Kulturdepartementet legg med dette fram forslag til
lov om oppheving av lov 29. juni 2007 nr. 87 om registrering av
innsamlinger (innsamlingsregistreringslova).
Ei oppheving av innsamlingsregistreringslova vil
innebere at den frivillige registreringsordninga for innsamlingar
ikkje lenger vil vere regulert av offentleg lovgiving, men kan førast
vidare gjennom privat organisering.
Departementet vil vurdere nærare forslaget om
å leggje til rette for registrering av innsamlingar i Frivilligregisteret
og sjå dette i samanheng med det arbeidet regjeringa gjer for å
bidra til meir bruk av Frivilligregisteret.
Innsamlingsregistreringslova tredde i kraft 1. juli
2009. Hovudmålet med ei lovregulering var å bidra til å føre vidare
eller auke tilliten mellom givarar og innsamlingsaksjonar på ein
betre måte enn om området blei verande uregulert.
I 2013 blei det gjennomført ei evaluering av
korleis innsamlingsregistreringslova verka sett i forhold til dei
ønskte måla. Evalueringa gir ingen indikasjon på at lova har fungert
i tråd med intensjonen. Snarare tvert imot kan det hevdast at lova
har verka motsett av formålet, i form av at lova har hatt uheldige
og uintenderte konsekvensar for dei seriøse organisasjonane som
har valt registrering, mens useriøse organisasjonar har kunna operere
meir eller mindre fritt utan offentleg merksemd.
Departementet ønskjer å leggje til rette for
at frivillige organisasjonar òg i framtida skal kunne skaffe seg
inntekter gjennom pengeinnsamlingar. Offentlege pengeinnsamlingar
er eit sentralt verkemiddel som blir nytta både av små og store organisasjonar
på ulike nivå for å finansiere ei rad ulike aktivitetar og formål.
Å leggje til rette for innsamlingar i regi av frivillige organisasjonar
er på denne bakgrunnen eit viktig bidrag for å auke inntektsmoglegheitene
til organisasjonane. Dette bidreg samtidig til å styrkje den sjølvstendige
og uavhengige rolla til dei frivillige organisasjonane og gir større
legitimitet til det arbeidet organisasjonane gjer.
Intensjonen med ei lovfesta registreringsordning for
innsamlingar var å bidra til større openheit om gjennomføring av,
og pengeforvaltning ved, pengeinnsamling.
Formålet med innsamlingsregistreringslova er
å medverke til at midlar som blir gitt til innsamlingar, i størst
mogleg grad gir overskot til beste for det formålet som er oppgitt
for innsamlinga.
Det er brei semje om at Innsamlingsregisteret
ikkje har bidrege vesentleg til formålet i tråd med intensjonane
i forarbeida. Lova har verken hatt ein positiv effekt for å styrkje
tilliten til dei seriøse innsamlingsorganisasjonane eller hatt noka
rolle i å hindre useriøse innsamlingsaktørar. Departementet står
på denne bakgrunnen fast ved forslaget om oppheving av innsamlingsregistreringslova.
Oppheving av lova vil innebere at pengeinnsamlingar
i regi av frivillige organisasjonar ikkje blir regulerte av ei særskild
lov. Departementet meiner at det at organisasjonane er avhengige
av innsamla midlar, er ein god nok grunn til at organisasjonane
på eige grunnlag vil setje i verk tiltak for å sikre interessene
til givarane og bevare eller styrkje tilliten mellom givarar og innsamlingsaksjonar.
Den private stiftelsen Innsamlingskontrollen er oppretta av humanitære
organisasjonar som frivillig organ for sjølvjustis i innsamlingsbransjen
for å sikre interessene til publikum.
Departementet vil vurdere nærare forslaget om
å leggje til rette for registrering av innsamlingar i Frivilligregisteret
og sjå dette i samanheng med det arbeidet regjeringa gjer for å
bidra til meir bruk av Frivilligregisteret.
Det er brei politisk semje om at Frivilligregisteret
skal takast i bruk av offentlege myndigheiter. Departementet arbeider
aktivt for å auke bruken av Frivilligregisteret som eit verktøy
for samordning og forenkling.
Innvendingane mot forslaget til lovendringar
frå departementet kjem primært frå offentlege instansar som meiner
det er nødvendig med ei pliktig registrering av innsamlingar med
høve til offentleg kontroll og/eller tilsyn. Det er særleg nødvendig
å identifisere tiltak for å møte truslane som er identifiserte gjennom
at pengeinnsamlingar kan nyttast til finansiering av terror. Givarar
kan bli misleidde til å tru at pengane går til humanitære formål,
mens dei i realiteten kan misbrukast mellom anna til finansiering
av terrorisme. Frivillige organisasjonar er eigna og attraktive
for misbruk då sektoren er underlagd vesentleg mindre kontroll enn institusjonar
som er rapporteringspliktige etter lov om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering. Denne typen alvorleg kriminalitet skil seg også
vesentleg frå andre typar innsamlingsrelatert kriminalitet, ettersom
det er særleg viktig å avdekkje handlingane på eit tidleg tidspunkt
for å kunne avverje dei. På bakgrunn av dei trusselvurderingane
som ligg føre, og Noregs internasjonale forpliktingar, vil regjeringa
vurdere målretta tiltak for å motverke misbruk av frivillige organisasjonar
til terrorfinansiering.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kjartan Beland og Kårstein Eidem
Løvaas, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til Kulturdepartementets proposisjon til Stortinget om «Oppheving
av lov om registrering av innsamlinger». Opphevingen åpner for at
registreringsordningen for innsamlinger i fremtiden ikke vil være
lovregulert, men kan organiseres privat. Komiteen viser
til og er tilfreds med at departementet vil vurdere forslaget om
å legge til rette for registrering av innsamlinger i Frivillighetsregisteret
og at dette skal ses i sammenheng med arbeidet med å bidra til mer
bruk av Frivillighetsregisteret.
