Departementet føreslår i proposisjonen nye reglar
i bustøttelova om innhenting og bruk av opplysningar til handsaming
av søknader om bustøtte utan at det er nødvendig med samtykke frå
søkjaren. Departementet føreslår også nye reglar om etterfølgjande
kontroll.
Bustøtte er ei velferdsordning som er basert
på rettar. Det blir i proposisjonen peikt på at ein må arbeide for
å forhindre og avdekkje både feilutbetalingar og misbruk av bustøtte.
Bustøttelova har ingen føresegner som klart heimlar kontroll med
dette som føremål. Departementet føreslår tilføyingar i lova som
ikkje etterlèt tvil om at Husbanken kan gjennomføre etterkontrollar.
Det blir i proposisjonen vist til at det er svært uheldig at velferdsytingar
blir betalte ut til personar som ikkje fyller vilkåra. Dette undergrev
motivasjonen og viljen den enkelte har til å bidra til finansiering
av fellesgoda og velferdssamfunnet. Sjølv om ein ideelt sett kunne
ønskje det, kan ikkje velferdsordningar som bustøtta vere baserte berre
på tillit.
Forslaga er i vesentleg grad inspirerte av folketrygdlova
kapittel 21.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sende
8. oktober 2014 forslag om endringar i bustøttelova på høyring.
Eit stort fleirtal av høyringsinstansane støttar forslaga,
men nokre meiner at heimelen til å kontrollere enkeltsaker ved mistanke
om misbruk er for omfattande.
Nokre høyringsinstansar har bede departementet vurdere
om Husbanken bør få heimel til å varsle Nav når Husbanken kjem over
opplysningar som kan tyde på at søkjaren svindlar Nav. Departementet
viser til at dette ikkje har vore eit tema i høyringsnotatet og
heller ikkje høyrer naturleg heime i eit forslag som gjeld skjerpa
kontroll med bustøtte. Departementet vil likevel greie ut spørsmålet
og eventuelt fremme forslag om lovreglar.
Det følgjer av bustøttelova § 1 at føremålet
med bustøtta er «å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter
ein høveleg bustad». Bustøtta skal motverke fattigdom og redusere
talet på bustadslause. Vilkåra for tildeling finn ein i lova.
Dersom vilkåra som er knytte til person og bustad
er oppfylte, er det forholdet mellom buutgiftene og inntekta som
avgjer om det blir tildelt støtte, og i så fall kor mykje. Det er
også avgjerande om søkjaren bur åleine eller saman med nokon. Kommunane
er førstelinje i sakshandsaminga, men det er Husbanken som fattar vedtak.
Klagenemnda for Husbanken handsamar klager på vedtaka.
Alle som søkjer om bustøtte, blir registrerte
i eit sakshandsamingssystem som ein kan hente ut opplysningar frå.
Alle som brukar systemet, må skrive under på ei teieplikterklæring.
Det blir i proposisjonen peikt på at det er
viktig at publikum har tillit til at personopplysningar blir handsama
på ein trygg og forsvarleg måte. Personopplysningsvern dreier seg
om reglar for handsaming av personopplysningar der hovudføremålet
er å sørgje for personvernet.
Grunnlova § 102 første ledd første punktum slår fast
at «[a]lle har rett til respekt for privatlivet og familielivet
sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin». Andre ledd slår fast
at «[d]ei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege
integriteten», og omfattar, i motsetnad til første ledd, også den
fysiske integriteten.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
artikkel 8 vernar også om den retten borgarane har til respekt for
privatlivet.
Det blir vist til at lovforslaga i proposisjonen gjev
forholdsvis vide heimlar for å hente inn, bruke og kontrollere personopplysningar,
men at departementet likevel meiner dei ligg godt innanfor rammene
av Grunnlova § 102 og EMK artikkel 8. Begge føresegnene krev samsvar
mellom kontrolltiltaka og føremålet. Departementet viser til den
generelle omtalen av samsvar i kapittel 7 i proposisjonen og til
dei pågåande vurderingane av dei konkrete forslaga. Departementet
meiner at dei føreslåtte heimlane ikkje går lenger enn det som er
nødvendig, med andre ord at det er eit rimeleg samsvar mellom mål
og middel.
Det blir i proposisjonen vist til at opplysningar om
bustad, inntekt, formue, buutgifter og husstandsmedlemmer er personopplysningar,
men er vanlegvis ikkje sensitivepersonopplysningar. Dette
følgjer av personopplysningslova § 2. Opplysningar som i utgangspunktet
ikkje er sensitive, kan av og til likevel vere det.
Personopplysningar kan berre «handsamast», det
vil seie samlast inn, registrerast, brukast mv., dersom det finst
eit handsamingsgrunnlag, jf. personopplysningslova § 8. Handsamingsgrunnlag
kan ifølgje føresegna vere lovheimel, samtykke frå den registrerte
eller at handsaminga er «nødvendig» for visse føremål som er lista
opp i § 8, til dømes for å utøve offentleg mynde. Dei tre handsamingsgrunnlaga
er likeverdige.
I Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern – utsikter og
utfordringarstår det at samtykke bør
vere det føretrekte handsamingsgrunnlaget dersom den registrerte
reelt sett kan velje om han eller ho vil vere registrert. I proposisjonen
blir det vist til at det likevel skal seiast at samtykke er lite
eigna som grunnlag for offentlege kontrollføremål.
Departementet ser det ikkje tilfredsstillande
at handsaming av personopplysningar etter bustøttelova er avhengig
av samtykke frå søkjaren og eventuelle husstandsmedlemmer. Det blir
i proposisjonen vist til at det derfor er gode grunnar til å gje
reglar om anna handsamingsgrunnlag, det vil seie lovgrunnlag.
Det blir i proposisjonen vist til at personopplysningslova
§ 5 regulerer forholdet til andre lover. Føresegnene i personopplysningslova
gjeld så sant ikkje anna følgjer av særskild lov. Det vil mellom
anna seie at ein framleis skal leggje til grunn krava til informasjonstryggleik
med meir i personopplysningslova.
Departementet meiner at forslaga her er i samsvar
med grunnprinsippa i § 11 i personopplysningslova. Alle dei fem
vilkåra i føresegna må vere oppfylte for at handsaminga kan seiast
å vere i samsvar med lova. Sjå nærare omtale i proposisjonen.
Det blir i proposisjonen vist til at kontroll
av bustøttemottakarar rører ved legalitetsprinsippet. Prinsippet
går ut på at inngrep som forvaltninga ønskjer å gjere overfor den
enkelte, må ha heimel i lov, jf. Grunnlova § 113. Føresegna var ny
ved grunnlovsreforma i 2014. Føremålet med § 113 var å «synliggjøre
prinsippet og samtidig vise at det fungerer som en reell skranke
for makthavernes myndighetsutøvelse».
Kontrollar som blir utførte av offentlege styresmakter,
vil vere eit slikt «inngrep». Dess meir inngripande tiltaket er,
dess klarare må lovheimelen vere. Føremålet med kontrollane i bustøttesaker
er ikkje berre å unngå feilutbetalingar, men også å hindre at bustøtteordninga
blir misbrukt. I dei tilfella der kontroll kan føre til at misbruk
blir avdekt, med påfølgjande mogleg straffansvar for borgarane,
følgjer det av legalitetsprinsippet at presisjonsnivået i lova må vere
høgt. Heimelsgrunnlaget må vere tydeleg og målretta.
For å avgjere om ein søkjar har krav på bustøtte, og
i så fall kor mykje, treng Husbanken opplysningar om kvar søkjaren
bur, om søkjaren bur åleine eller saman med nokon, opplysningar
om skattbar inntekt og formue for alle i husstanden, og opplysningar
om buutgifter. Bustøtteforskrifta § 2 slår fast kva for buutgifter
som skal reknast inn.
Husbanken treng også opplysningar om søkjaren er
student eller vernepliktig fordi desse fell utanfor bustøtteordninga.
Bustøtteregelverket har nokre særreglar for
unge uføre og alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar. Husbanken
treng derfor informasjon om dette.
Har husstanden spesielt høge buutgifter fordi nokon
i husstanden er funksjonshemma med behov for spesialtilpassa bustad,
kan den øvre grensa for buutgifter bli auka. Dette treng Husbanken
informasjon om.
Opplysningane finst i ulike typar register.
Dei mest aktuelle er folkeregisteret, likningsregistera, adresseregisteret
til Posten, registeret til Lånekassen, verneplikts- og tenesteregisteret
i Forsvaret, opphaldsstatustenesta til Utlendingsdirektoratet og
registera til Nav. Unntaksvis kan det også vere aktuelt å hente
inn opplysningar frå kunderegister i bankar og forsikringsselskap.
Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses-
og inntektsforhold med mer (a-opplysningslova) tredde i kraft 1. januar
2015. Hovudføremålet med lova er å forenkle og samordne den kontakten
arbeidsgjevarane har med det offentlege. A-meldinga skal leverast
av alle som betalar lønn, pensjon og ytingar minst ein gong i månaden.
Arbeidsgjevarane sender dei same opplysningane til Nav, Skatteetaten
og Statistisk sentralbyrå samtidig. Det blir no førebudd ei teknisk
løysing for at Husbanken skal få tilgang til ferske registeropplysningar
frå Skatteetaten om inntekt som er innrapportert gjennom a-ordninga.
Målet er at ordninga skal vere operativ i løpet av 2016.
Departementet peiker i proposisjonen på at det
er vanskeleg å vege kontrollbehovet til det offentlege opp mot personvernomsyn.
