I representantforslaget vert det fremja følgjande forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
i løpet av 2015 fremme forslag om at kjøretøy på veg som bedriver
persontransport mot vederlag, skal ha alkolås installert.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere overgangsordninger
eller statlige incentivordninger for å sikre rask og smidig innfasing
av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av en regelendring knyttet
til alkolås.»
Det kan visast til dokumentet for nærare grunngjeving
for forslaget.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, frå Høgre, Torill Eidsheim, leiaren Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, frå Framstegspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, frå
Kristeleg Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, frå Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og frå Venstre, Abid Q. Raja, viser til Dokument 8:87
S (2014–2015), representantforslag frå stortingsrepresentantane
Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Geir S. Toskedal og Kjell Ingolf
Ropstad om alkolås, og vidare til vedlagte fråsegn, datert 29. april
2015, frå Samferdselsdepartementet v/statsråden i saka.
Komiteenser
at køyring i ruspåverka tilstand er eit alvorleg trafikksikringsproblem
nasjonalt og internasjonalt. Data frå Statens vegvesen viser at
påverking av alkohol og/eller andre rusmiddel er ein medverkande
faktor i 22 pst. av alle vegtrafikkulykker med drepne. Det vert
truleg køyrt mellom 10 000 og 15 000 turar dagleg av sjåførar med
promille på norske vegar. Promillekøyring blant førarar av tunge
køyretøy er vurdert å vere låg i Norge, men nokre tilfelle har vist
yrkessjåførar som har køyrt med høg promille under utøving av persontransport.
Ein ruspåverka sjåfør representerer ein høg trafikksikringsrisiko
og kan gjere uboteleg skade.
Komiteen ser at alkolås vert
trekt fram som eit godt trafikksikringstiltak, fordi det reduserer risikoen
for alkoholpåverka køyring og gir vedkommande tid til å tenke igjennom
handlinga som er i ferd med å skje.
Komiteen har merka seg at fleire
fylkeskommunar i dag stiller krav om alkolås i køyretøy som vert
nytta i skoleskyss. Selskapa vel oftast då å installere alkolås
for heile flåten, for å ha fleksibel bruk av materiell.
Komiteenser
positivt på engasjementet frå representantane for å oppnå ei raskare
implementering av alkolås i køyretøy som vert nytta til persontransport. Komiteen vil
vise til at det i februar 2015 vart sett fram eit skriftleg spørsmål i
Stortinget, og at det i samband med det vart varsla eit oppdrag
til Vegdirektoratet om å kartleggje økonomiske og administrative
konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering. Dette arbeidet
er igangsett.
Komiteenser
det som naturleg å avvente vurderinga av iverksetting av nye reguleringar
til ein har motteke resultatet av det pågåande kartleggjingsarbeidet.
I tillegg vilkomiteenpeike på at det for tida også i EU pågår
eit arbeid knytt til alkolås, og vil oppfordre til at departementet
følgjer diskusjonane og utviklinga der tett.
Komiteen meiner at alkolås er
ein godt utprøvd teknologi som vil kunne bidra svært positivt til
å redusere alkoholrelaterte trafikkulykker. Bruk av alkolås er ein
naturleg del av ei systematisk sikkerheitstenking i vegtransporten.
Likevel ligg diverre Noreg langt bak våre nordiske naboar. Sverige
har i dag 80 000 alkolåsar innan yrkestransporten, medan anslaget
er 4 000 i Noreg. Komiteen ser difor at det vil vere
tenleg å vurdere nye verkemiddel for å sikre ei raskare innfasing
av alkolås i bussar, drosjer og alle køyretøy på veg som driv persontransport
mot vederlag. Komiteen meiner det må gjerast ei vurdering
av om det er mest fornuftig å nytte påbudsreguleringar eller positive
verkemiddel for å gjere alkolås til ein meir sentral del av trafikksikkerheitsarbeidet
i vegsektoren.
Slik status er i dag, med moglegheit for fylka
til å innføre krav til alkolås i nye anbod, ser ein at det er ulike
utfordringar knytt til mangelen på eit felles, tydeleg regelverk.
I det vidare arbeidet med alkolås vil komiteen peike
på at det er svært viktig at nødvendige avklaringar blir tekne opp
også i dialog med berørte partar, slik at endelege konklusjonar
vil bli godt forankra. I tillegg er komiteen oppteken
av at ein i det vidare arbeidet også ser på utarbeiding av teknologistandard
for alkolås.
