Ad Dokument 8:40 S (2014-2015),
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik
Grøvan, Rigmor Andersen Eide og Geir S. Toskedal om tiltak for å
flytte mer godstransport fra land til sjø
Det vises til henvendelse av 11. desember 2014, der
transport- og kommunikasjonskomiteen ber om samferdselsministerens
uttalelse til to representantforslag. Under følger samferdselsministerens
uttalelse til Dokument 8:40 S (2014-2015).
1.
Kystverket er de seneste år styrket som transportetat.
Regjeringen har flyttet ansvaret for kystforvaltningen til Samferdselsdepartementet,
og et viktig mål med dette er å ytterligere styrke Kystverket som transportetat.
Kystverket skal videreutvikle den maritime infrastrukturen
for å legge til rette for utvikling av sjøtransport som en integrert
del av et fremtidsrettet transportsystem. Regjeringen har i budsjettet
for 2015 styrket kystforvaltningen gjennom forsering av farledstiltak
i NTP og økte økonomiske rammer til transportplanlegging for å bedre
utredningskapasiteten. Bevilgningen til Kystverket i 2015 er økt
med 15,8 prosent fra saldert budsjett 2014. I Prop. 1 S (2014-2015)
foreslår Regjeringen at 10 prosent av avkastningen i 2015 fra det
nye infrastrukturfondet skal gå til å styrke sjøtransporten.
Som et første tiltak for å stimulere havnene
til bedre utnyttelse av infrastruktur som igjen kan gi lavere enhetskostnader
for godstransport til sjøs, etableres en tilskuddsordning for havnesamarbeid. Kystverket
skal administrere tilskuddsordningen.
Regjeringen vil gjennomføre en rekke tiltak
med sikte på å effektivisere losordningen og bedre rammebetingelsene
for nærskipsfarten. Tiltakene omfatter omorganisering av lostjenesten,
konkurranseutsetting av tilbringertjenesten og ny og forbedret farledsbevisordning.
Dette medfører en rekke endringer for Kystverket, og dette er de
i gang med fra 1.1.2015.
2.
Det står i regjeringens politiske plattform
at regjeringen vil sørge for et gebyr- og avgiftsregime som styrker
nærskipsfarten. Regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon som
skal sluttføre sitt arbeid innen 1. desember 2015. Det vil være
naturlig å se gebyr- og avgiftspolitikken i sammenheng med oppfølging
av Grønn skattekommisjon, og vil for øvrig vurderes i den ordinære
budsjettprosessen.
I statsbudsjettet for 2015 ble det varslet en
gjennomgang av gebyrer og sektoravgifter. Dette skal følges opp
med en revisjon av retningslinjene. Sektoravgifter under Kystverket
omfatter losavgifter og sikkerhetsavgiften. I Prop. 65 L (2013-2014)
Lov om losordningen opplyses det om at regjeringen vil vurdere reduksjoner
i losavgiftene som et virkemiddel for å fremme nærskipsfarten. Videre
opplyses det om at departementet i utformingen av avgiftsstrukturen vil
vurdere nærmere fordelingen mellom de ulike avgiftskomponentene
og graden av kryssubsidiering. Gjennomgangen av Kystverkets avgifter
vil også bli sett i sammenheng med kartlegging og revisjon av retningslinjene
for offentlig gebyr- og avgiftsfinansiering, jf. Prop. 1 LS (2014-2015)
Skatter, avgifter og toll 2015, pkt. 9.1.
3.
21. januar 2015 lanserte regjeringen nasjonal havnestrategi.
Strategien er en del av regjeringens arbeid med å tilrettelegge
for at mer gods transporteres til sjøs. Regjeringen vil legge til
rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkt som fremstår
som attraktive for vareeiere og transportører.
I nasjonal havnestrategi legger regjeringen
opp til en forenkling av havnestrukturen for å fokusere på utvikling
av effektive, intermodale knutepunkter. Regjeringen ønsker videre
å forbedre og forsterke stamnetthavnregimet, slik at statlige investeringer
i landbasert og maritim infrastruktur ses i sammenheng med hverandre,
med utvikling i næringsliv og godstransportstrømmer og med lokal
satsning på havn. Regjeringen vil i 2015 etablere en tilskuddsordning for
havnesamarbeid, for å bidra til at sjøtransportens konkurranseevne
styrkes gjennom økt transportkvalitet og/eller redusert pris. Videre
ønsker regjeringen å starte en diskusjon blant sentrale aktører
om hvordan vi kan regulere havnene til det beste for sjøtransporten,
og har i strategien presentert fire modeller for regulering av havnekapital
som utgangspunkt for videre diskusjon.
4.
I den forrige regjeringens nærskipsfartsstrategi ble
det varslet en insentivordning for overføring av gods fra veg til
sjø. Dette er en ordning som krever notifisering til ESA, og departementet
har etter fremleggelsen av nærskipsfartsstrategien hatt uformelle møter
med Europakommisjonen. Europakommisjonen har signalisert skepsis
til en ordning som ikke kan sannsynliggjøre varig effekt. Erfaringer
fra slike ordninger, blant annet fra Italia, viser at det er vanskelig
å få til en varig godsoverføring utover støtteperioden. Europakommisjonen
rådet også til å vurdere om den grunnleggende infrastrukturen fungerer optimalt
før man vurderer slike insentivordninger. Videre vurdering av denne
ordningen vil ses i sammenheng med den brede godsanalysen og eventuelle forslag
til etablering av insentivordning vil bli behandlet i den ordinære
budsjettprosessen.