I bustøttesaker er det sjeldan tale om å handsame sensitive
personopplysningar, men ein kan tenkje seg unntak der til dømes
bustadsadressa kan røpe eit underliggjande sensitivt forhold, slik som
at søkjaren held til på ein institusjon eller i eit fengsel. Likevel
er det i slike tilfelle lite truleg at søkjaren har rett til bustøtte,
og derfor også lite truleg at nokon vil komme til å søke. Det vil
heilt sjeldan vere aktuelt å hente inn opplysningar om helsa til
søkjaren. Husbanken treng uansett som den store hovudregelen berre
opplysningar av økonomisk karakter.
Departementet føreslår å lovfeste at Husbanken kan
hente inn opplysningar om andre enn bustøttemottakaren. Departementet
viser til at det er den samla inntekta til husstanden som avgjer
om og kor mykje bustøtte ein søkjar har krav på. Opplysningane er
som hovudregel ikkje sensitive, og departementet meiner at personverninteresser ikkje
bør vere til hinder for ei slik presisering.
Departementet meiner samla sett at fordelane ved
meir kontroll klart veg opp for ulempene ved inngrepet i personvernet.
Handsaming av ein søknad om bustøtte krev tilgang
til opplysningar om bustad, inntekt, formue og buutgifter for alle
medlemmer av den husstanden som søkjer.
Det følgjer av bustøttelova § 8 første ledd
at Husbanken kan hente inn opplysningar som verkar inn på rettar
og plikter etter bustøtteregelverket frå offentlege styresmakter,
långjevarar, utleigarar, burettslag og eigarseksjonssameige. Slik
innhenting er likevel avhengig av samtykke frå den det gjeld, jf. bustøttelova
§ 8 andre ledd. Husbanken må også ha samtykke for å bruke opplysningane
i sakshandsaminga.
Departementet føreslo i høyringsnotatet å lovfeste
at opplysningane som er nemnde i bustøttelova § 8 første ledd, kan
hentast inn utan at det blir kravd samtykke. Føresetnaden skulle vere
at søkjaren på førehand får god informasjon om kva for opplysningar
som vil bli henta inn. Departementet la til grunn at når formålet
ikkje er anna enn å handsame ein søknad, kan innhenting av opplysningar
for å kontrollere at den informasjonen søkjaren har gjeve, er korrekt, vanskeleg
seiast å gripe inn i personopplysningsvernet til søkjaren. Departementet
hevda at ein slik framgangsmåte ikkje er urimeleg overfor søkjaren.
Det er, slik departementet vurderer det, ikkje tilfredsstillande
at innhenting og bruk av opplysningar er avhengig av at søkjaren
samtykkjer. Reelt sett har ikkje søkjaren noko anna alternativ enn
å samtykkje dersom vedkommande skal få søknaden handsama.
Frå 1. januar 2015 blei a-ordninga innførd.
Rapportering av lønns- og tilsetjingsforhold til Skatteetaten, Nav
og Statistisk sentralbyrå (SSB) vil bli samla i den nye a-meldinga
og skal sendast inn kvar månad av alle som betalar ut lønn, pensjon
og andre ytingar. Når den tekniske løysinga som er omtalt i proposisjonen
i andre avsnittet i 5.2 er klar, kan Husbanken få tilgang til ferske registeropplysningar
frå Skatteetaten om inntekt som er innrapportert gjennom a-ordninga. Heimelen
for dette vil bli § 8 første ledd.
Departementet viser til at nesten alle høyringsinstansene
har vore positive til forslaget i høyringsnotatet. BerreBærum kommune og Fellesorganisasjonen
meiner at samtykke framleis bør vere rettsleg grunnlag for å hente
inn og handsame slike opplysningar. Bærum kommune grunngjev standpunktet
sitt med at innhenting av opplysningar verkar stigmatiserande. Det
går fram av proposisjonen at departementet har forståing for at
bustøttemottakarar er ei sårbar gruppe, men at det likevel meiner
at det er rett, når samtykke uansett ikkje kan seiast å vere frivillig,
å fjerne samtykkekravet og innføre lovheimel som handsamingsgrunnlag.
Fellesorganisasjonen meiner at forslaget er
i strid med Grunnlova § 102, og at unntak derfor må vere heimla
i det andre leddet i føresegnene, men grunngjev ikkje standpunktet
nærare. Departementet meiner det er rett å lovfeste at Husbanken
kan hente inn opplysningar som verkar inn på rettar og plikter etter
bustøtteregelverket, utan samtykke frå den det gjeld. Det er ikkje tilfredsstillande
at innhenting og bruk av opplysningar til sakshandsaminga er avhengig
av at søkjaren samtykkjer når søkjaren ikkje har noko anna alternativ
enn å samtykkje dersom vedkommande skal få søknaden handsama. Departementet
er heller ikkje einig med Fellesorganisasjonen i at det er i strid
med Grunnlova å erstatte samtykkekravet med lovheimel. Departementet
nemner elles at det ikkje, slik Fellesorganisasjonen skriv, er nokon unntaksregel
i andre leddet i føresegna. Departementet er likevel einig med Fellesorganisasjonen i
at det er viktig med kontakt med søkjaren og rettleiing i kva som
blir kravd for å få innvilga bustøtte.
