Det vises til brev av 13. oktober 2014 der helse- og
omsorgskomiteen ber om en uttalelse til representantforslaget –
Dokument 8:102 S (2013-2014) - fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe
og Per Olaf Lundteigen. I dokumentet fremmes følgende forslag:
”Stortinget ber Regjeringa gjennomgå LAR-ordninga
i Noreg og fremje tiltak som sikrar kvaliteten i tilbodet og redusere
overdose ved dødsfall i LAR”
Et samlet Storting ga sin tilslutning til å
gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal overdosestrategi
da Meld St 30 (2011-2012) Se meg! – om en helhetlig rusmiddelpolitikk, ble
behandlet våren 2013. Helsedirektoratet har nå utarbeidet en slik
femårig plan, som jeg selv lanserte i april i år. Denne strategien
innholder en rekke tiltak for å få ned antall overdosedødsfall.
Ett av tiltakene er prøveprosjektet som ble
startet i juni i år i Oslo og Bergen med opplæring og utlevering
av nalokson nesespray til brukere, pårørende og andre berørte parter
som politi og helsevesen. Nalokson er et effektivt middel ved livstruende
opioidoverdose. Andre tiltak i planen er blant annet å stimulere
til god kontroll av substitusjonsbehandling, bedre helhetlig oppfølging
av rusavhengige i kommunene, økt bruk av individuell plan, koordinator
og ansvarsgruppe, samt strengere kontroll med forskrivning av vanedannende
legemidler. I tillegg skal de 9 kommunene som i særlig grad har
mange overdosedødsfall i samarbeid, og med statlige tilskudd, utvikle
lokale strategier mot overdosedødsfall. Alle disse tiltakene vil
kunne ha positiv effekt. Samtidig med tiltakene i planen har SIRUS
fått i oppdrag å foreta en følgeevaluering med årlige rapporteringer
for å kunne følge med på utviklingen.
Siden LAR ble et landsomfattende behandlingstilbud
for opiatavhengige i 1998, har det årlig blitt inkludert mange hundre
nye pasienter og i dag er det over 7 000 opiatavhengige i LAR. Internasjonal
forskning viser at LAR er det behandlingstiltaket av opiatavhengige
som redder flest liv. Samtidig har vi de seneste årene, som representantene
viser til, registrert en økning i antall overdosedødsfall der man
finner at LAR-medikamenter har vært en medvirkende eller direkte
årsak til dødsfallet. Dette er dels rusavhengige som er i LAR og
dels rusavhengige som har fått tilgang på LAR-medikamenter på avveie.
Vi vet det forekommer at LAR-pasienter som får med seg medikamenter
hjem, i noen tilfeller selger dette videre. Dette understreker viktigheten
av å ha god kontroll ved utlevering av LAR-medikamenter.
Fra 2010 ble det fastsatt en egen forskrift
for LAR. Samtidig ga Helsedirektoratet ut Nasjonal retningslinje
for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Videre
utga Helsedirektoratet i 2011 Nasjonal retningslinje
for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging
av familiene frem til barnet når skolealder. I tillegg ga
Helsedirektoratet i 2013 ut Veileder for utlevering
av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (legemiddelassistert
rehabilitering). Forskriften for LAR og de tre ovennevnte
retningslinjene/veilederne bidrar til å sikre at legemidler i LAR
blir utlevert på en forsvarlig måte.
Samtidig ser vi at dagens system for utlevering av
LAR-legemidler kan forbedres. Derfor skal Helsedirektoratet i 2015
starte arbeidet med å revidere retningslinjen for LAR, der også
utleveringstematikken vil bli inkludert. I forkant av arbeidet med
revidering av nevnte retningslinje vil Helsedirektoratet sende ut
en henvendelse til brukerorganisasjoner, klinikere i spesialisthelsetjenesten
og kommunene, samt forskere for å innhente deres synspunkt på hvilke
deler av LAR-retningslinjen og behandlingen de synes det er viktigst
å fokusere på ved revisjonen.
Regjeringen har i sin politiske plattform sagt
at den vil etablere en opptrappingsplan for rusfeltet. Dette arbeidet
er godt i gang og planen skal legges frem i løpet av 2015. Opptrappingsplanen
vil omfatte en rekke tiltak og vil i særlig grad bidra til å styrke
tjenestene og tilbudene til rusavhengige. Så har de regionale helseforetakene
– også i tråd med Regjeringens politiske plattform – gjennomført
anskaffelser på rusfeltet, slik at det nå er inngått avtaler om
kjøp av i alt 200 flere behandlingsplasser fra private institusjoner.
I tillegg er arbeidet med sikte på å innføre
ordningen med fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten i
gang. Denne ordningen skal først innføres for psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i løpet av 2015. En betydelig
andel LAR-pasienter har også behov for døgnbehandling i TSB. En
styrking av døgnkapasiteten i TSB gjennom den ovenfornevnte kapasitetsøkningen
og innføring av ordning med fritt behandlingsvalg vil gjøre disse tjenestene
lettere tilgjengelig for rusavhengige, inkludert LAR-pasienter.
Vi vet at mange venter for lenge og vil kunne starte opp behandling raskere
dersom ventetidene ble redusert. Kortere ventetider reduserer også
faren for overdoser.
Som det vil fremgå av de forhold som er redegjort
for i dette svaret, finner jeg derfor ikke grunnlag for å gjennomgå
LAR utover overnevnte arbeid i Helsedirektoratet samt å understreke
at LAR vil være et viktig tema i opptrappingsplanen for rusfeltet.
Jeg ser frem til en konstruktiv debatt i Stortinget om de temaene som
representantene Toppe og Lundteigen tar opp i sitt forslag.