Komiteen registrerer at loven,
etter en grundig evaluering, ikke kan sies å ha fungert i henhold til
intensjonen om å øke tilliten mellom giver og innsamler. Det kan
synes som om loven snarere har bidratt til at useriøse aktører har
kunnet operere friere, da det er de seriøse som har valgt å registrere
innsamlingen. Komiteen er videre tilfreds med at
det i høringsrunden har blitt lyttet til frivillig sektors skepsis
til registreringsplikt, da komiteen vil utrykke enighet
i at dette ville virket byråkratiserende og fortsatt trolig ikke ville
fanget opp useriøse aktører.
Videre noterer komiteen at stiftelsen
Innsamlingskontrollen varsler at de ønsker å fortsette som frivillig
organ for selvjustis for området. Komiteen registrerer
videre at Norges Innsamlingsråd støtter Innsamlingskontrollen. Det
er komiteens oppfatning at dette arbeidet er verdifullt
og det beste virkemiddelet for å beholde og øke tilliten til det
viktige innsamlingsarbeidet som foretas av ideelle, humanitære og
kulturelle organisasjoner i Norge. Innsamlingsarbeidet er en bærebjelke
for en rekke samfunnsnyttige formål, og det er, etter komiteens syn,
viktig at dette arbeidet får best mulige vilkår, samtidig som det
arbeides kontinuerlig med å luke vekk useriøse aktører. Dette arbeidet
gjøres best, slik komiteen forstår det, av bransjen
selv, da det er i dennes egeninteresse å styrke tilliten mellom givere
og organisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker
seg at det i høringen fremkom en bekymring knyttet til misbruk av
frivillige organisasjoner til terrorfinansiering. Flertallet er
tilfreds med at regjeringen vil vurdere målrettede tiltak for å
motvirke denne type misbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at formålet med innsamlingsregisterloven har vært å styrke tilliten
til de seriøse innsamlingsorganisasjonene, samt at det skulle bli
vanskeligere for useriøse aktører å drive innsamlingsaktivitet.
Disse medlemmer viser til at
loven har blitt evaluert etter at den har vært i virksomhet i 4
år og at evalueringsrapporten ble lagt fram i august 2013. I rapportens
konklusjoner sies det at de fleste opplever at lovverket har gode
intensjoner, og at kravet om at en viss andel skal gå til formålet
har skapt større transparens og mer kostnadsbevissthet i bransjen,
men at loven ikke har den nytteverdien som var tiltenkt. Den frivillige
ordningen har gjort at en rekke organisasjoner har valgt å stå utenfor
ordningen, og at ordningen med merking ikke har fått den utbredelsen
som var forventet. Disse medlemmer har merket seg
at evalueringsrapporten foreslår en rekke forbedringer for å øke
nytteverdien og at hovedhensynet bak disse forslagene er å ivareta giverne,
samt at de innsamlede midlene går til de oppgitte formålene og til
mottakerne og midlene.
Disse medlemmer registrerer at
departementet i stedet har valgt å foreslå at loven oppheves, og
at det vil være opp til organisasjonene å videreføre en privat organisering.
En viktig forutsetning for dette er, etter disse medlemmers mening,
at Frivilligregisteret kan tas i bruk for å registrere innsamlinger
og at dette må være på plass før loven oppheves.
Disse medlemmer viser til at
en rekke offentlige instanser har innvendinger til forslaget, og justismyndighetene
mener at en selvregulering må ses på som utilstrekkelig for å møte
de utfordringene som ligger i at innsamlingsaksjoner brukes til
terrorfinansiering. Disse medlemmer mener dette er
alvorlige innvendinger og er overrasket over at det ikke er angitt
noen forslag for å møte denne utfordringen i lovproposisjonen.
Evalueringsrapporten viser til at dagens ordning ikke
gjør det mulig for innsamlingskontrollen å foreta kontroll med useriøse
innsamlinger, og disse medlemmer mener det må være
tydelig hvilket organ som skal ha et slikt kontrollansvar.
Disse medlemmer støtter derfor
ikke at loven oppheves og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
hvordan en kan hindre at norske innsamlinger brukes til terrorfinansiering,
før Stortinget kan ta stilling til om lov om innsamlingsregister skal
oppheves.»
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
om hvordan en kan hindre at norske innsamlinger brukes til terrorfinansiering,
før Stortinget kan ta stilling til om lov om innsamlingsregister
skal oppheves.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
sine merknader og til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om oppheving av lov om registrering av
innsamlinger
I
Lov 29. juni 2007 nr. 87 om registrering av innsamlinger
blir oppheva.
II
Lova trer i kraft straks.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
2. juni 2015
Svein Harberg | Kårstein Eidem Løvaas |
leder | ordfører |