Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein og Dagfinn Henrik Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til at forslaget innebærer en avvikling av dagens juryordning og at den erstattes med meddomsrett. Komiteen vil videre vise til at dagens juryordning har vært gjennom store endringer siden den ble innført i 1887. Komiteen merker seg at det i dag kun er i de mest alvorlige straffesakene i lagmannsretten av juryordningen inntreffer. Komiteen registrerer at i følge NOU 2011:13 behandler tingrettene og lagmannsrettene årlig omtrent 15 000 straffesaker med meddomsrett, mens det behandles kun ca. 300 jurysaker i året.

Komiteen viser til at juryordningen har vært gjenstand for debatt i lang tid, og sist gjennomgått i NOU 2011:13 «Når sant skal skrives». Komiteen merker seg at Juryutvalget var delt i to fraksjoner i spørsmålet om prosessform for de mest alvorlige straffesakene. Komiteen registrerer at meddomsrettfraksjonen gikk inn for at alle saker skal behandles med meddomsrett, mens lagrettefraksjonen foreslo en egen prosessform for de mest alvorlige straffesakene. Komiteen merker seg likevel at et samlet utvalg var enig om å videreføre meddomsrett som prosessform i alle saker utenom de mest alvorlige bevisankesakene. Komiteen viser til at utvalget poengterte at dagens sammensetning av meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere fungerer godt, og at den har bred allmenn aksept. Komiteen merker seg videre at utvalget påpekte at meddomsrett som prosessordning ikke har vært gjenstand for faglig kritikk. Komiteen registrerer at tross denne enigheten var utvalget likevel delt i spørsmålet om juryordningen bør oppheves eller ikke.

Komiteen vil vise til at samtlige høringsinstanser i justiskomiteens høring om representantforslaget (3. mars 2015) var for å avvikle dagens juryordning og erstatte den med en meddomsrett. Komiteen registrerer at ingen av høringsinstansene hadde en mening om størrelsen på meddomsretten, men alle mente at lekfolket skulle være i flertall.

Komiteen vil vise til at Juryutvalgets to fraksjoner foreslo følgende:

«Juryutvalgets forslag 1: Strafferamme 6 år+ og påstand om fengsel i mer enn 2 år

9 lekdommere

3 fagdommere

Krav til domsfellelse: 8 av 12 stemmer (67%)

Todelt system med tre stadium: A) Felles rådslaging B) Separate rådslaginger C) Felles begrunnelse

Juryutvalgets forslag 2: Alle skyldanker går for meddomsrett uansett strafferamme

5 lekdommere

2 fagdommere

Krav til domsfellelse: 5 av 7 stemmer (71%)»

Komiteen merker seg at Domstolsadministrasjonen viste til en utregning under komiteens høring om saken, som tilsa at en endring til meddomsrett ville kunne gi en innsparing årlig på 16 mill. kroner (Juryutvalgets forslag 2). Komiteen vil også vise til at lagrettefraksjonens alternativ (Juryutvalgets forslag 1) med et todelt system, ville kunne gi en innsparing på 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til svarbrevet datert 4. februar 2015 fra justis- og beredskapsministeren til justiskomiteen (vedlagt) og registrerer at regjeringen nå arbeider med en sak om juryordningen. Spørsmålet om hvordan sammensetningen av meddomsrett som erstatning for juryordningen skal bli, bør undergis en grundig behandling i forbindelse med en proposisjon.

Flertallet viser til at juryordningen ble innført ved straffeprosessloven av 1887. Innføring av legmannselementet i domstolene bidro til en av de viktigste endringene i norsk straffeprosess. Loven av 1887 ble ikke erstattet før dagens straffeprosesslov kom i 1981. Jurykommisjonen av 1885, som gav grunnlaget for straffeprosessloven av 1887, påpekte at forsvarlig rettspleie bygger på tre forutsetninger. Domstolen må være uavhengig øvrige myndigheter, den må dømme rettferdig, samt ha evne til å dømme. Lekmannselementet i domstolen ville være en forutsetning for å oppfylle dette. Dette hensynet står fremdeles sterkt i dag.

Flertallet vil således påpeke at andre deler av begrunnelsen for juryordningen ikke lenger har samme relevans, og dagens juryordning har vært gjennom store endringer siden den ble innført. Jury inntreffer kun i de mest alvorlige straffesakene i lagmannsretten, og skal settes i lagmannsretten ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hvor straff for forbrytelsen kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Juryen avgjør kun skyldspørsmålet, ved anonym votering og uten begrunnelse. Fagdommerne i lagmannsretten kan sette juryens kjennelse til side, som da medfører at hele saken behandles på nytt i lagmannsretten med meddomsrett med tre fagdommere og fire lekdommere.

Flertallet vil påpeke at selv om Juryutvalget, NOU 2011:13 «Når sant skal skrives», var delt i spørsmålet om å oppheve juryordningen, gikk likevel et samlet utvalg inn for å videreføre meddomsrett som prosessform i alle saker utenom i de mest alvorlige bevisankesakene.

