Det vises til proposisjonens kapittel 5.1 der
det er nærmere redegjort for gjeldende rett, høringsforslaget, høringsinstansenes
syn, samt utdyping av departementets vurderinger.
Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig
innleie ble innført i arbeidsmiljøloven i 2013. Flere har pekt på
at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie
bryter med grunnleggende prinsipper i vårt rettssystem. De sterke
faglige og juridiske innvendingene som har kommet frem mot denne bestemmelsen,
gjør at det fremmes forslag om opphevelse av regelen.
Det foreslås derfor at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven
§ 17-1 femte ledd oppheves. I tilknytning til dette foreslås det
også å oppheve §§ 17-1 tredje ledd andre punktum og 17-4 tredje ledd,
som regulerer ulike sider ved søksmålsretten etter § 17-1 femte
ledd (mekling i forliksråd og søksmålsfrister).
Det vises til proposisjonens kapittel 5.1.4
der det er nærmere redegjort for departementets vurderinger.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.2 der
det er nærmere redegjort for gjeldende rett, høringsforslaget, høringsinstansenes
syn, samt utdyping av departementets vurderinger.
Det følger i utgangspunktet av § 14-12 c første ledd
første punktum at solidaransvar for innleier også vil gjelde ved
krav på lønn mv. som følger av tariffavtale som nevnt i § 14-12
a tredje ledd. Da det allerede er innført regler om solidaransvar
for innleier, bør bestemmelsen videreføres i henhold til dette.
Ut fra informasjonshensyn anses det imidlertid å være behov for
å presisere at krav som følger av tariffavtale som nevnt i § 14-12
a tredje ledd, omfattes av bestemmelsen om solidaransvar.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.2.4
der det er nærmere redegjort for departementets vurderinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at ordningen
som ga fagforeningene adgang til å reise selvstendig søksmål om
ulovlig innleie ble innført 1. juli 2013, etter stor uenighet. Flertallet har
notert seg at ordningen foreslås opphevet relativt kort etter at
den ble innført. Det foreslås å fjerne en ordning som har vært omstridt,
og som flere aktører har pekt på bryter med grunnleggende prinsipper
i vårt rettssystem. Reglene åpner for at fagforeninger kan reise
søksmål om ulovlig innleie uten den innleides samtykke og mot dennes
ønsker. Det vanlige er ellers at den enkelte arbeidstaker selv må reise
søksmål, eventuelt med bistand fra fagforeningen. Flertallet understreker
at fagforeningene har flere andre muligheter til å løfte frem saker
om ulovlig innleie.
Flertallet vil også påpeke at
blant annet Advokatforeningen har tidligere uttalt seg meget kritisk
til ordningen ettersom man mener at systemet bryter med sentrale
rettsprinsipper. Dette er i strid med prinsippene som ligger under
både arbeidsretten og vanlige sivile søksmål. På flere punkter kan
den kollektive søksmålsretten også være i konflikt med europeiske
menneskerettighetsprinsipper, som retten til å være uorganisert. Flertallet legger
vekt på disse argumentene og viser til at tvister om ulovlig innleie
kan tas til rettsapparatet med andre virkemidler.
På denne bakgrunn støtter flertallet regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
at regjeringen Solberg foreslår å fjerne fagforeningenes mulighet til
fastsettelsessøksmål. Disse medlemmer mener utfordringene
med økende grad av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet tilsier
at vi trenger flere, ikke færre, kraftfulle virkemidler mot problemene.
Kollektiv søksmålsrett er ett slikt virkemiddel som vil bidra til
mer ryddige forhold i mange utsatte bransjer og sterkere håndheving
av rettighetene til mange innleide arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at
flertallet i 2013 innførte regelen i arbeidsmiljøloven om at fagforeninger
som har medlemmer i en virksomhet som benytter innleid arbeidskraft
fra bemanningsforetak, jf. § 14-12, kan reise søksmål i eget navn
om lovligheten av slik innleie. Formålet med regelen om søksmålsrett
for fagforeninger på innleieområdet var og er at dette vil kunne
bidra til at reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning
enn i dag, og slik sett være et redskap mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Disse
medlemmer peker på at regelen ble innført etter ønsket om
å forebygge og hindre ulovlig praksis i bedrifter ved innleie og
sikre etterlevelse av vilkårene for innleie i arbeidsmiljøloven
§ 14-12. Disse medlemmer mener at de ansatte i en innleievirksomhet
er de nærmeste til å oppdage lovstridig virksomhet. Disse
medlemmer peker på at midlertidig ansatt innleid arbeidskraft
ofte er i en usikker posisjon og derfor ikke ønsker å ta belastningen
ved å reise spørsmål om lovligheten av eget ansettelsesforhold.
Derfor er det, etter disse medlemmers mening, viktig med
en adgang for fagforeninger til fastsettelsessøksmål om lovligheten
av innleieforholdet. Å få fastslått at det foreligger lovstridig
innleie vil kunne bidra til at ulovlig innleide arbeidstakere får
fast ansettelse og/eller erstatning uten at belastningen for den
enkelte innleide blir for krevende. Disse medlemmer understreker
at tvistelovens helhetsvurdering av aktualitetskrav ble videreført
som før.