Komiteen viser til at resultat
frå forsøksordningar med alkolås er lovande. Ei evaluering som Transportøkonomisk
institutt har utført på oppdrag frå det svenske Vägverket, viser
at den svenske forsøksordninga førte til ein langvarig effekt med
mindre promillekøyring og trafikkulykker blant deltakarane. Erfaringar
med ordninga viser også at den er samfunnsmessig lønsam, jf. TØI-rapport
905/2007 «Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning
med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring».
Komiteen ser at eit nasjonalt
krav om alkolås vil kunne medføre ein ekstra kostnad for kollektivselskapa
og for drosjenæringa. I tillegg vil det kunne føre til konkurransevriding
for mellom anna busstransport i turistnæringa. Det kan difor vere
behov for å vurdere overgangsordningar eller statlege insentivordningar
for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som
eventuelt blir omfatta av ei regelendring.
Komiteen vil fremje følgjande
forslag:
«I
1. Stortinget ber regjeringa
sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje
økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal
regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i
det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt
til alkolås. Det vert forventa at svaret på det igangsette arbeidet
i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015.
2. Stortinget ber regjeringa, når svaret
på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås
og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport
mot vederlag.
3. Stortinget ber regjeringa også vurdere
behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar
for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya
som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at spørsmålet om alkolås har vore tema på den politiske dagsordenen
lenge. Det kan i samband med det visast til Stortinget si behandling
av gjeldande Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr.
300 (2008–2009), der medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre
og Kristeleg Folkeparti meinte at krav om alkolås på buss ville
vere eit viktig tiltak i samband med «Barnas transportplan». Desse
fire partia bad regjeringa komme tilbake til Stortinget på eigna
måte vedkomande eit eventuelt påbod av alkolås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at krav om alkolås har vært tatt opp i flere sammenhenger tidligere. Disse medlemmer vil
vise til følgende flertallsmerknad i budsjettinnstillingen for 2015,
jf. Innst. S. 13 S (2014–2015):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til
Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen
vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift
om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har merket
seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser regjeringens
vurdering og tiltak i denne saken.»
Disse medlemmer viser til kartleggingen
fra Stortingets utredningsseksjon, der de har kartlagt status i
fylkene på hvor mange som har alkolås i skolebussene. Oversikten
viser at det er store forskjeller i fylkene. Aust-Agder, Oppland, Sør-Trøndelag,
Troms, Vestfold og Østfold er de fylkeskommunene som er kommet lengst
i innføringen av alkolås i skolebusser. Åtte av fylkene har krav
om alkolås i dag eller i nye anbud som er på gang. Dette viser at
bare halvparten av fylkene har innført alkolås helt/delvis og har krav
i nye anbud.
Disse medlemmer mener dette viser
at det ikke er tilstrekkelig med en frivillig innfasing, men at
man må få dette inn i forskrift slik at alle skolebarn i Norge får
de samme sikkerhetskravene.
Disse medlemmer viser til at
Frankrike og Finland i dag har krav om alkolås i skolebusser, og
allerede i 2011 hadde 85 pst. av alle kommuner i Sverige krav om
alkolås i skolebussene.
Disse medlemmer slutter seg til
at man utvider det pågående arbeidet med å utrede alkolåstiltaket
for skoleskyss til å omfatte all persontransport mot vederlag.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man får frem fordeler, kostnader og kontrollmuligheter
ved innføring av alkolås for all persontransport mot vederlag, samt
hvordan man skal håndtere utenlandske kjøretøy som kjører i Norge.
Disse medlemmer ber videre regjeringen vurdere
overgangsordninger og/eller insentivordninger for å sikre en rask
og smidig innfasing av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av regelendringen
knyttet til alkolås.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil også
vise til flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen for 2015, jf.
Innst. S. 13 S (2014–2015):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til
Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen
vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift
om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har merket
seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser regjeringens
vurdering og tiltak i denne saken.»
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
har fulgt opp denne, og etterlyser effektueringen av merknaden.
Tilrådinga frå komiteen blir fremja av ein samla komité.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene, og rår Stortinget til å gjere
følgjande
vedtak:
I
1. Stortinget
ber regjeringa sjå til at det igangsette arbeidet i Vegdirektoratet
om å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell
nasjonal regulering vedkomande alkolås, blir koordinert godt med
norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventuelt
EU-direktiv knytt til alkolås. Det vert forventa at svaret på det
igangsette arbeidet i Vegdirektoratet føreligg innan hausten 2015.