Departementet er einig med Husbanken i at Posten,
sidan han er organisert som eit AS, ikkje er omfatta av omgrepet
«offentleg styresmakt» i § 8 første ledd i høyringsutkastet. Det
er viktig for Husbanken å få tilgang til opplysningar frå adresseregisteret
til Posten, «Postoperatør» er derfor teke med i tilrådinga i proposisjonen.
Innspelet frå Husbanken om at heimelen må utformast
slik at han også omfattar tilbakelagde periodar, er innarbeidd.
Departementet er einig med Justis- og beredskapsdepartementet
i at § 8 i forslaget har fått ei lite tenleg utforming når han gjev
heimel for å hente inn opplysningar «kvar månad», og har sløyfa
«kvar månad» i ordlyden.
Departementet er einig med Justis- og beredskapsdepartementet
i at det bør gå fram om reglane om informasjonsplikt i personopplysningslova
§ 20 skal gjelde.
Departementet har, etter høyringsinnspel frå
Justis- og beredskapsdepartementet, gjort ei tilføying i lovteksten
om at den som pliktar å levere ut opplysningar, ikkje kan krevje
betaling.
Justis- og beredskapsdepartementet har etterlyst ei
vurdering av om ein burde ta inn fleire føresegner enn det høyringsnotatet
la opp til, etter mønster av dei tilsvarande reglane i folketrygdlova.
Mellom anna gjaldt dette reglane om bevisfritak for nærståande og
bevisfritak for belastande personopplysningar i tvistelova. Desse
reglane er i folketrygdlova § 21-4 c femte ledd gjevne tilsvarande
bruk. Departementet har komme til at det er naturleg og rimeleg
at dei nemnde fritaksreglane skal gjelde på same måten i bustøttesaker.
Helse- og omsorgsdepartementet føreset § 8 ikkje
kan komme til bruk for helseopplysningar som ligg under teieplikt
etter helsepersonellova. Til dette viser departementet til at det
i forslaget til § 8 første ledd positivt er rekna opp kvar Husbanken
kan hente opplysningar frå. Ordlyden dekkjer ikkje innhenting av
opplysningar frå helsepersonell.
Utlendingsdirektoratet meiner ein må spesifisere kva
for personkrins som er omfatta av føresegna. Departementet kan ikkje
sjå at det skulle vere nødvendig.
Det blir i proposisjonen vist til at ved registersamkøyring
kan det bli gjeve ut opplysningar frå sakshandsamingssystemet til
Husbanken for så å hente inn opplysningar frå eit anna register
utan at det er nokon mistanke om feil i faktagrunnlaget i saka.
Det er tale om rutinemessige kontrollar. Bruken av namnelister gjer
det heilt klart kven kontrollen gjeld.
Det har vore diskutert om slike kontrollar er heimla
i dagens bustøttelov. Departementet føreslår derfor ei endring i
lova som klart og tydeleg slår fast at Husbanken kan gjennomføre registerkontrollar.
Departementet føreslår detaljerte reglar om
gjennomføringa av registerkontroll. Departementet har føreslått
at heimelen for elektronisk masseinnhenting av opplysningar blir
gjeven i ny § 8 a. Vidare har departementet føreslått at reglar
om gjennomføring av kontrollane blir tekne inn i ein ny § 8 b.
Bustøttelova har i § 10 bokstav d ein heimel
for å gjennomføre systematisk etterkontroll av opplysningar om inntekt
og/eller formue som blei brukte ved handsaminga av søknaden. Dersom det
blir avdekt avvik som er større enn grensene som er fastsette i
bustøtteforskrifta, kan bustøtta bli kravd tilbake utan omsyn til
skuld.
Lova manglar heimlar for kontroll av andre typar opplysningar
enn inntekt og formue.
Etter dagens praksis samtykkjer søkjaren i at Husbanken
kvart år kan etterkontrollere inntektsgrunnlaget som er brukt i
utrekninga av bustøtte. Samtykket omfattar altså berre inntektsopplysningar.
Departementet føreslo i høyringsnotatet ei endring
i lova om at Husbanken kan gjennomføre registerkontrollar utan at
den registrerte må samtykkje, og at andre opplysningar enn inntekt
kan etterkontrollerast. Føremålet med kontrollen skal ikkje berre
vere å avdekkje misbruk, men også å sikre at mottakarane får den
støtta dei har krav på.
Heimelen for elektronisk masseinnhenting av opplysningar
til kontrollføremål blei føreslått gjeven i ny § 8 a første til
tredje ledd.
Departementet føreslo detaljerte reglar om gjennomføringaav registerkontroll. Gjennomføringsreglane
skal bidra til å sikre personvernet ved at dei minimaliserer ei
eventuell personvernkrenking. Registerkontroll skal gjerast av særskilt
utpeika einingar, for at ikkje opplysningar skal bli spreidde unødvendig.
