Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013, Dokument 1 (2014–2015).

Komiteen viser til at modernisering av IKT-systemene i arbeids- og velferdsetaten, Nav, er en vesentlig og nødvendig faktor for at Nav-reformen skal kunne realiseres i tråd med Stortingets vedtak. Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen og kontroll for budsjettåret 2013 inneholder kritiske merknader til Arbeids- og sosialdepartementet og Nav, særlig knyttet til modernisering av IKT-systemene i Nav. Komiteen anså Riksrevisjonens kritikk til å være av en slik art at det ble gjennomført to høringer i saken for å få belyst saken på en god måte. Komiteen viser til at Nav er av stor betydning for befolkningen, og komiteen har vært opptatt av å få belyst alle sider ved den kritikken som ble fremført i Riksrevisjonens rapport, særlig hva gjelder modernisering av IKT-systemene og de overskridelser og forsinkelser som er dokumentert. Det faktum at komiteen har avholdt to høringer i saken understreker alvorlighetsgraden og sakens kompleksitet. Utdaterte IKT-systemer i Nav kan stå i veien for iverksetting av politiske vedtak som igjen kan bety en kvalitetsforringelse av livsnødvendige tjenester for en sårbar gruppe mennesker. Komiteen mener derfor det har vært viktig å belyse saken grundig.

Komiteen viser til at Nav har svært komplekse systemer, og at det opereres med over 300 undersystemer. Modernisering av datasystemer er således en svært utfordrende og omfattende prosess som krever riktig operasjonalisering av arbeidet, hensiktsmessig organisering og en realistisk gjennomføringsplan. Komiteen merker seg at arbeidet opprinnelig ble samlet i en egen avdeling i et moderniseringsprogram, men at arbeidet ble stanset og videre lagt direkte inn under Nav etter to års planlegging og en forholdsvis kort implementeringsperiode på bare noen måneder. Komiteen tar til etterretning at en slik reorganisering var nødvendig, men mener samtidig at dette viser at det har vært betydelig svikt i planarbeidet fra starten av. Komiteen mener saken synliggjør hvilke svakheter som ligger i å organisere en kompleks IKT-reform i en egen avdeling, hvor arbeidet ikke er tilstrekkelig integrert i linjen, og hvor de enkelte fagavdelinger som skal ta i bruk de nye IKT-løsningene ikke er tilstrekkelig involvert. Komiteen mener Nav burde planlagt satsingen bedre og på et tidligere tidspunkt forutsatt de problemene som en slik organisering kunne medføre. Komiteen mener departementets kvalitetssikring ikke har fungert godt nok. Det framstår som åpenbart for komiteen at manglene ved organisering og planlegging ikke ble godt nok belyst gjennom de kvalitetssikringsprosesser som ble gjennomført før iverksetting. Komiteen er av den oppfatning at det bør foretas en vurdering av i hvilken grad det kvalitetssikringssystemet som staten har utviklet for denne type kompliserte prosjekter, fungerer etter sin hensikt.

Komiteen merker seg at det er svært uklart hvor mye av midlene som ble investert i det opprinnelige moderniseringsprogrammet som faktisk kan komme til nytte i det videre reformarbeidet. Komiteen viser til høringen 28. november 2014 hvor daværende Nav-direktør Joakim Lystad uttalte at «målet for det samlede moderniseringsprogrammet til 3,3 mrd. kroner ligger fast, og vi er i rute med den reviderte planen for Prosjekt 1».

Komiteenviser videre til at Joakim Lystad i høringen 2. februar 2015, på spørsmål fra Michael Tetzschner, bekreftet at utsagnet fra 28. november 2014 måtte justeres, og at det kunne være fare for en ytterligere økning i estimatene i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner, sammenlignet med estimatene som ble laget i 2010 og 2011 for det samlede prosjektet (Moderniseringsprogrammet). Komiteen merker seg at budsjettestimatene endret seg betydelig i løpet av et tidsrom på under tre måneder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er sterkt kritikkverdig at informasjon av en slik art først blir offentlig kjent etter at media og Stortinget har satt søkelys på saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil vise til at normal prosedyre er at Stortinget blir forelagt slikt tallmateriale når ordinære beslutningsprosesser i regjeringen er gjennomført. Det er vanskelig å se at det er kritikkverdig å følge ordinær prosess.

