Vedlegg
Jeg viser til representantforslag Dok.8:87 S (2014-2015) om alkolås.
Ruspåvirket kjøring er et betydelig trafikksikkerhetsproblem nasjonalt og internasjonalt. Data fra Statens vegvesens dybdestudier viser at påvirkning av alkohol og/eller andre rusmidler er en medvirkende faktor i 22 % av alle fatale kollisjoner, dvs. vegtrafikkulykker med drepte. Det kjøres trolig mellom 10 000 og 15 000 turer daglig med promille av sjåfører på norske veger. Forekomsten av promillekjøring blant førere av tunge kjøretøy er trolig lav i Norge, men det avsløres også tilfeller der yrkessjåfører har kjørt med høy promille under utøvelse av persontransport. En ruspåvirket sjåfør representerer uansett en høy trafikksikkerhetsrisiko for seg selv og andre og kan gjøre ubotelig skade.
Alkolås anses som et godt trafikksikkerhetstiltak, fordi det reduserer risikoen for alkoholpåvirket kjøring og gir vedkommende tid til å tenke igjennom handlingen som er i ferd med å påbegynnes.
Flere fylkeskommuner stiller i dag krav om alkolås i kjøretøy som nyttes i skoleskyss. Selskaper velger da å installere alkolås for hele flåten for å være fleksibel mht vedlikehold og mulig teknisk stans.
Påbud om alkolås har vært tatt opp i flere sammenhenger tidligere. Merknaden fra flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen er fulgt opp ved skriftlig spørsmål nr. 539 fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik. Jeg viser til mitt svar av 9. februar 2015 i den forbindelse hvor jeg varslet et oppdrag til Vegdirektoratet om å kartlegge økonomiske og administrative konsekvenser ved en slik eventuell regulering. Dette arbeidet er igangsatt.
I påvente av Vegdirektoratets arbeid kan økt bruk av alkolås i dag innføres på frivillig basis, gjerne som ett element i konkurranse om oppdrag. Det er viktig at transportørene selv verdsetter verdien av å innføre alkolås i egne kjøretøy, både som et signal om kvalitet og som et verktøy for å sikre dette i sin virksomhet. Tilbydere av persontransport mot vederlag har et spesielt ansvar for å sikre at deres sjåfører er skikket og ansvarlige i sitt arbeid og publikum bør kunne være trygge på at føreren er rusfri og at transporten foregår på forsvarlig måte.
Behovet for raskere gjennomføring av tiltaket enn det som vil følge av en slik frivillig innfasing gjennom anbudsystemet, må etter mitt syn balanseres mot behovet for at det offentlige griper inn, samt en nærmere vurdering av tiltakets effekter og kostnader. Omstillingskostnader for berørte parter vil være en del av en slik vurdering.
Forslaget innebærer at også drosjetransport underlegges krav om alkolås. Også her vil det være ønskelig at tiltaket innføres på frivillig basis av næringen selv. Drosjenæringen er uansett en del av dagens skoleskysstilbud og vil slik kunne bli omfattet av krav både i anbudssystemet og ved et eventuelt påbud om alkolås for skoleskyss. Jeg konstaterer at det i debatten rundt tema har kommet ønske om at alle kjøretøy brukt til yrkestransport skal underlegges krav om alkolås. En slik tilnærming vil innebære at all godstransport har et slikt krav, noe som vil innebære betydelige avgrensingsutfordringer mot utenlandske kjøretøy på norsk jord. Det er derfor viktig at vi har et klarere bilde av fordeler, kostnader og kontrollmuligheter ved innføring av krav om alkolås.
Jeg vil imidlertid be Statens vegvesen om å utvide det pågående arbeidet med å utrede alkolåstiltaket for skoleskyss til å omfatte all persontransport mot vederlag.