Sammendrag

Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til at EØS-komiteen vedtok 30. september 2014 å endre EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), ved å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om omsetning av plantevernmidler og om oppheving av rådsdirektiv 79/117/EF og 91/414/EØF. Videre vedtok EØS-komiteen 30. september 2014 å endre EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider.

De to rettsaktene er en del av EUs nye regelverk på plantevernmiddelområdet. Rettsaktene viser til hverandre i flere artikler, utfyller hverandre tematisk og planlegges gjennomført i norsk rett i ny forskrift om plantevernmidler. Det er derfor hensiktsmessig at de behandles under ett.

Departementet viser til at gjennomføring av EØS-komiteens beslutninger vil ha økonomiske konsekvenser over flere år, og at Stortingets samtykke til godkjennelse derfor er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. Gjennomføring av rettsaktene vil ikke kreve lovendring, men det vil være nødvendig med forskriftsendring.

Departementet viser til at Mattilsynet har vurdert de nye rettsaktene på plantevernmiddelområdet og anbefalt at de gjennomføres i Norge. Mattilsynet har vurdert det slik at miljøet, og spesielt vannmiljøet, vil bli positivt påvirket i form av strengere kriterier for godkjenning, og innskjerping av bestemmelser for bruk på enkelte områder. Gjennomføring av det nye regelverket og deltakelse i EUs regime for vurdering og godkjenning av plantevernmidler vil sikre et fortsatt høyt beskyttelsesnivå i Norge, og norsk forvaltning vil være basert på oppdatert kunnskap innenfor et fagområde i utvikling. Bakgrunnen for Norges unntak fra EUs tidligere regelverk om markedsføring av plantevernmidler var at norsk regelverk ga en høyere beskyttelse av helse og miljø.

Direktivet om bærekraftig bruk av pesticider vil i stor grad være sammenfallende med gjeldende nasjonalt regelverk og målsettinger på plantevernmiddelområdet om å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og redusere avhengigheten av slike midler. Direktivet åpner for å fastsette strengere nasjonale regler. Direktivet er på enkelte områder strengere enn det norske regelverket, blant annet når det gjelder sprøyting i offentlig tilgjengelige områder.

EØS-komiteens beslutninger og rettsaktene i uoffisielle norske oversettelser følger som vedlegg til proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tor Arne Bell Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 54 S (2014–2015).

Komiteen viser til at de to rettsaktene er en del av EUs nye regelverk på plantevernmiddelområdet.

Komiteen viser til at formålet med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse, dyrehelse og miljøet, strømlinjeforme og forenkle godkjenningsprosedyrene, styrke konkurranseevnen for produsenter, øke tilgjengeligheten av plantevernmidler for brukerne og redusere bruk av forsøksdyr.

Komiteen viser til at gjennomføring av forordningen vil gi store endringer i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, men mindre endringer i hvilke plantevernmidler som blir godkjent. Dette skyldes at kriteriene for vurdering av plantevernmidler vil bli svært lik dagens praksis i Norge.

Komiteen viser til at Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider etablerer tiltak og bestemmelser for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Komiteen viser til at direktivet gjelder forhold som tidligere ikke var regulert på fellesskapsnivå i EU. Direktivet gjelder i dag plantevernmidler, men det er ventet at det på sikt vil kunne utvides til å omfatte biocider.

Komiteen viser til at rettsaktene planlegges gjennomført i norsk rett gjennom en ny forskrift om plantevernmidler, som gis med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (matloven).

Komiteen viser til at gjennomføring av EØS-komiteens beslutninger vil ha økonomiske konsekvenser over flere år, herunder spesielt for Mattilsynet, i form av økt ressursbehov knyttet til blant annet godkjenning og tilsyn.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

Utenriks- og forsvarskomiteen viser til energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling datert 4. mars vedrørende Prop. 54 S (2014–2015) Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 203/2014 av 30. september 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1107/2009 om omsetning av plantevernmidler og av EØS-komiteens beslutning nr. 208/2014 av 30. september 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/128/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider.

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling til Prop. 54 S (2014–2015) og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 203/2014 av 30. september 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1107/2009 om omsetning av plantevernmidler og av EØS-komiteens beslutning nr. 208/2014 av 30. september 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/128/EF om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider.