Regjeringas føremål med denne proposisjonen
er å be om Stortinget si godkjenning til å starte opp seks nye investeringsprosjekt,
be om godkjenning av endringar i eit tidlegare godkjent prosjekt
og å orientere Stortinget om nokre andre prosjekt og tiltak.
Godkjenning av kostnadsramma
for tre nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt:
Godkjenning av kostnadsramma for tre nye
materiellprosjekt:
Godkjenning av endringar i eit tidlegare
godkjent prosjekt:
Saker til informasjon:
Kampflybase;
etableringskostnadar, Ørland hovudflystasjon; baneforlenging, Einskapshelikopter
til Forsvaret, Ubåtkapasitet etter 2020 og Sensorar for militær
luftromsovervaking.
Stortinget har, gjennom handsaminga av Innst. 388
S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid,
vedteke at hovudbasen for Forsvaret sine nye kampfly skal verta
etablert ved Ørland hovudflystasjon.
Forsvarsdepartementet legg gjennom proposisjonen
fram dei investeringsprosjekta som er naudsynte for å kunne ta imot
dei første F-35-flya som er planlagde å kome til Noreg hausten 2017.
Det gjeld etablering av ny hovudinfrastruktur og nytt vedlikehaldsbygg.
Nytt vedlikehaldsbygg for F-35 er eit viktig
prosjekt for etableringa av kampflybasen og anskaffinga av F-35
som Forsvaret sitt nye kampfly.
Vedlikehaldsbygget vil mellom anna innehalde seks
vedlikehaldsdokker, to spesialdokker, to vaskehallar og ulike verkstadar
for F-35-systema. Å lokalisera vedlikehaldsfasilitetane nært dei
operative kapasitetane og simulatorfasilitetane, vil sikra maksimal
utnytting av ressursane.
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring
av prosjektet i samsvar med retningslinene for store statlege investeringar.
Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde
kostnadsramma.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 1 430
mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
Byggjeprosjektet for etablering av nytt vedlikehaldsbygg
for F-35 på Ørland har eit grensesnitt mot fleire andre investeringsprosjekt
på den nye kampflybasen.
Prosjektet for ny hovudinfrastruktur til F-35-flya ved
Ørland hovudflystasjon omfattar mellom anna etablering av ei ny
høgspent kraftforsyning, nye røyr for vatn, avlaup og overvatn,
fjernvarme- og fjernkjølerøyr frå den nye energisentralen, ny IKT-infrastruktur
og nye tilkomstvegar med tilhøyrande gang- og sykkelvegar.
Prosjektet inkluderer òg infrastruktur til det
nye brannøvingsfeltet ved Ørland hovudflystasjon.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 288
mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
Prosjektet for ny brannstasjon til brann-, rednings-
og plasstenesta (BRP-tenesta) på Bardufoss flystasjon vart opphavleg
godkjend innanfor Forsvarsdepartementet si fullmakt til å starta
opp og gjennomføra prosjekt av lågare kategori.
På bakgrunn av ny kjennskap om marknadssituasjonen
er det synleggjort ei stor auke i marknadsprisen i byggje- og anleggsmarknaden
i Indre Troms utover den normale årlege prisjusteringa. I tillegg
er det i detaljprosjekteringa synleggjort behov for nokre mindre
justeringar frå det opphavleg godkjende prosjektet. Prosjektet må
fremjast for Stortinget då den nye kostnaden no overstig Forsvarsdepartementet
si fullmakt.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 148
mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
Hæren skal ha ein høg grad av tilgjengelegheit for
nasjonal og internasjonal krisehandtering. Brigade Nord er Hæren
sitt hovudelement i det mobile landforsvaret.
Ved Stortinget si handsaming av Innst. 388 S (2011–2012),
jf. Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid, vart det vedteke
at dei mekaniserte manøverbataljonane, ein i Troms og ein i Østerdal
garnison, skulle utviklast vidare og styrkjast.
Hæren sitt viktigaste våpensystem for den spisse enden
er kampvogner av typen CV-90 og stridsvogner av typen Leopard 2.
Begge våpensystema inngår i brigaden sine mekaniserte bataljonar.
I tillegg er eigevern for å forsvare manøveravdelingane mot luftangrep
eit viktig operativt element for å mogleggjere eigne landoperasjonar.
Gjennom mellom anna Prop. 1 S (2014–2015) vart Stortinget orientert
om to planlagde tiltak, oppgradering av eksisterande Leopard 2-stridsvogner
og anskaffing av eit nytt kampluftvernsystem.
Hæren har i dag 52 stridsvogner av typen Leopard
2 A4NO som vart kjøpt brukt frå Nederland og teke i bruk frå 2003.
Vognene vart gjeve ei avgrensa tilpassing til norske krav og behov.
