Naturmangfold og økosystemtjenester i myr

Komiteen viser til at den store variasjonen i norsk myrnatur har stor betydning for landets biologiske mangfold. Komiteen peker på at Norge har størst mangfold av torvmoser i Europa, og at myrene har et rikt liv av fugler, insekter, planter, alger, sopp og bakterier. Omkring 15 pst. av alle truede og nær truede arter i Norge finnes i myr, og 11 myrnaturtyper står på rødlista.

Komiteen viser til at myr har en viktig funksjon for vannrensing, som vannmagasin, ved å dempe flom, for friluftsliv og flere andre økosystemtjenester – ved siden av karbonlagring. Komiteen mener man har mer enn nok kunnskap til å sette i gang betydelige forbedringer av myrforvaltningen, men vil likevel peke på at det er behov for opprusting av forskning på og kartlegging av myr.

Trusler mot myr

Komiteen viser til at arealendringer, som nedbygging, grøfting og oppdyrking, truer 85 pst. av rødlisteartene som har tilhold i myr, kilde og flommark. Komiteen viser til at det i perioden 1919–1996 ble gitt tilskudd til oppdyrking av nesten 2 000 km2 myr og til grøfting av mer enn 4 000 km2 myr for skogplanting. Dette har særlig rammet rikmyrene i lavlandet. I samme periode er 300 km2 myr brukt til brenntorv- og strøtorvproduksjon, som særlig har rammet høymyrer på Østlandet. I tillegg kommer nedbygging til veier, idrettsanlegg, tomtegrunn, vannmagasiner med mer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er kjent med at plantejord ofte inneholder store mengder torv som er hentet ut fra myrer. Torvuttak fra myr ødelegger både leveområdet til planter og dyr og medfører enorme klimagassutslipp. Når torva er tatt ut står det en ødelagt myr tilbake. Torvmyrer er utsatt for press fra utbyggere og torvprodusenter. Derfor er det viktig at forbrukere gjøres oppmerksomme på at det er mulig å bruke jord uten torv til hager.

Flertallet viser til at i dag brukes store mengder torv – både fra nasjonal produksjon og fra import – i hager og som strø i staller. Flertallet har merket seg at en kartlegging «Framtiden i våre hender» har gjennomført, viser at flere av de store forhandlerne selger produkter som er merket «hagejord» og «plantejord», men som egentlig består av opptil 100 prosent torv.

Flertallet mener det er uheldig at forbrukere kjøper inn jord til hagen – og tror de har kjøpt inn jord – som i realiteten er torv. Flertallet mener at forbrukere skal ha muligheten til å velge bærekraftig, og vil oppfordre regjeringen å pålegge produsentene av slike produkter til å merke varene med det reelle innholdet produktet består av.

Flertallet viser til at det finnes gode alternativer til torvstrø, som kompostjord, kompostblandet jord, kokosfiber til såjord eller sagflis. Dette er fornybare ressurser som kan erstatte torvressurser fra myrer, og viser til at en god kompostjord vil være mye bedre for planter i hager og i staller.

Klimaeffekter

Komiteen viser til at Bioforsk har beregnet at det er lagret 950 millioner tonn karbon, eller 3,1 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, i de åpne myrene – i tillegg til det som er lagret i myrskogsmark. Komiteen understreker at boreale skoger og deres myrer er ett av verdens største karbonlagre, og må forvaltes deretter. Komiteen viser også til at intakte myrer fortsetter å fange og lagre karbon, mens på myr som dreneres, dør torvmosene i overflaten, og karbonfangsten stanser opp. I tillegg vil torven nede i myra begynne å omdannes og lekke store mengder karbon, – både i form av CO2 og lystgass.

Komiteen viser til at Bioforsk har beregnet utslipp fra dyrket myr tilsvarende ca. 1,9 mill. tonn CO2 i året, og at torvuttak kommer i tillegg.

Komiteen viser til at Nordisk ministerråd hevder at 45 pst. av myrområdene i Norden og i de baltiske land er drenert og avgir opp til 80 megatonn CO2 årlig, noe som tilsvarer 1/4 av det totale CO2-utslippet fra disse landene.

Komiteen viser til at vedlikeholdsgrøfting av eksisterende dyrkingsarealer med fuktig mineraljord er positivt fordi det gir økte avlinger og redusert produksjon av lystgass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener videre at dyrket myr med tykt torvlag som fortsatt kan dyrkes i lang tid fremover, bør vurderes restaurert tilbake til myr når jorda har behov for ny grøfting.

