I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om
å etablere overvakingskamera (ANPR) ved alle køyrbare grenseovergangar
i Noreg, slik at dette kan setjast i verk i 2015.»
For nærmere begrunnelse for forslaget vises
det til dokumentet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og
Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet,
Ingebjørg Amanda Godskesen, Kjell Ivar Larsen og Kari Raustein,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser
til representantforslaget og vedlagt uttalelse, datert 5. desember
2014, fra Finansdepartementet v/statsråden i saken.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
fremhever behovet for effektiv grensekontroll for å kunne bekjempe
organisert kriminalitet. Tollvesenet må sikres virkemidler som gjør
det mulig å møte kriminalitetsutviklingen. Ordningen med «smarte
overvåkningskamera» (ANPR) er et etablert kontrollmiddel på flere
grenseoverganger. Komiteen viser til at det i forslaget
bes om en utredning om å innføre ordningen over hele landet.
Komiteen vil fremheve at finansministeren
i sitt svarbrev omtaler ANPR (Automatic numberplate recognition)
som et allerede etablert viktig verktøy for styrket grensekontroll.
Ordningen er i dag etablert på 15 grenseoverganger, og det er konkrete
planer om etablering på ytterligere sju nye grenseoverganger, herunder
to ferjeterminaler. Komiteen viser til at Toll- og
avgiftsdirektoratet i forbindelse med omorganiseringen av skatte-
og avgiftsforvaltningen fikk i oppdrag å utrede hva som skal til
for å styrke grensekontrollen. Direktoratet kom i sin rapport med
flere anbefalinger der én av disse er å etablere ANPR på alle kjørbare
grenseoverganger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at regjeringen nå vil vurdere direktoratets
anbefalinger og komme tilbake til dette blant annet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2016. En annen side ved ANPR som også vil
vurderes nærmere, blant annet opp mot viktige personvernhensyn,
er spørsmålet om å utvide dagens grenser for lagringstid.
Flertallet mener på denne bakgrunn
at forslagsstillernes intensjoner er godt ivaretatt i regjeringens
pågående arbeid.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet viser til at grenseoverskridande kriminalitet
er eit stadig større problem, der smugling av varer, dyr, menneske
og narkotika aukar i omfang. Verksemda får stadig eit meir profesjonelt
preg, og det ligg store pengar i organisert kriminalitet.
Desse medlemene meiner det å
drive effektiv grensekontroll er viktig av fleire årsaker, og at organisert
kriminalitet medfører store kostnader for samfunnet både menneskeleg
og økonomisk, der ulovleg innførsel av varer medfører også store
avgiftsunndragingar, samstundes som det gir stor økonomisk vinning
for organiserte kriminelle nettverk.
Desse medlemene meiner at tollvesenet
er avhengig av metodar og verktøy som gjer det mogleg å nedkjempe
denne type kriminalitet effektivt, og at det såleis er sentralt
at det blir satsa på teknologiske hjelpemiddel som kan effektivisere
dette arbeidet.
Desse medlemene viser til at
fleire grenseovergangar på det sentrale Austlandet har fått etablert
ordningar med såkalla «smarte overvakingskamera» (ANPR), der desse
bidreg til skiltgjenkjenning og informasjon om kjøretøyet, som gjer
at tollvesenet på desse køyrbare grenseovergangane kan arbeide meir
effektivt og målretta. Desse medlemene viser til
at erfaringar med denne kamerabruken fører til at meir kriminell
aktivitet blir avdekka, og at det blir gjort fleire store narkotikabeslag,
og fleire avgiftsunndragingar blir oppdaga.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet ser
ingen argument mot å etablere ANPR-kamera på alle køyrbare grenseovergangar
i Noreg, og meiner at eit slik system kan etablerast på alle norske
køyrbare grenseovergangar i løpet av 2015.
Denne medlemen meiner at innføring
av såkalla «smarte overvakingskamera» (ANPR) er eit så viktig kriminalitetsbekjempande
tiltak, at det ikkje er nokon grunn til å vente med iverksetjinga
av det. Denne medlemen har registrert at regjeringa
arbeider med ei sak, men at det ikkje er nærare tidfesta når dette
arbeidet er ferdig. Denne medlemen meiner at dette
er særs uheldig når teknologi er på plass, og ønskjer rask framdrift.
Denne medlemen vil peike på at
dette er eit tiltak som raskt vil betre beredskapen på norske grenseovergangar,
og gjev politi og tollvesen betre kontroll enn i dag.
Denne medlemen viser til at Toll-
og avgiftsetaten i dag har høve til å lagre opplysningar frå ANPR
i maksimalt ein time, men av omsyn til personvernet stiller seg
svært skeptisk til å utvide denne lagringstida til eitt år slik
Toll- og avgiftsdirektoratet tilrår.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om
å etablere overvakingskamera (ANPR) ved alle køyrbare grenseovergangar
i Noreg, slik at dette kan setjast i verk i 2015.»