Komiteen viser til at Joakim Lystad i høringen 2. februar 2015 erkjente at arbeidet var mer komplisert og omfattende enn det som ble lagt til grunn i 2010. Det er komiteens oppfatning at det tidlige planarbeidet i Nav ikke i tilstrekkelig grad tok høyde for kompleksiteten i IKT-reformen. Komiteen mener i den sammenheng det er grunn til å peke på særlig to vesentlige forhold. Etter komiteens oppfatning har det vært manglende fagstyring av utviklingsarbeidet ved at ansvaret ble lagt i en egen prosjektorganisasjon. Denne organisasjonen var i for stor grad frikoplet fra organisasjonslinjen. Det andre forholdet er at Nav tok på seg et for stort ansvar for selve implementeringen. Kontraktsformen Nav valgte la hovedansvaret for gjennomføringen på egen organisasjon, mens leverandøren i liten grad ble ansvarliggjort for den programvaren som ble levert. Den manglende fagstyringen, og mangel på klarhet for hva som skal løses og hvordan IKT kunne understøtte dette, var etter komiteens oppfatning en vesentlig svakhet allerede fra starten av. Komiteen viser til at replanleggingen av Prosjekt 1 blant annet fikk som konsekvens at Nav styrket fagstyringen i utviklingsarbeidet. Det ble opprettet en egen utviklingsstab på utsiden av IKT-avdelingen, og det ble satt fagdirektører inn i styringsgruppene for det enkelte prosjekt.

Komiteen mener det er viktig å ta lærdom av konsekvenser som kan oppstå dersom fagmiljøer og de som faktisk skal bruke IKT-systemene ikke er tett nok inne i prosessene. Komiteen mener dette kan være en lærdom for alle store IKT-reformer i offentlig sektor.

Komiteen viser til at Nav påtok seg et stort ansvar for selve implementeringen av IKT-reformen samtidig som ambisjonsnivået fra Nav sin side var svært høyt. Komiteen mener det kan synes som om ambisjonsnivået ikke sto i forhold til den faktiske evne til å planlegge en realistisk og gjennomførbar IKT-modernisering. Komiteen har merket seg at selve kontraktstrategien kan ha vært krevende. Komiteen merker seg at daværende Nav-direktør, på høringen 2. februar, erkjente at den opprinnelige kontraktstrategien var krevende. Komiteen viser til at strategien ble revidert høsten 2014. Komiteen viser til følgende spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan under høringen 2. februar, samt påfølgende svar fra Joakim Lystad:

«Hans Fredrik Grøvan (KrF): Unnskyld at jeg avbryter, men jeg vil gjerne ha et klart svar. Det betyr at du ikke har vært fornøyd med den måten dere har gjort dette på tidligere, og det er derfor dere nå endrer strategien. Kan du svare ja eller nei på det?

Joakim Lystad: Ja, jeg mener at den kontraktstrategien vi har nå, er bedre, både med tanke på å skaffe oss fagkompetanse og å ha ryddige forhold til leverandørene.»

Komiteen merker seg at den nye kontraktstrategien skulle bidra til å rette opp i to forhold: på den ene side å skaffe tilgang til fagkompetanse som er nødvendig, og på den annen side gi ryddighet med hensyn til habilitet og avhengighet. Komiteen mener det er oppsiktsvekkende at dette ble erkjent så sent i prosessen. Komiteen registrerer at Nav erkjente de reelle problemene og dermed endret kontraktstrategi, men komiteen vil bemerke at overskridelsene og forsinkelsene allerede var et faktum. Komiteen mener dette viser både manglende styring og manglende erkjennelse av de problemer den opprinnelige kontraktstrategi skapte, blant annet knyttet til habilitetsspørsmål. Komiteen finner dette meget foruroligende.