Flertallet viser til at det er vedtatt at Norge skal kutte 40 pst. av klimagassutslippene innen 2030. I en situasjon der vi snur hver stein for å redusere klimagassutslipp, mener flertallet vi må avvikle praksis som øker utslippene fra så langsiktige karbonlagre som myr er. Flertallet mener utslipp fra myr i sin helhet må inkluderes i norske klimaregnskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at vi tidligere har hatt grundige og gode verneprosesser knyttet til myr. Det er viktig at slike prosesser er ryddige og gir grunneierne den erstatning de har krav på. Videre er det store utfordringer knyttet til restaurering, skjøtsel og oppfølging av vernede områder.

Disse medlemmer er av den oppfatning at lovverket i dag er godt nok både når det gjelder bruk av myr til jord- eller skogformål og når det gjelder myr som bidrag til lagring av klimagasser. Disse medlemmer mener problemstillingene omkring vern, restaurering og skjøtsel av myr er viktige, og at de bør behandles i sammenheng med de bebudede stortingsmeldingene om naturmangfold, landbruk og skogbruk.

Eksisterende regelverk

Komiteen viser til at det norske regelverket om konsekvensutredninger tar utgangspunkt i EU-direktiv 2011/92/EU, og er implementert i norsk rett gjennom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Torvskjæring på områder inntil 1 500 dekar dekkes også av kravet til konsekvensutredninger, hvis det vurderes at de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Både naturmangfold og utslipp av klimagasser inngår i de gitte vurderingskriteriene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at dagens regelverk kun stiller absolutt krav om konsekvensutredning for torvuttak på mer enn 2 millioner m³ eller fra myrarealer over 1 500 dekar.

Flertallet mener det er behov for en innstramming av dagens regelverk, og mener at kravet til konsekvensutredning bør utvides til arealer under 1 500 dekar og 2 mill. m³ når det gjelder uttak av torv til større kommersiell virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den oppfatning at gjeldende system for utredningskrav av myr ivaretar de problemstillinger som reises i representantforslaget, og vil derfor ikke støtte forslaget om å endre forskrift om konsekvensutredninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener en del kan oppnås på kort sikt ved å innskjerpe eksisterende regelverk, slik at forvaltningen av myrer blir mer bærekraftig ved at det tas hensyn til myrenes rike naturmangfold og lagre av klimagasser.

Flertallet mener at nydyrkingsforskriften snarest mulig må revideres, slik at krav om vurdering av klimahensyn må komme inn i forskriften.

Flertallet viser til at nygrøfting i forbindelse med skogbruk allerede er forbudt, mens såkalt «grøfterensk» av gamle grøfter fortsatt er tillatt. Flertallet mener det ikke er akseptabelt at nærmest gjengrodde grøfter «renskes» på områder der det ikke er etablert skog, og at reglene for dette må skjerpes inn snarest mulig.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig revidere nydyrkingsforskriften, og sikre at forskriften stiller krav om vurdering av klimahensyn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at myr og sumpskog tidligere ble sett på som uproduktive og unyttige arealer, og at slike arealer ofte har blitt grøftet i stort omfang for å øke produksjonen av tømmer. Disse medlemmer viser til at vi nå har kunnskap om at slike arealer er viktige for naturmangfold, karbonlagring og i vannforvaltningen, og nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon er derfor forbudt.

Disse medlemmer viser til at vedlikehold av gamle grøfter kan være nødvendig for å opprettholde tømmerproduksjonen enkelte steder. Men disse medlemmer mener at når gamle og mer eller mindre gjengrodde grøfter blir «rensket» i områder der det ikke er etablert produktiv skog, kan det i praksis sammenlignes med nygrøfting. Resultatet blir da tørrlegging, og dette ødelegger fungerende myrer og sumpskog. Disse medlemmer mener at denne praksisen er uheldig, og at slik grøfterensk kun kan være tillatt på arealer der det er etablert produktiv skog.

Vern og restaurering av myrer

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å legge til rette for restaurering av myr, slik at det både blir et godt klimatiltak og gir bedring i økologisk status for lokalitetene som restaureres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det må vernes mer myr i Norge, og at kunnskapsgrunnlaget må oppdateres, slik at et representativt utvalg og et tilfredsstillende omfang av myrer vernes, især de mest truede myrtypene. Flertallet mener det blant annet er bekymringsfullt at myrverneplanen i Finnmark er sterkt forsinket, og mener regjeringen må ta initiativ i denne saken.

Flertallet vil som eksempel vise til at det relativt nylig er gitt tillatelse fra Ullensaker og Nes kommuner til høsting av store mengder torv fra den store og relativt intakte myra Jødahlsmåsan.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener staten må gripe inn i en sak som dette, som er av nasjonal interesse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kalle inn konsesjonen gitt til torvdrift på Jødahlsmåsan i Akershus.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre myrverneplanen i Finnmark før sommeren 2016.»