Kontrollen må gjennomførast slik at Husbanken ikkje får tilgang
til opplysningar utover det som er nødvendig for kontrollføremålet.
Samkøyringa må gjennomførast slik at opplysningar om andre enn det namnet
ein spør om, ikkje blir gjevne ut. Dette vil likevel ikkje seie
at det ikkje er høve til å hente inn opplysningar om andre enn bustøttemottakaren
når føremålet er å kontrollere om vilkåra for å få bustøtte er oppfylte.
Heimel for dette er å finne i § 8 a første ledd andre punktum.
Dei føreslåtte reglane er i vesentleg grad inspirerte
av folketrygdlova § 21-4 (heimelsføresegna) og § 21-4 d (gjennomføringsreglane).
På nokre punkt er det avvik mellom dei føreslåtte føresegnene og
tilsvarande i folketrygdlova, som oftast på den måten at reglar
i folketrygdlova ikkjeer tekne med.
Hovudårsaka til dette er at det i bustøttesaker, i motsetnad til
i saker etter folketrygdlova, sjeldan er tale om å kontrollere sensitive
personopplysningar, til dømes om helse.
Hovudregelen etter personopplysningslova § 20 er
at den det blir samla inn opplysningar om, skal informerast om dette,
men i andre ledd er det unntak frå informasjonsplikta dersom innsamlinga
er uttrykkjeleg fastsett i lov. Departementet gav i høyringsnotatet
uttrykk for at den føreslåtte oppramsinga av kva for opplysningar
som kan hentast inn, er så presis at det ikkje er behov for varsling.
Departementet la derfor til grunn at unntaket i § 20 andre ledd
skulle komme til bruk.
Det går fram av proposisjonen at departementet meiner
at gjenbruk av allereie innsamla data er positivt for samfunnet.
Samla sett meiner departementet at fordelane ved meir kontroll klart
veg opp for ulempene ved inngrepet i personvernet.
Departementet viser til at arbeids- og sosialkomiteen
var positiv til auka registersamkøyring då han fekk presentert forslag
til endringar i folketrygdloven (tiltak mot misbruk av velferdsordninger),
jf. Innst. 245 L (2012–2013). Departementet konstaterer at auka
registerkontroll i realiteten vil seie at handsaminga av personopplysningar
blir avgrensa samanlikna med om alle sakene skulle vore kontrollerte
manuelt. Føremålet med kontrollen er ikkje berre det negative i
å avdekkje misbruk, men også å sikre at mottakarane får den støtta
dei har krav på. Ei slik automatisert oppjustering vil gagne mottakarar som
ikkje sjølve forstår kva ein inntektsnedgang har å seie for bustøtta,
og er med på å rettferdiggjere eit visst inngrep i personvernet.
Departementet er einig med Justisdepartementet i
at det bør gå fram kvifor det er behov for opplysningar om opphald
og arbeid i Noreg. Personar som ikkje har lovleg opphald i Noreg,
har ikkje krav på bustøtte. Ei kopling mot opphaldsstatustenesta
til Utlendingsdirektoratet gjer det mogleg å raskare enn ved folkeregisteret å
fange opp personar som ikkje har rett til bustøtte fordi dei ikkje
lenger har lovleg opphald i landet. I Utlendingsdatabasen (UDB)
er det mogleg med uttrekk. Husbanken har derimot ikkje behov for
å vite om personar har «arbeid i riket». Tilvisinga til «arbeid
i riket» er derfor teken ut.
Justis- og beredskapsdepartementet peikar i
høyringa på at lovteksten i høyringsutkastet er avgrensa til å gje
heimel for å kontrollere opplysningar som er nødvendige for å avgjere om
vilkåra for å få bustøtte er oppfylte. Departementet gjer i proposisjonen
merksam på at det klart nok har vore intensjonen at også kontroll
i tilbakelagde periodar skal vere omfatta. Ordlyden er endra i tråd
med dette.
Justis- og beredskapsdepartementet og Husbanken
har poengtert at forholdet til teieplikta, i motsetnad til i § 8
i forslaget, ikkje blir påverka. Det kan då sjå ut som om teieplikta
ikkje skal opphevast. Departementet meiner at utlevering/innhenting
av opplysningar skal skje utan hinder av teieplikta, altså at teieplikta
skal opphevast. Av forvaltningslova § 13 f andre ledd går det fram
at teieplikta må vike for opplysningsplikta når det er uttrykkjeleg
bestemt i særskild lov.
Departementet er einig med Husbanken i at Posten,
sidan han er organisert som eit AS, ikkje er omfatta av omgrepet
«offentleg styresmakt» i § 8 første ledd i høyringsutkastet. «Postoperatør»
er derfor teke med i overskrifta og i andre leddet i lovteksten.
Larvik kommune ser på innhenting av helseopplysningar
utan samtykke som eit alvorleg inngrep overfor bustøttemottakarar,
som ikkje bør skje. Departementet er einig i dette, og viser til
§ 8 a tredje ledd siste setning i forslaget, der det går fram at
sensitive personopplysningar ikkje kan masseinnhentast.