Komiteen mener det kan ha vært fare for til dels betydelige habilitetskonflikter gjennom organiseringsløsningen som opprinnelig ble valgt. Komiteen mener det er godt belyst gjennom den informasjon komiteen har fått seg forelagt at den opprinnelige kontraktstrategien var til dels svært problematisk. Komiteen vil i den forbindelse vise til følgende svar under høringen 2. desember fra daværende Nav-direktør Lystad, på spørsmål fra Per Olaf Lundteigen:

«Gjennom den replanleggingen som vi har måttet gjøre av Prosjekt 1, har dette blitt tydeligere for oss – at vi må ikke avskjære oss fra å kunne bruke fagkompetanse når det er nødvendig. Samtidig må vi ha mekanismer for å passe på at vi ikke blir for avhengige av én leverandør eller kommer i habilitetssituasjoner. Den forrige kontraktstrategien var jo basert på at vi skulle ha én hovedsamarbeidspartner på kundesiden og ulike leverandører. Da opplevde vi at vi ikke fikk tilstrekkelig fagkompetanse, det ble et for stivt regime.»

Komiteen mener det er grunnlag for å hevde at Nav på et tidlig tidspunkt i planleggingen ikke tok høyde for mulige habilitetsproblemer knyttet til særlig det forhold at én leverandør både var rådgiver da problemer oppstod, samtidig som den samme aktør hadde ansvar for å levere innhold i IKT-reformen.

Komiteen peker på at det er helt vesentlig at offentlig sektor besitter høy bestillerkompetanse når store IKT-reformer skal gjennomføres. Bestillerkompetanse må her forstås som en total forståelse for kompleksiteten ved oppdraget man skal planlegge, hvordan det skapes trygghet for at de budsjettene man lager er realistiske, at planene man lager for gjennomføring er godt sikret og forstått av alle de involverte, at den kontraktstrategien man velger er formålstjenlig, og at alt dette henger sammen i en enhetlig metodikk og en enhetlig tilnærming. Komiteen mener det er grundig dokumentert gjennom Riksrevisjonens rapport, de dokumenter som foreligger og gjennom to høringer at Nav ikke har innehatt den bestillerkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre en moderniseringsprosess innenfor sine IKT-systemer. Komiteen vil understreke at dette problemet ikke først og fremst har sin årsak i teknologi, men handler om styring, ledelse og organisering. Komiteen er av den oppfatning at ansvaret for forsinkelser og kostnadsøkninger først og fremst ligger hos Nav, som en konsekvens av dårlig styring, planlegging og organisering.

Komiteen vil vise til at Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet var det største prosjektet i programmet og delprosjektet med størst risiko. Det ble i 2012 gjennomført KS 2 av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet og programmets gjennomføringsstrategi. Komiteen vil vise til at statens kvalitetssikringssystem ikke var tilstrekkelig for å sikre gjennomføringen av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet i samsvar med opprinnelige planer. Komiteen mener derfor at ansvaret for forsinkelsene i gjennomføringen av moderniseringsprogrammet med tilhørende estimerte kostnadsøkninger ikke kan bæres av Nav alene.

Komiteen viser til at det i Nav er brukt betydelige beløp på konsulenter de senere åra. Komiteen stiller spørsmål om dette er best bruk av fellesskapets midler og om disse selskapene tilfører og overfører kunnskap til Nav. Det vises til store kontrakter med flere selskap både som IKT-leverandører, bemanningsovertakelse og topplederstøtte. Disse selskapene har også vært sentrale i første del av moderniseringsprogrammet hvor Nav har levert ny IKT-løsning til uførereformen, system for elektronisk dialog med brukerne, elektronisk dagpengesøknad og et internt system (Modia) til bruk i veiledningen av brukerne. Prosjekt 1 ble derimot ikke levert på ny gjenbrukbar plattform og har et redusert omfang på 10 tiltak. Komiteen merker seg også at ett konsulentselskap har levert både som bestiller/rådgiver og som leverandør, noe som skaper tvil om habilitet.