Behov for nytenkning

Komiteen viser til at klima- og miljøministeren tok opp ivaretakelse av myrer for klima og naturmangfold på Nordisk miljøministermøte i København mandag 27. april 2015, og at de nordiske miljøministrene ble enige om å gjøre felles front for å styrke innsatsen for å bevare og gjenopprette våtmarker.

Komiteen mener det er behov for å tenke nytt, slik at det blir en mer helhetlig forvaltning av myrer i Norge, på tvers av sektorene. Komiteen mener dette må drøftes særlig grundig i den kommende stortingsmeldingen om handlingsplan for naturmangfold. Komiteen mener drøftelsen må inneholde hvordan mer myr kan vernes og restaureres, og hvordan man unngår at flere myrer ødelegges av utbygging og drenering, for eksempel i form av statlige planretningslinjer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at Norge også må tenke nytt omkring bruk av torv i jordprodukter og dyrking, og at man må basere behovet for jordstruktur og dyrkingsmedier på andre fornybare ressurser, i stedet for på ikke-fornybare og subfossile torvressurser i myrer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener stortingsmeldingen om handlingsplan for naturmangfold må legge en plan for hvordan bruken av torv må fases ut. Dette flertallet mener det inntil videre bør innføres et moratorium for tildeling av nye konsesjoner for torvdrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil påpeke at utfasing av bruk av torv i jordprodukter og dyrking i utgangspunktet er et godt klimatiltak, forutsatt at det er tilgang på miljømessig forsvarlige og akseptable alternativer. Konsekvensene av en utfasing må belyses godt for å unngå uheldige virkninger, som import av alternative produkter med høyt karbonavtrykk. Dette vil være en større prosess som må involvere både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, landbruks- og miljødirektoratene, landbrukssektoren og de som produserer alternative jordforedlingsprodukter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at forskrift om konsekvensutredninger også gir krav om konsekvensutredning for torvuttak under 2 mill. m³ eller på myrarealer under 1 500 dekar.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i stortingsmeldingen om handlingsplan for naturmangfold gjøre en særlig grundig og tverrsektoriell drøftelse av norsk myrforvaltning, som omhandler myrenes økosystemtjenester, naturmangfoldverdier, rolle i klimautfordringene, arealforvaltning, vern og restaurering, samt en plan for utfasing av bruk av torv i jordprodukter og dyrking.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig revidere bærekraftforskriften til skogloven, slik at ikke bare nygrøfting, men også såkalt ‘grøfterensk’ kun tillates på arealer der produktiv skog er etablert, og at grøfterensk ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier.»

Komiteen påpeker at det er tre departementer som har ansvaret for regelverket som berører myrarealer. Spørsmål knyttet til naturmangfold, økosystemtjenester mv. ligger til Klima- og miljødepartementet, regelverk knyttet til torvuttak ligger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og til sist landbruk på tidligere myrarealer, som Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til svarbrevet til komiteen fra mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug, datert 21. april 2014, der hun redegjør for kommende stortingsmeldinger som berøres av representantforslaget i Dok 8:78 S (2014-2015). Statsråden viser til at problemstillinger rundt grøfterensk vil bli behandlet i kommende stortingsmeldinger om jordbruk og om skog- og trenæringene, og hun legger til grunn at arbeidet med revisjon av nydyrkingsforskriften skal følges opp. Disse medlemmer mener at forslagene 1 og 2 i representantforslaget er godt ivaretatt gjennom statsrådens svarbrev, og vil derfor ikke støtte disse.

Disse medlemmer viser videre til svarbrevet fra landbruks- og matministeren, hvor det vises til at temaet rundt myr vil bli omhandlet i den bebudede stortingsmeldingen om handlingsplan for naturmangfold, samt at aktuelle problemstillinger knyttet til myr vil bli berørt i de bebudede stortingsmeldingene om landbruk og skog- og trenæringen.

Disse medlemmer forutsetter at dette følges opp i de respektive stortingsmeldinger som er bebudet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i stortingsmelding om handlingsplan for naturmangfold, stortingsmelding om landbruk og stortingsmelding om skog- og trenæring gjøre en vurdering av aktuelle problemstillinger knyttet til myr.»

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om handlingsplan for naturmangfold, som vil omfatte vern og bærekraftig bruk av alle økosystemer, også myr.I 2015 har regjeringen også satt i gang et pilotprosjekt for restaurering av myr, og at målet er at myrene skal tilbakeføres til så nær som mulig sin opprinnelige tilstand.

Disse medlemmer mener det er viktig å få en bred gjennomgang og et tverrsektorielt samarbeid rundt norsk myrforvaltning i den kommende stortingsmeldingen - ikke minst som ledd i oppfølgingen av klimaforliket.