Flertallet er opptatt av å ivareta de gode elementene fra juryordningen, men også rette opp der den har svakheter. Dette er noe Justis- og beredskapsdepartementet må ta hensyn til i arbeidet med å følge opp Juryutvalgets innstilling. Ved å innføre meddomsrett i alle saker i lagmannsretten vil man få et mer effektivt system og bedre utnyttelse av domstolens ressurser. Domstolen skal avsi riktige og rettferdige avgjørelser, etter en åpen, forsvarlig og effektiv prosess. Dette er nødvendige forutsetninger for å sikre god prosessordning. Saksbehandlingen i domstolen må oppfylle Norges internasjonale forpliktelser, være så robust at den har høy tillit i befolkningen og at den innbyr til færrest mulig feil.

Flertallet viser til at juryen ikke begrunner sin avgjørelse. Det kan bidra til å svekke rettssikkerheten, fordi man da ikke kan etterprøve om avgjørelsen er tatt på riktig grunnlag, om bevisene er vurdert korrekt og om rettsreglene er anvendt på rett måte. I sakene som behandles med jury i lagmannsretten, foreligger det en begrunnet dom fra tingretten med åpen votering, mens ved ankebehandlingen i lagmannsretten ved jurysaker ender saken med en ubegrunnet og anonym kjennelse av skyldspørsmålet. Dette svekker rettsikkerheten og taler for at juryordningen bør erstattes med meddomsrett. Det er etter flertallets mening en rettssikkerhetsgaranti at begrunnelsene er korrekte, presise og fullstendige. Det er avgjørende at denne prosessen ikke blir gjort etter at avgjørelsen er tatt, men at den tas som en del av selve behandlingen av saken. Det er en forutsetning for veloverveide og godt begrunnende avgjørelser at man arbeider med begrunnelsen når man skal fatte en avgjørelse. For å sikre nettopp dette er det viktig at de som har tatt avgjørelsen, er med på å skrive den. Dette kan etter flertallets mening kun oppfylles ved meddomsrett, og ikke slik lagrettefraksjonen i Juryutvalget går inn for, hvor begrunnelsen skrives av en fagdommer etter at juryen har votert over skyldspørsmålet. Meddommerne går da glipp av den bevisstgjøringen og ansvarliggjøringen som ligger i å teste sin vurdering av bevisene mot en skriftlig begrunnelse, og etterprøve om det virkelig holder til domfellelse. Skrives begrunnelsen etter at votering er tatt, kan en etterfølgende begrunnelse etter flertallets mening lett bli en rettferdiggjøring av kjennelsen mer enn en begrunnelse. Dessuten er det etter flertallets mening selve kommunikasjonen mellom fagdommerne og lekdommerne som kan begrense risikoen for feil og misforståelser.

Flertallet viser til at det er viktig at lekdommere ikke føler seg overkjørt av fagdommere. Meddomsrett gir lekdommerne mulighet til å påvirke fagdommernes tankegang og vurderinger. Etter flertallets mening vil dermed lekdommernes stilling, og dermed også lekmannselementet, bli styrket ved meddomsrett. Etter flertallets mening taler dette for at juryordningen bør oppheves og erstattes med meddomsrett.

Flertallet påpeker at flertallet av dommerne ved meddomsrett i lagmannsretten skal være lekdommere. Det medfører at lekmannselementet fremdeles blir godt ivaretatt.

Prosessøkonomiske hensyn taler, etter flertallets mening, også for å oppheve juryordningen. Kjennelser avgitt av en jury kan settes til side av fagdommere, noe som da medfører at saken behandles på nytt med meddomsrett. En slik dobbeltbehandling er både ressurskrevende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt, i tillegg til at det kan være en belastning for både fornærmede og tiltalte. Det er nærliggende å slutte at fagdommernes mulighet til å sette juryens kjennelse til side bygger på tanken om at meddomsrett er den beste garantien for et betryggende og korrekt resultat. Etter flertallets mening taler dette i retning av at man bør oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.

Flertallet viser til at meddomsrett er et kjent og allerede innarbeidet system. Man kan derfor avvikle juryordningen og gå over til å behandle alle bevisanker i meddomsrett etter samme mal som eksisterer i dag. Dette vil ikke kreve store omkostninger, fordi systemet er kjent både for dommerne og saksbehandlerne. I tillegg vil man ved å avvikle juryordningen og erstatte den med meddomsrett, innføre et system som vil bidra til en enhetlig behandling av alle ankesaker i lagmannsretten hvor bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal prøves, noe som vil bidra til å øke rettssikkerheten. Flertallet viser til at mellomløsningen som lagrettefraksjonen i Juryutvalget foreslår vil innebærer et nytt system, på et svært komplekst område som ikke er utprøvd. Flertallet viser til at et av hovedformålene ved å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett er å styrke rettsikkerheten. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å justere jurysystemet vi har i dag, spesielt når vi kan avvikle juryordningen og erstatte det med et system som vi vet fungerer godt.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil fremheve at juryordningen har lange tradisjoner i norsk straffeprosess. Dette medlem mener ordningen ivaretar viktige rettsikkerhetsgarantier.

Dette medlem vil presisere at kravene til begrunnelse av juryens kjennelse kan møtes til tross for at man beholder juryordningen. Det henvises i denne sammenheng til den danske modellen for juryordningen.

Dette medlem mener videre at det ville være betenkelig å fjerne en ordning med så lange tradisjoner gjennom behandling av et representantforslag. Straffeprosessloven er under revisjon, og det vil være uheldig om man endrer sentrale deler av straffeprosesslovens system, uten at man har en helhetlig gjennomgang.