Av dei 52 vognene er 46 tekne i bruk i tråd med justert operativ
struktur, medan dei siste seks vognene vert nytta som delevogner.
Stridsvognene som kom frå Nederland vart bygd tidleg
på 1980-tallet og er ikkje oppgradert seinare, med unntak av den
avgrensa tilpassinga til norske krav og behov.
Hæren sine Leopard 2 A4NO vil utan oppgradering
i utgangspunktet nå sin tekniske levealder innan 2020.
Hovudkampsystemet Leopard 2 er ein føresetnad for
dei mekaniserte kampbataljonane sin stridseffektivitet gjennom ein
kombinasjon av mobilitet, vern og eldkraft.
Det er gjennomførd ekstern kvalitetssikring
av prosjektet i samsvar med retningslinene for store statlege investeringar.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 2 680
mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
I tillegg kjem det gjennomføringskostnadar for prosjektet på om
lag 38 mill. kroner.
Hæren har i dag ikkje noko luftvern, og difor
heller ingen kapasitet til å gje direkte luftvernstøtte til brigaden
sine manøveravdelingar i bevegeleg strid. Naudsynt lokal kontroll
i lufta er ein føresetnad for å lukkast i strid.
Prosjektet skal etablera eit kampluftvernbatteri
i Hæren, og vil mellom anna bruka opp att eksisterande og allereie
innarbeidde løysingar i Forsvaret.
Korthaldsluftvernet skal operera IRIS-T-missilar som
vert overførde frå Luftforsvaret, medan luftvern for middelslang
rekkjevidde vil operera eit NASAMS-system med AMRAAM-missilar –
også dei overførde frå Luftforsvaret. Totalt sett gjev dette eit godt
luftvern for brigaden sine operasjonsområde. Kostnadane for kjøp
av eldleiing, systemdesign og produksjon av korthaldsluftverneiningane
svarar for meir enn helvta av totalkostnaden for prosjektet. Den andre
store kostnaden i prosjektet er kjøp av pansra køyrety.
Det er gjennomførd ekstern kvalitetssikring
av prosjektet i samsvar med retningslinene for store statlege investeringar.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 900
mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
I tillegg kjem det gjennomføringskostnadar for prosjektet på om
lag 30 mill. kroner.
Dei seks ubåtane i Ula-klassen vart tekne i
bruk av Forsvaret i perioden 1989–1992. Ubåtane har ein teknisk
levealder som er berekna til om lag 30 år. Føremålet med pågåande
prosjekt 6345 er å betra tryggleiken om bord på fartya, og sikra
at Ula-klassen vert halden operativ fram mot 2020.
Det er gjort omfattande vurderingar av den tekniske
tilstanden på fartya i Ula-klassen. Konklusjonen er at ubåtane kan
haldast teknisk tilgjengelege fram mot perioden 2025–2028. Det vil
krevja at det vert utførd oppdateringar, utskifting av ukurante
delar og anskaffing av fleire reservedelar til systema om bord.
For å handsame denne oppdateringa er det etablert
eit prosjekt Mellomløysing Ula-klassen.
Prosjektet inneber ei naudsynt oppdatering av fire
av dagens seks Ula-klasse-ubåtar. Dette inneber at det frå 2022
vil vera fire Ula-klasse ubåtar i drift.
Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 529
mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
I tillegg kjem det gjennomføringskostnadar for prosjektet på om
lag 27 mill. kroner.
Det har framkome eit behov for å vidareføra
og ferdigstilla restaktiviteter knytte til klargjering for helikopter,
satellittkommunikasjon, styre- og framdriftssystem, radarsystem,
sensorsystem og elektrisk anlegg. Kostnadane for desse aktivitetane
er på 536 mill. kroner og vert føreslege tekne inn i prosjektet AEGIS
COTS Baseline Update. Kostnadsramma er noverdijustert til 709 mill.
kroner medrekna ei avsetjing for usikkerheit.
Overføringa av restaktivitetar har ingen økonomiske
konsekvensar for Forsvaret fordi desse midlane i utgangspunktet
er tildelt fregattprosjektet. Den tilrådde kostnadsramma for prosjekt
6086, etter endringane som er omtala over, er 1 245 mill. kroner inkl.
mva., medrekna ei avsetjing for usikkerheit. I tillegg kjem det
gjennomføringskostnadar for prosjektet på om lag 107 mill. kroner.
