forpliktende industriavtaler som sikrer norske leveranser, med en industriell målsetting om å sikre en betydelig nasjonal verdiskaping innenfor rammen av denne store anskaffelsen.
Komiteen viser til at norsk industri og Forsvaret/FFI besitter svært avansert teknologi og kompetanse som er direkte relatert til ubåtenes evne til å levere den operative kapasiteten Sjøforsvaret trenger.
Komiteen forutsetter at prosjektet utnytter denne kompetansen slik at norsk industri sikres best mulig grunnlag for å kunne utvikle og levere kampsystemet til ubåtene.
Komiteen legger til grunn at ubåtanskaffelsen sikrer gode industriavtaler som sikrer markedsadgang for norsk forsvarsindustri i leverandørnasjonen, og at norske delsystemer som integreres på de norske ubåtene, også blir best mulig posisjonert for å inngå i eventuelle leveranser til leverandørnasjonens forsvar ved eventuell eksport av samme type ubåt til tredjeland.
Komiteen oppfatter at det vil være nødvendig å gjennomføre enkelte oppdateringer og kjøp av kritiske reservedeler for å kunne holde dagens radarsystem operativt til 2024–2026.
Komiteen noterer at regjeringen høsten 2014 gjorde et konseptvalg med hensyn til videreføring av en kapasitet til militær luftromsovervåking.
Komiteen registrerer at prosjektet for nye sensorer for militær luftromsovervåking nå er i definisjonsfasen, og at en fremskaffelsesløsning etter planen vil bli ferdigstilt i 2016.