Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til et midlertidig gjenlevendetillegg til alderspensjon i folketrygden når pensjonen beregnes etter nye regler i folketrygdloven kapittel 20. Fra 2016 kan det tas ut alderspensjon fra folketrygden som delvis er beregnet etter nye opptjeningsregler. Ny alderspensjon i folketrygden har ikke regler der det tas hensyn til eventuelle rettigheter som gjenlevende ektefelle.

Det foreslås at det gis et eget gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler. Tillegget baseres på gjenlevendefordelene etter gjeldende regler. Forslaget sikrer at gjenlevende i de første årskullene som kan ta ut alderspensjon delvis beregnet etter nye regler, beholder de samme gjenlevendefordelene som følger av dagens regelverk i folketrygdloven kapittel 19. Forslaget er begrenset til årskullene fra 1954 til og med 1957, som kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år i perioden 2016 til og med 2019.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er nærmere redegjort for bakgrunn og gjeldende rett.

Forslaget har vært på høring med frist 30. januar 2015. I proposisjonens kapittel 3 er det nærmere redegjort for høringsforslaget. I tillegg er det vist til noen av høringsinstansenes svar.

Merknader til endringen er redegjort for i proporsjonens kapittel 6.

1.2 Departementets vurderinger og forslag

Ny alderspensjon i folketrygden (folketrygdloven kapittel 20) består av en inntektspensjon og eventuelt en garantipensjon. 1954-årskullet kan ta ut alderspensjon fra 62 år i 2016, og får alderspensjon beregnet med 1/10 etter nye opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 20, og 9/10 etter gamle opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 19, og så videre for senere årskull. Nye regler vil være fullt innfaset med 1963-årskullet. Personer i disse årskullene som får rett til gjenlevendefordeler, vil etter gjeldende regler få denne fordelen bare i den delen av alderspensjonen som beregnes med gamle opptjeningsregler. Uten tilpasninger i regelverket vil de ikke få noen gjenlevendefordel for den delen av opptjeningen som er beregnet etter nye regler.

Siden opptjenings- og beregningsreglene i gammel og ny alderspensjon er svært forskjellige, er det ikke hensiktsmessig å fastsette en gjenlevendefordel tilpasset nye regler. En vurdering av dette vil inngå som en del av utredningen av en langsiktig løsning for etterlatteytelsene i folketrygden.

Det foreslås at det beregnes et eget gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler. Tillegget baseres på gjenlevendefordelen etter gjeldende regler. Det vil si at tillegget skal beregnes med utgangspunkt i forskjellen mellom alderspensjon etter kapittel 19, inkludert gjenlevendefordeler, og hva alderspensjonen ville utgjort uten disse gjenlevendefordelene. Dette innebærer blant annet at størrelsen på tillegget vil avhenge av den enkeltes opptjening og individuelle valg, som for eksempel tidspunkt for uttak og uttaksgrad. Dersom det skjer endringer i beregningen av alderspensjon etter kapittel 19, skal tillegget beregnes på nytt, for eksempel når alderspensjonen reguleres årlig, eller ved økt opptjening av pensjonsrettigheter som kommer til utbetaling. Løsningen innebærer at de samlede gjenlevendefordelene blir som i dag, det vil si som om all opptjening hadde skjedd etter dagens regler.

Det foreslås at den midlertidige løsningen skal gjelde for årskullene 1954 til 1957 for uttak av pensjon i perioden 2016 til 2019.

Gjenlevendetillegget til ny alderspensjon utgjør mer for de yngre enn for de eldre av de aktuelle årskullene, noe som skyldes at nye beregningsregler fases gradvis inn slik at en stadig høyere andel av alderspensjonen blir beregnet etter nye regler. Reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet slik at årlig pensjon blir høyere jo senere den tas ut. Gjenlevendetillegget for hvert årskull er derfor også høyere jo senere uttaket av alderspensjon skjer.

1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at den midlertidige løsningen med gjenlevendetillegg til ny alderspensjon trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1954-årskullet kan ta ut alderspensjon delvis beregnet etter nye opptjeningsregler fra 2016. Det legges derfor til grunn at reglene skal gjelde fra 1. januar 2016.