Det blir i proposisjonen vist til at denne typen kontrollar
er aktuelt for register det ikkje er mogleg å gjennomføre registerkontroll
mot, eller opplysningar som ikkje kan kontrollerast maskinelt. Kontroll
i enkeltsaker kan særleg bli aktuelt dersom Husbanken får inn tips
om mogleg misbruk. Når kontrollen har til føremål å avdekkje eit
eventuelt misbruk, må ein vurdere forholdet til personopplysningsvernet
og legalitetsprinsippet særleg nøye.
Departementet føreslår ein heimel til å krevje opplysningar
frå «alle» dersom det er rimeleg grunn til mistanke om misbruk av
bustøtte. Heimelen må vere utforma nokså vidt.
Bustøttelova har ingen reglar om kontroll i
enkeltsaker basert på mistanke om misbruk.
Departementet føreslo i høyringsutkastet at
Husbanken får heimel i lov til å krevje opplysningar frå «alle»,
så sant det er «sterk grunn til mistanke» om misbruk av bustøtte.
Husbanken skal av eige tiltak informere om at det har vore henta inn
opplysningar frå andre.
Departementet føreslo at reglar om kontroll
av opplysningar frå enkeltpersonar for å avdekkje misbruk blir teke
inn i ny § 8 c.
Departementet meiner at legitimiteten til ordninga
er avhengig av at støtte berre blir betalt ut til dei som har krav
på det. Bustøttelova har ingen reglar som klart heimlar kontroll
med dette som føremål. Departementet meiner det er heilt nødvendig
med tilføyingar i lova som ikkje etterlèt tvil om at Husbanken kan
gjennomføre etterkontrollar. Ein må vurdere forholdet til personopplysningsvernet
og legalitetsprinsippet nøye ettersom avdekking av misbruk kan føre
til straffansvar for enkeltpersonar.
Leieboerforeningen, Stavanger kommune og Bærum
kommune meiner at forslaget går for langt når det står at «alle»
som har informasjon som kan belyse saka, kan bli pålagde å gje opplysningar
som er nødvendige for å avdekkje eller avgrense misbruk. Også Advokatforeningen,
Larvik kommune og Klagenemnda for Husbanken går imot forslaget,
men det er noko uklart for departementet om dette er fordi dei meiner
at føresegna ikkje bør bli vedteken i det heile, eller fordi personkrinsen
som kan bli pålagd å gje opplysningar, er for vid. Husbankenmeiner at ein bør gjere føresegna meir
effektiv, ved å senke kravet om sterk mistanke til rimeleg grunn
til mistanke, sml. folketrygdlova § 21-4 a. Den høge terskelen vil,
slik Husbanken ser det, gjere det vanskeleg å følgje opp saker der
ein registerkontroll tilseier at ein bør gå sakene nærare etter
i saumane. Det blir også vanskeleg å følgje opp tips.
Det går fram av proposisjonen at departementet etter
ei nærare vurdering har komme til at omsynet til å sikre at føresegna
blir effektiv og mogleg å bruke for dei som skal arbeide med å kontrollere
enkeltsaker, bør vege tungt. Når folketrygdlova har eit krav om
rimeleg grunn til mistanke, er det dessutan vanskeleg å sjå at det bør
vere annleis etter bustøttelova. Departementet meiner etter dette
at det er forsvarleg å senke beviskravet.
Når det gjeld det nærare innhaldet i beviskravet, viser
departementet til dei spesielle merknadene til § 8 c. Sjå proposisjonen.
Det går fram av proposisjonen at heimelen er meint
å gjere det mogleg for Husbanken å krevje opplysningar frå bankar
eller andre private. Bankar kan ha opplysningar om bustøttemottakaren betalar
husleige, og i tilfelle med kva for beløp.
Husbankenmeiner
elles også at det kan synast som eit større personverninngrep å
kontrollere nokon utan mistanke, slik ein gjer ved registersamkøyring,
enn å gjennomføre kontroll når nokon er mistenkt. Slik sett meiner
Husbanken at det er eit paradoks at det skal vere vesentleg strengare
å kontrollere basert på konkret mistanke enn å gjennomføre registersamkøyring. Departementet
er ikkje einig i dette. Departementet meiner det vil bli opplevd
som meir stigmatiserande og ubehageleg å bli kontrollert åleine
enn å bli kontrollert fordi ein tilfeldigvis står på ei liste saman
med eit større tal andre personar som er plukka ut til rutinekontroll.
Advokatforeningen meiner det kan bli utfordrande
å praktisere føresegna fordi beviskravet er skjønnsmessig. Departementet
meiner at det ikkje er mogleg å lage ei vilkårsside med objektive
vilkår for kontroll, og tilsvarande uttrykk blir brukte i ei rekkje
andre lover som har kontrollheimlar.