Komiteen viser også til høringen og svar fra tidligere statsråd Anniken Huitfeldt at det var et mål å få ned konsulentbruken, og i samme høring at nåværende statsråd Robert Eriksson sier at han synes man skal redusere bruken av konsulenter der man kan redusere bruken av konsulenter.

Komiteen viser til at Metier AS og Møreforskning AS har gjennomført ekstern kvalitetssikring av moderniseringsprogrammet. Rapporten ble levert Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet våren 2015. Kvalitetssikringens formål var å vurdere om moderniseringsprogrammet bør videreføres og dermed utløse videre planlegging av Prosjekt 2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg rapportens konklusjoner og anbefalinger hvor Moderniseringsprogrammet foreslås skrinlagt i sin nåværende form inntil videre, grunnet krevende kompleksitet i prosjektet og svak gjennomføringskompetanse hos Nav.

Komiteen mener det er alvorlige funn som synliggjøres i rapporten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Metier-rapporten anbefaler at Moderniseringsprogrammet videreføres. Det vises til rapporten hvor det står at:

«Det anbefales at Moderniseringsprogrammet videreføres. Behovet for modernisering er stort, en full stopp vil være belastende …»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser for øvrig til at Prosjekt 1 under nåværende arbeids- og sosialminister er levert innenfor den tidsramme og kostnad som ble gjort ved replanleggingen, og som Stortinget ble orientert om i Prop. 1 S (2013–2014) og revidert nasjonalbudsjett 2014. Det er derfor vanskelig å forstå at komiteens flertall retter kritikk mot nåværende arbeids- og sosialminister, men ikke retter noen kritikk mot de tidligere arbeidsministre, som hadde det overordnede ansvar for planlegging og replanlegging/nedskalering av Prosjekt 1.

Disse medlemmer er enig i at de problemer som oppstod både i planlegging og gjennomføring av Prosjekt 1 er kritikkverdige, og at de illustrerer at det er grunnlag for å kritisere Navs planlegging og gjennomføring i oppstarten av Prosjekt 1. Samtidig ligger det overordnede ansvar for planlegging og gjennomføring av Moderniseringsprogrammet hos den daværende regjering og de daværende arbeidsministre. Det vises til at både KS 1 – som la grunnlaget for den videre prosess i moderniseringsprogrammet – og KS 2 ble behandlet av den forrige regjering.

Disse medlemmer vil også påpeke at en stor del av de estimerte kostnadsøkningene i planene for Prosjekt 2 har sin årsak i de problemer som oppstod i Prosjekt 1. Det gjelder dels at midler på drøyt 300 mill. kroner gikk tapt i Prosjekt 1, blant annet som følge av begrenset gjenbruksverdi av løsninger utviklet i Prosjekt 1, og dels som følge av at en del av det som skulle blitt levert i Prosjekt 1 i stedet må leveres i Prosjekt 2 (300–400 mill. kroner). I tillegg viser erfaringen fra Prosjekt 1 at man i planleggingen undervurderte kompleksitet og kostnader ved et så omfattende IKT-prosjekt. I anslagene for Prosjekt 2 er disse derfor justert opp, slik at de nye kostnadsestimatene er mer realistiske enn i Prosjekt 1. Også dette er en konsekvens av at de estimatene som ble lagt til grunn i KS 1-grunnlaget var for dårlige.

Disse medlemmer vil også påpeke at replanleggingen av Prosjekt 1 ble gjort under den forrige regjering. I replanleggingen ble Prosjekt 1 nedskalert, og man besluttet å benytte PESYS som grunnlag for ny uføretrygd fremfor å basere dette på en ny og gjenbrukbar vedtaksmodul. Disse medlemmer er enig i at replanleggingen var nødvendig for at uførereformen skulle bli klar til iverksettelse 1. januar 2015. Under nåværende arbeids- og sosialminister ble uførereformen gjennomført innenfor de tids- og kostnadsrammer som ble satt i replanleggingen, og som Stortinget ble orientert om i revidert nasjonalbudsjett 2013. Det er etter disse medlemmers syn ikke grunnlag for å kritisere arbeids- og sosialminister Robert Erikssons gjennomføring av Prosjekt 1.