En satsing på nærskipsfart vil gi få resultater
dersom den uansett utkonkurreres av lastebilnæringen. Derfor har
jeg også tatt flere grep for å få sunnere konkurranse innen vegtransporten.
Regjeringen har styrket konkurransesituasjonen for seriøse aktører
i lastebilnæringen ved å firedoble vogntogkontrollene. Vi har også
innført krav om vinterdekk på tilhenger, og har fremmet lovforslag
om utvidet rett til å holde tilbake farlige vogntog og økt bruk
av hjullås. Regjeringen har videre innført krav om bruk av bombrikke i
tunge kjøretøy, og også initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring.
Til sammen vil disse tiltakene bidra til sunnere konkurranse også i
transportnæringen som helhet.
5.
Det står i regjeringens politiske plattform
at regjeringen vil bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i
bruk i næringen. Dette arbeidet er i gang, og også næringen tar
initiativer for å fremme miljøvennlige løsninger. Status for arbeidet
på dette feltet vil vurderes i forbindelse med regjeringens maritime strategi
som skal fremlegges våren 2015.
I 2014 ba jeg Transnova om å gi prioritet til
prosjekter innenfor nærskipsfart, LNG og andre miljøvennlige løsninger
i maritim sektor. Transnova og Enova er nå slått sammen, og transport
videreføres som et viktig satsingsområde.
I Kystverkets avgifter for 2015 gis det en avgiftsrabatt
til miljøvennlige skip. Rabattordningen vil treffe godt for fartøy
med LNG-drift og som er registrert i Environmental Ship Index.
6.
Det fremgår av Sundvolden-plattformen at regjeringen
vil utrede en vrakpantordning for norsksregistrerte skip. NFD har
etter offentlig anbud inngått en kontrakt med Propel AS om utredning
av en tilskuddsordning for kondemnering av norskkontrollerte skip.
Kontrakten ble signert 24. oktober 2014. Utredningen tar utgangspunkt
i den norskkontrollerte nærskipsflåten og omfatter minimum tørrlasteskip
og tankskip. Utredningen skal vurdere om en tilskuddsordning vil
få noen betydning for lønnsomheten til rederinæringen i nærskipsfart.
Utredningen skal videre vurdere kostnader og nytteeffekter for rederiene ved
å etablere en tilskuddsordning for kondemnering av skip, og hvorvidt
en tilskuddsordning gir et tilstrekkelig insentiv til flåtefornyelse.
Rapport fra utredningen ble overlevert Nærings- og
fiskeridepartmentet 27. januar 2015 og er tilgjengelig på regjeringen.no.
Departementet skal nå gjennomgå utredningen. Det vil vurderes om
det er grunnlag for å etablere en ordning. I fall svaret på det er
ja må vi se på hvordan en ordning da bør utformes. Det vil også
være nødvendig å vurdere den samfunnsmessige nytten av å iverksette
en tilskuddsordning som er skissert i utredningen. Eventuelle tiltak
i lys av utredningen vil omtales i maritim strategi.
7.
Aktivering og avskriving av driftsmidler i stedet for
direkte fradragsføring skal reflektere at kostnadene reelt sett
kommer gradvis ettersom verdien på eiendelen faller. Avskrivningssatser
bør derfor i størst mulig grad gjenspeile driftsmidlenes faktiske
verdifall. Avskrivningssatser som ikke gjenspeiler faktisk verdifall,
fører til en vridning i investeringene og dårlig ressursbruk, slik
at samlet avkastning av investeringene reduseres. For høye avskrivningssatser
fører også til økte skattepliktige gevinster ved salg og kan bidra
til innlåsing av kapital.
Dagens avskrivningssats på 14 pst. ble begrunnet med
utgangspunkt i skipsfartens internasjonale karakter, jf. Ot.prp.
nr. 35 (1990-91). Denne satsen er altså allerede høyere enn det
verdifallet på skip skulle tilsi. I en gjennomgang av avskrivningssystemet
i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det påpekt at empirien indikerte
at det faktiske verdifallet var godt under 10 pst. Skatteutvalget
som har vurdert avskrivningssystemet, jf. NOU 2014: 13, anbefaler
at satsen for avskrivning av skip settes ned fra 14 til 10 pst.
At andre land har høyere avskrivningssatser,
er ikke et selvstendig argument for økte avskrivningssatser i Norge.
For det første vil en isolert sammenligning av avskrivningssatser
ikke gi et riktig bilde av de skattemessige betingelsene for investeringer. For
det andre vil økt konkurransekraft for enkeltnæringer gjennom svakt
begrunnede økninger i avskrivningssatsene kunne redusere landets
samlede konkurransekraft fordi favorisering av enkeltnæringer vil
vri investeringene.