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag
om å etablere overvakingskamera (ANPR) ved alle køyrbare grenseovergangar
i Noreg, slik at dette kan setjast i verk i 2015.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:23 S (2014–2015) – representantforslag
frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge, Gerd Eli Berge og Heidi
Greni om etablering av overvakingskamera på alle køyrbare norske
grenseovergangar – vedlegges protokollen.
Eg viser til brev frå transport- og kommunikasjonskomitéen
vedlagt Dokument 8:23 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane
Jenny Klinge, Gerd Eli Berge og Heidi Grini om etablering av overvakingskamera
på alle køyrbare norske grenseovergangar.
Stortinget ber regjeringa
leggje fram forslag om å etablere overvakingskamera (ANPR) ved alle køyrbare
grenseovergangar i Noreg slik at dette kan setjast i verk i 2015.
Eg er einig i at elektronisk nærvær på grensa gjennom
ANPR (Automatic Number Plate Recognition) er eit svært viktig verktøy
for å styrkje grensekontrollen. Toll- og avgiftsetaten har allereie
gode røynsler med å bruke systemet til å plukke ut objekt til kontroll
basert på etterretningsopplysningar og kontrollhistorikk. Auka bruk
av ANPR vil underbyggje ei auka målretting av kontrollane.
I samband med den pågåande omorganiseringa av
skatte- og avgiftsforvaltninga fekk Toll- og avgiftsdirektoratet
28. mars 2014 i oppdrag å greie ut kva som skal til for å styrkje
grensekontrollen. Direktoratet leverte 18. november 2014 sin rapport
til Finansdepartementet. Eit av forslaga i rapporten er å etablere
ANPR på alle køyrbare grenseovergangar og på lengre sikt etablere ANPR
på ferjeterminalar med anløp frå utlandet. Direktorat anslår i sin
rapport at ei full etablering av ANPR fordelt over tre år, truleg
vil koste om lag 110 millionar kroner i utstyrsinvesteringar. Dei
årlege driftskostnadane for utstyret vil være om lag 20 mill. kroner.
I tillegg komer kostnader til årsverk som skal bemanna og bruke
utstyret.
Riksrevisjonen tilrår i si undersøking av Toll-
og avgiftsetaten sin grensekontroll (Riksrevisjonens undersøkelse
av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll, Dokument 3:7 (2013-2014))
at dei skaffar seg meir systematisk kunnskap om trafikkmengdene
ved dei ubemanna grenseovergangane som eit grunnlag for prioritering
av kontrollressursane sine.
Ein utvida bruk av ANPR vil vere den mest kostnadseffektive
måten for Toll- og avgiftsetaten å auke sin kunnskap om den grensekryssande
aktiviteten. I tillegg til å styrkje evna til å identifisere aktuelle
kontrollobjekt, vil det bli enklare både å analysere trafikkdata
og prioritere kontrollressursane.
Det er i dag etablert ANPR på til saman 15 grenseovergangar.
Toll- og avgiftsetaten har no konkrete planar om å etablere ANPR
på 7 nye grenseovergangar. To av desse grenseovergangane er ferjeterminalar
i Tollregion Sør- Noreg. Det vil med dessa planane etablerast ANPR
i alle tollregionane med unnatak av Tollregion Vest-Noreg.
Toll- og avgiftsetaten har i dag høve til å
lagre opplysningar frå ANPR i maksimalt ein time. Eit viktig premiss
for at ANPR-systemet skal gje auka kunnskap, er eit utvida høve
til å lagre opplysningane. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre
analysar på strategisk og taktisk nivå. I sin rapport har Toll-
og avgiftsdirektoratet difor peikt på at ein time ikkje er tilstrekkeleg
tid til å kunne identifisere gjennomgåande mønster, gjere trafikkteljingar,
identifisere årstids- og døgnvariasjonar eller til å risikovurdere
objekt med tanke på kontroll ved framtidige innpasseringar.
Direktoratet understrekar at ei utviding av lagringstida
for opplysningar frå ANPR må sjåast i samanheng med vurderinga av
om det skal etablerast ANPR på fleire grenseovergangar. Direktoratet
anbefaler i rapporten at lagringstida blir utvida til eitt år.
Eg meiner representantane fremjar eit godt forslag
som viser at dei er opptatt av å styrkje grensekontrollen. Forslaget
likner Toll- og avgiftsdirektoratet si eiga anbefaling på området.
Toll- og avgiftsdirektoratet sin rapport inneheld mange spennande
og aktuelle anbefalingar. Desse anbefalingane må vektast mot andre
gode tiltak som regjeringa må vurdere. Eg ynskjer likevel å understreke
at ANPR har vist seg å vere et godt verktøy i grensekontrollen,
og at det alt no er i gang ei utviding av ANPR til stadig nye grenseovergangar.
Departementet vurderer no framlegget frå direktoratet
og vil kome tilbake til det mellom anna i statsbudsjettet for 2016.
Vi vil òg sjå nærare på forslaget om lagringstid i samarbeid med
andre ansvarlege styresmakter.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 17.
februar 2015
Linda C. Hofstad Helleland | Kjell Ivar Larsen |
leder | ordfører |