Disse medlemmer vil også påpeke at regjeringen så langt ikke har lagt frem sak om Prosjekt 2 for Stortinget. KS 1-prosessen i Prosjekt 2, som innbefatter ekstern kvalitetssikring, er et ledd i regjeringens forberedelse for en sak til Stortinget. Det er regjeringens eget kvalitetssikringssystem som har påpekt svakheter i Navs planlegging av Prosjekt 2. Disse medlemmer forutsetter at vurderingene fra ekstern kvalitetssikrer blir en del av regjeringens grunnlag for videre planlegging av Prosjekt 2. Det er derfor uryddig når et flertall i komiteen kritiserer arbeids- og sosialminister Eriksson for en prosess som følger ordinær prosedyre under forberedelse i regjeringen, og der det ennå ikke er lagt frem en egen sak for Stortinget. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger ordinær prosedyre for KS 2 før saken legges frem og avventer derfor regjeringens forslag.

Komiteen ser med stor bekymring på at man er i en situasjon som kan medføre redusert ambisjonsnivå, høyere kostnadsnivå og forsinkelse i gjennomføringen. Komiteen viser til at Prosjekt 1 ikke ble levert på ny gjenbrukbar plattform, og at det i 2015 planlegges med et utvidet Prosjekt 1 som ikke inngikk i opprinnelige planer. De reviderte planene for hele programmet medfører en redusert grad av modernisering.

Komiteenmener den grunnleggende forutsetningen for Stortingets føringer og vedtak i saken dermed blir satt til side, og man sitter igjen med enkeltstående IT-program som ikke er forankret i en ny og moderne integrert arkitektur.

Komiteen har merket seg at det i kvalitetssikringsrapporten fra Metier og Møreforskning av tiltaket modernisering av IKT i Nav, omtalt som Moderniseringsprogrammet i Nav, er identifisert betydelige avvik fra opprinnelig budsjett. Med utgangspunkt i Navs tallmateriale er det beregnet at samlet kostnad for et nedskalert moderniseringsprogram blir om lag 1,6 mrd. kroner høyere enn den opprinnelige totalrammen. Programmet planlegges nå med et redusert omfang som er estimert til å gi en kostnadsreduksjon på om lag 450 mill. kroner. Dersom kostnadene sammenlignes med utgangspunkt i samme omfang, blir det estimerte avviket på over 2 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil i den forbindelse bemerke at både daværende Nav-direktør og statsråd Robert Eriksson under høringen 28. november ga et inntrykk av at kostnadsrammen skulle holde.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flertallets gjengivelse av hva statsråd Robert Eriksson sa under høringen, ikke er korrekt. På spørsmål fra representanten Helge Thorheim om man står på trygg grunn, ikke bare tryggere grunn, for at moderniseringen av Nav kan gjennomføres innenfor de 3,3 mrd. kroner som tidligere har vært antydet, svarte statsråden slik:

«Jeg må bare gjenta det jeg har sagt: Jeg er forsikret om at vi står på tryggere grunn. Det synes jeg er positivt, og det synes jeg er bra, for det gjør at vi har en større sjanse for å lykkes med gjennomføringen. Det at man tar seg bedre tid og planlegger grundigere gjennom 2015, gjør også at man står på tryggere grunn. Det vil alltid være sånn at man aldri kan utelukke at uforutsette ting måtte dukke opp. Men man føler seg i hvert fall tryggere nå enn noen gang tidligere på at man skal klare å gjennomføre moderniseringsplattformen. Det har jeg blitt forsikret om, og det beroliger meg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser også til at det eneste beløpet som Stortinget formelt har tatt stilling til, er 1,75 mrd. kroner i forbindelse med oppstart av Prosjekt 1 i Moderniseringsprogrammet. Prosjekt 1 er levert på tid og kost, men med redusert funksjonalitet i forhold til de opprinnelige planene. Beløpet på 3,3 mrd. kroner er en estimert ramme som ekstern kvalitetssikrer Metier anbefalte i KS 1, og som ikke har vært framlagt for eller besluttet av Stortinget.