I høyringsutkastet føreslo departementet at
mistanken også skulle vere «konkret». Departementet har komme til
at det er tenleg å stryke dette kriteriet.
Det er også gjort ei mindre justering i ordlyden, slik
at formuleringa om at det må liggje føre «sterk og konkret mistanke
om at det er skjedd urettmessige utbetalingar», er endra til «grunn
til mistanke».
Det blir i proposisjonen vist til at føresegna
vil heimle ei nokså inngripande form for kontroll. Ein må derfor
praktisere henne varsamt. Likevel ser departementet det nødvendig
med nokså vide heimlar for at kontrollen skal kunne bli effektiv.
Det går fram av proposisjonen at det ikkje er mogleg
å gje presise anslag over kor mykje ein kan spare på statsbudsjettet
med betre kontrollheimlar.
Nokre anslag er det likevel mogleg å gje. Det
er naturleg å ta utgangspunkt i at totalt ubetalt bustøtte i 2013
utgjorde ca. 2,9 mrd. kroner fordelt på ca. 148 000 mottakarar.
Proba samfunnsanalyse har gjort analysar av Nav-ytingar.
I ein rapport frå 2013 («Trygdesvindel i Norge – en kartlegging
av fem stønadsordninger») kjem dette fram i oppsummeringa:
«Vi finner at det trolig svindles med disse ordningene
i størrelsesorden 5 prosent av utgiftene. Variasjonen mellom ytelsene
er imidlertid stor, fra 3 til 13 prosent. Det er betydelig usikkerhet knyttet
til anslagene.»
Nav har gjennom fleire år sett søkjelys på svindel
og misbruk. For bustøtta er kontrolltrykket per i dag lågt.
Dersom gjennomsnittet på 5 pst. blir lagt til grunn
også for bustøtte, er potensialet for innsparingar på om lag 150
mill. kroner per år. Det er likevel ikkje å forvente at ein klarer
å fange opp alle som svindlar. Ein må derfor forvente at innsparinga
blir ein del mindre enn potensialet. Med alle atterhald, uklare
moment, tal og overslag som går fram ovanfor, går departementet
i proposisjonen ut frå at gode kontrollar kan gje ei innsparing
i statsbudsjettet på rundt 50–100 mill. kroner per år.
Det at ein gjer det mogleg å hente inn opplysningar
direkte og utan samtykke, vil effektivisere sakshandsaminga og bidra
til at det blir gjort fleire rette vedtak.
Auka registersamkøyring vil kunne gje administrative
fordelar.
Auka registersamkøyring vil samtidig gje den «ulempa»
at Husbanken må gå gjennom og handsame fleire saker.
Endringane inneber økonomiske og administrative
kostnader for Husbanken. IKT-systemet for berekning av bustøtte
må tilpassast nye føresetnader. Det er berekna utviklingskostnader
på om lag 6,7 mill. kroner i 2015 og 8 mill. kroner i 2016. Skatteetaten
vil ha kostnader med å leggje til rette for nytt grensesnitt for
utlevering av data til Husbanken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Prop. 75 L (2014-2015) Endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll
med bustøtte).
Komiteen viser til at departementet
i proposisjonen foreslår nye regler i bostøtteloven om innhenting
og bruk av opplysninger til behandling av søknader om bostøtte uten
at det er nødvendig med samtykke fra søkeren. Det foreslås også
nye regler om etterfølgende kontroll.
Komiteen viser til at bostøtte
er en velferdsordning som i særlig grad skal ivareta grupper som har
store eller varige problemer med å komme seg inn i boligmarkedet.
Det er viktig å hindre feilutbetalinger og misbruk slik at støtten
kommer de som trenger den mest til gode. Komiteen viser
til at bostøtteloven mangler bestemmelser som gir hjemmel for kontroll
med ordningen. Derfor er det viktig at man gjennom endringene i
loven gir Husbanken mulighet til å drive etterkontroll.
Komiteen understreker at personvernet
til det enkelte individ er av høy verdi. Derfor er det viktig med
gode rutiner og kvalitetssikring slik at personopplysninger ikke
misbrukes eller kommer på avveie. Komiteen er tilfreds
med at departementet peker på viktigheten av at publikum skal ha
tillit til at deres personopplysninger blir behandlet på en trygg
og forsvarlig måte i forbindelse med saksbehandling og etterkontroll.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte)
I
I lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte blir det gjort
følgjande endringar:
Overskrifta i § 8 skal lyde:
§ 8 Innhenting og handsaming
av personopplysningar
§ 8 første ledd skal lyde:
Husbanken og kommunane kan utan hinder
av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar,
burettslag, eigarseksjonssameige og postoperatør å
gje opplysningar som er nødvendige for å kontrollere om
vilkåra for å få bustøtte er oppfylte eller har vore oppfylte i
tilbakelagde periodar. Husbanken og kommunane kan hente inn slike
opplysningar direkte frå instansane som er nemnde i første punktum,
og nytte dei i sakshandsaminga utan samtykke frå den det gjeld.
Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald av paragrafen her,
kan ikkje krevje godtgjering. Personopplysningsloven § 20 om informasjonsplikt
gjeld. Reglane om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjeld
tilsvarande.
§ 8 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje ledd blir
andre ledd.
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Masseinnhenting av opplysningar
for kontrollføremål
Husbanken kan utan hinder av teieplikt hente inn registrerte
opplysningar om ei større mengd namngjevne mottakarar av bustøtte
for elektronisk samanlikning med opplysningar i eit anna register
(masseinnhenting). Opplysningar om husstandsmedlemmene til mottakarane
kan hentast inn på same måte. Husbanken kan òg hente inn opplysningar
om bustader og kven som bur eller har budd i bustader som er del
av ei sak om bustøtte. Føremålet med innhentinga må vere å kontrollere
om vilkåra for å få bustøtte er eller har vore oppfylte.
Masseinnhenting kan skje frå register hos andre offentlege
styresmakter, postoperatør eller frå Husbanken og kommunane sine
eigne register.
Masseinnhenting kan gjelde opplysningar om inntekt
eller andre økonomiske forhold, yrke (student/arbeidsledig/vernepliktig),
bustad eller adresse, lovleg tilgang til opphald i riket og kven
mottakaren bur saman med. Opplysningar som er rekna som sensitive
etter personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan ikkje masseinnhentast.
Departementet kan i forskrift gje utfyllande reglar
om gjennomføringa av masseinnhenting. Departementet kan også i forskrift
gje reglar om at masseinnhentinga skal kunne omfatte andre opplysningar enn
dei som er nemnde i tredje ledd, dersom opplysningane er av tilsvarande
art og ikkje fører til vesentlege personvernkrenkingar. Det kan
også fastsetjast i forskrift kva register opplysningar kan hentast
inn frå.
Ny § 8 b skal lyde:
§ 8 b Gjennomføring av masseinnhenting
Masseinnhenting skal gjerast av ei særskilt utpeika
eining. Eininga kan hente inn, registrere, samanstille og lagre
opplysningar så langt det er nødvendig for å avgjere om bustøtte
blir eller har blitt utbetalt i strid med vilkåra for å ta imot
støtte.
Opplysningar om den enkelte mottakaren av bustøtte
kan vidareformidlast med sikte på å korrigere eller stanse feilaktige
utbetalingar, krevje tilbakebetaling av for mykje utbetalt beløp,
og straffeforfølging. Elles kan vidareformidling skje når dette
følgjer av lov eller reglar gjevne i medhald av lov.
Opplysningar som er henta inn ved masseinnhenting,
skal slettast så snart omsynet til kontroll og oppfølging tillèt
det.
Masseinnhentinga skal gjennomførast slik at opplysningar
som ikkje verkar inn på retten til bustøtte, ikkje blir omfatta
eller utleverte. Innhentinga skal heller ikkje føre til at det blir
utlevert opplysningar om andre personar enn dei som kontrollen gjev grunn
til å følgje opp. Dersom slike opplysningar likevel skulle bli utleverte,
skal dei slettast omgåande.
Offentlege styresmakter eller postoperatør skal leggje
til rette for at opplysningane dei har, på førespurnad blir gjorde
elektronisk tilgjengelege for særskilt utpeika einingar i Husbanken.
Det kan ikkje krevjast godtgjering for slik tilgjengeleggjering
og utlevering av opplysningar.
Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald
av paragrafen her, pliktar å gjere dette utan godtgjering.
Personopplysningsloven § 20 om informasjonsplikt
gjeld.
Ny § 8 c skal lyde:
§ 8 c Innhenting av opplysningar
frå tredjeperson
Kommunen, Husbanken eller særskilt utpeika einingar
kan påleggje alle som kan ha informasjon som er eigna til å belyse
saka, å gje opplysningar som er nødvendige for å avdekkje eller
avgrense urettmessig utbetaling av bustøtte. Vilkåret er at det ligg
føre ein rimeleg grunn til mistanke om at det er skjedd eller vil
skje urettmessig utbetaling av bustøtte. Opplysningar kan krevjast
også om andre enn mottakaren av bustøtte.
Reglane om informasjonsplikt i personopplysningsloven
§ 20 gjeld for opplysningar som er henta inn etter paragrafen her,
men den registrerte har først krav på informasjon når kontrollen
er ferdig utført. Den som blir pålagd å gje opplysningar eller innsyn
i dokument m.m. i medhald av paragrafen her, skal gjere det utan
hinder av teieplikt. Helseopplysningar som ligg under teieplikt
i helsepersonelloven, kan ikkje hentast inn etter denne føresegna.
Den som blir pålagd å gje opplysningar eller innsyn i dokument,
pliktar å gjere dette utan godtgjering. Reglane om bevisfritak i
tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjeld tilsvarande.
II
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 2. juni
2015
Helge André Njåstad | Mudassar Kapur |
leder | ordfører |