Gjennom nye utgreiingar har ein funne at kostnadane
for nokre av tiltaka for å etablera den nye kampflybasen er høgare
enn kostnadane som var lagde til grunn i baseutgreiinga frå 2011
Til dømes ser ein i prosjekteringa av spesialbygga
for F-35-flya at kvadratmeterprisen vil verta nærast dobbelt så
høg som det ein la til grunn i 2011.
Den venta kostnaden på 5 203 mill. kroner (2015)
som Stortinget allereie er orientert om, vil framleis dekkje dei
fleste av dei nye behova knytte til baseløysinga for F-35. Etablering
av nytt ammunisjonslager og kostnadar for å betra støyisoleringa
av eigne bygningar inne på Ørland hovudflystasjon kan likevel ikkje
lengre realiserast innanfor dei opphavlege føresetnadane for baseløysinga,
og er venta å føra med seg ein kostnad på rundt 460 mill. kroner utover
den opphavlege utrekna kostnaden for baseløysinga. Det same forholdet
gjer seg òg gjeldande for investeringar i bustadar og kvarter for
befal og vernepliktige mannskap på basen, som òg er venta å kome
på om lag 460 mill. kroner.
Samla vil etableringa av F-35-basen på Ørland og
omstillinga av Luftforsvaret krevje EBA-investeringar for om lag
920 mill. kroner utover den opphavlege kostnaden for baseløysinga.
Det er i tillegg til dette framleis noko uvisse knytt til kostnadar
rundt trygging av basen og tryggingsnivået til garasjane som skal
nyttast for F-35-flya.
Det er i tillegg til behovet for nyinvesteringar identifisert
eit stort behov for å fornya mange av dei eksisterande bygningane
på Ørland. Det var venta at denne fornyinga ville kosta 3 904 mill.
kroner (2011-kroner).
Gjennom inspeksjonar av bygningane på Ørland har
ein funne ut at desse er i dårlegare stand enn det som vart lagt
til grunn i 2011. Samla har ein funne behov for å gjennomføra fornyingstiltak
for om lag 2 510 mill. kroner i perioden frå 2015 til 2027.
Dei identifiserte behova for å auka investeringane
knytte til realiseringa av kampflybasen og naudsynte fornyingstiltak
på Ørland, vil verta dekte over Forsvarsdepartementet sine budsjettpostar.
Ørland hovudflystasjon skal tene både sivil
og militær lufttrafikk. Lengda på hovudrullebanen skal tilfredsstille
nasjonale behov knytte til å utføra styrkeproduksjon med F-16 og
dei nye F-35-flya, og NATO sitt operative krav til banelengde for
overvakingsflyet AWACS.
Lengda på den eksisterande rullebanen på Ørland hovudflystasjon
er 2 714 meter. For at Ørland hovudflystasjon skal tilfredsstilla
nasjonale styrke-produksjonsbehov og NATO sitt operative krav til
banelengde for ein AWACS-base, er det behov for å forlenga rullebanen.
I tillegg er det behov for å gjennomføra omfattande fornyingstiltak
relatert til banelys og toppdekke på den eksisterande rullebanen.
Regjeringa vil kome attende til Stortinget hausten
2015 med meir informasjon om saka.
Prosjektet omfattar levering av 14 NH90-helikopter
til Kystvakta og fregattane. Helikoptra skulle ha vore leverte i
perioden 2005–2008, men leveransane er svært forseinka. Forsvaret
har per april 2015 teke imot totalt fem NH90-helikopter. Det er venta
at leverandøren leverer det sjette helikopteret i løpet av hausten
2015 og samstundes utbetrar manglane på dei fem tidlegare leverte
helikoptra.
Desse seks helikoptra gjev ein initiell operativ kapasitet
til Kystvakta.
Frå januar i år har det vore mogeleg å nytta
NH90 til avgrensa kystvaktoperasjonar frå land. Frå medio 2015 skal
ein kunne operera helikoptra frå kystvaktfarty. Samstundes skal
ein til hausten starta utprøvinga av helikoptra på fregattane.
Leveransane av den endelege versjonen, med opptil
fire helikopter i året, vil gå føre seg i tidsromet 2017–2020.
Kostnadsramma for prosjekt Einskapshelikopter til
Forsvaret er 6 878 mill. kroner inkl. mva., medrekna ei avsetting
for usikkerheit.
Ubåtar er ein sentral militær kapasitet for
Noreg. Gjennom evne til å operera skjult, kombinert med stor slagkraft,
bidreg ubåtar i stort monn til Forsvaret si avskrekkande effekt.
For ein maritim nasjon som Noreg, er ubåtar ein av dei viktigaste
kapasitetane i vårt forsvar.