Den midlertidige løsningen krever noe systemtilpasning i arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på denne bakgrunn tatt forbehold om at endringen først kan tre i kraft noe senere. Endringen vil i så fall gis virkning fra 1. januar 2016 og tillegget etterbetales.

I 2014 mottok om lag 118 000 personer alderspensjon med gjenlevendefordeler, og de samlende utgiftene var 4,1 mrd. kroner.

Forslaget vil ikke bidra til endringer i utgiftene sammenliknet med dagens regler, fordi den midlertidige løsningen innebærer at det, som i dag, beregnes gjenlevendefordeler til hele alderspensjonen.

Det anslås at den midlertidige løsningen for gjenlevendefordel til alderspensjon som foreslås vil berøre om lag 300 personer i hvert av de første årskullene. Gjennomsnittlig gjenlevendefordel i dag er om lag 35 000 kroner. Uten den midlertidige løsningen som foreslås, ville den gjennomsnittlige innstrammingen fra 1953- til 1954-kullet ha utgjort en tiendedel av dette, om lag 3 500 kroner før levealdersjustering. Dersom alderspensjonen tas ut ved 62 år, ville gjennomsnittlig årlig innstramming blitt om lag 2 600 kroner.

Gitt anslagene om antall berørte personer og anslag på gjennomsnittlig gjenlevendefordel, vil helårseffekten av det foreslåtte gjenlevendetillegget være under en million kroner i 2016 og øke til om lag 10 mill. kroner i 2019.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Lasse Juliussen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Gunhild Berge Stang, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til regjeringens forslag om midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon.

Komiteen påpeker at ny alderspensjon i folketrygden mangler regelverk for gjenlevende ektefelles eventuelle rettigheter. Komiteen viser til at et neste steg i pensjonsreformen vil være å vurdere i hvilken grad og på hvilken måte gjenlevendepensjonen skal tilpasses pensjonsreformen. Komiteen merker seg at Arbeids- og sosialdepartementet i Prop. 95 L (2014–2015) har forutsatt at dette spørsmålet skal utredes, med sikte på at en varig løsning for ytelser til etterlatte i folketrygden vil kunne iverksettes fra 2020. Komiteen imøteser et slikt forslag.

Komiteen merker seg at forslaget vil berøre et svært begrenset antall mennesker. Samtidig mener komiteen at konsekvensen av å ikke innføre et midlertidig gjenlevendetillegg vil være en urimelig innstramming. Komiteen peker på departementets kostnadsvurdering, hvor man konkluderer med at forslaget ikke vil bidra til endringer i utgiftene til gjenlevendefordeler. Helårseffekten anslås å være under 1 mill. kroner i 2016, og øke til cirka 10 mill. kroner i 2019.

Komiteen anser at forslaget er nødvendig på grunn av de nye reglene i folketrygdloven. Komiteen understreker at den midlertidige løsningen er nødvendig for å sikre at de kommende årskullene beholder sine gjenlevendefordeler.

Komiteen merker seg at høringsinstansene er positive til forslaget.

Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om et eget gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter nye opptjeningsregler.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon)

I

I innledningen til kapittel 20 gjøres følgende endringer:

Attende strekpunkt skal lyde:

Nåværende strekpunkt atten til tjue blir strekpunkt nitten til tjueen.

Ny § 20-19 a skal lyde:

§ 20-19 a Gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019

Personer som er født i 1954–1957 og som fyller vilkårene etter § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle, har rett til et gjenlevendetillegg etter paragrafen her når pensjonen tas ut innen utgangen av 2019.

Gjenlevendetillegget beregnes med utgangspunkt i et beløp som utgjør differansen mellom

a) alderspensjon etter kapittel 19 medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19-16 og

b) alderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19-16.

For personer født i 1954–1957 utgjør gjenlevendetillegget henholdsvis 1/10, 2/10, 3/10 og 4/10 av beløpet beregnet etter andre ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 2. juni 2015