Komiteen viser til at avvikene i forhold til forutsetningen fra KS 1 og KS 2 er dramatiske og langt utover hva som kan betraktes som håndterbare avvik. Komiteen merker seg at kvalitetssikringsrapporten påpeker at selve hovedmålene for moderniseringstiltaket står i fare for ikke å kunne innfris, noe komiteen mener er svært alvorlig og bekymringsfullt. Rapporten underbygger komiteens oppfatning om at hovedårsakene til at Nav ikke klarte å realisere Prosjekt 1 i henhold til opprinnelige planer, primært handlet om Navs manglende styrings- og gjennomføringsevne, samt svak vurdering av egen organisasjons kompleksitet. Komiteen mener disse forhold må tillegges stor vekt når videre planer for modernisering av IKT-systemene i Nav skal vurderes.

Komiteen viser til at Joakim Lystad gikk av som Nav-direktør i april 2015. Komiteen vil bemerke at statsråd Robert Eriksson under begge høringene i kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt seg bak Nav-direktør Lystad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at statsråden i for stor grad har overlatt det fulle og hele ansvaret for modernisering av IKT-systemer til ledelsen i Nav, uten i tilstrekkelig grad å gå inn i vurderinger knyttet til styring, planlegging og organisering av reformen. Nav-direktørens avgang må dermed ses på også som en dom over manglende oppfølging fra departementets side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er Nav som har det operative ansvaret for gjennomføringen av Moderniseringsprogrammet. Dersom statsråden skulle gå direkte inn og foreta planlegging, organisering og styring med prosjektet, kortslutter man den styringsdialogen som er etablert av den sittende regjering, og for så vidt også tidligere regjeringer.

I det videre arbeidet med IKT-moderniseringen i Nav mener komiteen det er viktig at statsråden forsikrer seg om at det tas lærdom av det som har fremkommet i denne saken, og at det tas lærdom fra Prosjekt 1 når det nå skal vurderes hvordan man eventuelt går videre inn i de neste faser. Komiteen mener statsråden må holde Stortinget løpende orientert om vesentlige forhold knyttet til det videre arbeidet med å modernisere IKT-systemene i Nav.

Komiteenunderstreker at ledelse av Nav i denne sammenheng innbefatter statsrådens politiske styring av etaten, og at det er statsrådens konstitusjonelle ansvar å sørge for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser. Komiteenviser til at det er statsrådens ansvar å gjennomføre de vedtak Stortinget har fattet.

Komiteen legger vekt på statsrådens uttalelse i høring 2. februar 2015 om at det skal være et godt samspill mellom departementet og Stortinget for å kunne fatte riktige beslutninger i denne saken. Komiteen finner samtidig grunn til å minne om at statsråden har et selvstendig ansvar for å forsikre seg om at Nav har et IKT-system som ivaretar befolkningens behov.

Komiteen mener det er helt nødvendig å skjerpe og forbedre arbeidet med å fornye IKT-systemene i Nav. Komiteen minner om hvor viktig det er å ha et system som sikrer at brukerne får rett ytelse til rett tid. Komiteen minner om at det er brukerne som skal stå i sentrum for reformen. Komiteen viser til at Nav er viktig for samfunnet som helhet og for den enkelte bruker. Komiteen understreker at en vellykket IKT-fornyelse er helt avgjørende for at innbyggerne skal få sine rettighetsfestede ytelser utbetalt på en korrekt måte og til rett tid.

Komiteenfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger. Stortinget ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre strategien for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til fremdrift og økonomiske forutsetninger.»