Våre seks Ula-klasse-ubåtar vart fasa inn i
Forsvaret i perioden 1989–1992, med ei forventa teknisk levetid
på 30 år, det vil seie til tidleg på 2020-talet. Ved pågåande oppdaterings-
og oppgraderingsprosjekt, samt planlagt oppkjøp av kritiske reservedelar, legg
Forsvarsdepartementet til grunn at Ula-klassen vil kunne haldast
operativ til rundt midten av 2020-talet, med utfasing av siste farty
rundt 2028.
Regjeringa gjorde hausten 2014 eit konseptval med
omsyn til vidareføring av norsk ubåtkapasitet. Av alternativa nyskaffing
av ein ny ubåtklasse og levetidsforlenging av dagens Ula-klasse,
var nyskaffing det klårt beste alternativet. Nye ubåtar, til erstatning
for Ula-klassen når den har passert 35 års teneste, vil sikra at
Noreg har ein relevant ubåtkapasitet for framtida. Ei levetidsforlenging
ville vore hefta med stor risiko og usikkerheit.
Prosjektet for framtidig ubåtkapasitet er no
i definisjonsfasen. Ei framskaffingsløysing vil, etter planen, bli
ferdigstilt i løpet av 2016. Eit eventuelt investeringsprosjekt
vil deretter bli fremja for Stortinget.
Nye ubåtar vil måtte skaffast frå utlandet då
Noreg sjølv ikkje har verftsindustri med kompetanse eller tradisjonar
for å byggja ubåtar. Valet av leverandørar og industrielle samarbeidspartnarar
vil i alle høve ta utgangspunkt i Forsvaret sitt behov, og i forholdet
mellom pris og kvalitet. Norsk industri har betydeleg kompetanse
på enkelte delsystem til ubåtar. Det vil difor vere naturleg at
kvalifisert norsk industri vurderast for eigna roller i ei framtidig
ubåtframskaffing, til dømes som leverandørar av delsystem.
Tida frå kontrakt til fyrste leveranse frå ein
byggeserie med ubåtar er minst sju år, og den totale leveransen
vil strekkja seg over minst eit tiår. Dette inneber at eit prosjekt
må verta vedteke, kontraktforhandla og sett i verk i tide slik at
ein får ei erstatning på plass før alle Ula-klasse-ubåtane er utfasa.
Dette er ein føresetnad for at Noreg skal ha ein kontinuerlig ubåtkapasitet.
Regjeringa vil ta stilling til ambisjonsnivået
for ubåtkapasiteten, inkludert talet på ubåtar, utrusting og operasjonskonsept,
etter at definisjonsfasen i prosjektet er gjennomførd. Stortinget
vil få presentert ambisjonsnivået når prosjektet eventuelt skal
leggjast fram. Regjeringa vil kome attende til Stortinget med meir
informasjon om prosjektet på eit eigna tidspunkt.
Forsvaret må kontinuerleg kunne overvaka norsk luftrom
og tilstøytande område. Luftromsovervaking er ein viktig føresetnad
for kontroll med, og hevding av, suverenitet i norsk luftrom. For
å kunne møta dei operative utfordringane i framtida og ivareta ein
effektiv utnytting av vårt kampflyvåpen, er det naudsynt å oppretthalda
ein moderne og oppdatert sensorstruktur.
Store delar av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervaking
må fornyast for å møta framtida sine operative utfordringar. Det
vil være naudsynt å gjennomføra enkelte oppdateringar og kjøp av
kritiske reservedelar for å kunne halda dagens radarsystem operativt
til 2024–2026.
Regjeringa gjorde hausten 2014 eit konseptval med
omsyn til vidareføring av ein kapasitet til militær luftromsovervaking.
Av alternativa som blei vurderte, var ei vidareføring av eit bakkebasert
radarkonsept det klårt beste alternativet.
Prosjektet for nye sensorar for militær luftromsovervaking
er no i definisjonsfasen. Ei framskaffingsløysing vil etter planen
bli ferdigstilt i 2016. For å kunne møte dei operative utfordringane
i framtida, samt ivareta ei effektiv utnytting av vårt kampflyvåpen,
vil val av teknologi bli gjort i tett samarbeid med Forsvarets forskingsinstitutt.
Der industrien kan kome med nyttige bidrag, vil han bli spurd til
råds.
Regjeringa vil ta stilling til ambisjonsnivået
for sensorkapasiteten, inkludert talet på og type sensorar, plassering
og moglegheiter for eit eventuelt samarbeid, etter at definisjonsfasen
er gjennomført. Stortinget vil få presentert ambisjonsnivået når
prosjektet eventuelt vert lagt fram. Regjeringa vil kome attende til
Stortinget med meir informasjon om prosjektet på eit eigna tidspunkt.