2. Stortinget ber regjeringa, når svaret
på arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innføring av alkolås
og korleis dette best kan innfasast i køyretøy på veg som driv persontransport
mot vederlag.
3. Stortinget ber regjeringa også vurdere
behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar
for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya
som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.
II
Dokument 8:87 S (2014–2015) – representantforslag
frå stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad,
Geir S. Toskedal og Kjell Ingolf Ropstad om alkolås – vert å leggje
ved protokollen.
Jeg viser til representantforslag Dok.8:87 S (2014-2015)
om alkolås.
Ruspåvirket kjøring er et betydelig trafikksikkerhetsproblem
nasjonalt og internasjonalt. Data fra Statens vegvesens dybdestudier
viser at påvirkning av alkohol og/eller andre rusmidler er en medvirkende
faktor i 22 % av alle fatale kollisjoner, dvs. vegtrafikkulykker
med drepte. Det kjøres trolig mellom 10 000 og 15 000 turer daglig
med promille av sjåfører på norske veger. Forekomsten av promillekjøring
blant førere av tunge kjøretøy er trolig lav i Norge, men det avsløres
også tilfeller der yrkessjåfører har kjørt med høy promille under
utøvelse av persontransport. En ruspåvirket sjåfør representerer
uansett en høy trafikksikkerhetsrisiko for seg selv og andre og
kan gjøre ubotelig skade.
Alkolås anses som et godt trafikksikkerhetstiltak,
fordi det reduserer risikoen for alkoholpåvirket kjøring og gir
vedkommende tid til å tenke igjennom handlingen som er i ferd med
å påbegynnes.
Flere fylkeskommuner stiller i dag krav om alkolås
i kjøretøy som nyttes i skoleskyss. Selskaper velger da å installere
alkolås for hele flåten for å være fleksibel mht vedlikehold og mulig
teknisk stans.
Påbud om alkolås har vært tatt opp i flere sammenhenger
tidligere. Merknaden fra flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen
er fulgt opp ved skriftlig spørsmål nr. 539 fra stortingsrepresentant
Kjell-Idar Juvik. Jeg viser til mitt svar av 9. februar 2015 i den
forbindelse hvor jeg varslet et oppdrag til Vegdirektoratet om å kartlegge
økonomiske og administrative konsekvenser ved en slik eventuell
regulering. Dette arbeidet er igangsatt.
I påvente av Vegdirektoratets arbeid kan økt bruk
av alkolås i dag innføres på frivillig basis, gjerne som ett element
i konkurranse om oppdrag. Det er viktig at transportørene selv verdsetter
verdien av å innføre alkolås i egne kjøretøy, både som et signal
om kvalitet og som et verktøy for å sikre dette i sin virksomhet.
Tilbydere av persontransport mot vederlag har et spesielt ansvar
for å sikre at deres sjåfører er skikket og ansvarlige i sitt arbeid
og publikum bør kunne være trygge på at føreren er rusfri og at
transporten foregår på forsvarlig måte.
Behovet for raskere gjennomføring av tiltaket enn
det som vil følge av en slik frivillig innfasing gjennom anbudsystemet,
må etter mitt syn balanseres mot behovet for at det offentlige griper inn,
samt en nærmere vurdering av tiltakets effekter og kostnader. Omstillingskostnader
for berørte parter vil være en del av en slik vurdering.
Forslaget innebærer at også drosjetransport
underlegges krav om alkolås. Også her vil det være ønskelig at tiltaket
innføres på frivillig basis av næringen selv. Drosjenæringen er
uansett en del av dagens skoleskysstilbud og vil slik kunne bli omfattet
av krav både i anbudssystemet og ved et eventuelt påbud om alkolås
for skoleskyss. Jeg konstaterer at det i debatten rundt tema har
kommet ønske om at alle kjøretøy brukt til yrkestransport skal underlegges
krav om alkolås. En slik tilnærming vil innebære at all godstransport
har et slikt krav, noe som vil innebære betydelige avgrensingsutfordringer
mot utenlandske kjøretøy på norsk jord. Det er derfor viktig at
vi har et klarere bilde av fordeler, kostnader og kontrollmuligheter
ved innføring av krav om alkolås.
Jeg vil imidlertid be Statens vegvesen om å
utvide det pågående arbeidet med å utrede alkolåstiltaket for skoleskyss
til å omfatte all persontransport mot vederlag.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 26.
mai 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Torill Eidsheim |
leiar | ordførar |